Vis kilden til Bruker:Kvitrud/Jesus Kristus (fra engelsk Wikipedia)

<!--
{{omdirigering|Jesus}}
{{Infobox person
| name = Jesus
| image = Cefalù Pantocrator retouched.jpg
| caption = {{longitem |[[Pantokrator|Kristus Pantokrator]]-mosaikk i bysantinsk stil, i [[Cefalù-katedralen]] på [[Sicilia]], ca. 1130}}
| birth_date = ca. 4 f.Kr.{{efn|[[John P. Meier|Meier]] skriver at Jesu fødselsår var [[Cirka|ca.]]&nbsp;7 eller 6&nbsp;f.Kr.<ref name=Meier1991>{{cite book |last=Meier |first=John P. |title=A Marginal Jew: The roots of the problem and the person |year=1991 |publisher=Yale University Press |isbn=978-0-300-14018-7 |page=407}}</ref> <!--
       -->[[Karl Rahner|Rahner]] slår fast at den akademiske konsensus er {{nowrap|ca. 4 f.Kr.}}.{{sfn|Rahner|2004|p=732}} <!--
       -->[[E. P. Sanders|Sanders]] foretrekker også {{nowrap|ca. 4 f.Kr.}} og viser til den generelle konsensus.{{sfn|Sanders|1993|pp=10–11}} <!--
       -->[[Jack Finegan|Finegan]] bruker studiet av tidlige kristne tradisjoner for å fremme ca.&nbsp;3 eller 2&nbsp;f.Kr..<ref name=Finegan>{{cite book |first=Jack |last=Finegan |title=Handbook of Biblical Chronology, rev. ed. |year=1998 |publisher=Hendrickson Publishers |isbn=978-1-56563-143-4 |page=319}}</ref> <!--
 -->}}
| birth_place = <!--Notat: Ingen akademisk konsensus for en mer presis beliggenhet enn Judea:-->[[Judea#Herodes den store|Judea]], [[Romerriket]]<ref>{{cite book |first=Raymond E. |last=Brown |title=The birth of the Messiah: a commentary on the infancy narratives in Matthew and Luke |year=1977 |isbn=978-0-385-05907-7 |publisher=Doubleday |page=513}}</ref>
| death_date = ca. 30/33 e.Kr.{{efn|De fleste forskere estimerer Jesu korsfestelse fant sted år 30 eller 33 e.Kr.<ref name=Humphreys1992>{{cite journal |url=http://www.tyndalehouse.com/tynbul/library/TynBull_1992_43_2_06_Humphreys_DateChristsCrucifixion.pdf#page=9 |title=The Jewish Calendar, a Lunar Eclipse and the Date of Christ's Crucifixion |journal=Tyndale Bulletin |year=1992 |volume=43 |issue=2 |page=340 |first1=Colin J. |last1=Humphreys |first2=W. G. |last2=Waddington}}</ref>}} <br />(33–36 år gammel)
| gravlagt = 
| beskjeftigelse = 
| death_place = [[Jerusalem]] i [[Judea (romersk provins)|Judea]], [[Romerriket]]
| death_cause = <!---Merk: Ingen ytterligere kommentarer kreves her; den akademiske konsensus at Jesu dødsårsak var korsfestelse finnes i artikkelteksten:--->[[Jesu korsfestelse|Korsfestelse]]<!--
 -->{{efn|[[James Dunn (teolog)|James Dunn]] skriver at Jesu dåp og korsfestelse «har nærmest universell anerkjennelse» og «rangerer så høyt på 'nesten umulig å betvile eller benekte'-skalaen av historiske faktum» at de ofte brukes som utgangspunkt for studiet om den historiske Jesus.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} <!--
       -->[[Bart Ehrman]] fastslår at Jesu korsfestelse på Pontius Pilatus er det sikreste som vites om han.{{sfn|Ehrman|1999|p=101}} <!--
       -->[[John Dominic Crossan]] og Richard G. Watts fastslår at Jesu korsfestelse er like sikkert som noen historisk fakta kan være.{{sfn|Crossan|Watts|1999|p=96}} <!--
       -->Paul R. Eddy og [[Greg Boyd (teolog)|Gregory A. Boyd]] forteller at ikke-kristen bekreftelse av Jesu korsfestelse er nå «godt etablert».{{sfn|Eddy|Boyd|2007|p=173}} <!--
 -->}}
| home_town = [[Nasaret]] i [[Galilea]]{{sfn|Theissen|Merz|1998}}
<!----
 Notat: Vennligst ikke utvid denne infoboksen. Se FAQ på diskusjonssiden.
 ----->
| parents = <!--{{hlist}}, som fotnote brukes om begge foreldre:-->{{hlist|[[Jomfru Maria|Maria]] |[[Sankt Josef|Josef]]{{efn|Tradisjonelt mener kristne at Maria ble svanger på mirakuløst vis gjennom Den hellige ånd. Muslimer tror hun ble gravid ved Guds vilje. Josef fungerer fra disse perspektivene som adoptivfar.}}}}
}}
-->
<!-- {{Jesus |right |width=22.0em}} -->
<!----Notat: Ingen akademisk konsensus for en mer presis beliggenhet enn Judea:----->
'''Jesus'''{{Efn|gresk: ''[[wikt:Ἰησοῦς|Ἰησοῦς]]'', ''Iesous''; hebraisk: ''ישוע'', ''Jehoshu'a''}} (ca. 4 f.Kr.<!--«Ved å sammenstille evangelieberetningene med historisk data og et utvalg andre metoder kommer de fleste forskere fram til en fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus, selv om noen foreslår estimater som ligger i ett bredere spenn.» i kronologiseksjonen -->–30/33 e.Kr.), også referert til som '''Jesus fra Nasaret''', '''Jesus Galileeren''', og '''Jesus Kristus''',{{efn|[[Det nye testamente]] nedtegner en rekke [[Jesu navn og titler i Det nye testamente|navn og titler tilskrevet Jesus]].}} var en jødisk predikant og religiøs leder.<ref name="Vermes 1981"/> Han er kristendommens hovedskikkelse. De fleste kristne anser han som inkarnasjonen av [[Sønnen]], og den ventede [[Messias]] ([[Kristus]]) slik det var spådd i [[Det gamle testamente]].{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God">{{cite book |last=Ehrman |first=Bart D. |title=How Jesus became God: The Exaltation of a Jewish Preacher from Galilee |publisher= HarperOne |isbn= 978-0061778186|year=2014}}</ref>

