Vis kilden til Mistral-klassen

{{Infoboks krigsskip
| bilde = French amphibious assault ship Mistral (L9013) underway in the Mediterranean Sea on 24 June 2020 (200624-M-IR130-1284).JPG
| bildetekst = «Mistral» (L&thinsp;9013) i Middelhavet i 2020
| type = [[amfibiekrigsskip]]
| verft = [[STX Europe]]<br>[[DCNS]]
| kostnad = 451,6 mill. euro (2012)
| operativperiode = 2005–
| antallplanlagt = 5
| antallbygget = 5
| antallitjeneste = 5
| lengde = 199 m
| bredde = 32 m
| dypgang = 6,3 m
| framdrift = 2 × 7 MW
| hastighet = 18,8 knop
| rekkevidde = {{formatnum:10700}} NM ved 15 knop
| bestykning = 
| fly = 16 tunge eller 35 lette helikoptere<br>6 helikopterlandingsplasser
}}
'''Mistral-klassen''' er [[skipsklasse]] med tre [[amfibiekrigsskip]] (helikopterhangarskip) anvendt av [[Marine nationale]]. Klassen omtales offisielt som projeksjons- og kommandoskip (''bâtiments de projection et de commandement'' eller BPC). Et skip i Mistral-klassen er i stand til å transportere og operere opptil 16 [[NHIndustries NH90|NH90]]- eller [[Eurocopter Tiger]]-helikoptre og fire [[landgangsfartøy]]er. Dessuten kan medbringes en styrke på 59 kjøretøyer, inklusiv 13 [[Leclerc]]-stridsvogner, eller en hel kampvognsbataljon på 40 [[stridsvogn]]er<ref>[http://netmarine.net/bat/tcd/mistral/index.htm BPC Mistral<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://netmarine.net/bat/tcd/mistral/index.htm |date=20120102030203 }}</ref> og 450 soldater. Skipene i klassen er utstyrt med en [[lasarett]] med 69 sengeplasser og er i stand til å delta i operasjoner med [[NATO]]s stående styrker og [[FN]]s eller [[EU]]s [[fredsbevarende styrke]]r.

Tre skip i klassen er i tjeneste i den franske marinen: «Mistral» ([[Mistral|vindfenomen]] i Syd-Frankrike), «Tonnerre» (torden) og «Dixmude» (berømt skyttergrav i første verdenskrig). Et fjerde skip er under vurdering. En avtale på to skip (og en opsjon på ytterligere to) til [[Russlands marine]] ble offentliggjort av Frankrikes president [[Nicolas Sarkozy]] den 24. desember 2010<ref>{{cite web|url=http://www.dw-world.de/dw/article/0,,14735429,00.html |title=Russia agrees to landmark purchase of two warships from France &#124; Europe &#124; Deutsche Welle &#124; 24.12.2010 |publisher=Dw-world.de |date=2010-12-24 |accessdate=14. juli 2012}}</ref> og underskrevet av den russiske visestatsministeren [[Igor Setjin]] og den franske forsvarsministeren [[Alain Juppé]] under overværelse av Sarkozy den 25. januar 2011.<ref name="en.rian.ru">[http://en.rian.ru/mlitary_news/20110125/162296245.html Russia, France sign warship agreement] [[RIA Novosti]]</ref> Leveringen av de to skip til Russland er imidlertid blitt utsatt på ubestemt tid, da den [[Frankrikes regjering|franske regjeringen]] tiltrådte en [[Embargo|våpenembargo]] i forbindelse med [[Russland]]s [[anneksjon]] av [[Krim]]-halvøya og deltagelse i [[Krimkrisen 2014|urolighetene i Ukraina]].<ref>[http://archive.defensenews.com/article/20140523/DEFREG01/305230022/France-Might-Withhold-2nd-Mistral-Ship-From-Russia defensenews.com: France might withhold 2nd Mistral ship from Russia] {{Wayback|url=http://archive.defensenews.com/article/20140523/DEFREG01/305230022/France-Might-Withhold-2nd-Mistral-Ship-From-Russia |date=20160102175929 }}</ref>
Etter lange forhandlinger meddelte Frankrikes president [[François Hollande]] og Russlands president [[Vladimir Putin]] den [[5. august]] [[2015]] at Frankrike vil tilbakebetale deler av den prisen Russland hadde betalt for skipene og russisk teknisk utstyr som var installert i skipene og derfor ville beholde skipene .<ref>elysee.fr: [http://www.elysee.fr/communiques-de-presse/article/entretien-telephonique-avec-m-vladimir-poutine-accords-sur-les-bpc/ Entretien téléphonique avec M. Vladimir Poutine - accords sur les BPC] {{Wayback|url=http://www.elysee.fr/communiques-de-presse/article/entretien-telephonique-avec-m-vladimir-poutine-accords-sur-les-bpc/ |date=20150809011608 }}</ref><ref>http://en.kremlin.ru: [http://en.kremlin.ru/events/president/news/50100 Telephone conversation with President of France Francois Hollande]</ref><ref>FAZ.net 5. August 2015: [http://www.faz.net/-gq5-86f43 Keine französischen Kriegsschiffe für Russland]</ref>

== Historie ==
=== Franske amfibiedoktriner siden 1997 ===
I 1997 begynte ''Direction des constructions navales'' (DCN) en studie i et multispektruminnsatsskip (''bâtiment d’intervention polyvalent'' eller BIP). På samme tid trengte de franske [[Doktrine|amfibiedoktrinene]] fornyelse, og man skapte ''Concept national des opérations amphibies'' («Det nasjonale konsept for [[Amfibiekrigføring|amfibieoperasjoner]]» forkortet CNOA), som skulle klarlegge behovene for amfibiekapasiteten. BIP skulle være en hjørnesten i denne undersøkelsen av fremtiden for den franske amfibiekapasiteten, hvilket på tidspunktet bestod av to skip av [[Foudre-klassen]] samt to skip av Ouragan-klassen.

CNOA skulle fastlegge den franske marinens evner til å utføre amfibieangrep, tilbaketrekninger, [[maktdemonstrasjon]]er samt nålestikkoperasjoner. Dette ville lette integrasjonen av den franske marinens fremgangsmåte i forhold til NATOs taktiske doktriner omkring amfibieoperasjoner (''Doctrine for Amphibious Operations'' (ATP8)). Selv om CNOA prioriterte flystyrker høyt, anbefalte den dog også at man økte antallet landstyrker og utstyr som kunne transporteres og landsettes. Målet var på 1.400 [[soldat]]er, 280 [[kjøretøy]]er og 30 [[helikopter|helikoptr]]e som skulle kunne operere uten støtte i opptil ti dager og kunne bevege seg minst 100 kilometer inn i fiendtlig territorium overalt i verden.<ref>''[http://www.cedoc.defense.gouv.fr/IMG/pdf/BEM_No33.pdf Bulletin d’études de la Marine] {{Wayback|url=http://www.cedoc.defense.gouv.fr/IMG/pdf/BEM_No33.pdf |date=20061123215455 }}'' nr. 33 (marts 2006)</ref> Videre skulle amfibiestyrkene også være i stand til å samarbeide med andre NATO- og EU-styrker. Amfibiestyrkene skulle være forberedt på å kunne huse og støtte en [[brigade]] fra den [[Armée de terre|franske hærens]] [[Troupes de Marine]].<ref>''Terre information magazine'' {{ISSN|0995-6999}}, nr. 184 (mai 2007)</ref>

