Dualis: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m r2.6.8) (Robot: Endrer pt:Dual (número gramatical) til pt:Dual |
|||
| (27 mellomliggende versjoner av 17 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dualis''' er et [[grammatisk tall]] og representerer totall.<ref>[http:// |
'''Dualis''' er et [[grammatisk tall]] og representerer totall.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dualis&begge=+&ordbok=begge] Bokmålsordboka|Nynorskordboka</ref><ref>[http://snl.no/dualis/grammatikk Store norske leksikon]</ref><ref name="Corbett2000a">[[#refCorbett|Corbett, Greville G (2000)]] s. 20</ref> |
||
== Spor etter dualis i moderne norsk == |
== Spor etter dualis i moderne norsk == |
||
En typisk rest etter dualis på [[norsk]] er ''begge''.<ref name="HaugenEa">[[#refHaugenE|Haugen, Einar (1990)]] side 86-87</ref><br /> |
En typisk rest etter dualis på [[norsk]] er ''begge''.<ref name="HaugenEa">[[#refHaugenE|Haugen, Einar (1990)]] side 86-87</ref><br /> |
||
Det går ikke an å si:<br /> |
Det går ikke an å si:<br /> |
||
:''Alle øynene hans er blå'' eller ''Alle tvillingene heter Lars'' |
:''Alle øynene hans er blå'' eller ''Alle tvillingene heter Lars'' |
||
uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt:<br /> |
uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt:<br /> |
||
:''Begge øynene hans er blå'' og ''Begge tvillingene heter Lars''.<ref name="HaugenEa" /> |
:''Begge øynene hans er blå'' og ''Begge tvillingene heter Lars''.<ref name="HaugenEa" /> |
||
Ordet ''både'' appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel ''både du og jeg''.<ref>[http://www.aftenposten.no/spraak/ aftenposten.no] - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50</ref> Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel ''Det gjaldt både |
Ordet ''både'' appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel ''både du og jeg''.<ref name="aftenposten.no">[http://www.aftenposten.no/spraak/ aftenposten.no] - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50</ref> Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel ''Det gjaldt både ham, henne og Anton.'' Her er det bruk av tre, og ikke to. Språkviteren [[Per Egil Hegge]] kommenterer et spørsmål om hvorvidt "både" kan ha flere enn to ledd etter seg med: {{sitat|Opprinnelig var nok det [å ha kun to ledd etter "både"] riktig, men det er mer enn tenkelig at det kravet er for strengt i dagens språkbruk.<ref name="aftenposten.no">[http://www.aftenposten.no/spraak/ aftenposten.no] - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50</ref>|Per Egil Hegge}} |
||
== Språk med dualis == |
== Språk med dualis == |
||
| Linje 36: | Linje 35: | ||
|} |
|} |
||
En eksempelsetning på gammelnorrønt: |
En eksempelsetning på gammelnorrønt: |
||
*''Wit Hrafn'' |
*''Wit Hrafn'' |
||
Denne betyr rett oversatt ''vi to Hrafn'', og i |
Denne betyr rett oversatt ''vi to Hrafn'', og i betydningen ''Hrafn og jeg''.<ref name="Menninger1992">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 13</ref> |
||
Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).<ref name="Haugen1998">[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 94</ref> Eksempelvis: |
Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).<ref name="Haugen1998">[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 94</ref> Eksempelvis: |
||
*1.person: |
*1.person: |
||
:''Okkr'' → ''okke, okkon, konn'' og liknende.<ref name="Haugen1998" |
:''Okkr'' → ''okke, okkon, konn'' og liknende.<ref name="Haugen1998" /> |
||
*2.person: |
*2.person: |
||
:''ykkr'' → ''dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan'' og liknende<ref name="Haugen1998" /> |
:''ykkr'' → ''dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan'' og liknende<ref name="Haugen1998" /> |
||
=== Gammelengelsk === |
=== Gammelengelsk === |
||
I [[gammelengelsk]] var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.<ref name="Diamond1970">[[#refDiamond|Diamond, Robert E. (1992)]], side 24</ref> Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.<ref name="Diamond1970" |
