Hopp til innhold

Sivasj: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ctande (diskusjon | bidrag)
Patruljører
596 968 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Fixed the obsolete html tag error.
 
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks fjord og hav
{{Infoboks vannmasse
| navn = Sivasj
| navn = Sivasj
| bilde = Sivash, Ukraine.jpg
| bilde = Sivash, Ukraine.jpg
| bildestørrelse = 300px
| bildetekst = Satellittbilde i naturlige farger av Sivasj
| bildetekst = Satellittbilde i naturlige farger av Sivasj
| kart =
| kart =
| kartstørrelse =
| karttekst =
| karttekst =
| land = {{flagg|Ukraina|lenke}}
| land = Ukraina
| område = [[Krim]]-halvøya og [[Kherson oblast]]
| område = [[Krim]]-halvøya og [[Kherson oblast]]
| del av = [[Azovhavet]]
| type = [[Lagune]]r
| lengde = 200 km
| lengde = 200
| bredde = 35 km
| bredde = 35
| areal = 2 560 km²
| areal = 2 560
| dybde = 0,5–1 m <br/> 3 m (største dybde)
| dybde = 3
| snittdybde = 0,5–1
| innløp = [[Salgir|Salgir]]
| tilløp = [[Salgir]]
| innløp =
| utløp = Henitsjesksundet
| skiller =
| skiller =
| forbinder =
| forbinder =
Linje 22: Linje 23:
| armer =
| armer =
| posisjonskart = Ukraina
| posisjonskart = Ukraina
| breddegrad = 46.083333
| breddegrad = 46.0833
| lengdegrad = 34.333333
| lengdegrad = 34.3333
| koordinatregion =
| koordinatregion =
}}
}}
'''Sivasj''' eller '''Syvasj''' ([[ukrainsk]]: Сиваш; [[russisk]]: Сиваш; [[krimtatarisk]]: ''Sıvaş'') er et omfattende lagunesystem bestående av flere grunne [[lagune]]r på vestkysten av [[Azovhavet]] (nordøstkysten av [[Krim]]-halvøya i [[Ukraina]]). Lagunesjøen er også kjent som '''Råtehavet''' eller '''Den råtne sjøen''' (ukrainsk: Гниле Море, ''Hnyle More''; russisk: Гнилое Море, ''Gniljoe More''; krimtatarisk: ''Çürük Deñiz''), på grunn av sin grunne dybde, sitt høye [[Salinitet|saltinnhold]] og store [[fordampning]]spotensial. ''Sıvaş'' på krimtatarisk betyr skitt. Området dekker i alt 2&nbsp;560 km², er 200 km langt og opp til 35 km bredt. Med landområdene inkludert dekker hele Sivasjsystemet et areal på over 10&nbsp;000 km². En del av Sivasj tilhører Asov-Sivasj nasjonalpark. Siden november 1995 har sentrale og østlige deler av Sivasj vært vernet som et internasjonalt viktig [[våtmark]]sområde i henhold til [[Ramsar-konvensjonen]] om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning.
'''Sivasj''' eller '''Syvasj''' ([[ukrainsk]]: Сиваш; [[russisk]]: Сиваш; [[krimtatarisk]]: ''Sıvaş'') er et omfattende lagunesystem bestående av flere grunne [[lagune]]r på vestkysten av [[Azovhavet]] (nordøstkysten av [[Krim]]-halvøya i [[Ukraina]]). Lagunesjøen er også kjent som '''Råtehavet''' eller '''Den råtne sjøen''' (ukrainsk: Гниле Море, ''Hnyle More''; russisk: Гнилое Море, ''Gniljoe More''; krimtatarisk: ''Çürük Deñiz''), på grunn av sin grunne dybde, sitt høye [[Salinitet|saltinnhold]] og store [[fordampning]]spotensial. ''Sıvaş'' på krimtatarisk betyr skitt. Området dekker i alt 2&nbsp;560 km², er 200 km langt og opp til 35 km bredt. Med landområdene inkludert dekker hele Sivasjsystemet et areal på over 10&nbsp;000 km². En del av Sivasj tilhører Asov-Sivasj nasjonalpark. Siden november 1995 har sentrale og østlige deler av Sivasj vært vernet som et internasjonalt viktig [[våtmark]]sområde i henhold til [[Ramsar-konvensjonen]] om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning.


