Dolkestøtlegenden: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 6. mar. 2023 kl. 10:26

Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske Weimarrepublikken som ble opprettet etter første verdenskrig, ble ofte regnet med blant dem som sviktet. Høyreekstreme aviser og politikere, ikke minst Adolf Hitler, nazistenes fører og rikskansler 1933–1945, omtalte de angivelige forræderne gjerne som novemberforbryterne (Novemberverbrecher), en henvisning til datoen for våpenstillstanden 11. november 1918 etter den sosialistiske novemberrevolusjonen i Tyskland denne høsten.

Bakgrunn og forestillinger

Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og fredsavtalen i Versailles, med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. Nasjonalsosialistiske grupper, først i form av Freikorps og lignende enheter, og senere NSDAP brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av ølkjellerkuppet i 1923. For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til Sturmabteilung (SA), og Adolf Hitler tok den svært ofte opp under folkemøter.

Da det tyske nazistpartiet NSDAP kom til makten i begynnelsen av 1933, ble «dolkestøtlegenden» gjort til en integrert del av deres offisielle historie om 1920-årene, hvor Weimarrepublikken ble fremstilt som verket til «novemberkriminelle» som grep den politiske makten ved å forråde nasjonen, «dolket den i ryggen». Nazipropagandaen fremstilte Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig ‘nasjonal opposisjon’ — fjorten år med styre av jøder, marxister, og ‘kulturbolsjevister’ som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den ‘nasjonale revolusjon’ i 1933».^[2]

Forskere og historikere både i og utenfor Tyskland har alle avvist denne forestillingen. Den tyske hæren var uten reserver og var i ferd med å bli overmannet mot slutten av 1918.^[3] For tyskere ble betegnelsen «dolkestøt» forøvrig holdt levende i Richard Wagners opera fra 1876, Götterdämmerung, hvor Hagen myrdet sin fiende Siegfried med et spyd i ryggen.^[4]

Konsekvenser

Blant de ulike grunnene for Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var bekymringen for en britisk blokade, som under første verdenskrig, med påfølgende fall i den tyske befolkningens moral. For å unngå det var erobring av jordbruksområdet i Ukraina viktig, slik sett var nazistene selv påvirket av myten de hadde skapt.^[5]

Referanser

^ Vogt, Judith (1978). Historien om et image. København: Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag. s. 49. ISBN 8202041848.
^ Kolb, Eberhard (2005): The Weimar Republic. New York: Routledge. ISBN 0415344425. S. 140
^ Watson, Alexander (2008): Enduring the Great War: Combat, Morale and Collapse in the German and British Armies, 1914–1918. Cambridge: Cambridge Military Histories. ISBN 9780521881012. kapittel 6
^ Roberts, J. M. (1999): Twentieth Century: The History of the World, 1901 to the Present. London: Allen Lane/The Penguin Press. ISBN 0-713-99257-3. s. 289
^ Hobson 2015, s. 444

Kilder

Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

Eksterne lenker

(en) Stab-in-the-back legend – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Det er hundre år siden slutten på første verdenskrig. Og starten på dolkestøtlegenden.», artikkel fra Aftenposten
Book review by Harold Marcuse, with 15 «stab-in-the-back» illustrations, 1918–1942
(no) «Dolkestøtlegenden» i Store norske leksikon

[1] Vogt, Judith (1978). Historien om et image. København: Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag. s. 49. ISBN 8202041848.

[2] Kolb, Eberhard (2005): The Weimar Republic. New York: Routledge. ISBN 0415344425. S. 140

[3] Watson, Alexander (2008): Enduring the Great War: Combat, Morale and Collapse in the German and British Armies, 1914–1918. Cambridge: Cambridge Military Histories. ISBN 9780521881012. kapittel 6

[4] Roberts, J. M. (1999): Twentieth Century: The History of the World, 1901 to the Present. London: Allen Lane/The Penguin Press. ISBN 0-713-99257-3. s. 289