=== Utvikling av konseptet ===
Studiene for multispektruminnsatsskipet (''Bâtiment d’intervention polyvalent'', BIP) begynte i de sene 1990-årene, da den europeiske forsvarsindustrien var i ferd med å undergå en omstrukturering. BIP skulle etter den opprinnelige tanke ha vært et skipskonsept i forskjellige størrelser med modulær utrustning, som ble bygget og brukt av de europeiske landene i samarbeide. Politiske forhold såsom arbeidsløshet og plasseringen av dyre kontrakter gjorde dog at den planlagte omstruktureringen og integrasjonen mellom landenes forsvars- og skipsbyggingsindustrier feilet, og BIP-prosjektet gikk fra å være en felleseuropeisk idé til et rent fransk foretagende.

I 1997 ble en serie av skipsdesign omtalt som ''Nouveau transport de chalands de débarquement'' (NTCD), løst basert på det droppede design for PH&nbsp;75, et atomdrevent helikopterhangarskip, offentliggjort. Det største av disse design var BIP-19, som senere kom til å utgjøre grunntegningen til Mistral-klassen. BIP-19-designet inkluderte et 190 langt og 26,5 meter bredt senkedekk som kunne oversvømmes med vann for å sjøsette og ta imot landgangsfartøyer, en dypgang på 6,5 meter og et deplasement på 19.000 tonn. Tre mindre skipsdesign ble også fremvist, BIP-13 (13.000 tonn, 151 meter lang), BIP-10 (10.000 tonn, 125 meter lang) og BIP-8 (8.000 tonn, 102 meter lang). BIP-8 inneholder samtidig elementer fra de italienske amfibiekrigsskipene av [[San Giorgio-klassen]], men utstyrt med en [[hangar|helikopterhangar]].

[[Fil:EDIC Sabre.JPG|thumb|left|Landgangsfartøyet «Sabre»]]
Under designstadiet var NTCD-konseptet utstyrt med én heis i [[babord]]s side av skipet (som [[United States Navy|U.S. Navys]] [[Tarawa-klassen|Tarawa-klasse]]), enda én i [[styrbord]]s side, én på midten av helikopterdekket og ytterligere én foran skipets overbygning. Disse ble senere fjernet. Man endte med en hovedheis [[akter]]st i styrbords side, som senere ble flyttet midtskips samt en reserveheis aktenfor overbygningen.<ref>[http://www.helicopassion.com/fr/03/nvr03.htm Marinekunstneren André Lambert]</ref> Konsepttegninger og beskrivelser ble utviklet av ''Direction des Constructions Navales'' (DCN), det ene av de to [[verft]]ene involvert i konstruksjonen, og tegningene viste adskillige hangarskiplignende detaljer; Et «skihopp» for enden av helikopterdekket, således at man kunne benytte [[Hawker Harrier|Sea Harriers]] samt [[F-35 Lightning II|F-35B Lightning II]], fire eller fem [[helipad]]s (inklusiv en som er sterk nok til å kunne understøtte et [[V-22 Osprey]] eller et [[Super Stallion]] helikopter), en dokk som kunne huse et landgangsfartøy av Sabre-klassen eller to [[LCAC|luftputelandgangsfartøyer]].<ref>[https://web.archive.org/web/20030422031023/http://frenchnavy.free.fr/ships/lhd/ntcd_fr.htm TCD classe NTCD]</ref> Det [[Frankrikes senat|franske senatet]] gjennomgikk prosjektet og konkluderte at behovet for kampfly og dermed et «skihopp» ville bety en større endring av det BIP-designet, og at det ikke var nødvendig i forhold til CNOA.<ref>[http://www.senat.fr/rap/a01-090-8/a01-090-80.html Avis du Sénat français no 90 du 22 novembre 2001]</ref>

NTCD ble i desember 2001 omdøpt til ''Porte-hélicoptères d’intervention'' (PHI, «innsatshelikopterhangarskip»), før man senere endelig omdøpte prosjektet til ''Bâtiment de projection et de commandement'' (BPC) for å fremheve amfibie- og kommandoaspektene av prosjektet.<ref>[http://www.netmarine.net/bat/tcd/mistral/histoire01.htm Histoire du BPC Mistral (2000 – 2006)] {{Wayback|url=http://www.netmarine.net/bat/tcd/mistral/histoire01.htm |date=20140323094156 }}</ref>

=== Design og konstruksjon ===
[[Fil:TCD vs BPC 2.svg|thumb|Sammenligning mellom BPC og Foudre-klassen]]
Ved handelsmessen Euronavali 1998 bekreftet Frankrike at man planla konstruksjonen av en rekke skip basert på BIP-19-konseptet. Kontraktene på de to skipene «Mistral» (L&thinsp;9013) og «Tonnerre» (L&thinsp;9014) ble etter godkjennelse i den offentlige innkjøpstjenesten (''Union des groupements d’achats publics'', UGAP) den 13. juli 2001, tildelt verftene ''Direction des Constructions Navales'' (DCN) og Chantiers de l'Atlantique. Et designteam ble samlet i Saint-Nazaire i september 2001 og begynte i samarbeid med Délégation Générale pour l'Armement (Organisasjonen for forsvarsanskaffelser, DGA) å tilpasse det opprinnelige BIP-19-designet til marinens spesifikke ønsker. Samtidig ble det generelle konseptet finpudset av DGA, DCN, sjefen for forsvarsstaben og Chantiers de l'Atlantique. Under design- og godkjennelsesprosessen ble det bygget en modell av skipet i målestokk 1:120. Denne modellen ble testet i en [[vindtunnel]], som avslørte at i sterk sidevind ville skipenes høyde og avlange overbygning bety at det ble skapt [[turbulens]] over helikopterdekket. Designet ble deretter endret for å minimere denne effekten og sikre bedre forhold for helikopteroperasjoner.<ref>Cécile Michaut, [http://archive.wikiwix.com/cache/20120514183046/http://www.onera.fr/coupdezoom/32-aerologie-navale-soufflerie-lille.php Courants d’air sur l’eau – aérologie navale en soufflerie], i ''Bulletin intérieur d’information'' {{ISSN|1150-8515}}</ref>

