Borgerfriheter: Forskjell mellom sideversjoner
→Borgerfriheter i forskjellige land: Mer tekst |
m →Eksterne lenker: La til offisielle lenker |
||
(37 mellomliggende versjoner av 21 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under utvikling}} |
|||
{{Geografisk omfang}} |
{{Geografisk omfang}} |
||
[[ |
[[Fil:Li-ber-ty.jpg|thumb|right|Fakkelen til frihetsgudinnen i biter.]] |
||
'''Borgerfriheter''' beskriver de [[frihet]]er som fullstendig beskytter [[individ]]et fra styresmaktene. Borgerfriheter begrenser styresmaktenes handlefrihet, og setter grenser for deres innblanding i borgernes livsførsel. |
'''Borgerfriheter''' beskriver de [[frihet]]er som fullstendig beskytter [[individ]]et fra styresmaktene. Borgerfriheter begrenser styresmaktenes handlefrihet, og setter grenser for deres innblanding i borgernes livsførsel. |
||
Linje 14: | Linje 13: | ||
Det kan kanskje sies at ansvaret for beskyttelsen av borgerfriheter ligger hos alle borgerne i en demokratisk stat, i motsetning til en autoritær stat. |
Det kan kanskje sies at ansvaret for beskyttelsen av borgerfriheter ligger hos alle borgerne i en demokratisk stat, i motsetning til en autoritær stat. |
||
Det eksisterer en del kontroverser rundt de fleste borgerfriheter, og for enkelte langt mer enn andre. Eksempler på kontroversielle borgerfriheter er forplantningsrettigheter, samkjønnet ekteskap, og frihet til å erverve og bære våpen. Et annet emne som ofte er debattert i denne sammenhengen er midlertidig opphevelse, eller endring, av visse borgerfriheter i krigs- og krisesituasjoner, inkludert om dette skal være mulig, og i såfall i hvilken grad. |
Det eksisterer en del kontroverser rundt de fleste borgerfriheter, og for enkelte langt mer enn andre. Eksempler på kontroversielle borgerfriheter er [[kjønnet formering|forplantningsrettigheter]], [[samkjønnet ekteskap]], og frihet til å erverve og bære våpen. Et annet emne som ofte er debattert i denne sammenhengen er midlertidig opphevelse, eller endring, av visse borgerfriheter i krigs- og krisesituasjoner, inkludert om dette skal være mulig, og i såfall i hvilken grad. |
||
== Borgerfriheter i forskjellige land == |
== Borgerfriheter i forskjellige land == |
||
Linje 22: | Linje 21: | ||
[[Frankrike]]s [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter|Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter]] fra [[1789]] nevner mange borgerfriheter, og er i konstitusjonell kraft. |
[[Frankrike]]s [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter|Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter]] fra [[1789]] nevner mange borgerfriheter, og er i konstitusjonell kraft. |
||
Canadas grunnlov inkluderer en erklæring om rettigheter og friheter, som garanterer mange av de rettigheter som garanteres gjennom den amerikanske grunnloven, med det særegne unntaket av rettigheten til opprettelse av religion. Erklæringen beskytter forøvrig religionsfrihet. Erklæringen utelater også enhver omtale om beskyttelse av personlig eiendom. |
[[Canadas grunnlov]] inkluderer en erklæring om rettigheter og friheter, som garanterer mange av de rettigheter som garanteres gjennom den amerikanske grunnloven, med det særegne unntaket av rettigheten til opprettelse av religion. Erklæringen beskytter forøvrig religionsfrihet. Erklæringen utelater også enhver omtale om beskyttelse av personlig eiendom. |
||
[[Russland|Den russiske |
[[Russland|Den russiske føderasjon]]s grunnlov garanterer mange av de samme rettigheter og friheter som den amerikanske grunnloven, med unntak av retten til å erverve og bære våpen, f.eks. ytringsfrihet, reliogionsfrihet, organisasjonsfrihet, frihet til å velge språk og annet. |
||
Kinas grunnlov (gjelder kun |
[[Kinas grunnlov]] (gjelder kun Fastlands-Kina, ikke Hongkong, Macao og Taiwan) hevder å beskytte mange borgerfriheter. |
||
[[Storbritannia]] har ikke noen formell grunnlov, og støtter seg istedenfor til en rekke rettslige konvensjoner og lovgivning. De har undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som dekker både menneskerettigheter og borgerfriheter. En lov om menneskerettigheter fra [[1998]] har blitt vedtatt og dekker mesteparten av innholdet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. |
