Emanuel Vigeland

Emanuel Vigeland (født 2. desember 1875 i Halse, død 22. desember 1948 i Oslo) var en norsk billedkunstner, og yngre bror av Gustav Vigeland. Han er mest kjent for en rekke utsmykninger av kirkebygg, samt sitt mausoleum på Slemdal i Oslo.

Familiehistorie

Emanuel var sønn av kabinettmaker Elesæus Thorsen (1835–86) og Anna Aanensdatter (1835–1907). Han ble født i Halse ved Mandal i Vest-Agder, seks år etter sin eldre bror Gustav. I 1902 giftet han seg med Valborg Kristine Madsen (1879–1951), og de fikk en datter, Maria, i 1903, og en sønn, Per Vigeland (1904–1968)

Barndomshjemmet er bevart som museet Vigelandhus.

Utdanning

Han gikk på Den kgl. Tegneskole i Kristiania i tiden 1894–1897. Fra 1899–1990 var han elev av Fernand Cormon i Paris. Deretter dro han på studiereiser i Italia og England, frem til 1902. I 1905 var han på studiereiser i Egypt, Jerusalem og Italia. Senere, i perioden 1907–1910 dro han på studiereiser til Nord-Frankrikes katedraler – Le Mans, Chartres, og Tours.

Karriére

Vigeland debuterte på høstutstillingen i Kristiania i 1897 med maleriet "Adam og Eva". Hans første soloutstillinger fant sted i Kristiania i 1879. Mange av motivene hans er inspirert av kristendom, og han har dekorert en rekke kirkebygg. Han er mest kjent for malerier, fresker og glassmalerier, men har også laget en rekke andre typer kunst, som skulpturer og smijernsarbeid. Noen av de viktigste verkene er:

• Fresker, lysekrone og glassmaleri i Vålerenga kirke. Dette gikk tapt i brannen i 1979.
• Glassmaleri og altertavle i freske, Vaterland småkirke, Oslo
• Malerier til altertavler i Holm kirke og Rødven kapell, Møre og Romsdal.
• Fresker, lysekrone og glassmalerier til Vår Frelsers kirke, senere Oslo domkirke
• Fresker, glassmalerier og lysutstyr til Det gamle kapell, Vestre gravlund, Oslo
• Glassmalerier i Kråkerøy kirke ved Fredrikstad
• Glassmalerier, prekestol, alter, altertavle, lysutstyr m.m. i Bryn kirke, Bærum
• Kalkmalerier i vestibyle og forhall i Universitetsbiblioteket i Oslo.
• Glassmalerier og altertavle i Uranienborg kirke, Oslo.
• Glassmaleri i Grefsenåsen kapell, Oslo.
• Freske i Paulus menighetshus, Oslo.
• Glassmalerier i Fredrikstad domkirke.
• Glassmalerier i Olberg kirke, Krødsherad.
• Glassmalerier i Borgestad kirke, Porsgrunn.
• Fontenegruppen Jomfruen og enhjørningen i Nygårdsparken i Bergen.
• Kalk- og glassmalerier i Nordlandet kirke, Kristiansund.
• Mosaikk, glassmalerier og altertavle i Gjerpen kirke, Skien.
• Glassmaleri til rosevinduet i Olavshallen, Akershus slott.
• Lysekroner m.m. i Immanuels kirke, Halden.
• Lysekroner og vegglamper i koret og skipet i Stavanger domkirke.
• Glassmalerier i østveggen på Bispekapellet i Stavanger (1926–1927).
• Lysekrone i Trefoldighetskirken, Oslo (1923).
• Glassmalerier til trappeoppgangen i Kunstindustrimuseet i Oslo.
• Glassmalerier i Århus domkirke.
• Glassmalerier i Vor Frue kirke, Kalundborg.
• Glassmalerier i Lund domkirke.
• Glassmalerier i Vangen kirke i Aurland.

Tomba Emmanuelle

Det som mange regner som Vigelands hovedverk er hans eget mausoleum, Tomba Emmanuelle (italiensk for "Emanuels Grav"), bedre kjent som Emanuel Vigelands Mausoleum. Han oppførte det i Grimelundveien 8 på Slemdal i Oslo, som ateliér og fremtidig museum for sine verker. Da han var ca. 50 år gammel gjorde han om planene, og begynte å bygge om stedet for å gjøre det til sitt eget mausoleum. Som del av ombyggingen fikk han alle vinduene murt igjen, og det ble plassert en nisje med en uthulet rullesten fra Sørlandet i over den lave utgangen fra hovedrommet. Denne skulle tjene som urne til hans aske, noe den gjør den dag i dag. Det sies at Vigeland, som var misfornøyd med å ha måttet virke i skyggen av sin mer kjente bror hele livet, laget døren lav slik at alle må bøye seg for ham der han ligger i sin urne.

Innvendig fylte han tak og vegger med en 800 kvadratmeter stor freske som bærer navnet "vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død, med fokus på seksualitet og reproduksjon. Et gjennomgående motiv er kvinner (særlig rødhårede) som seksuelle vesener eller som mødre. Der mannen er avbildet fungerer han som regel som seksualpartner for kvinnene, men mot slutten i livssyklusen kan mannen sees som kunstner, og til slutt død blant sine malersaker. I tillegg finnes et større motiv på hver vegg, samt i taket. Fresken er ment som en hyldest til den kristne Gud som skaper av, og herre over, mannens og kvinnens liv. I freskene kan man se flere karaktertrekk som bærer likhet med kunsten til broren Gustav - som for eksempel fascinasjonen med menneskers livssyklus og reproduksjon, samt de generøse formene til de avbildede menneskene.

I 1958 ble mausoleet åpnet for publikum. Det drives av den private stiftelsen Emanuel Vigeland Museum.

Eksterne lenker

• Emanuel Vigeland Museum