[[Fil:FS Mistral 03.jpg|thumb|left|Samling av den akterste del av «Mistral» i Brest i september 2003]]
[[Fil:FS Mistral 04.jpg|thumb|left|Den forreste del av «Mistral» ankommer i Brest den 19. juli 2004]]
Skipene skulle konstrueres i to store komponenter samt atskillelige små, som ville bli samlet ett sted. DCN, som var hovedansvarlig for konstruksjonen, som stod for ca. 60 prosent av byggeriet og 55 prosent av arbeidstiden, samlet motorene i [[Lorient]] og kampsystemene i [[Toulon]]. Den akterste halvdelen av skipet inklusiv overbygningen ble samlet i [[Brest]]. Chantiers de l'Atlantique konstruerte den forreste halvdelen av hvert skip i [[Saint-Nazaire]] og var ansvarlig for transporten til DCN-verftet i Brest til den endelige sammenbygningen. Andre selskaper var også med i konstruksjonen, blant annet var en del av arbeidet [[Utkontraktering|outsourcet]] til det [[Polen|polske]] Stocznia Remontowa de Gdańsk, mens [[Thales Gruppen]] stod for [[radar]]- og kommunikasjonssystemene. Prognoser forutså at hvert skip ville ta 34 måneder å bygge, mens prisen for begge skipene ville være 685 millioner [[euro]] (ca. samme pris som for [[HMS «Ocean»]], ett skip i [[San Antonio-klassen]] eller ett skip i forgjengeren [[Foudre-klassen]], som kun har ca. det halve [[deplasement]] og samtidig tok 46 måneder å bygge.<ref>[http://www.strategypage.com/htmw/htamph/articles/20070529.aspx Marines : Mistral Shows Up LPD 17], på ''Strategy Page'' (29. mai 2007)</ref>)

DCN laget [[kjøl]]en på sine deler av de to skipene i 2002; «Mistral» den 9. juli, og «Tonnerre» den 13. desember.<ref>[http://www.acoram.com/images/mistral/Dossier_de_presse_BPC.pdf Découpe de la première tôle du ''Tonnerre''] {{Wayback|url=http://www.acoram.com/images/mistral/Dossier_de_presse_BPC.pdf |date=20141110022939 }}, DCN</ref> Chantiers de l'Atlantique laget kjølen på den forreste del av «Mistral» den 28. januar 2003 og deretter på «Tonnerre». Den første blokken på den akterste delen av «Tonnerre» ble plassert i en [[tørrdokk]] 26. august 2003, og den tilsvarende delen på «Mistral» ble plassert i samme tørrdokk 23. oktober 2003. Den forreste delen av «Mistral» forlot Saint-Nazaire under slep 16. juli 2004 og ankom i Brest 19. juli 2004. Den 30. juli begynte sammensetningen av de to halvdelene gjennom en form for [[jumborisering]]sprosess i dokk nummer 9. Den forreste delen av «Tonnerre» ankom til Brest den 2. mai og undergikk deretter samme prosedyre.

[[Fil:FS Mistral 02.jpg|thumb|«Mistral» kort etter sin sjøsetting]]
«Mistral» ble sjøsatt etter tidsplanen 6. oktober 2004, men «Tonnerre» ble sjøsatt 26. juli 2005<ref name=Janes08/> Avlevering av skipene til marinen var programsatt til henholdsvis slutten av 2005 og tidlig i 2006, denne ble utsatt over ett år på grunn av problemer med SENIT 9-sensorsystemet og problemer med [[linoleum]]sgulvene i skipets forreste seksjoner. De inngikk i marinens tall henholdsvis 15. desember 2006 og 1. august 2007.<ref name=Janes08/>

== Skip i klassen ==
{| class="wikitable"
! [[Pennantnummer|Pnt.]] 
! Navn 
! Kjølstrekking
! Sjøsatt
! Inngået
! Skjebne
! Kallesignal<ref>[http://jcs.dtic.mil/j6/cceb/acps/acp113/ACP113AH.pdf jcs.com - ACP 113 (AH)] {{Wayback|url=http://jcs.dtic.mil/j6/cceb/acps/acp113/ACP113AH.pdf |date=20110718040613 }}</ref>
|-
!colspan=8 | '''Frankrike'''
|-
| L9013 || [[«Mistral» (L9013)|«Mistral»]] || 10. juli 2003 || 6. oktober 2004 || februar 2006 || I tjeneste || FAMI
|- 
| L9014 || [[«Tonnerre» (L9014)|«Tonnerre»]] || 26. august 2003 || 26. juli 2005 || desember 2006 || I tjeneste || FATO
|- 
| L9015 || [[«Dixmude» (L9015)|«Dixmude»]] || 18. april 2009 || 18. desember 2010 || 12. mars 2012 || I tjeneste || FADX
|-
!colspan=8 | '''Egypt'''
|-
| L1010 || [[Gamal Abdel Nasser (L1010)|Gamal Abdel Nasser]] (tidl. «Vladivostok») || 1. februar 2012 || 15. oktober 2013 || 2. juni 2016 || Solgt til Egypt || -
|-
| L1020 || [[Anwar El Sadat (L1020)|Anwar El Sadat]] (tidl. «Sevastopol») || 18. november 2013 || 21. november 2014 || 16. september 2016 || Solgt til Egypt || -
|}

== Kapasiteter og egenskaper ==
[[Fil:Le Tonnerre.JPG|thumb|left|«Tonnerre»]]
Basert på [[tonnasje]] er «Mistral» og «Tonnerre» de største skipene i den franske marinen etter det atomdrevne hangarskipet [[«Charles de Gaulle» (R 91)]], de holder også cirka den samme høyde over vannlinjen.

=== Luftoperasjoner ===
Helikopterdekket på hvert skip er cirka 6400 m². Dekket består av seks [[helipad]]s, hvorav én er i stand til å motta et helikopter med en vekt på opptil 33 tonn. Hangardekket på 1800 m² har kapasitet til 16 helikoptre og består også av et verkstedsområde med tilhørende loftskran. Til å assistere landingsprosedyren er navigasjonsradaren DRBN-38A Decca Bridgemaster E250 også optimert til å se helikoptre, samtidig med at man også benytter et optisk landingssystem.

[[Fil:Mistral-photog07.jpg|thumb|Helikopterdekket på «Mistral» sett fra overbygningen. Begge heisene til hangardekket kan ses; hovedheisen ved skipets akterende samt reserveheisen i bildets venstre side.]]
Helikopterdekket og hangardekket er forbundet med to helikopterheiser, som begge er i stand til å løfte 13 tonn. Hovedheisen på 225 m² er plassert midtskips helt akter og er stor nok til at helikoptre kan transporteres mellom de to dekkene uten å skulle folde [[rotor]]ene sammen. Reserveheisen på 120 m² befinner seg umiddelbart aktenfor skipets overbygning.

Alle helikoptre som benyttes av det franske forsvaret er i stand til å operere fra Mistral-klassen. Den 8. februar 2005 landet et [[Westland Lynx]] og et Eurocopter AS 532 Cougar på «Mistral». Den første landingen med et NH90 fant sted den 9. mars 2006. Halvdelen av luftgruppen om bord på Mistral-klassen skal fremtidig bestå av NH90, den andre halvdelen består av Eurocopter Tiger kamphelikoptre. Den 19. april 2007, landet et Aérospatiale Puma, et Eurocopter Ecureuil og et Eurocopter Panther helikopter på «Tonnerre». Den 10. mai 2007 landet et [[United States Navy|U.S. Navy]] [[CH-53 Sea Stallion]] på skipets forsterkede [[helipad]] utenfor [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]] i [[USA]].