I [[gammelengelsk]] var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.<ref name="Diamond1970">[[#refDiamond|Diamond, Robert E. (1992)]], side 24</ref> Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.<ref name="Diamond1970" /> |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
| Linje 95: | Linje 94: | ||
|} |
|} |
||
I likhet med gammelnorrønt kan ''vi to'' settes foran et navn (X) og bety ''X og jeg''. Eksempelvis: |
I likhet med gammelnorrønt kan ''vi to'' settes foran et navn (X) og bety ''X og jeg''. Eksempelvis: |
||
:{|cellpadding="2" |
:{|cellpadding="2" |
||
| Linje 109: | Linje 108: | ||
=== Gotisk === |
=== Gotisk === |
||
I det nå utdødde germanske språket [[gotisk]], var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare |
I det nå utdødde germanske språket [[gotisk (språk)|gotisk]], var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare involverer to stykker, brukes derimot "nimats".<ref name="Wikander2006">[[#refWikander|Wikander, Ola (2006)]], side 171</ref> Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verb<ref name="Menninger1992" /><ref>[[#refKefer|Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992)]], side 349</ref> |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
| Linje 136: | Linje 135: | ||
=== Sorbisk === |
=== Sorbisk === |
||
[[Sorbisk]] er et vest-slavisk språk med dualisformer.<ref name="Corbett2000a" |
[[Sorbisk]] er et vest-slavisk språk med dualisformer.<ref name="Corbett2000a" /> Se tabellen under for eksempler<ref name="Corbett2000a" />:<br /> |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
!Entall/singularis |
!Entall/singularis |
||
| Linje 158: | Linje 157: | ||
|''dźěłamy'' - (vi) jobber |
|''dźěłamy'' - (vi) jobber |
||
|} |
|} |
||
=== Gammelirsk === |
=== Gammelirsk === |
||
| Linje 172: | Linje 170: | ||
Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene ''daᴸ'', ''dáᴸ'' (med maskuline substantiv), ''daᴺ'', ''dáᴺ'' (med nøytrum-substantiver) og ''diᴸ'', ''díᴸ'' (med feminine substantiver).<ref name="Stifter2006" /> De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.<ref name="Stifter2006" /> |
Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene ''daᴸ'', ''dáᴸ'' (med maskuline substantiv), ''daᴺ'', ''dáᴺ'' (med nøytrum-substantiver) og ''diᴸ'', ''díᴸ'' (med feminine substantiver).<ref name="Stifter2006" /> De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.<ref name="Stifter2006" /> |
||
Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter ''dá, dí''.Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.<ref name="Stifter2006d">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 116</ref> Singularis på sin side brukes etter ''óen-, oín'', og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter |
Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter ''dá, dí''. Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.<ref name="Stifter2006d">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 116</ref> Singularis på sin side brukes etter ''óen-, oín'', og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter numrene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.<ref name="Stifter2006d" /> |
||
Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis |
Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis i stedet<ref name="Stifter2006" />.<ref>[[#refPokorny|Pokorny, Julius (1914)]]: viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka</ref> |
||
Under følger substantivet ''cáera'' bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene<ref name="Stifter2006a">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 36</ref>: |
Under følger substantivet ''cáera'' bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene<ref name="Stifter2006a">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 36</ref>: |
||
| Linje 214: | Linje 212: | ||
=== Samisk === |
=== Samisk === |
||
I samisk brukes dualis-form. |
I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb. |
||
Sørsamisk: |
Sørsamisk: |
||
Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh"). |
Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh"). |
||
Disse bøyes ved f.eks Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se [http://giellatekno.uit.no/oahpa/sma/gramm/pronomen.nob.html oahpa.no] |
Disse bøyes ved f.eks. Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se [http://giellatekno.uit.no/oahpa/sma/gramm/pronomen.nob.html oahpa.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} |
||
== Flere språk med dualis == |
== Flere språk med dualis == |
||
* [[Proto-indoeuropeisk]] |
* [[Proto-indoeuropeisk]] |
||
** [[Sanskrit]] |
** [[Sanskrit]] |
||
** [[ |
** [[Avestisk]] |
||
** [[Gammelgresk]] |
** [[Gammelgresk]] |
||
** [[Gammelirsk]] |
** [[Gammelirsk]] |
||
** [[ |
** [[Gammelkirkeslavisk]] |
||
** [[Skotsk |
** [[Skotsk-gælisk]] |
||
** [[Slovensk]] |
** [[Slovensk]] |
||
* [[Arabisk]] |
* [[Arabisk]] |
||
* [[ |
* [[Hebraisk]] |
||
* [[ |
* [[Samiske språk]] |
||
* [[Samojediske språk]] |
|||
== Dualis som grammatisk aspekt == |
== Dualis som grammatisk aspekt == |
||
Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare [[ |
Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare [[indoeuropeisk]]. Dette er fordi det opptrer også i mange språk som ikke er indoeuropeiske.<ref>[[#refHaugenE|Haugen, Einar (1990)]], side 85</ref> |
||
Grammatiske tall følger er nummerhiearki. <br /> |
Grammatiske tall følger er nummerhiearki. <br /> |
||
:entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis |
:entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis |
||
Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.<ref>[[#refCorbett|Corbett (2000)]], side 38</ref> |
Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.<ref>[[#refCorbett|Corbett (2000)]], side 38</ref> |
||
=== Relasjonell dualis/ Dualis som enhet === |
=== Relasjonell dualis/ Dualis som enhet === |
||
Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. |
Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. I stedet for å se på de to som forskjellige fra hverandre, bindes de sammen til en enhet.<ref name="Menninger1992" /> |
||
[[Mansi]], et [[finsk-ugrisk]] språk som snakkes i vest-[[Sibir]], har en "relasjonell" dualisform.<ref name="Corbett2000" /> Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis.<ref name="Corbett2000" /> Se eksempel under: |
[[Mansi]], et [[finsk-ugrisk]] språk som snakkes i vest-[[Sibir]], har en "relasjonell" dualisform.<ref name="Corbett2000" /> Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis.<ref name="Corbett2000" /> Se eksempel under: |
||
* ''ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ'' |
* ''ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ'' |
||
| Linje 256: | Linje 254: | ||
*a wife and husband live<ref name="Corbett2000">[[#refCorbett|Corbett, Greville G]], s. 228</ref> |
*a wife and husband live<ref name="Corbett2000">[[#refCorbett|Corbett, Greville G]], s. 228</ref> |
||
Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire.<ref name="Corbett2000" |
Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire.<ref name="Corbett2000" /> Merk også at ved å sette "mann" og "kvinne" i denne dualisformen, har det fått ny betydning: "mann og kone", altså to mennesker som er gift. |
||
== Dualis' påvirkning på tellemåte == |
== Dualis' påvirkning på tellemåte == |
||
Mange språk uttrykker tallet ''to'' i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.<ref name="Menninger1992a" /> |
Mange språk uttrykker tallet ''to'' i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.<ref name="Menninger1992a" /> |
||
Ord for høyere enn to, som ''20, 200, 2000'' som |
Ord for høyere enn to, som ''20, 200, 2000'' som fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en indikasjon for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.<ref name="Menninger1992a">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 14</ref> Det latinske ''vinigti'' har en gammel dualprefiks ''ṷi'' i tillegg til dualisendelse ''-i'' - ''vi-nigt-i''<ref name="Menninger1992c">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 150</ref> . De høyere titallene, som 30 ''triginta'', slutter på ''-a''. Det greske ''eí-kosi'', 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som ''triákonta'', 30.<ref name="Menninger1992a" /> |
