Hopp til innhold

Franjo Komarica: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
Dr. '''Franjo Komarica''' (født [[1946]] i [[Banja Luka]] i [[Bosnia-Hercegovina]] i [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Den føderale republikk Jugoslavia]]) er en kroatisk romersk-katolsk geistlig fra [[Bosnia-Hercegovina]]. Han fra fra 1985 til 2023 biskop av [[Banja Luka]].
[[File:Coat of Arms of Bishop Franjo Komarica.svg|thumb]]
[[File:Puljić, Pezzuto and Komarica.jpg|thumb|Biskop Komarica (til høyre) med kardinal [[Vinko Puljić]] og erkebiskop [[Luigi Pezzuto]]]]
Dr. '''Franjo Komarica''' (født [[1946]] i [[Banja Luka]], [[Bosnia-Hercegovina]]) er en kroatisk romersk-katolsk geistlig fra [[Bosnia-Hercegovina]]. Han er siden [[1985]] biskop av [[Banja Luka]]. Han studerte teologi i [[Innsbruck]], ble presteviet i [[1972]], virket senere som teologiprofessor, og var lenge yngste medlem av bispekonferansen i Roma. Han er nå president for den bosniske bispekonferansen.
==Liv og virke==
===Prest===
Han studerte teologi i [[Innsbruck]], ble presteviet i [[1972]], virket senere som teologiprofessor.


===Hjelpebiskop i Banja Luka===
Under krigen i Bosnia-Hercegovina ([[1992]]–[[1993]]) var størstedelen av hans bispedømme under bosnisk-serbisk kontroll og åsted for systematiske ødeleggelser og etnisk rensning. Biskop Komarica gjorde i denne perioden en stor innsats for å redde liv, såvel katolske som andre. Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin innsats, fra bl.a. Den europeiske union og Europabevegelsen, og i [[2005]] mottok han [[Franz Werfels menneskerettspris|Franz-Werfel-Menschenrechtspreis]] fra [[Zentrum gegen Vertreibungen]].
[[Pave Johannes Paul II]] utnevnte ham 28. oktober 1985 til [[hjelpebiskop]] i Banja Luka og til [[titulærbiskop]] av ''Satafis''. Han ble bispeviet av paven personlig den 6. januar 1986. Medkonsektratorer var kuriekardinälene [[Agostino Casaroli]] og [[Bernardin Gantin]].
===Biskop av Banja Luka===
Den 15. mai 1989 utnevnte pave Johannes Paul II Franjo Komarica til biskop av Banja Luka.


Under krigen i Bosnia-Hercegovina (1992&ndash;1993) var størstedelen av hans bispedømme under bosnisk-serbisk kontroll og åsted for systematiske ødeleggelser og etnisk rensning. Biskop Komarica gjorde i denne perioden en stor innsats for å redde liv, såvel katolske som andre. Over 220.000 katolikker vble tvunger på flukt fra området som skulle bli til [[Republika Srpska]], minst 400 ble drept, derav syv prester og nonner. I bispedømmet Banja Luka ble 98% av de katolske kirtker og en tredjedel av den øvrige kirkelige bygningsmasse ødelagt.<ref name="SRS">[http://archive.catholicherald.co.uk/article/12th-october-2001/4/bishop-seeks-to-heal-wounds-of-bosnian-war ''Bishop seeks to heal wounds of Bosnian war''], catholicherald.co.uk; lest 13. august 2015.</ref> «Det er et etnocid eller genocid» sa biskopen i in 1996, «fordi en nasjons nærvær, dens kultur og religion, blir utslettet. Alle gjenkjennelige tegn på vær eksistens blir ødelagte: kirker, kloster, gravlunder, monumenter, navn, ...»<ref name="SRS"/>
==Eksterne lenker==

*[http://www.z-g-v.de/aktuelles/index.php3?id=424 Franjo Komarica får Franz-Werfel-Menschenrechtspreis]
Under krigen satt biskopen i [[husarrest]] og kunne ikke reise rundt, og prøvde å holde kontakten med bispedømmet ved på sende ut prester som skulle innhente informasjon til ham fra de forskjellige menigheter og ved å prøve å holde kontakt med de bosnisk-serbiske myndigheter. Under og etter viste biskopen gjestmildhet overfor fordrevne muslimske, katolske og muslimske familier, på mer en 30 mennesker om gangen».<ref>{{cite web|url=http://americamagazine.org/issue/5153/article/impulses-spirit|publisher=[[America (magasin)|America]]|title=Impulses of the Spirit: the servant church after Vatican II|date=8. oktober 2012|accessdate=20. april 2013}}</ref>

Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin innsats, fra bl.a. Den europeiske union og Europabevegelsen, og i [[2005]] mottok han [[Franz Werfels menneskerettspris|Franz-Werfel-Menschenrechtspreis]] fra [[Zentrum gegen Vertreibungen]].

Fra 2003 til 2005, og så igjen fra 2010, var han president for Bispekonferansen for Bosnia og Hercegovina.