Ifølge den første sjefen om bord på «Mistral», ''Capitaine de vaisseau'' ([[kommandør]]) Gilles Humeau, kan man på grunn av størrelsen av helikopter- og hangardekket være i stand til å operere opptil 30 helikoptre i forhold til de oppgitte 16 fra skipet.<ref name="Sartini">Véronique Sartini, "Entretien avec le capitaine de vaisseau Gilles Humeau", in ''Défense & Sécurité Internationale'' (ISSN 1772-788X), nr. 19 (oktober 2006) 
</ref>

=== Transportkapasitet ===
Mistral-klassen kan medbringe opptil 450 soldater, dette antallet kan dog fordobles i kortere perioder. Skipenes fraktdekk på 2650 m² kan romme en stridsvognbataljon på 40 [[Leclerc]]-stridsvogner eller en kombinasjon av 13 Leclerc-stridsvogner og 46 andre kjøretøyer. Til sammenligning kan [[Foudre-klassen]] medbringe opptil 100 kjøretøyer inklusiv 22 AMX-30 stridsvogner i et fraktdekk på 1000 m².

Skipets dokk på 885 m² kan holde fire [[landgangsfartøy]]er eller to [[LCAC|luftputelandgangsfartøyer (LCAC)]], selv om intet tyder på at den franske marinen har planer om å investere i LCAC. Muligheten for å benytte luftputefartøyer betyr dog at man kan samarbeide med [[United States Marine Corps]] og [[Royal Marines]]. En LCAC er i stand til å avlevere sin last på 70 prosent av verdens kyststrekninger i motsetning til konvensjonelle landgangsfartøyer, som kun kan brukes på sandstrender eller i sumpområder, hvilket er ca. 30 prosent av verdens kystlinje. DGA overveier å utskifte flåten av landgangsfartøyer med en nyere modell, de 59 tonn tunge ''Engins de débarquement amphibies'', (EDA).

<gallery>
Fil:Mistral-photo21.jpg|To landgangsfartøyer i dokken på «Mistral».
Fil:Tonnerre mg 5859.jpg|«Tonnerre», her ses dokkporten og helikopterheisen.
</gallery>

=== Kommando- og kommunikasjonsfasiliteter ===
[[Fil:Pont d'envol du PCF Mistral.jpg|thumb|Skipets overbygning sett fra helikopterdekket]]
Mistral-klassen kan benyttes som en kommandosentral og er utstyrt med et kommandorom på 850 m², med plass til 150 mann. Informasjon fra skipets sensorer er sentralisert i SENIT-systemet (''Système d’Exploitation Navale des Informations Tactiques'', «Taktisk informationssystem til marinebruk»),<ref>[http://www.netmarine.net/armes/senit/index.htm Présentation du SENIT] på Net Marine</ref> en endret versjon av det amerikanske Naval Tactical Data System (NTDS). Forsinkelser i utviklingen av SENIT 9 bidro også til de to skipenes et års forsinkede avlevering til den franske marinen. SENIT 9 er basert omkring [[Thales Group]]s tre-dimensionale MRR-3D NG multifunksjonsradar som transmitterer i G-båndet samt understøtter [[Identification Friend or Foe]] (IFF).<ref>http://www.thalesgroup.com/assets/0/93/238/b53cadf5-de43-44b9-b3ef-2f72ff58ff45.pdf?LangType=2057{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }} Thales MRR-3D NG</ref> SENIT 9-systemet er også i stand til å utveksle data med NATO-partnere gjennom taktiske datalinks såsom [[Link 11]] og [[Link 16]]. Klassen er dessuten forberedt til [[Link 22]].

Mistral-klassen benytter satellittsystemet SYRACUSE, basert på de franske [[Kunstig satellitt|satellittene]] SYRACUSE 3-A og SYRACUSE 3-B som står for 45 prosent av NATOs [[kryptering|krypterte]] [[Superhøy frekvens|SHF]]-kommunikasjoner. Fra den 18. til den 24. juni 2007 avholdt man daglig to krypterte videokonferanser mellom «Tonnerre», som seilte fra [[Brasil]] til [[Syd-Afrika]] og VIP-gjester ved [[flystevnet i Paris]].<ref>[http://www.defense.gouv.fr/marine/base/breves/03_07_07_des_nouvelles_du_tonnerre Brève du ministère de la Défense français du 3 juillet 2007]</ref>

=== Bestykning ===
[[Fil:Mistral forwards 40mm turret.svg|thumb|Plasseringen av en 30 mm Breda-Mauser [[maskinkanon]], dog ikke installert. Enda en maskinkanon er planlagt ved skipets akterende.]]
I 2008 var de to skipene i Mistral-klassen bestykket med to Simbad missilavfyringssystemer til Mistral SAM, samt fire [[M2 maskingevær|12,7 mm tunge maskingeværer]].<ref name=Janes08>{{cite book |title=Jane's Fighting Ships 2008-2009 |editor=Saunders, Stephen |publisher=Jane's Information Group |location=Coulsdon |date=2008 |edition=111th ed. |series=Jane's Fighting Ships |pages=255 |isbn=9780710628459 |oclc=225431774}}</ref> To Breda-Mauser 30&nbsp;mm [[maskinkanon]]er er også i designet, de var dog ikke installert i 2009.

Episoder som den voldsomme beskadigelsen av den israelske [[korvett]]en «Hanit» på grunn av et [[antiskipsmissil]] avfyrt av [[Hezbollah]] under [[Libanon-krigen 2006|Libanon-krigen i 2006]], har vist hvor sårbare moderne krigsskip er overfor [[Asymmetrisk krigføring|asymmetriske trusler]]. Mistral-klassen anses ikke for å være tilstrekkelig beskyttet til å kunne klare seg i en sådan situasjon alene.<ref name="Sartini"/> Som en konsekvens herav kan «Mistral» og «Tonnerre» ikke sendes inn i fiendtlig farvann uten en tilstrekkelig eskorte. Et midlertidig problem for den franske marinen er dog det lave antall eskorteskip man har til rådighet. Mellom utfasningen av marinens primære eskortefartøyer, de aldrende fregattene av Suffren-klassen og tilgangen av deres avløsere [[Horizon-klassen]] og [[FREMM-klassen|Aquitaine-klassen]] er et hull på fem år.