||
100 på slavisk er ''sto''.Den ubestemte flertallsformen for dette er ''sta''. 200 derimot heter dve ste ([[russisk]] ''dvě stě'', [[tsjekkisk]] ''dvě stě''). ''Stě'' er dualisformen (dobbel-hundre). ''Dve'' er derfor overflødig<ref name="Menninger1992a" /> Sanskrit brukte den gamle dualisformen ''dve śate'' i tillegg til den vanlige formen ''dviśatam''.<ref name="Menninger1992b">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 15</ref> |
100 på slavisk er ''sto''. Den ubestemte flertallsformen for dette er ''sta''. 200 derimot heter dve ste ([[russisk]] ''dvě stě'', [[tsjekkisk]] ''dvě stě''). ''Stě'' er dualisformen (dobbel-hundre). ''Dve'' er derfor overflødig<ref name="Menninger1992a" /> Sanskrit brukte den gamle dualisformen ''dve śate'' i tillegg til den vanlige formen ''dviśatam''.<ref name="Menninger1992b">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 15</ref> |
||
== Relevant etymologi == |
== Relevant etymologi == |
||
Det indoeuropeiske ''dṷo'' har utviklet seg til gresk ''dýo'' ("to"), og på latin ''duo'' (den ene så godt som den andre).<ref name="Menninger1992a" /> Begge ordene har dualisendelse ''-o''. |
Det indoeuropeiske ''dṷo'' har utviklet seg til gresk ''dýo'' ("to"), og på latin ''duo'' (den ene så godt som den andre).<ref name="Menninger1992a" /> Begge ordene har dualisendelse ''-o''. |
||
Det indoeuropeiske ''ambhō'' utviklet seg til gresk ''ámpho'' ("begge"), latin ''ambo'' og sanskrit ''ubháu''.<ref name="Menninger1992a" /> Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ''ám-'' har vi gotiske ''ba'',''bai''. De gotiske formene utviklet seg videre til ''bajoþs'', hvorfra engelsk har ''both'' og gammel høytysk har ''be-de''.<ref name="Menninger1992a" /> Her ser vi også en likhet til det norske ''begge''. |
Det indoeuropeiske ''ambhō'' utviklet seg til gresk ''ámpho'' ("begge"), latin ''ambo'' og sanskrit ''ubháu''.<ref name="Menninger1992a" /> Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ''ám-'' har vi gotiske ''ba'',''bai''. De gotiske formene utviklet seg videre til ''bajoþs'', hvorfra engelsk har ''both'' og gammel høytysk har ''be-de''.<ref name="Menninger1992a" /> Her ser vi også en likhet til det norske ''begge''. |
||
| ⚫ | |||
<references/> |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{Referanser}} |
|||
== Kilder == |
|||
| ⚫ | |||
*{{Kilde bok |
*{{Kilde bok |
||
|ref=refAasen |
|ref= refAasen |
||
|forfatter= Aasen, Ivar |
|forfatter= Aasen, Ivar |
||
|utgivelsesår= 1864 |
|utgivelsesår= 1864 |
||
| Linje 286: | Linje 282: | ||
|isbn= |
|isbn= |
||
|url= http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf |
|url= http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf |
||
|url-status=død |
|||
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20110724174200/http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf |
|||
|arkivdato= 2011-07-24 |
|||
}} |
}} |
||
*{{Kilde bok |
*{{Kilde bok |
||
| Linje 387: | Linje 386: | ||
}} |
}} |
||
*{{Kilde bok |
*{{Kilde bok |
||
|ref=refTobin |
|ref= refTobin |
||
|forfatter= Tobin, Yishai |
|forfatter= Tobin, Yishai |
||
|utgivelsesår= 1994 |
|utgivelsesår= 1994 |
||
|artikkel= |
|artikkel= |
||
|tittel= Invariance, markedness, and distinctive feature analysis: a contrastive study of sign systems in English and Hebrew |
|tittel= Invariance, markedness, and distinctive feature analysis: a contrastive study of sign systems in English and Hebrew |
||
|utgivelsessted= |
|utgivelsessted= |
||
| Linje 396: | Linje 395: | ||
|isbn= 9789027236142 |
|isbn= 9789027236142 |
||
|url= http://books.google.no/books?id=QjgSgDh80aAC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false |
|url= http://books.google.no/books?id=QjgSgDh80aAC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false |
||
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} |
|||
}} |
|||
*{{Kilde bok |
*{{Kilde bok |
||
|ref=refWikander |