Nærmest alle moderne oldtidsforskere er enige i at [[Jesu historisitet|Jesus har eksistert, historisk sett]].,{{efn|name=exist|I en gjennomgang av tilstanden til moderne forskning fra 2011 skrev [[Bart Ehrman]]: «Han eksisterte med sikkerhet, slik nærmest alle kompenente forskere på oldtiden, kristne eller ikke-kristne, enes om».<ref>{{cite book|first=Bart|last=Ehrman|year=2011|title=Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are|isbn=978-0-06-207863-6 |url=https://books.google.com/?id=MtOMO8i4GLoC |publisher=HarperCollins |page=285}}</ref> [[Richard A. Burridge]] fastslår: «det finnes de som argumenterer for at Jesus er et resultat av Kirkens fantasi, at det aldre fantes en Jesus i det hele tatt. Jeg må si at jeg ikke kjenner noen respektable kritiske forskere som sier det lenger».<ref>{{cite book|title=Jesus Now and Then|first1= Richard A.|last1= Burridge |first2= Graham |last2= Gould|year=2004| isbn= 978-0-8028-0977-3 |page=34 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref> [[Robert M. Price]] tror ikke Jesus eksisterte, men anerkjenner at dette synet står i strid med synet til majoriteten av forskere.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robert M. |last=Price |title=Jesus at the Vanishing Point|encyclopedia= The Historical Jesus: Five Views|editor-last1= Beilby|editor-last2= Eddy|year= 2009 |publisher= InterVarsity| isbn= 978-0-8308-7853-6 | editor-first= James K.|pages=55, 61 |url=https://books.google.com/books?id=O33P7xrFnLQC&pg=PA55 |editor2-first= Paul R.}}</ref> [[James Dunn (teolog)|James D.G. Dunn]] kalles teoriene om Jesu ikke-eksistens «en grundig død tese».<ref>{{cite encyclopedia|title=Paul's understanding of the death of Jesus|encyclopedia=Sacrifice and Redemption|first= Stephen W.|last= Sykes |year=2007| publisher= Cambridge University Press| isbn= 978-0-521-04460-8|pages=35–36}}</ref> [[Michael Grant (forfatter)|Michael Grant]] (en [[klassisist]]) skrev i 1977: «i de siste årene har 'ingen seriøs forsker dristet seg til å postulere ikke-historisiteten til Jesu' eller i hvert fall svært få, og de har ikke lykkes i å kvitte seg med de mye sterkere, og veldig rikelige, bevisene på det motsatte».<ref name=Grant1977>{{cite book|first=Michael|last=Grant|title=Jesus: An Historian's Review of the Gospels|publisher=Scribner's|year=1977|isbn=978-0-684-14889-2|page=200}}</ref> [[Robert E. Van Voorst]] fastslår at bibelforskere og klassiske historikere anser teorier om Jesu ikke-eksistens som i bunn og grunn motbevist.{{sfn|Van Voorst|2000|p=16}}<!--Merk at dette er et annet utsagn med en annen kvalifikator fra eksistens-utsagnet-->}} Men selv om mange har forsket på den historiske Jesus, er det uenighet om [[Evangelium|Evangelienes]] historiske troverdighet og om i hvor stor grad den bibelske Jesus speiler den historiske Jesus.{{sfn|Powell|1998|pp=168–73}}{{efn|Ehrman skriver: «tanken om at evangelieberetningene ikke er fullstendig nøyaktige men fortsatt viktige for de religiøse sannheter de forsøker å formidle er viden delt i den akademiske verden, selv om den ikke er like viden kjent eller trodd på utenfor den.»<ref>Bart D. Ehrman, MDiv, PhD. [http://www.thegreatcourses.com/courses/historical-jesus.html Historical Jesus. 'Prophet of the New Millennium.'] Course handbook, s. 10 (Lecture Three. V. B.) The Teaching Company, 2000, Lecture 24</ref>}}{{efn|Sanders skriver: «De tidligste kristne skrev ikke en fortelling om Jesu liv, men heller benyttet, og dermed bevarte, individuelle enheter – korte passasjer om hans ord og dåder. Disse enhetene ble senere flyttet og arrangert av forfattere og redaktører. ... Noe materiale har blitt revidert og noe skapt av de tidlige kristne.»{{sfn|Sanders|1993|p=57}}}} Jesus var en [[galileisk]] [[jøde]]<ref name="Vermes 1981" /> som ble [[Jesu dåp|døpt]] av [[Johannes Døperen]]. Han begynte sin egen forkynnergjerning ved å tale til forsamlinger, og slik [[Muntlige evangelietradisjon|fremføre sitt budskap muntlig]].<ref name="Dunn2013">{{cite book|first = James D. G. |last = Dunn |title= The Oral Gospel Tradition |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 2013 | pages= 290–91}}</ref> Han ble ofte omtalt som «[[rabbi]]».<ref name="ISBEO">{{cite web |title =International Standard Bible Encyclopedia Online |editor=James Orr|year=1939|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Co.|url=http://www.internationalstandardbible.com/R/rabbi.html}}</ref> Jesus engasjerte seg i diskusjoner med jøder i samfunnet rundt seg om hvordan man best kunne følge Gud, han søkte å helbrede syke, underviste gjennom [[Parabel (lignelse)|lignelser]] og samlet følgere.{{sfn|Levine|2006|p=4}}<ref>{{cite book|last1=Charlesworth|first1=James H.|title=The Historical Jesus: An Essential Guide|date=2008|page=113|url=https://books.google.com/?id=YTIGy5t45WgC&pg=PT113&dq=jesus+healing+historical#v=onepage&q&f=false|isbn=9781426724756}}</ref> Han ble arrestert og dømt av [[Sanhedrin|jødiske myndigheter]],{{sfn|Sanders|1993|p=11}} og videre overført til de romerske myndighetene, og ble videre [[Jesu korsfestelse|korsfestet]] på [[Pontius Pilatus]]' befaling, den [[Romersk guvernør|romerske prefekten]].{{sfn|Levine|2006|p=4}} Etter hans død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde, og samfunnet de dannet ble til slutt [[den kristne kirke]].{{sfn|Sanders|1993|pp=11, 14}}