[[Storbritannia]] har ikke noen formell grunnlov, og støtter seg istedenfor til en rekke rettslige konvensjoner og lovgivning. De har undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som dekker både menneskerettigheter og borgerfriheter. En lov om menneskerettigheter fra [[1998]] har blitt vedtatt og dekker mesteparten av innholdet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. |
||
Den amerikanske grunnloven, prmært gjennom «Bill Of Rights», gir beskyttelse for mange borgerfriheter. |
[[Den amerikanske grunnloven]], prmært gjennom «Bill Of Rights», gir beskyttelse for mange borgerfriheter. |
||
== Se også == |
|||
<!-- |
|||
⚫ | |||
==Controversies in the UK== |
|||
* [[Personvern]] |
|||
{{globalize}} |
|||
After the [[September 11, 2001 attacks]] the UK passed the [[Anti-terrorism, Crime and Security Act 2001]], Part 4 of which provided for the indefinite [[internment|detention without trial]] of foreign nationals whom the Home Secretary suspected of involvement in [[terrorism]]. In order to pass this legislation, the UK [[derogation|derogated]] from Article 5 of the Convention on the grounds that the terrorist threat to the UK constituted a 'public emergency threatening the life of the nation' within the terms of Article 15. In December 2004, the Judicial Committee of the House of Lords ruled by a majority of 8-1 that Part 4 of the 2001 Act was incompatible with Articles 5 and 14 of the Convention. Although a majority of the [[Law Lords]] agreed that the terrorist threat to the UK constituted a public emergency within the meaning of Article 15, it found that the use of indefinite detention was both disproportionate (in that less restrictive measures were available) and discriminatory (since UK nationals suspected of terrorism were not liable to indefinite detention). This prompted the government to pass the [[Prevention of Terrorism Act 2005]], which provides for the use of "[[control order]]s" against both UK and foreign nationals suspected of involvement in terrorism. The courts have yet to rule on the compatibility of these orders, although human rights groups have argued they are incompatible with both Article 5 (the right to liberty) and Article 6 (the right to a fair trial). It is argued by such groups that these acts are taking away civil liberties, in the name of "fighting terrorism" . |
|||
== Litteratur == |
|||
Despite the UK's liberal heritage, the Government's [[Office of the Information Commissioner|Information Commissioner]] stated in [[2004]] that the country is currently in danger of becoming a [[Mass surveillance|surveillance society]]. See also [[British national identity card]]. |
|||
⚫ | |||
== Eksterne lenker == |
|||
==References== |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
*[[Alan Dershowitz|Dershowitz, Alan]]. [http://chronicle.com/free/v48/i05/05b00901.htm "Preserving Civil Liberties."] ''Reflections on the Fractured Landscape,'' spec. sec. of ''[[Chronicle of Higher Education]]'', ''Chronicle Review'', [[September 28]], [[2001]]. Accessed [[August 11]], [[2006]]. |
|||
* [http://civilliberty.about.com/ About.com: Civil Liberties] {{Wayback|url=http://civilliberty.about.com/ |date=20070703040434 }} {{Språkikon|en|Engelsk}} |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
|||
==See also== |
|||
*[[American Civil Liberties Union]] |
|||
*[[Rutherford Institute]] |
|||
*[[Canadian Muslim Civil Liberties Association]] |
|||
*[[Civil ]] |
|||
*[[Privacy]] |
|||
* [[Teaching for social justice]] |
|||
[[Kategori:Borgerrettigheter]] |
|||
==External links== |
|||
{{wikiquote|Civil Liberties}} |
|||
*[http://civilliberty.about.com/ About.com: Civil Liberties] |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
[[cs:Občanské svobody]] |
|||
{{template:enlightenment}} |
|||
--> |
|||
⚫ | |||
[[en:Civil liberties]] |
|||
[[sr:Грађанске слободе]] |
Siste sideversjon per 1. feb. 2024 kl. 09:58
Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Borgerfriheter beskriver de friheter som fullstendig beskytter individet fra styresmaktene. Borgerfriheter begrenser styresmaktenes handlefrihet, og setter grenser for deres innblanding i borgernes livsførsel.