Etter ''opération Baliste'', innsatsen med å evakuere franske statsborgere i [[Libanon]] under krigen i 2006, har den franske marinen ønsket å øke selvforsvarskapasitetene på de to skipene. Dette ønske støttes av medlemmer av forsvarsstaben og har siden 2008 vært under overveielse.<ref name=Janes08/><ref>Xavier Magne, "L’opération Baliste", in ''Défense & Sécurité Internationale'' {{ISSN|1772-788X}}, hors-série no 2 (september-oktober 2007)</ref> Et forslag var å oppgradere det dobbelte Simbad-missilavfyringssystemet til et firedobbelt automatisk system kalt Tetral.<ref>[http://www.meretmarine.com/article.cfm?id=105173 meretmarine.com]</ref>

<gallery>
Fil:Mistral mg 5714.jpg|Den ene av de to SIMBAD-systemene på «Mistral».
Fil:Simbad missile.jpg|Et udekket SIMBAD missilavfyringssystem.
Fil:Mistral mg 5402.jpg|Maskinkanon på «Mistral».
</gallery>

=== Lasarett ===
Skipene i klassen er utstyrt med en NATO nivå-3 [[lasarett]]<ref>Definition af niveauer: [http://www.nato.int/docu/logi-en/1997/lo-1610.htm NATO's Logistikhåndbog]</ref> og kan sammenlignes med størrelsen på et sykehus til en by med 25.000 innbyggere. Enhver form for behandling kan utføres her, selv kompleks [[nevrokirurgi]], på grunn av et SURACUSE-basert [[telemedisin]]sk system.

I lasaretten finnes det to [[operasjonssal]]er, hver med en [[intensivavdeling]] med syv senger samt en [[radiologi]]sk enhet utstyrt med en scanner. Kapasiteten er 69 senger, inklusiv 50 intensivplasser. Antallet av sengeplasser kan utvides til 120 ved å installere en mobil sengepost på hangardekket.

=== Fremdrift ===
[[Fil:Mistral-photo16.jpg|thumb|To Wärtsilä 16 V32 dieselgeneratorer]]
«Mistral» og «Tonnerre» er de første skipene i den franske marinen til å benytte [[Asimut-propell|asimutfremdrivning]]. Azimutdysene er drevet elektrisk fra fem V32 dieselgeneratorer og kan dreies i alle retninger. Denne fremdriftsmetoden gir skipene en betydelig forbedret manøvreringsevne såvel som å skape ekstra plass i skipet, da man ikke lenger har hovedmotorer eller skrueaksler løpende gjennom skipet.

Påliteligheten av asimutfremdrivningen er ennå ikke testet på lengre sikt, men andre amfibieskip har også benyttet seg av denne formen for fremdrivning, blant annet [[Rotterdam-klassen]], [[Galicia-klassen]] og den britiske [[Albion-klassen]].

=== Beboelse ===
Den sparede plassen i skipet på grunn av asimutfremdrivningen har tillatt å konstruere beboelsesområder hvor der hverken finnes synlige rør eller maskineri. Besetningens beboelseområder er i forskipet og er sammenlignbare med passasjerkabiner på passasjerskipene bygget av Chantiers de l'Atlantique-verftet.

Skipets 15 [[offiser]]er har alle en enkeltmannskabin. I [[befal]]sgruppen deler man [[kahytt]] to og to, mens [[gast]]er og ombordværende soldater bor på fire- eller seksmannskahytter. Forholdene i disse kahyttene sies å være bedre enn [[Fremmedlegionen]]s [[kaserne]]r, og da [[viseadmiral]] Mark Fitzgerald, sjefen for U.S. Navys [[Andre flåte]] fikk en omvisning på «Mistral», sies det at han uttalte at han ville ha kunnet innkvartere tre ganger så mange menn på samme område.<ref>{{cite web|url=http://www.aviationweek.com/aw/blogs/defense/index.jsp?plckController=Blog&plckScript=blogScript&plckElementId=blogDest&plckBlogPage=BlogViewPost&plckPostId=Blog:27ec4a53-dcc8-42d0-bd3a-01329aef79a7Post:54227573-4f13-421d-8d6b-8d5d1ee74eea|title=Artikel på aviationweek.com|language={{språkikon|engelsk}}|access-date=2018-05-15|archive-date=2010-03-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20100321164415/http://www.aviationweek.com/aw/blogs/defense/index.jsp?plckController=Blog&plckScript=blogScript&plckElementId=blogDest&plckBlogPage=BlogViewPost&plckPostId=Blog:27ec4a53-dcc8-42d0-bd3a-01329aef79a7Post:54227573-4f13-421d-8d6b-8d5d1ee74eea|url-status=yes}}</ref>

== Operativ historie ==
Mistral-klassen er godkjent til å fungere som en del av [[NATO Response Force]] (NRF), hvilket gjør den i stand til å ta del i en multinasjonal [[task force]]. Frankrike tilmeldte styrker til NRF-8 i januar 2007, disse styrkene inkluderte en kommandostab til amfibieoperasjoner og åtte krigsskip. Frankrikes neste bidrag kom i januar 2008 i NRF-10 etter øvelsen Noble Midas, hvor man testet [[Link 16]] og SECSAT-systemet, som er beregnet på å kunne holde operasjonell kontroll over [[undervannsbåt]]er. NRF-styrkene kan operere med 5 til 30 dagers varsel.

«Mistral» foretok sin [[jomfrureise]] fra den 21. mars til den 31. mai 2006, da skipet seilte i [[Middelhavet]] og [[Indiahavet]].

Etter utbruddet av [[Libanon-krigen 2006|Libanonkrigen i 2006]] var «Mistral» det ene av fire franske skip som ble innsatt i ''[[opération Baliste]]''. Disse skipene skulle beskytte og om nødvendig evakuere franske statsborgere i [[Libanon]] eller [[Israel]]. «Mistral» medbrakte 650 soldater og 85 kjøretøyer om bord, inklusiv 5 AMX-10 RC stridsvogner og omkring 20 [[Pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] og lettpansrede [[oppklaring]]skjøretøyer. Man tok også fire helikoptre om bord, og ytterligere to stødte til skipet nær [[Kreta]]. Under innsatsen evakuerte «Mistral» 1.375 europeiske [[flyktning]]er.

«Tonnerre»s jomfrureise foregikk mellom den 10. april og den 24. juli 2007. Under denne reisen var «Tonnerre» involvert i ''opération Licorne'', den franske delen av FNs fredsbevarende misjon i [[Elfenbenskysten]] etter landets borgerkrig. Under borgerkrigen opererte det franske flyvåpenets Gazelle- og Cougar-helikoptre fra skipet.

I begynnelsen av 2008 var «Tonnerre» involvert i ''Corymbe 92-misjonen'', en humanitær misjon i [[Guineabukten]]. Under denne utsendelsen benyttet «Tonnerre» seg av etterretning fra European Maritime Analysis Operation Centre – Narcotics (det europeiske maritime analysesenter for narkotika). Det lyktes skipet å avskjære 5,7 tonn kokain: 2,5 tonn fra et fiskefartøy 520 kilometer fra [[Monrovia]] i [[Liberia]] og 3,2 tonn fra et handelsskip 300 kilometer fra [[Conakry]] i [[Guinea]].

I mai 2008 rammet [[orkan]]en [[Syklonen Nargis|Nargis]] [[Burma]]. «Mistral», som opererte i [[Det fjerne østen]] på tidspunktet, lastet nødhjelp om bord og seilte til Burma. «Mistral» ble dog nektet adgang til havn, og nødhjelpen måtte flys inn fra skipet med helikopter.

