Hopp til innhold

Marcus Gjøe Rosenkrantz: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
→Senere karriere: Serafimerordenen
 
(8 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi| bilde =Marcus Gjøe Rosenkrantz OB.00015.jpg| bildetekst=Marcus Gjøe Rosenkrantz{{Byline|[[Christian August Lorentzen]]|type=Malt av}}}}
{{Infoboks biografi
| bilde =Christian August Lorentzen - Portrett av Marcus Gjøe Rosenkrantz - Oslo Museum - OB.00015.jpg
| bildetekst=Marcus Gjøe Rosenkrantz{{Byline|[[Christian August Lorentzen]]|type=Malt av}}
}}
'''Marcus Gjøe Rosenkrantz''' (født [[25. januar]] [[1762]] på Vigvoll i [[Tveit]] ved [[Kristiansand]], død [[11. mai]] [[1838]] i [[Oslo|Christiania]]) var en dansk-norsk [[politiker]], [[jurist]], [[embetsmann]] og godseier.
'''Marcus Gjøe Rosenkrantz''' (født [[25. januar]] [[1762]] på Vigvoll i [[Tveit]] ved [[Kristiansand]], død [[11. mai]] [[1838]] i [[Oslo|Christiania]]) var en dansk-norsk [[politiker]], [[jurist]], [[embetsmann]] og godseier.


== Bakgrunn og utdannelse ==
== Bakgrunn og utdannelse ==


Han var sønn av [[Otto Christian Rosenkrantz]] (1723–85), som etter en karriere som offiser ved forskjellige norske regimenter ble kommandant på [[Vardøhus festning]] i 1780. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde Otto Christian Rosenkrantz tre sønner, hvorav Marcus Gjøe ble født på gården Vigvold i Tveit ved [[Kristiansand]]. Familien tilhørte adelsslekten [[Rosenkrantz]], men foreldrene var uformuende. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk 1776-1780 på den kongelige militære matematiske skole i Christiania, og ble i 1781, etter at en slekning hjalp ham økonomisk, student ved [[Københavns Universitet]]. Der avla han [[juridisk embetseksamen]] i 1784.
Han var sønn av [[Otto Christian Rosenkrantz]] (1723–85), som etter en karriere som offiser ved forskjellige norske regimenter ble kommandant på [[Vardøhus festning]] i 1780. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde Otto Christian Rosenkrantz tre sønner, hvorav Marcus Gjøe ble født på gården Vigvold i Tveit ved [[Kristiansand]]. Familien tilhørte adelsslekten [[Rosenkrantz]], men foreldrene var uformuende. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk 1776-1780 på den kongelige militære matematiske skole i Christiania, og ble i 1781, etter at en slektning hjalp ham økonomisk, student ved [[Københavns Universitet]]. Der avla han [[juridisk embetseksamen]] i 1784.


== Karriere som dansk-norsk embetsmann ==
== Karriere som dansk-norsk embetsmann ==


Rosenkrantz virket noen år som [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og senere [[Stiftsoverrett]]en i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, [[Lerbæk]] ved [[Frederikshavn]], for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i [[barselseng]] allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som [[magistratpresident]] i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med [[Maren Juel]] (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (bl.a. [[Ljan]], [[Borregaard Hovedgård|Borregaard]] og [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.
Rosenkrantz virket noen år som [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og senere [[Stiftsoverrett]]en i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved [[Frederikshavn]], for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i [[barselseng]] allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som [[magistratpresident]] i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med [[Maren Juel]] (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (blant annet [[Ljan]], [[Borregaard Hovedgård|Borregaard]] og [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.


I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]]. I 1807 ble han medlem av [[Regjeringskommisjonen]] for Norge, sammen med blant andre prins [[Christian August]]. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige [[finans]]er, idet han var sjef for [[kassedireksjonen]]. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble også medlem av [[Overkrimnalretten]] i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet i lange var avskåret fra [[Danmark]] og Højesterett der..
I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]]. I 1807 ble han medlem av [[Regjeringskommisjonen]] for Norge, sammen med blant andre prins [[Christian August]]. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige [[finans]]er, idet han var sjef for [[kassedireksjonen]]. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble også medlem av [[Overkriminalretten]] i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet lenge var avskåret fra [[Danmark]] og Højesterett der.


I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til [[stiftamtmann]] i [[Akershus amt|Akershus]]. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk [[Universitetet i Oslo|universitet]]. 11. januar 1813 ble han enedirektør for [[Rigsbanken]]s nyopprettete norske avdeling, og etter [[Kielfreden]] bli han medlem av [[den midlertidige regjeringskommisjonen]].
I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til [[stiftamtmann]] i [[Akershus amt|Akershus]]. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk [[Universitetet i Oslo|universitet]]. 11. januar 1813 ble han enedirektør for [[Rigsbanken]]s nyopprettete norske avdeling, og etter [[Kielfreden]] bli han medlem av [[den midlertidige regjeringskommisjonen]].
Linje 24: Linje 27:
== Senere karriere ==
== Senere karriere ==


Rosenkrantz var medlem av [[Stortinget]] for [[Smaalenenes amt]] i 1818 og i 1824, og senere for [[Fredrikshald]] i 1827. Han var i flere perioder [[president]] i [[Lagtinget]].
Rosenkrantz var medlem av [[Stortinget]] for [[Smaalenenes amt]] i 1818 og i 1824, og senere for [[Fredrikshald]] i 1827. Han var i flere perioder president i [[Lagtinget]].