|ref=refWikander |
||
| Linje 408: | Linje 407: | ||
|url= |
|url= |
||
}} |
}} |
||
=== Internettsider === |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
*[http://snl.no/dualis/grammatikk Store norske leksikon – dualis] |
*[http://snl.no/dualis/grammatikk Store norske leksikon – dualis] |
||
*[http:// |
*[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dualis&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka|Nynorskordboka - dualis] |
||
{{numerus}} |
{{numerus}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Grammatikk]] |
[[Kategori:Grammatikk]] |
||
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]] |
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]] |
||
[[ar:مثنى]] |
|||
[[be:Парны лік]] |
|||
[[ca:Dual]] |
|||
[[cs:Dvojné číslo]] |
|||
[[de:Dual (Grammatik)]] |
|||
[[et:Kaksus]] |
|||
[[en:Dual (grammatical number)]] |
|||
[[es:Número dual]] |
|||
[[eo:Dunombro]] |
|||
[[fr:Duel (grammaire)]] |
|||
[[hr:Dvojina]] |
|||
[[is:Tvítala]] |
|||
[[he:זוגי (בלשנות)]] |
|||
[[ka:მრჩობლობითი]] |
|||
[[hu:Kettős szám]] |
|||
[[nl:Dualis]] |
|||
[[ja:双数形]] |
|||
[[nn:Dualis]] |
|||
[[nds:Tweetall]] |
|||
[[pl:Liczba podwójna]] |
|||
[[pt:Dual]] |
|||
[[ru:Двойственное число]] |
|||
[[sl:Dvojina]] |
|||
[[sr:Дуал (граматика)]] |
|||
[[fi:Kaksikko]] |
|||
[[sv:Dualis]] |
|||
[[uk:Двоїна]] |
|||
[[vec:Dual]] |
|||
[[wa:Duwel (linwince)]] |
|||
[[zh:双数]] |
|||
Siste sideversjon per 9. okt. 2023 kl. 11:03
Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.[1][2][3]
Spor etter dualis i moderne norsk
[rediger | rediger kilde]En typisk rest etter dualis på norsk er begge.[4]
Det går ikke an å si:
- Alle øynene hans er blå eller Alle tvillingene heter Lars
uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt:
- Begge øynene hans er blå og Begge tvillingene heter Lars.[4]
Ordet både appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel både du og jeg.[5] Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel Det gjaldt både ham, henne og Anton. Her er det bruk av tre, og ikke to. Språkviteren Per Egil Hegge kommenterer et spørsmål om hvorvidt "både" kan ha flere enn to ledd etter seg med:
Opprinnelig var nok det [å ha kun to ledd etter "både"] riktig, men det er mer enn tenkelig at det kravet er for strengt i dagens språkbruk.[5]
Per Egil Hegge
Språk med dualis
[rediger | rediger kilde]Norrønt
[rediger | rediger kilde]Norrønt/gammelnorsk hadde dualis i de personlige pronomenene.[6]
| Norrønt | ek | vit | vér | þú | (þ)it | (þ)ér | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Moderne norsk bokmål | jeg | vi to | vi tre eller flere | du | de to | de tre eller flere |
En eksempelsetning på gammelnorrønt:
- Wit Hrafn
Denne betyr rett oversatt vi to Hrafn, og i betydningen Hrafn og jeg.[7]
Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).[8] Eksempelvis:
- 1.person:
- Okkr → okke, okkon, konn og liknende.[8]
- 2.person:
- ykkr → dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan og liknende[8]
Gammelengelsk
[rediger | rediger kilde]I gammelengelsk var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.[9] Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.[9]
| 1.person | 2.person | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kasus | Entall/Singularis | Totall/Dualis | Flertall/Pluralis | Entall/Singularis | Totall/Dualis | Flertall/Pluralis |
| Nominativ | ič | wit | wé | þu | ʒit | ʒé |
| Genitiv | mín | uncer | úser/úre | þín | incer | éower |
| Dativ | mé | unc | ús | þé | inc | éow |
| Akkusativ | mé/méč | unc | ús/úsič | þé/þeč | inc | éow/éowič |
I likhet med gammelnorrønt kan vi to settes foran et navn (X) og bety X og jeg. Eksempelvis:
Wit Scilling song ahōfn We(two) Scilling song raised Vi(to) Scilling sang stemte i
- Wit Schilling song ahōfn – Scilling and I raised a song[10] (- Scilling og jeg stemte i en sang)
Gotisk
[rediger | rediger kilde]I det nå utdødde germanske språket gotisk, var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare involverer to stykker, brukes derimot "nimats".[11] Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verb[7][12]