[[Jesu fødsel|Hans fødsel]] feires årlig den 25. desember (noen [[Østkirken|østkirker]], som følger [[den julianske kalenderen]], feirer den på ulike januardatoer) som helligdagen kjent som [[første juledag]]. Hans korsfestelse markeres på [[Langfredag]], og hans oppstandelse feires i påsken. Den utbredte årstellingen «[[e.Kr.]]», den tilsvarende [[Latin|latinske]] betegnelsen ''anno Domini'' («Herrens år»), og det sekulære alternative «[[evt.]]» (for ''etter vår tidsregning''), baseres på Jesu omtrentlige fødselsdag.<ref name="AD">{{cite encyclopedia |url=http://www.m-w.com/dictionary/Anno%20Domini |title=anno Domini |encyclopedia=Merriam Webster Online Dictionary |year=2003 |publisher=Merriam-Webster |quote=Etymology: Medieval Latin, in the year of our Lord |accessdate=November 3, 2016}}</ref>{{efn|BBC beskriver det som følger: «År 1: CE – det som i dag kalles 'Current Era', begynner tradisjonelt med fødselen til en jødisk lærer ved navn Jesus. Hans følgere kom til å anse ham som den lovede Messias, og brøt senere ut av jødedommen for å grunnlegge kristendommen.»<ref name="CE">{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/judaism/history/history_1.shtml#section_2 | title=History of Judaism 63 BCE–1086 CE| date=8. februar 2005 |author=BBC Team |work=BBC Religion & Ethics |publisher=British Broadcasting Corporation | accessdate=20. april 2016}}</ref>}}