== Fremtiden ==
=== Eksport ===
Siden 1997, og især siden Euronaval-messen i 2007, er Mistral-klassen blitt ansett som et salgsobjekt. «BPC-familien» består av BPC-140 (13.500 tonn), BPC-160 (16.700 tonn) og BPC-250 (24.500 tonn, 214,5 meter lang). BPC-250 var det designet den endelige Mistral-klassen ble bygget ut fra. Reduksjonen i lengde og vekt var et resultat av diverse sparerunder.<ref name=Borgu>{{cite journal |last=Borgu |first=Aldo |date=23. juli 2004 |title=Capability of First Resort?: Australia's future amphibious requirement |journal=Strategic Insights |publisher=Australian Strategic Policy Institute |volume=8 |issn=1449-3993 |url=http://www.aspi.org.au/publications/publication_details.aspx?ContentID=55 |accessdate=23. november 2008 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090617214238/http://www.aspi.org.au/publications/publication_details.aspx?ContentID=55 |archivedate=2009-06-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-11-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090617214238/http://www.aspi.org.au/publications/publication_details.aspx?ContentID=55 |arkivdato=2009-06-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.aspi.org.au/publications/publication_details.aspx?ContentID=55 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-15 |arkiv-dato=2009-06-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090617214238/http://www.aspi.org.au/publications/publication_details.aspx?ContentID=55 |url-status=yes }}</ref>
BPC-250-konseptet var det ene av to designene valgt til [[Canberra-klassen]], [[Royal Australian Navy]]s nye amfibiekrigsskip.<ref name=Borgu/> Man valgte imidlertid den spanske [[Buque de Proyección Estratégica-klassen]].<ref name=Borgu/>

Ifølge DGA kunne Syd-Afrikas marine,<ref>{{cite web|url=http://navy.org.za/articles/2007/11/01/south-africa-considers-buying-landing-ships.html|title=South Africa Considers Buying Landing Ships|language={{sprogikon|engelsk}}}}{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Deutsche Marine]], [[Royal Canadian Navy]], [[Malaysia]]s marine, og [[Svenska marinen]] kanskje ha interesse i projektet. Den [[India|indiske]] marinen har også uttrykt interesse for designet. Brasil og [[Tyrkia]] kunne på lengre sikt også ha interesse i BPC-prosjektet.<ref>Joseph Henrotin, « Les outsiders de la puissance aéronavale : une prospective à 10 ans », in ''Défense & Sécurité Internationale'' {{ISSN|1772-788X}}, nr. 17 (juli 2006)</ref> [[Algerie]] overveier kjøpet av to BPC.<ref>Jean Guisnel, "[http://www.lepoint.fr/actualites-monde/premiers-details-sur-la-vente-de-quatre-fremm-a-l-algerie/1648/0/244061 Premiers détails sur la vente de quatre FREMM à l'Algérie] {{Wayback|url=http://www.lepoint.fr/actualites-monde/premiers-details-sur-la-vente-de-quatre-fremm-a-l-algerie/1648/0/244061 |date=20120208000846 }}", in ''Le Point'' (7. mai 2008)</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.ambafrance-dz.org/article.php3?id_article=2056 |tittel=Communiqué de presse de l'ambassade de France en Algérie |besøksdato=2018-05-15 |arkiv-dato=2008-06-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080612100141/http://www.ambafrance-dz.org/article.php3?id_article=2056 |url-status=yes }}</ref> Også den [[Voyenno-Morskoy Flot Rossii|russiske marinen]] har utvist interesse og har innledet forhandlinger om kjøpet av et fransk fartøy av Mistral-klassen, handelen kunne ha en verdi på mellom 300 og 400 millioner [[euro]].<ref>[http://en.rian.ru/mlitary_news/20090804/155725329.html Russia in talks on buying French warship], RIA Novosti</ref><ref>[http://en.rian.ru/mlitary_news/20090826/155931865.html Russia set to purchase large French warship – top brass], RIA Novosti</ref>

=== Russland ===
Den 24. desember 2010, etter åtte måneders forhandlinger, godkjente den russiske presidenten [[Dmitrij Medvedev]] innkjøpet av to større skip av denne typen (samt en opsjon på ytterligere to) for en pris på 1,37 milliarder euro (720 millioner euro for det første skipet, 650 millioner euro for det andre).<ref>{{cite web |url=http://lignesdedefense.blogs.ouest-france.fr/archive/2010/12/29/le-dixmude-a-quitte-la-cale-profonde-pour-le-bassin-c.html |title=Saint-Nazaire: le Dixmude a quitté la cale profonde pour le bassin C |author=Philippe Chapleau |date=30. desember 2010 |work= |publisher=[[Ouest-France]] |accessdate=14. juli 2012}}</ref><ref name="RIAN 4">{{cite web |url=http://en.rian.ru/russia/20101224/161921890.html |title=France wins tender to build warships for Russia (Update 1) |author= |date=24. desember 2010 |work= |publisher=[[RIA Novosti]] |accessdate=14. juli 2012}}</ref><ref name="DPA">{{cite web|url=http://www.monstersandcritics.com/news/europe/news/article_1585976.php/Russia-to-purchase-four-French-warships|title=Russia to purchase four French warships|author=|date=21. september 2010|work=|publisher=[[Deutsche Presse-Agentur]]|accessdate=14. juli 2012|archiveurl=https://archive.today/20130103215046/http://news.monstersandcritics.com/europe/news/article_1585976.php/Russia-to-purchase-four-French-warships|archivedate=2013-01-03|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-09-21|arkivurl=https://archive.today/20130103215046/http://news.monstersandcritics.com/europe/news/article_1585976.php/Russia-to-purchase-four-French-warships|arkivdato=2013-01-03|url-status=død}}</ref><ref name="RIAN 2">{{cite web |url=http://en.rian.ru/russia/20100421/158681963.html |title=Russia to buy French warship by yearend - federal agency |author= |date=21. april 2010 |work= |publisher=RIA Novosti |accessdate=14. juli 2012}}</ref><ref name="RIAN">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100301/158057156.html |title=Russia, France open 'exclusive talks' on sale of four'' Mistral ''warships |author= |date=1. mars 2010 |work= |publisher=RIA Novosti |accessdate=14. juli 2012}}</ref> Det første russiske skip i klassen skulle starte produktionen senest 36 måneder efter Rusland betalte et depositum i januar 2011.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20101225/161928326.html |title=Russia opts for French ''Mistral''-class warships for its Navy (WRAPUP) &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=25. desember 2010 |accessdate=14. juli 2012}}</ref> Den endelige avtalen mellom Russland og Frankrike ble underskrevet den 25. januar 2011.<ref name="en.rian.ru"/>