Den 8. desember 2023 innvilget [[pave Frans]] hans aldersbetingede avskjedssøknad.
== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577)
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]] (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (16235-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Henry Benedict Mary Clement Stuart of York]] (1725-1807) *1758
* [[Pave Leo XII]] (1760-1829) *1794
* Kardinal [[Chiarissimo Falconieri Mellini]] (1794-1859) *1826
* Kardinal [[Camillo di Pietro]] (1806-1884) *1839
* Kardinal [[Mieczyslaw Halka Ledóchowski]] (1822-1902) *1861
* Kardinal [[Jan Puzyna z Kosielsko]] (1842-1911) *1886
* Erkebiskop [[Józef Bilczewski]] (1860-1923) *1901
* Erkebiskop [[Bolesław Twardowski]] (1864-1944) *1919
* Erkebiskop [[Eugeniusz Baziak]] (1890-1962) *1933
* [[Pave Johannes Paul II]] (1920-2005) *1958
* Biskop ''Franjo Komarica'' (1946-) *1989<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bkomarica.html catholic-hierarchy.org komarica], lest 10. januar 2022</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20050506024123/http://www.z-g-v.de/aktuelles/index.php3?id=424 Franjo Komarica får Franz-Werfel-Menschenrechtspreis]


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
Linje 12: Linje 56:
{{STANDARDSORTERING:Komarica, Franjo}}
{{STANDARDSORTERING:Komarica, Franjo}}
[[Kategori:Kroatiske katolske biskoper]]
[[Kategori:Kroatiske katolske biskoper]]
[[Kategori:Bosniske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Banja Luka]]
[[Kategori:Personer fra Banja Luka]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Siste sideversjon per 9. des. 2023 kl. 08:13

Franjo Komarica
Født4. feb. 1946Rediger på Wikidata (78 år)
Banja Luka
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1972–), katolsk biskop (1986–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetBosnia-Hercegovina
UtmerkelserFranz Werfels menneskerettspris (2005)[1]
Robert Schuman-medaljen
Våpenskjold
Franjo Komaricas våpenskjold

Dr. Franjo Komarica (født 1946 i Banja Luka i Bosnia-Hercegovina i Den føderale republikk Jugoslavia) er en kroatisk romersk-katolsk geistlig fra Bosnia-Hercegovina. Han fra fra 1985 til 2023 biskop av Banja Luka.

Biskop Komarica (til høyre) med kardinal Vinko Puljić og erkebiskop Luigi Pezzuto

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han studerte teologi i Innsbruck, ble presteviet i 1972, virket senere som teologiprofessor.

Hjelpebiskop i Banja Luka

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham 28. oktober 1985 til hjelpebiskop i Banja Luka og til titulærbiskop av Satafis. Han ble bispeviet av paven personlig den 6. januar 1986. Medkonsektratorer var kuriekardinälene Agostino Casaroli og Bernardin Gantin.

Biskop av Banja Luka

[rediger | rediger kilde]

Den 15. mai 1989 utnevnte pave Johannes Paul II Franjo Komarica til biskop av Banja Luka.

Under krigen i Bosnia-Hercegovina (1992–1993) var størstedelen av hans bispedømme under bosnisk-serbisk kontroll og åsted for systematiske ødeleggelser og etnisk rensning. Biskop Komarica gjorde i denne perioden en stor innsats for å redde liv, såvel katolske som andre. Over 220.000 katolikker vble tvunger på flukt fra området som skulle bli til Republika Srpska, minst 400 ble drept, derav syv prester og nonner. I bispedømmet Banja Luka ble 98% av de katolske kirtker og en tredjedel av den øvrige kirkelige bygningsmasse ødelagt.[2] «Det er et etnocid eller genocid» sa biskopen i in 1996, «fordi en nasjons nærvær, dens kultur og religion, blir utslettet. Alle gjenkjennelige tegn på vær eksistens blir ødelagte: kirker, kloster, gravlunder, monumenter, navn, ...»[2]

Under krigen satt biskopen i husarrest og kunne ikke reise rundt, og prøvde å holde kontakten med bispedømmet ved på sende ut prester som skulle innhente informasjon til ham fra de forskjellige menigheter og ved å prøve å holde kontakt med de bosnisk-serbiske myndigheter. Under og etter viste biskopen gjestmildhet overfor fordrevne muslimske, katolske og muslimske familier, på mer en 30 mennesker om gangen».[3]

Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin innsats, fra bl.a. Den europeiske union og Europabevegelsen, og i 2005 mottok han Franz-Werfel-Menschenrechtspreis fra Zentrum gegen Vertreibungen.

Fra 2003 til 2005, og så igjen fra 2010, var han president for Bispekonferansen for Bosnia og Hercegovina.

Den 8. desember 2023 innvilget pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.z-g-v.de, besøkt 5. juni 2005[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Bishop seeks to heal wounds of Bosnian war, catholicherald.co.uk; lest 13. august 2015.
  3. ^ «Impulses of the Spirit: the servant church after Vatican II». America. 8. oktober 2012. Besøkt 20. april 2013. 
  4. ^ catholic-hierarchy.org komarica, lest 10. januar 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]