Etter kristen tro ble Jesus unnfanget av [[Den hellige ånd]], [[Jomfrufødsel|født av en jomfru]] ved navn [[Jomfru Maria|Maria]], utførte [[Jesu undre|flere undre]], grunnla Kirken, døde av [[Jesu korsfestelse|korsfestelse]] for å [[Forsoning (kristendom)|oppnå forsoning]], stod opp fra de døde og [[Kristi himmelfart|steg opp]] til Himmelen, hvorfra han vil [[Jesu gjenkomst|vende tilbake]].{{sfn|Grudem|1994|pp=568–603}} De fleste [[Jesus i kristendommen|kristne tror at Jesus]] muliggjør at mennesker kan forsones til Gud. [[Den nikenske trosbekjennelse]]n fastslår at Jesus vil [[Dommedag|dømme de levende og de døde]]<ref>{{Cite encyclopedia |last=Wilhelm |first=Joseph |title=The Nicene Creed |encyclopedia=The Catholic Encyclopedia |volume=11 |publisher=Robert Appleton Company |date=1911 |url=http://www.newadvent.org/cathen/11049a.htm }}</ref> enten før eller etter deres kroppslige gjenoppstandelse,<ref name = "Oxford Companion"/><ref>{{cite web | first = James | last = Tabor | publisher = UNCC | url = https://clas-pages.uncc.edu/james-tabor/ancient-judaism/death-afterlife-future/ | title = What the Bible Says About Death, Afterlife, and the Future}}</ref><ref>{{cite book| last = Hoekema|first= Anthony A. |year=1994 |title= The Bible and the Future | publisher= Eerdmans Publishing | pages = 88–89 |url=https://books.google.com/?id=c2yT_7xw35sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn= 9780853646242 }}</ref> en hendelse knyttet til Jesu gjenkomst innen [[Eskatologi#Innen kristendom|kristen eskatologi]].<ref>{{cite book|title = Systematic Theology, Volume 2, Second Edition: Biblical, Historical, and Evangelical | first= James L. |last= Garrett |publisher= Wipf and Stock Publishers |year= 2014 | url = https://books.google.com/books?id=WZEhBQAAQBAJ&lpg=PA766&dq=resurrection%20before%20after%20second%20coming&pg=PA766#v=onepage&q&f=false |page= 766| isbn= 9781625648525 }}</ref> Brorparten av kristne tilber Jesus som inkarnasjonen av Sønnen, den andre av [[Den hellige treenighet]]s tre [[Person (teologi)#Kristendom|personer]]. Noen få kirkesamfunn [[Antitrinitarisme|avviser treenighetslæren]] helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften.