Området skjærer nesten Krim-halvæya av fra fastlandet og fungerer som en naturlig grense mellom [[Krim|Den autonome republikken Krim]] og [[Kherson oblast]] som går gjennom Sivasj. Det er skilt fra Azonhavet av det lange (110 km), smale (maks 500 meter) [[Arabatneset]], bare avbrutt i nord av Henitsjesksundet og ved enden av sundet ligger havnebyen [[Henitsjesk]]. [[Perekopeidet]] skiller Sivasj fra [[Svartehavet]] og knytter Krimhalvøya til fastlandet.
Området skjærer nesten Krim-halvøya av fra fastlandet og fungerer som en naturlig grense mellom [[Krim|Den autonome republikken Krim]] og [[Kherson oblast]] som går gjennom Sivasj. Det er skilt fra Azovhavet av det lange (110 km), smale (maks 500 meter) [[Arabatneset]], bare avbrutt i nord av Henitsjesksundet og ved enden av sundet ligger havnebyen [[Henitsjesk]]. [[Perekopeidet]] skiller Sivasj fra [[Svartehavet]] og knytter Krim-halvøya til fastlandet.


Sivasj er ekstremt grunn. På det dypeste er lagunesjøen omkring 3 meter dyp, men i gjennomsnitt bare 0,5 til 1 meter. Bunnen er dekket av et opp til 5 meter tykt lag med mudder (slam). Siden Sivasj er svært grunn blir det raskt varmet opp av solen om sommeren, noe som medfører en råtten lukt, og som har gitt det trivialnavnet «Det råtne sjøen». Av samme grunn er vannet veldig salt. Saltinnholdet i vannet er 22-87‰ og mengden salt er estimert til å være 200 millioner tonn. Flere fabrikker henter mineraler fra Sivasj. Sivasj er et internasjonalt viktig våtmarksområde. Breddene er lave, myrlendte og salte. Om sommeren minker vannivået i Sivasj drastisk og en gold [[Solonetz|solonets]]-jord kalt ''sivasjes'' av de lokale kommer til syne.
Sivasj er ekstremt grunn. På det dypeste er lagunesjøen omkring 3 meter dyp, men i gjennomsnitt bare 0,5 til 1 meter. Bunnen er dekket av et opp til 5 meter tykt lag med mudder (slam). Siden Sivasj er svært grunn blir det raskt varmet opp av solen om sommeren, noe som medfører en råtten lukt, og som har gitt det trivialnavnet «Det råtne sjøen». Av samme grunn er vannet veldig salt. Saltinnholdet i vannet er 22-87‰ og mengden salt er estimert til å være 200 millioner tonn. Flere fabrikker henter mineraler fra Sivasj. Sivasj er et internasjonalt viktig våtmarksområde. Breddene er lave, myrlendte og salte. Om sommeren minker vannivået i Sivasj drastisk og en gold [[Solonetz|solonets]]-jord kalt ''sivasjes'' av de lokale kommer til syne.
Linje 36: Linje 37:
I historien til [[den russiske borgerkrigen]] ble Sivasj kjent for den overraskende kryssingen til [[Den røde armé]] under [[Perekop-Tsjonga-operasjonen]].
I historien til [[den russiske borgerkrigen]] ble Sivasj kjent for den overraskende kryssingen til [[Den røde armé]] under [[Perekop-Tsjonga-operasjonen]].


