Piaristene: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 00:43

Piaristene (latin: Patres piarum scholarum, «fromme skolers fedre») er en katolsk regulærklerikerorden.

Piaristordenen er fremvokst av en forening som ble opprettet i 1597 i Roma av spanjolen Josef av Calasanz og som i 1617 ble anerkjent av pave Paul V som kongregasjon og i 1621 opphøyd til orden av pave Gregor XV, med tittelen Congregatio Paulina clericorum regularium.

Den er en av presteordnene. Tilføyd de vanlige munkeløftet var det løfte å kostnadsfritt undervise både fattige og foreldreløse barn. Etter ignorantbrødrene ble den i sine velmaktstider den katolske kirkes fremste samfunn for den mannlige ungdoms undervisning.

Allerede i 1597 åpnet Josef av Calasanz den første offentlige kostnadsfrie folkeskolen, og sterk utbredelse skjedde i Italia. En krise på 1640-tallet berøvet samfunnet status som orden, og stifteren ble trukket for inkvisisjonstribunalet og ble avsatt. I 1669 ble piaristene igjen fikk status som orden og fikk nå sin største utbredelse i Østerrike.

I den periode jesuittordenen var opphevet gjorde piaristene sin kirke omfattende tjenester ved å søke å ta seg av også den høyere utdannelse. Sekulariseringen av skolevesenet også i de viktigere katolske land innebar naturligvis en kraftig tilbakagang for piaristene.

I spissen står en præpositus generalis, som residerer i Collegio Calasanzio i Roma.

Kilder

Piarister i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)

Litteratur

Otto Biba: Die kulturelle Bedeutung des Piaristenordens in Österreich bis zum Ende des 18. Jahrhunderts, Wien, 1974, veröffentlicht unter dem Titel Der Piaristenorden in Österreich: seine Bedeutung für bildende Kunst, Musik und Theater im 17. und 18. Jahrhundert, in: Jahrbuch für österreichische Kulturgeschichte, 5, 1975.
Karl A. F. Fischer: Verzeichnis der Piaristen der deutschen und böhmischen Ordensprovinz; Catalogus generalis provinciae Germanicae et Bohemicae ordinis scholarum Piarum. R. Oldenbourg, München 1985, ISBN 3-486-51111-4.
Oswald Panagl: «Piaristen» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Heinrich Pleticha: Piaristen und Gymnasiasten. Schülerleben im alten Prag. Vitalis, Furth im Wald, Prag 2001, ISBN 3-934774-40-7.
Susan Richter: Sittliche Schau=Bühn=Spiele – Die Rolle des Schultheaters im Lehrkonzept des Piaristenordens im 18. Jahrhundert, in: Hans Heid (Hrsg.): Die Rastatter Residenz im Spiegel von Beständen der Historischen Bibliothek. Begleitbuch zur Ausstellung „300 Jahre Residenz Rastattt“. Rastatt 2007, S. 209–228.
Metoděj Zemek, Jan Bombera, Aleš Filip, Pavel Kollar: Piaristé v Čechách, na Moravě a ve Slezsku 1631 až 1950. Scholae piae Prievidza. TEXTM pre Kolégium piaristů Prievidzi, Prievidza 1992, ISBN 80-85716-02-X.

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Den er en av presteordnene. Tilføyd de vanlige munkeløftet var det løfte å kostnadsfritt undervise både fattige og foreldreløse barn. Etter [[ignorantbrødrene]] ble den i sine velmaktstider den katolske kirkes fremste samfunn for den mannlige ungdoms undervisning.
-Allerede i 1597 åpnet Josef av Calasanz den første offentlige kostnadsfrie [[folkeskole]]n, og sterk utberedelse skjedde i [[Italia]]. En krise på 1640-tallet berøvet samfunnet status som orden, og stifteren ble trukket for [[inkvisisjon]]stribunalet og ble avsatt. I 1669 ble piaristene igjen fikk status som orden og fikk nå sin største utberedelse i [[Østerrike]].
+Allerede i 1597 åpnet Josef av Calasanz den første offentlige kostnadsfrie [[folkeskole]]n, og sterk utbredelse skjedde i [[Italia]]. En krise på 1640-tallet berøvet samfunnet status som orden, og stifteren ble trukket for [[inkvisisjon]]stribunalet og ble avsatt. I 1669 ble piaristene igjen fikk status som orden og fikk nå sin største utbredelse i [[Østerrike]].
 I den periode [[jesuittordenen]] var opphevet gjorde piaristene sin kirke omfattende tjenester ved å søke å ta seg av også den høyere utdannelse. Sekulariseringen av skolevesenet også i de viktigere katolske land innebar naturligvis en kraftig tilbakagang for piaristene.