Innen [[islam]] regnes Jesus ([[Isa]]) som en av [[islams profeter]], og som Messias.<ref name="uscsite">{{cite web|url=http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php#004.157 |title=Quran 3:46–158 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150501064500/http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php |archivedate=1. mai 2015 |deadurl=yes |df= }}</ref><ref name="CEI"/><ref name="Siddiqui">{{cite book |last=Siddiqui |first=Mona |title=Christians, Muslims, and Jesus |publisher=Yale University Press |year=2013 |authorlink = Mona Siddiqui |url=https://books.google.com/?id=L-fRe-18OcIC&printsec=frontcover&dq=Christians,+Muslims,+and+Jesus#v=onepage&q=Christians%2C%20Muslims%2C%20and%20Jesus&f=false|isbn=0300169701 }}</ref> Muslimer regner Jesus som en budbringer fra Gud, og tror at han ble født av en jomfru, men ikke som Guds sønn. Koranen sier at Jesus selv aldri påberopte seg guddommelighet.<ref name="Morgan" /> De fleste muslimer mener at Jesus ikke ble korsfestet, men ble fysisk løftet opp til Himmelen av Gud.

[[Jødedom|Jødedommen]] avviser troen på at Jesus var den ventede Messias, argumenterer for at han ikke oppfylte de [[Messias innen jødedommen|messianske profetiene]] og holder fast ved at hans oppstandelse er en [[Kristen mytologi|kristen myte]].<ref name="JE1906">{{cite web|url = http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8616-jesus-of-nazareth|title = Jesus of Nazareth|date = |access-date = |website = Jewish Encyclopedia|publisher = |last = Jacobs|first = Joseph|last2 = Kohler|first2 = Kaufmann|last3 = Gottheil|first3 = Richard|last4 = Krauss|first4 = Samuel}}</ref>
{{TOC limit|3}}

== Etymologi ==
:''Se også [[Jesus (navn)]]
[[Fil:JesusYeshua2.svg|thumb|Mot klokken leses den hebraiske, arameiske, greske, latinske og norske transkripsjonen av navnet ''Jesus'']]

En vanlig [[jøde]] på Jesu tid hadde [[Jødisk navn|kun ett navn]], av og til supplert med et [[patronymikon]] eller vedkommendes hjemby.<ref name=Britannica /> Derfor blir Jesus i Det nye testamente omtalt som «Jesus fra Nasaret» ({{Bibelvers|Mark 10,47}}). Jesu naboer i Nasaret omtaler ham som «tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon» ({{Bibelvers|Mark 6,3}}),<ref>{{Bibelvers|Mark 6,3}}</ref> «tømmermannens sønn» ({{Bibelvers|Matt 13,55}}), eller «Josefs sønn» ({{Bibelvers|Luk 4,22}}). I Johannesevangeliet refererer disippelen [[Apostelen Filip|Filip]] til ham som «Jesus fra Nasaret, Josefs sønn» ({{Bibelvers|Joh 1,45}}).

Navnet Jesus avledes fra latinske ''Iesus'', en [[translitterasjon]] av det greske ''Ἰησοῦς'', ''Iesous''.<ref name="CE name">{{CathEncy | wstitle=Origin of the Name of Jesus Christ | first= Anthony J. |last= Maas}}</ref> Den greske formen er en gjengivelse av det [[hebraiske]] ישוע, (''[[Josva (navn)|Jeshua]]''), en variant av det tidligere navnet ''יהושע'', (''[[Jehoshua (navn)|Jehoshu'a]]''), på norsk «Josva».<ref>{{cite book | title =Wycliffe Bible Dictionary | publisher =Hendrickson Publishers | year =1975 | location =entry Hebrew Language}}</ref><ref name=EhrmanDid29>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Did Jesus Exist?: The Historical Argument for Jesus of Nazareth|year=2012|publisher=HarperOne|page=29|isbn=978-0-06-208994-6 |url =https://books.google.com/?id=hf5Rj8EtsPkC&printsec=frontcover&dq=did+jesus+exist+bart+ehrman#v=snippet&q=%22nearly%20anyone%20who%20lived%20in%20the%20first%20century%22&f=false}}</ref><ref>{{cite web|title=Joshua|url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/joshua|publisher=Merriam-Webster|accessdate=4. august 2013}}</ref> Navnet Jeshua later til å ha vært i bruk i [[Judea]] i tiden rundt Jesu fødsel.<ref>{{cite book|publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-23433-1 |title=Matthew |first=Douglas |last=Hare |year=2009 |page=11}}</ref> Historikeren [[Flavius Josefus]]' verker fra det 1. århundre, forfattet på [[koinegresk]] – samme språk som Det nye testamentes,<ref>{{cite book| first= Cleon |last=Rogers |title=Topical Josephus |publisher= Zondervan |year=1999 |page= 12 |url=https://books.google.com/books?id=zo44-XeRBg4C&pg=PA12 | isbn= 9780310230175}}</ref> – refererer til minst tjue forskjellige personer ved navn «Jesus» (dvs. ''Ἰησοῦς'').{{sfn|Eddy|Boyd|2007|p=129}} Jesus' etymologi i Det nye testamentes kontekst gis generelt som «Jahve er frelse».{{sfn|France|2007|p=53}}