I august 2009 foreslo general Nikolaj Makarov, sjef for den russiske forsvarsstaben, at man innkjøpte et skip og senere bygget ytterligere tre på lisens i Russland. I februar 2010 uttalte han at konstruksjonen ville starte en gang etter 2015 og ville være et [[joint venture]] mellom Russland og Frankrike.<ref>{{cite web |url=http://fr.rian.ru/defense/20100217/186073776.html |title=La construction en Russie de navires de type Mistral possible d'ici 5-10 ans (Etat-major) |author= |date=17. februar 2010 |work= |publisher=RIA Novosti |accessdate=14. juni 2012}}</ref> Frankrikes president [[Nicolas Sarkozy]] ønsket dog at de to første skipene ble bygget i Frankrike og de to siste i Russland.<ref name="RIAN"/> Ifølge Centre for Analysis of Strategies and Technologies i [[Moskva]] ville det første skipet bli bygget i Frankrike,<ref name="RIAN 3">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20101029/161131407.html|title=France ready to build first Mistral warship for Russia in 2013|author= |date=29. oktober 2010 |work= |publisher=RIA Novosti |accessdate=14. juli 2012}}</ref> det andre også i Frankrike, men ferdiggjort i Russland og levert i 2015.<ref name="RIAN 3"/> Ytterligere to skulle bygges i Russland av et DCNS/United Shipbuilding Corporation-konsortium.<ref name=autogeneret1>{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20101101/161170512.html|title=Russian, French shipbuilders form consortium |author= |date=1. november 2010 |work= |publisher=RIA Novosti |accessdate=14. juli 2012}}</ref>

Den 1. november 2010 underskrev det russiske verftet United Shipbuilding Corporation (USC) og de to verftene i Frankrike, DCNS og STX France, en avtale om bygningen av skipene. «Avtalen inkluderer en teknologioverførsel til Russland og er enda en milepæl på veien til å få den endelige avtale i hus,» uttalte administrerende direktør i USC.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20101101/161170512.html |title=Russian, French shipbuilders form consortium &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date= |accessdate=30. desember 2011}}</ref> Den 15. november bekjentgjorde det russiske forsvarsministeriet at anbudet for skipene var avsluttet og man ville offentliggjøre vinneren innen månedens utgang.<ref>{{cite web|author=16.11.2010 |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=10811 |title=Defense ministry to name winner of Navy's tender till Nov is over |publisher=Rusnavy.com |date=16. november 2010|accessdate=14. juli 2012}}</ref> Denne offentliggjørelsen var stadig ikke utkommet den 24. desember, men [[Kommersant]]<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100819/160257224.html |title=Russia to hold tender for purchase of helicopter carrier - paper &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=19. august 2010 |accessdate=14. juni 2012}}</ref> og Defense Industry Daily<ref name="defenseindustrydaily.com">{{cite web|url=http://www.defenseindustrydaily.com/Russia-to-Order-French-Mistral-LHDs-05749/|accessdate=14. juli 2012|title=Russia Wants Western Amphibious Assault Ships|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120805033843/http://www.defenseindustrydaily.com/Russia-to-Order-French-Mistral-LHDs-05749/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.defenseindustrydaily.com/Russia-to-Order-French-Mistral-LHDs-05749/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-15 |arkiv-dato=2012-08-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120805033843/http://www.defenseindustrydaily.com/Russia-to-Order-French-Mistral-LHDs-05749/ |url-status=yes }}</ref> antydet at [[Daewoo|Daewoo Marine Shipbuilding & Engineering]], [[Navantia]], [[Damen Schelde]] eller [[ThyssenKrupp|ThyssenKrupp Marine Systems]] alle kunne ha avgitt de bud som ble overveiet.

I [[USA]] skrev seks republikanske [[Senator (USA)|senatorer]], inklusiv [[John McCain]], et brev hvor de uttrykte bekymring om det forestående salget,<ref>{{cite news |title=Critics say proposed sale of French ''Mistral'' ship to Russia will harm region |author=Edward Cody |newspaper=[[The Washington Post]] |date=2. februar 2010 |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/02/02/AR2010020203508.html}}</ref> mens den republikanske kongressrepresentanten [[Ileana Ros-Lehtinen]], ledende medlem av Representanthusets utenrikskomité, fremsatte en resolusjon som ville uttrykke kongressens holdning om at «NATO- og EU-land ikke måtte tillate salg av større våpensystemer eller militært utstyr til offensivt bruk til Russland.»<ref>{{cite web |url=http://thomas.loc.gov/home/gpoxmlc111/hr982_ih.xml |title=Expressing the sense of the House of Representatives that France and other member states of the North Atlantic Treaty Organization and the European Union should decline to sell major weapons systems or offensive military equipment to the Russian Federation |author=[[Ileana Ros-Lehtinen]] |date=16. desember 2009 |work= |publisher=[[Library of Congress]] |accessdate=14. juli 2012 |archive-date=2016-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160110215315/http://thomas.loc.gov/home/gpoxmlc111/hr982_ih.xml |url-status=yes }}</ref> Selv om forsvarsminister [[Robert Gates]] gjorde det klart overfor franske embedsmenn under sit besøk til Paris den 8. februar 2010 at USA var «bekymret» for salget av skipene uttalte amerikanske embedsmenn utdypende at det ikke var noe USA kunne gjøre for å forhindre avtalen,<ref>{{cite news |title=Gates Voices Concern About Warship Sale to Russia |author=Tom Shanker |newspaper=[[The New York Times]] |date=8. februar 2010 |url=http://www.nytimes.com/2010/02/09/world/europe/09gates.html}}</ref> og tilføyet at «salget av Mistral-klassen til Russland ikke utgjorde et stort problem i amerikansk sikkerhetspolitikk.»<ref>{{cite web |url=http://www.defensenews.com/story.php?i=4490124&c=EUR&s=SEA |title=France, U.S. Discuss Russian Mistral Carrier Query |author=Pierre Tran |date=8. februar 2010 |work= |publisher=defensenews.com |accessdate=14. juli 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120908121304/http://www.defensenews.com/story.php?i=4490124&c=EUR&s=SEA |archivedate=2012-09-08 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-08 |arkivurl=https://archive.today/20120908121304/http://www.defensenews.com/story.php?i=4490124&c=EUR&s=SEA |arkivdato=2012-09-08 |url-status=død }}</ref> Samme dag ble salget godkjent av det franske forsvarets materielltjeneste. Dette er den første større våpenhandelen mellom et NATO-land og Russland hvis man ikke medregner [[Sovjetunionen]]s anskaffelse av [[Rolls-Royce|Rolls-Royce Nene]] og Rolls-Royce Derwent [[turbojetmotor]]er i 1947.<ref>{{cite news |title=As Its Arms Makers Falter, Russia Buys Abroad  |author=  |first=ANDREW |last= KRAMER |authorlink= |author2= |author3= |author4= |author5= |author6= |author7= |url=http://www.nytimes.com/2010/03/13/business/global/13ruble.html?hpw |agency= |newspaper=[[New York Times]] |publisher= |location= |isbn= |issn= |oclc= |pmid= |pmd= |bibcode= |doi= |id= |date=12. mars 2010|page= |pages= |at= |accessdate=14. juli 2012|language= |trans_title= |quote= |archiveurl= |archivedate= |ref= }}</ref>

Enkelte designendringer måtte implementeres for å gjøre den russiske versjonen av Mistral-klassen i stand til å operere med de russiske helikoptrene, såsom [[Ka-52]] og [[Ka-27]]. Nikolaj Makarov bekjentgjorde at det første skipet i klassen ville bli stasjonert i den russiske stillehavsflåten og kunne brukes, om nødvendig, til å transportere soldater til [[Kurilene]].<ref>{{cite web |url=http://www.vedomosti.ru/newspaper/article/252510/francuzy_pridut_morem |publisher=Vedomosti |date=27. desember 2010 |accessdate=14. juli 2012 |title=French will come by sea}}</ref>