<center><gallery>
<gallery class="center">
Fil:Karte der Krim.png|Krim-halvøya
Fil:Karte der Krim.png|Krim-halvøya
Fil:Sivash.jpg|Sovjetiske soldater krysser Sivasj under [[andre verdenskrig]]
Fil:Sivash.jpg|Sovjetiske soldater krysser Sivasj under [[andre verdenskrig]]
</gallery></center>
</gallery>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Commonscat|Syvash|Sivasj}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Krims geografi]]
[[Kategori:Krims geografi]]
Linje 48: Linje 50:
[[Kategori:Laguner]]
[[Kategori:Laguner]]
[[Kategori:Bukter i Europa]]
[[Kategori:Bukter i Europa]]
[[Kategori:Svartehavet]]

Siste sideversjon per 21. des. 2020 kl. 09:39

Sivasj
Satellittbilde i naturlige farger av Sivasj
LandUkraina
OmrådeKrim-halvøya og Kherson oblast
TypeLaguner
Areal 2 560 km²
Lengde 200 km
Bredde 35 km
Dybde3 m (maks)
0,5–1 m (snitt)
TilløpSalgir
UtløpHenitsjesksundet
Del avAzovhavet
Posisjon
Kart
Sivasj
46°05′00″N 34°20′00″Ø
Sivasj på Commons

Sivasj eller Syvasj (ukrainsk: Сиваш; russisk: Сиваш; krimtatarisk: Sıvaş) er et omfattende lagunesystem bestående av flere grunne laguner på vestkysten av Azovhavet (nordøstkysten av Krim-halvøya i Ukraina). Lagunesjøen er også kjent som Råtehavet eller Den råtne sjøen (ukrainsk: Гниле Море, Hnyle More; russisk: Гнилое Море, Gniljoe More; krimtatarisk: Çürük Deñiz), på grunn av sin grunne dybde, sitt høye saltinnhold og store fordampningspotensial. Sıvaş på krimtatarisk betyr skitt. Området dekker i alt 2 560 km², er 200 km langt og opp til 35 km bredt. Med landområdene inkludert dekker hele Sivasjsystemet et areal på over 10 000 km². En del av Sivasj tilhører Asov-Sivasj nasjonalpark. Siden november 1995 har sentrale og østlige deler av Sivasj vært vernet som et internasjonalt viktig våtmarksområde i henhold til Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning.

Området skjærer nesten Krim-halvøya av fra fastlandet og fungerer som en naturlig grense mellom Den autonome republikken Krim og Kherson oblast som går gjennom Sivasj. Det er skilt fra Azovhavet av det lange (110 km), smale (maks 500 meter) Arabatneset, bare avbrutt i nord av Henitsjesksundet og ved enden av sundet ligger havnebyen Henitsjesk. Perekopeidet skiller Sivasj fra Svartehavet og knytter Krim-halvøya til fastlandet.

Sivasj er ekstremt grunn. På det dypeste er lagunesjøen omkring 3 meter dyp, men i gjennomsnitt bare 0,5 til 1 meter. Bunnen er dekket av et opp til 5 meter tykt lag med mudder (slam). Siden Sivasj er svært grunn blir det raskt varmet opp av solen om sommeren, noe som medfører en råtten lukt, og som har gitt det trivialnavnet «Det råtne sjøen». Av samme grunn er vannet veldig salt. Saltinnholdet i vannet er 22-87‰ og mengden salt er estimert til å være 200 millioner tonn. Flere fabrikker henter mineraler fra Sivasj. Sivasj er et internasjonalt viktig våtmarksområde. Breddene er lave, myrlendte og salte. Om sommeren minker vannivået i Sivasj drastisk og en gold solonets-jord kalt sivasjes av de lokale kommer til syne.

Sivasj kan deles inn i Vest-Sivasj og Øst-Sivasj, som er knyttet til hverandre med Tsjongarstredet. Øst-Sivasj er knyttet til Azovhavet gjennom Henitsjesk eller Henitsjesksundet.

I historien til den russiske borgerkrigen ble Sivasj kjent for den overraskende kryssingen til Den røde armé under Perekop-Tsjonga-operasjonen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sivasj&oldid=21016428»