Siden tidlig kristendom har kristne ofte referert til Jesus som «Jesus Kristus».{{sfn|Doninger|1999|p=212}} Ordet «Kristus» avledes fra greske ''[[wikt:Χριστός|Χριστός]]'' (''Khristos''),<ref name="CE name"/><ref>{{cite book|last=Heil|first=John P.|title=Philippians: Let Us Rejoice in Being Conformed to Christ|year=2010|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-482-8|page=66|url=https://books.google.com/books?id=i4u42_PsPNsC&pg=PA66}}</ref> som er en oversettelse av hebraiske ''[[wikt:מָשִׁיחַ|משיח]]'' (''Meshiakh''), som betyr «[[Salving|den salvede]]» og vanligvis translittereres til norsk som «[[Messias]]».<ref>{{cite book|last=Gwynn|first=Murl E.|title=Conflict: Christianity's Love Vs. Islam's Submission|year=2011|publisher=iUniverse|isbn=978-1-4620-3484-0|page=92|url=https://books.google.com/books?id=7CGw_j-noWkC&pg=PA92}}</ref>{{sfn|Vine|1940|pp=274–75}} Kristne omtaler Jesus som «Kristus» fordi de anser ham som Messias, hvis ankomst blir profetert i [[den hebraiske Bibelen]] og [[Det gamle testamente]]. I post-bibelsk bruk ble Kristus ansett for å være et ''navn'' — én del av «Jesus Kristus» — men opprinnelig var det en ''tittel''.{{sfn|Pannenberg|1968|pp=30–31}}<ref>{{cite book|title=Theology of the New Testament| first=Rudolf K.|last= Bultmann |year=2007 |isbn= 1-932792-93-7 |page= 80 |publisher=Baylor University Press}}</ref> Betegnelsen «[[kristen]]» (som betyr «følger av Kristus») har vært i bruk siden det første århundre.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=[https://books.google.com/books?id=goq0VWw9rGIC&lpg=PA142&pg=PA142#v=onepage&q=142%20allegiance&f=false 142]}}

==Liv og lære i Det nye testamente==
<!-- {{Gospel Jesus|state=collapsed}} -->
{{Hoved|Jesu liv og virke i Det nye testamente}}
{{Se også|Evangelium|Evangelieharmoni|Evangelienes historiske troverdighet|Intern konsekvenshet i Det nye testamente}}
<!--{{Se også|Nytestamentlige steder tilknyttet Jesus|Jesu navn og titler i Det nye testamente}}-->
[[Fil:P. Chester Beatty I, folio 13-14, recto.jpg|thumb|upright=1.2|Gresk [[papyrus]] fra 200-tallet av [[Lukasevangeliet]].]]