Vanlige borgerfriheter omfatter organisasjonsrett, forsamlingsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet. I tillegg har man blant annet rettssikkerhet, rett til en rettferdig rettergang, rett til personvern og rett til å bære våpen.
Borgerfriheter som begrep skriver seg tilbake til Magna Carta fra 1215, som igjen baserte seg på tidligere dokumenter.
Per definisjon har demokratier slik som USA og Canada en grunnlov, lovfestede borgerrettigheter, og andre konstitusjonelle dokumenter som spesifiserer og søker å garantere borgerfriheter. Andre stater har vedtatt lignende lover på forskjellig rettslig vis, ved for eksempel å undertegne og ratifisere, eller på annet vis sette i kraft nøkkelkonvensjoner slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Det kan kanskje sies at ansvaret for beskyttelsen av borgerfriheter ligger hos alle borgerne i en demokratisk stat, i motsetning til en autoritær stat.
Det eksisterer en del kontroverser rundt de fleste borgerfriheter, og for enkelte langt mer enn andre. Eksempler på kontroversielle borgerfriheter er forplantningsrettigheter, samkjønnet ekteskap, og frihet til å erverve og bære våpen. Et annet emne som ofte er debattert i denne sammenhengen er midlertidig opphevelse, eller endring, av visse borgerfriheter i krigs- og krisesituasjoner, inkludert om dette skal være mulig, og i såfall i hvilken grad.
Borgerfriheter i forskjellige land
[rediger | rediger kilde]Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som de fleste europeiske land, inkludert alle EU-land, tilhører, spesifiserer en rekke borgerfriheter, og er i varierende grad i kraft i forskjellig konstitusjonell grad i forskjellige europeiske stater.
Frankrikes Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 nevner mange borgerfriheter, og er i konstitusjonell kraft.
Canadas grunnlov inkluderer en erklæring om rettigheter og friheter, som garanterer mange av de rettigheter som garanteres gjennom den amerikanske grunnloven, med det særegne unntaket av rettigheten til opprettelse av religion. Erklæringen beskytter forøvrig religionsfrihet. Erklæringen utelater også enhver omtale om beskyttelse av personlig eiendom.
Den russiske føderasjons grunnlov garanterer mange av de samme rettigheter og friheter som den amerikanske grunnloven, med unntak av retten til å erverve og bære våpen, f.eks. ytringsfrihet, reliogionsfrihet, organisasjonsfrihet, frihet til å velge språk og annet.
Kinas grunnlov (gjelder kun Fastlands-Kina, ikke Hongkong, Macao og Taiwan) hevder å beskytte mange borgerfriheter.
Storbritannia har ikke noen formell grunnlov, og støtter seg istedenfor til en rekke rettslige konvensjoner og lovgivning. De har undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som dekker både menneskerettigheter og borgerfriheter. En lov om menneskerettigheter fra 1998 har blitt vedtatt og dekker mesteparten av innholdet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Den amerikanske grunnloven, prmært gjennom «Bill Of Rights», gir beskyttelse for mange borgerfriheter.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jean Edward Smith and Herbert M. Levine. Civil Liberties and Civil Rights Debated. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, 1988.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Civil rights and liberties – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- About.com: Civil Liberties Arkivert 3. juli 2007 hos Wayback Machine. (en)
- American Civil Liberties Union (en)
- Bill of Rights Defense Committee (en)
- The Cato Institute: Civil Liberties (en)
- USDOJ: Privacy and Civil Liberties Office (en)
- Canadian Muslim Civil Liberties Association (en)
- British Columbia Civil Liberties Association (en)
- Rights, Civil Liberties and Freedoms in Russia (en)