| ik - jeg | wit - vi to | weis - vi (tre eller flere) |
| þu - du | jut - dere to | jus - dere (tre eller flere) |
Dessuten ugkara - av oss begge og ugkis -oss begge/ til oss begge.[7]
| (ik) baira - (jeg) bærer | (wit) bairos - (vi begge) bærer | (weis) bairam - (vi [tre eller flere]) bærer |
Det er også egne former i 2.person der verbet bøyes etter antallet.[7] Som vist under[11]:
| (jut) nimats - (dere to) tar | (jus) nimiþ - (dere [tre eller flere]) tar |
Sorbisk
[rediger | rediger kilde]Sorbisk er et vest-slavisk språk med dualisformer.[3] Se tabellen under for eksempler[3]:
| Entall/singularis | Totall/dualis | Flertall/pluralis |
|---|---|---|
| ja - jeg | mój - vi to | my - vi |
| ty - du | wój - dere to | wy - (alle) dere |
| hród - palass, slott | hrodaj - to palasser/slott | hrody - (flere) palasser/slott |
| dźěłam - (jeg) jobber | dźěłamoj - (vi to) jobber | dźěłamy - (vi) jobber |
Gammelirsk
[rediger | rediger kilde]På gammelirsk uttrykker dualisformen totall av ting eller vesener, enten tilfeldige par eller det som naturlig kommer i par[13]
Den tilfeldige dualisformen di mnai /d'i µvai̯/("to kvinner")[13] Den naturlige dualisformen di ṡúil /d'i hūλ'/ ("to øyne")[13]
Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene daᴸ, dáᴸ (med maskuline substantiv), daᴺ, dáᴺ (med nøytrum-substantiver) og diᴸ, díᴸ (med feminine substantiver).[13] De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.[13]
Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter dá, dí. Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.[14] Singularis på sin side brukes etter óen-, oín, og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter numrene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.[14]
Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis i stedet[13].[15]
Under følger substantivet cáera bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene[16]:
| cáera - "sau" | |||
|---|---|---|---|
| Entall/singularis | Totall/dualis | Flertall/pluralis | |
| Nominativ | cáeraᴸ | diᴸ cháeraigᴸ | cáeraig |
| Genitiv | cáerach | daᴸ cháerachᴸ | cáerachᴺ |
| Preposisjonell1 | coᴺ cáeraigᴸ (cáera?) | coᴺ ndibᴺ cáerchaib | coᴺ cáerchaib |
| Akkusativ | cáeraigᴺ | diᴸ cháeraigᴸ | cáerchaᴴ |
| Vokativ | aᴸ cháeraᴸ | aᴸ diᴸ cháeraigᴸ | aᴸ cháerchaᴴ |
1Denne kalles dativ i all tradisjonell språkvitenskap. Ifølge Stifter (2006) er dette uheldig fordi den preposisjonelle kasusen er sammensatt av fire gamle kasuser: dativ, instrumentalis, ablativ og lokativ. Den dativiske funksjonen (funksjonen som indirekte objekt) er ikke fremtredende noen steder i gammelirsk[17]
Samisk
[rediger | rediger kilde]I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb. Sørsamisk: Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh"). Disse bøyes ved f.eks. Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se oahpa.no[død lenke]
Flere språk med dualis
[rediger | rediger kilde]Dualis som grammatisk aspekt
[rediger | rediger kilde]Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare indoeuropeisk. Dette er fordi det opptrer også i mange språk som ikke er indoeuropeiske.[18]
Grammatiske tall følger er nummerhiearki.
- entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis
Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.[19]
Relasjonell dualis/ Dualis som enhet
[rediger | rediger kilde]Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. I stedet for å se på de to som forskjellige fra hverandre, bindes de sammen til en enhet.[7]
Mansi, et finsk-ugrisk språk som snakkes i vest-Sibir, har en "relasjonell" dualisform.[20] Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis.[20] Se eksempel under:
- ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ
ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ woman-DUAL man-DUAL live-PRES.3.DUAL
- a wife and husband live[20]
Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire.[20] Merk også at ved å sette "mann" og "kvinne" i denne dualisformen, har det fått ny betydning: "mann og kone", altså to mennesker som er gift.