Da Maren Juel døde i 1815, fikk han økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 [[pund sterling]]. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om [[pensjon]] av [[statskassen]], noe som ble innvilget.
Da Maren Juel døde i 1815, fikk han økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 [[pund sterling]]. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om [[pensjon]] av [[statskassen]], noe som ble innvilget.


Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til [[kammerherre]] av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Rosenkrantz ble den 5. september 1818 utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] og hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 226-227</ref>
Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til [[kammerherre]] av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Rosenkrantz ble den 5. september 1818 utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] og hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 226-227</ref>


Han var bror av [[Niels Rosenkrantz]], som var dansk-norsk (senere kun dansk) [[utenriksminister]] fra 1810.
Han var bror av [[Niels Rosenkrantz]], som var dansk-norsk (senere kun dansk) [[utenriksminister]] fra 1810.
Linje 35: Linje 38:


==Referanser==
==Referanser==
<references />
{{referanser}}


== Kilder ==
== Litteratur ==
* Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000, s. 276-277.
* Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000, s. 276-277.

== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{PolSys|12471}}
* {{Politiker}}

{{Norge i 1814}}
{{Norge i 1814}}
{{Norges statsministre til 1873}}
{{Østfolds fylkesmenn}}
{{Østfolds fylkesmenn}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
Linje 48: Linje 54:
{{STANDARDSORTERING:Rosenkrantz, Marcus Gjøe}}
{{STANDARDSORTERING:Rosenkrantz, Marcus Gjøe}}
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Rosenkrantz-slekten]]
[[Kategori:Rosenkrantz-slekten|Marcus Gjøe]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]
Linje 58: Linje 64:
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1762]]
[[Kategori:Norske kammerherrer]]
[[Kategori:Dødsfall i 1838]]

Siste sideversjon per 22. jun. 2023 kl. 02:37

Marcus Gjøe Rosenkrantz
Marcus Gjøe Rosenkrantz
Malt av: Christian August Lorentzen
Født25. jan. 1762[1][2][3]Rediger på Wikidata
Tveit
Død11. mai 1838[4][2][5]Rediger på Wikidata (76 år)
Christiania[4]
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, advokat, magistratspresident Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleMaren Juel (1796–)[6]
FarOtto Christian Rosenkrantz
SøskenNiels Rosenkrantz
BarnKaren Marcusdatter Rosenkrantz
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]
Marcus Gjøe Rosenkrantz på Commons

Marcus Gjøe Rosenkrantz (født 25. januar 1762 på Vigvoll i Tveit ved Kristiansand, død 11. mai 1838 i Christiania) var en dansk-norsk politiker, jurist, embetsmann og godseier.

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Otto Christian Rosenkrantz (1723–85), som etter en karriere som offiser ved forskjellige norske regimenter ble kommandant på Vardøhus festning i 1780. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde Otto Christian Rosenkrantz tre sønner, hvorav Marcus Gjøe ble født på gården Vigvold i Tveit ved Kristiansand. Familien tilhørte adelsslekten Rosenkrantz, men foreldrene var uformuende. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk 1776-1780 på den kongelige militære matematiske skole i Christiania, og ble i 1781, etter at en slektning hjalp ham økonomisk, student ved Københavns Universitet. Der avla han juridisk embetseksamen i 1784.

Karriere som dansk-norsk embetsmann

[rediger | rediger kilde]

Rosenkrantz virket noen år som assessor ved Overhoffretten og senere Stiftsoverretten i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved Frederikshavn, for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i barselseng allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som magistratpresident i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med Maren Juel (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (blant annet Ljan, Borregaard og Hafslund) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.

I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. I 1807 ble han medlem av Regjeringskommisjonen for Norge, sammen med blant andre prins Christian August. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige finanser, idet han var sjef for kassedireksjonen. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte Selskapet for Norges Vel. Han ble også medlem av Overkriminalretten i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet lenge var avskåret fra Danmark og Højesterett der.

I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til stiftamtmann i Akershus. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk universitet. 11. januar 1813 ble han enedirektør for Rigsbankens nyopprettete norske avdeling, og etter Kielfreden bli han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen.

Rosenkrantz var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.

1814

[rediger | rediger kilde]

Rosenkrantz deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814 med henblikk på etablering av en norsk forfatning. Den 2. mars 1814 oppnevnte Christian Frederik sitt regjeringsråd, og her ble Rosenkrantz medlem og sjef for Riksbanken. Etter at Grunnloven var vedtatt og regjeringsrådet ble omgjort til statsråd, ble han medlem av komiteen for opplysningsvesenet som var en forløper for det senere Departementet for kirke- og undervisningsvesenet.

Etter inngåelsen av unionen med Sverige fortsatte han som riksbanksjef og det fremste medlemmet av statsrådet, inntil han søkte avskjed 12. januar 1815.

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Rosenkrantz var medlem av Stortinget for Smaalenenes amt i 1818 og i 1824, og senere for Fredrikshald i 1827. Han var i flere perioder president i Lagtinget.

Da Maren Juel døde i 1815, fikk han økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 pund sterling. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om pensjon av statskassen, noe som ble innvilget.

Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til kammerherre av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Rosenkrantz ble den 5. september 1818 utnevnt til ridder av den svenske Serafimerordenen og hans ridderplate med slektsvåpenet henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm.[7]

Han var bror av Niels Rosenkrantz, som var dansk-norsk (senere kun dansk) utenriksminister fra 1810.

Rosenkrantz' gate i Oslo er oppkalt etter Marcus Gjøe Rosenkrantz.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 726[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 727[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 226-227

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Weidling, Tor, Eneveldets menn i Norge. sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Oslo 2000, s. 276-277.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marcus_Gjøe_Rosenkrantz&oldid=23648524»