[5] Hobson 2015, s. 444

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+'''Dolkestøtlegenden''' ([[tysk]]: ''Dolchstoßlegende'') eller '''dolkestøtsteorien''' var en [[konspirasjonsteori]] om at [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] led nederlag i [[første verdenskrig]] fordi [[Deutsches Heer#den keiserlige hæren|keiserrikets væpnede styrker]] ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av [[sosialister]], [[kapitalist]]er, [[jøder]] og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske [[Weimarrepublikken]] som ble opprettet etter første verdenskrig, ble ofte regnet med blant dem som sviktet. Høyreekstreme aviser og politikere, ikke minst [[Adolf Hitler]], nazistenes fører og rikskansler 1933–1945, omtalte de angivelige forræderne gjerne som [[novemberforbryterne]] (''Novemberverbrecher''), en henvisning til datoen for [[Våpenstillstanden i Compiègneskogen|våpenstillstanden]] [[11. november]] [[1918]] etter den sosialistiske [[novemberrevolusjonen]] i Tyskland denne høsten.
-[[Fil:Stab-in-the-back postcard.jpg|thumb|[[Karikatur]] av jøde som dolker den tyske hæren i ryggen]]
-'''Dolkestøtlegenden''' ([[tysk]] '''Dolchstoßlegende''') var en teori om at [[Tyskland]] led nederlag i [[første verdenskrig]] fordi de væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere, kapitalister, jøder og andre. Ledende politikere i [[Weimarrepublikken]] ble ofte regnet med blant forræderne, og blant annet [[Adolf Hitler]] omtalte dem gjerne som [[novemberforbryterne]], en referanse til datoen for våpenstillstanden i [[1918]].
+== Bakgrunn og forestillinger ==
-Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og fredsavtalen, med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. [[nasjonalsosialisme|Nasjonalsosialistiske]] grupper, først i form av [[Freikorps]] og lignende enheter, og senere [[NSDAP]] brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av [[ølkjellerkuppet]] i [[1923]].
+[[Fil:Stab-in-the-back postcard.jpg|miniatyr|Ifølge «dolkestøtslegenden» førte svik fra tyske [[sosialister]], [[bolsjeviker]], <!--[[Weimarrepublikken]]-->[[jøder]] og en upatriotisk befolkning til [[Det tyske keiserriket|Tysklands]] kapitulasjon og ydmykende nederlag i [[første verdenskrig]] i 1918. Den østerrikske [[karikaturtegning]]en fra 1919 viser en [[Deutsches Heer#den keiserlige hæren|skyttergravssoldat]] i ferd med å dolkes i ryggen av en [[jøde]] med revolusjonær [[frihetslue]] og [[marianne]]bryster.]]
+[[Fil:1920 poster 12000 Jewish soldiers KIA for the fatherland.jpg|thumb|Etter første verdenskrig oppstod teorien om at forrædere i egne rekker hadde forårsaket tysk tap. Dette flygebladet fra 1920 henvender seg til tyske mødre som et motsvar til anklagene, og forteller at {{formatnum:12000}} jødiske soldater som kjempet på tysk side, falt for fedrelandet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Judith | utgivelsesår = 1978 | tittel = Historien om et image | isbn = 8756804601 | isbn = 8202041848 | utgivelsessted = København | forlag = Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708008 | side = 49 }}</ref>]]
+Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og [[fredsavtalen i Versailles]], med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. [[nasjonalsosialisme|Nasjonalsosialistiske]] grupper, først i form av [[Freikorps]] og lignende enheter, og senere [[NSDAP]] brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av [[ølkjellerkuppet]] i 1923. For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til [[Sturmabteilung]] (SA), og Adolf Hitler tok den svært ofte opp under folkemøter.
+Da det tyske nazistpartiet [[NSDAP]] kom til makten i begynnelsen av 1933, ble «dolkestøtlegenden» gjort til en integrert del av deres offisielle historie om 1920-årene, hvor [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] ble fremstilt som verket til «novemberkriminelle» som grep den politiske makten ved å forråde nasjonen, «dolket den i ryggen». Nazipropagandaen fremstilte Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig ‘nasjonal opposisjon’ — fjorten år med styre av jøder, marxister, og ‘kulturbolsjevister’ som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den ‘nasjonale revolusjon’ i 1933».<ref>Kolb, Eberhard (2005): ''The Weimar Republic''. New York: Routledge. ISBN 0415344425. S. 140</ref>
-For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til [[Sturmabteilung]] (SA), og [[Adolf Hitler]] tok den svært ofte opp under folkemøter.
+Forskere og historikere både i og utenfor Tyskland har alle avvist denne forestillingen. Den tyske hæren var uten reserver og var i ferd med å bli overmannet mot slutten av 1918.<ref>Watson, Alexander (2008): ''Enduring the Great War: Combat, Morale and Collapse in the German and British Armies, 1914–1918''. Cambridge: Cambridge Military Histories. ISBN 9780521881012. kapittel 6</ref> For tyskere ble betegnelsen «dolkestøt» forøvrig holdt levende i [[Richard Wagner]]s opera fra 1876, ''[[Götterdämmerung]]'', hvor Hagen myrdet sin fiende Siegfried med et spyd i ryggen.<ref>Roberts, J. M. (1999): ''Twentieth Century: The History of the World, 1901 to the Present''. London: Allen Lane/The Penguin Press. ISBN 0-713-99257-3. s. 289</ref>
+== Konsekvenser ==
+Blant de ulike grunnene for Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var bekymringen for en britisk blokade, som under første verdenskrig, med påfølgende fall i den tyske befolkningens moral. For å unngå det var erobring av jordbruksområdet i Ukraina viktig, slik sett var nazistene selv påvirket av myten de hadde skapt.<ref>Hobson 2015, s. 444</ref>
+== Referanser ==
+<references/>
+== Kilder ==
+* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
+== Eksterne lenker ==
+* {{Commonscat|Stab-in-the-back legend}}
+* [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/zL2q7q/Det-er-hundre-ar-siden-slutten-pa-forste-verdenskrig-Og-starten-pa-dolkestotlegenden--Frank-Robert-Elvik «Det er hundre år siden slutten på første verdenskrig. Og starten på dolkestøtlegenden.»], artikkel fra ''Aftenposten''
+* [http://www.history.ucsb.edu/faculty/marcuse/publications/reviews/BarthRev069.htm#ill Book review by Harold Marcuse, with 15 «stab-in-the-back» illustrations, 1918–1942]
+* {{SNL}}
+{{Autoritetsdata}}
+{{Portal|Tyskland|Andre verdenskrig}}
 [[Kategori:Tysklands historie (1918–1933)]]