Dualis' påvirkning på tellemåte
[rediger | rediger kilde]Mange språk uttrykker tallet to i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.[21]
Ord for høyere enn to, som 20, 200, 2000 som fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en indikasjon for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.[21] Det latinske vinigti har en gammel dualprefiks ṷi i tillegg til dualisendelse -i - vi-nigt-i[22] . De høyere titallene, som 30 triginta, slutter på -a. Det greske eí-kosi, 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som triákonta, 30.[21]
100 på slavisk er sto. Den ubestemte flertallsformen for dette er sta. 200 derimot heter dve ste (russisk dvě stě, tsjekkisk dvě stě). Stě er dualisformen (dobbel-hundre). Dve er derfor overflødig[21] Sanskrit brukte den gamle dualisformen dve śate i tillegg til den vanlige formen dviśatam.[23]
Relevant etymologi
[rediger | rediger kilde]Det indoeuropeiske dṷo har utviklet seg til gresk dýo ("to"), og på latin duo (den ene så godt som den andre).[21] Begge ordene har dualisendelse -o.
Det indoeuropeiske ambhō utviklet seg til gresk ámpho ("begge"), latin ambo og sanskrit ubháu.[21] Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ám- har vi gotiske ba,bai. De gotiske formene utviklet seg videre til bajoþs, hvorfra engelsk har both og gammel høytysk har be-de.[21] Her ser vi også en likhet til det norske begge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1] Bokmålsordboka|Nynorskordboka
- ^ Store norske leksikon
- ^ a b c Corbett, Greville G (2000) s. 20
- ^ a b Haugen, Einar (1990) side 86-87
- ^ a b aftenposten.no - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50
- ^ Haugen, Odd Einar (1998), side 93
- ^ a b c d e Menninger, Karl (1992), side 13
- ^ a b c Haugen, Odd Einar (1998), side 94
- ^ a b Diamond, Robert E. (1992), side 24
- ^ Haspelmath (2004), side 91
- ^ a b Wikander, Ola (2006), side 171
- ^ Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992), side 349
- ^ a b c d e f Stifter, David (2006), side 25
- ^ a b Stifter, David (2006), side 116
- ^ Pokorny, Julius (1914): viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka
- ^ Stifter, David (2006), side 36
- ^ Stifter, David (2006), side 37-38
- ^ Haugen, Einar (1990), side 85
- ^ Corbett (2000), side 38
- ^ a b c d Corbett, Greville G, s. 228
- ^ a b c d e f g Menninger, Karl (1992), side 14
- ^ Menninger, Karl (1992), side 150
- ^ Menninger, Karl (1992), side 15
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aasen, Ivar (1864). Norsk Grammatik (PDF). Oslo: Den Norske Samlaget. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011.
- Corbett, Greville G. (2000). Number. Cambridge University Press. ISBN 0-521-64970-6.
- Diamond, Robert E. (1970). Old English grammar & reader. Wayne State University Press. ISBN 9780814315101.
- Haspelmath, Martin (2004). Coordinating constructions. John Benjamins Publishing Company. ISBN 9789027229663.
- Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992). Meaning and grammar: cross-linguistic perspectives. Walter de Gruyter. ISBN 9783110128055.
- Haugen, Odd Einar (1998). Grunnbok i norrønt språk. Gyldendal. ISBN 82-417-0970-6.
- Haugen, Einar (1990). Babels forbrødring : om tospråklighet og språkplanlegging. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-02972-7.
- Menninger, Karl (1992). Number words and number symbols: a cultural history of numbers. Courier Dover Publications. ISBN 9780486270968.
- Pokorny, Julius (1914). A Concise Old Irish Grammar and Reader. Halle a.S. : M. Niemeyer; Dublin : Hodges, Figgis.
- Stifter, David (2006). Sengoídelc: Old Irish for beginners. Syracuse University Press. ISBN 9780815630722.
- Tobin, Yishai (1994). Invariance, markedness, and distinctive feature analysis: a contrastive study of sign systems in English and Hebrew. John Benjamins Publishing Company. ISBN 9789027236142.[død lenke]
- Wikander, Ola (2006). I døde språks selskap. En bok om veldig gamle språk. Pax forlag. ISBN 978-82-530-3387-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]| Substantiver og pronomen |  | |
|---|---|---|
| Verb og adjektiv | ||