NATO-medlemmene [[Litauen]] og [[Latvia]] fra [[Østersjø]]området har protestert mot salget. Litauens forsvarsminister Rasa Jukneviciene uttalte til pressen at det ville være en feiltagelse å selge offensive våpensystemer til et land hvis [[demokrati]] var på et nivå hvor man ville være bekymret over dets adgang til avanserte våpensystemer.<ref>{{cite web|last=France |first=Agence |url=http://www.defencetalk.com/baltic-states-fault-frances-warship-deal-with-russia-30858/ |title=Baltic states fault France’s warship deal with Russia &#124; Navy News at DefenseTalk |publisher=Defencetalk.com |date= |accessdate=14. juli 2012}}</ref>

Den russiske begrunnelsen for å anskaffe sådan en type skip fra Frankrike og ikke fra landets egne produsenter var, ifølge stabssjef general Nikolaj Makarov, tid. Ifølge generalen ville Russland behøve minst ti år for å utvikle et lignende fartøy og at denne tidshorisonten ikke var akseptabel.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20110210/162543317.html |title=Russian military justifies purchase of Mistral ships &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date= |accessdate=14. juli 2012}}</ref>

I mars 2011 gikk forhandlingene i stå grunnet russiske ønsker om at [[Gradert informasjon|gradert]] utstyr ble inkludert i salget.<ref>[http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/russia/2011/russia-110506-rianovosti02.htm "Mistral talks stumble over sensitive technology."] ''RIA Novosti'', 6. mai 2011.</ref> Senere avskjediget den russiske presidenten Dmitrij Medvedev den embedsmannen fra marinen som var hovedansvarlig for handelen med Frankrike.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20110419/163596579.html |title=Medvedev sacks Navy admiral responsible for Mistral talks &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=19. april 2011 |accessdate=14. juli 2012}}</ref>
Den 26. mai 2011 ble det rapportert at de to landene var nådd frem til en avtale, og at den ville bli underskrevet i midten av juni.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20110526/164246469.html |title=Russia, France agree to sign Mistral contract in 15 days &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=26. mai 2011 |accessdate=14. juli 2011}}</ref>

Den 17. juni 2011 underskrev de to nasjonene en avtale om leveringen av to skip for 1,7 milliarder [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]].<ref>[http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/russia/2011/russia-110617-rianovosti01.htm "Russia signs $1.7 bln deal for 2 French warships."] ''RIA Novosti'', 17. juni 2011.</ref>

==== Russisk produksjon ====
Konstruksjonen av det første russiske skipet i Mistral-klassen startet i februar 2012<ref>[http://en.rian.ru/mlitary_news/20120201/171073369.html Russian Navy to Receive Mistral Warship in 3 Years | Defense | RIA Novosti<!-- Bot genereret titel -->]</ref> og det andre i oktober 2013. Det russiske [[Admiralitetet (St. Petersburg)|admiralitetsverftet]] sto for bygningen av et antall moduler som ble seilt til verftet i [[Saint-Nazaire]] i Frankrike, hvor de ble samlet med de resterende moduler bygget i Frankrike. Det var planer om å bygge et tredje og fjerde skip i [[St. Petersburg]] hvis handelen blir gjennomført. Man planlegger å bygge et nytt verft på [[Kotlin]] nær St. Petersburg. Dette verftet vil bli benyttet til å bygge Mistral-klassen og andre større sivile og militære fartøyer i fremtiden.<ref>{{cite web|url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20110112/162110808.html |title=Russia to build new shipyards for Mistral construction &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date= |accessdate=14. juni 2012}}</ref>

=== Ytterligere franske BPC ===
''Livre Blanc sur la Défense et la Sécurité nationale 2008'', et dokument som definerer politikken for det franske forsvaret, forutser at ytterligere to skip av BPC-konseptet vil være tatt i bruk innen 2020.<ref>[http://www.defense.gouv.fr/content/download/120277/1053259/version/1/file/LB_tome1_partie2%5B1%5D.pdf Livre blanc sur la Défense et la Sécurité nationale], Tome 1, Partie 2, side. 213</ref> Et tredje skip ble bestilt i 2009, hvilket er tidligere enn forventet, men som en del av den franske regjeringens svar på [[Finanskrisen fra 2007|tidens finanskrise]].<ref name="New Orders">{{cite news|url=http://www.defensenews.com/story.php?i=3869809&c=EUR&s=TOP|title=French Detail New Orders, Procurement Changes|last=Pierre|first=Tran|date=18. desember 2008|publisher=DefenseNews|accessdate=20. desember 2008}}{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Skipets konstruksjon begynte den 18. april 2009 i [[Saint-Nazaire]]. På grunn av den stramme økonomiske situasjonen vil hele skipet i motsetning til de to andre skipene bli bygget her.<ref>{{cite news|url=http://www.defencetalk.com/france-orders-third-projection-and-command-vessel-17883/|title=France Orders Third Projection and Command Vessel|last=DCNS|first=Tran|date=17. april 2009|publisher=DefenseNews|accessdate=18. desember 2009}}</ref>

Den franske [[Krysser|helikopterkrysseren]] [[«Jeanne d'Arc» (R97)]] skal etter planen utfases i 2010, hvorpå både et tradisjonsrikt navn i Marine nationale, men også rollen som [[skoleskip]] står ledig for en ny enhet. Den franske marinen ønsker dog ikke å erstatte «Jeanne d'Arc» med et nytt skoleskip, men derimot å sende [[kadett]]ene ut på marinens andre skip. Av denne grunn har det møtt motstand i franske marinekretser å navngi det tredje skipet i klassen etter [[Jeanne d'Arc]].<ref>[http://secretdefense.blogs.liberation.fr/defense/2009/10/le-troisième-bpc-de-la-marine-seratil-la-nouvelle-jeanne-darc-.html Le troisième BPC de la Marine sera-t-il la nouvelle "Jeanne d'Arc" ?] {{Wayback|url=http://secretdefense.blogs.liberation.fr/defense/2009/10/le-troisi%C3%A8me-bpc-de-la-marine-seratil-la-nouvelle-jeanne-darc-.html |date=20091009233448 }}. ''Secret Défense'', [[Libération]]</ref>

Den 17. desember 2009 ble det offentliggjort at det tredje skipet i klassen skulle bære navnet «Duxmude».<ref>[http://www.meretmarine.com/article.cfm?id=111998&u=8623 Le 3ème BPC de la Marine nationale s'appellera ''Dixmude''], meretmarine.com</ref><ref>[http://www.defense.gouv.fr/marine/base/breves/apres_le_mistral_et_le_tonnerre_le_dixmude Après le Mistral et le Tonnerre, le «Dixmude»], Ministry of Defence</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Mistral class LHD}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amfibiefartøyklasser]]
[[Kategori:Amfibiekrigsskip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]