=== Kanoniske evangelier ===
De fire [[kanoniske evangelier]] ([[Matteusevangeliet|Matteus]], [[Markusevangeliet|Markus]], [[Lukasevangeliet|Lukas]] og [[Johannesevangeliet|Johannes]]) er de fremste kildene til Jesu liv og budskap.<ref name="Britannica" /> Andre deler av Det nye testamente inneholder også henvisninger til viktige deler av hans liv, som [[Herrens aftensmåltid|siste måltid]] i 1 Korinterbrev 11,23.{{sfn|Blomberg|2009|pp=441–42}}<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}} [[Apostlenes gjerninger]] (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlige forkynnergjerning og dens forventning av [[døperen Johannes]].<ref name="Bruce1988">{{cite book|title=The Book of the Acts|first=Frederick F.|last= Bruce|year= 1988| isbn= 978-0-8028-2505-6 |page= 362 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref>{{sfn|Rausch|2003|p=77}} {{Bibelvers|Apg 1,1–11}} sier mer om Jesu himmelfart (også nevnt i [[1 Timoteus]] 3,16) enn de kanoniske evangeliene gjør.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}} I de [[Paulus' brev#Autentisitet|ubestridte paulinske brev]], som ble forfattet før evangeliene, siteres Jesu ord og instruksjoner flere ganger (1 Korinterbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korinterbrev 12,9).{{efn|Powell skriver: «[Paulus] siterer Jesu ord og instruksjoner et par steder (1 Kor 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Kor 12,9; cf. Apg 20,35), men for det meste viser han lite interesse i detaljene rundt Jesu jordiske liv og gjerning.»<ref>{{cite book|last1=Powell|first1=Mark A.|title=Introducing the New Testament|date=2009|publisher=Baker Academic|page=248}}</ref>}}

Visse [[tidligkristne]] grupper hadde egne beskrivelser av Jesu liv og lære som ikke er å finne i Det nye testamente. Dette inkluderer evangeliene etter [[Thomasevangeliet|Thomas]], [[Peterevangeliet|Peter]] og [[Judasevangeliet|Judas]], samt [[Jakobs hemmelige bok]] og andre [[nytestamentlige apokryfer]]. De fleste forskere konkluderer at disse ble forfattet mye senere og at de er mindre troverdige enn de kanoniske evangelier.{{sfn|Brown|1997|pp=835–40}}<ref>{{cite book|last1=Evans|first1=C.A.|title=Exploring the Origins of the Bible|date=2008|publisher=Baker Academic|page=154}}</ref><ref>{{cite book|last1=Keener|first1=Craig S.|title=The Historical Jesus of the Gospels|date=2009|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|page=56}}</ref>

De kanoniske evangeliene består av fire beretninger, hver skrevet av forskjellige forfattere. Evangelieforfatterne er alle anonyme, og blir etter tradisjonen tilskrevet de [[fire evangelister]], hver med nære bånd til Jesus:<ref name="5GIntro">{{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |p=3}}</ref> Markus av Johannes Markus, en tilknyttet Peter;<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteus av en av Jesu disipler;<ref name = "5GIntro"/> Lukas av en kompanjong av Paulus nevnt i et par brev;<ref name = "5GIntro"/> og Johannes av en annen av Jesu disipler,<ref name = "5GIntro"/> den «elskede disippel».{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, St.}}

Et viktig aspekt av evangeliestudiet er hvilken [[litterær sjanger]] de utgjør. Sjanger er «en nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkningen av skriftene».<ref>Burridge, R. A. (2006). Gospels. In J. W. Rogerson & Judith M. Lieu (Eds) ''The Oxford Handbook of Biblical Studies''. Oxford: Oxford University Press. s. 433</ref> Hvorvidt evangelieforfatterne hadde som mål å skrive romaner, myter, historier eller biografier har enorm innvirkning på hvordan de bør tolkes. Visse nylige studier foreslår at evangeliesjangeren bør befinne seg innen sjangeren av [[Biografi|oldtidsbiografier]].<ref>Talbert, C. H. (1977). ''What is a Gospel? The Genre of the Canonical Gospels''. Philadelphia: Fortress Press.</ref><ref>Wills, L. M. (1997). ''The Quest of the Historical Gospel: Mark, John and the Origins of the Gospel Genre''. London: Routledge. s. 10.</ref><ref>Burridge, R. A. (2004). ''What are the Gospels? A Comparison with Graeco-Roman Biography''. rev. updated edn. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans.</ref> Dog ikke uten kritikere,<ref>e.g. Vines, M. E. (2002). ''The Problem of the Markan Genre: The Gospel of Mark and the Jewish Novel''. Atlanta: Society of Biblical Literature. s. 161–62.</ref> er standpunktet at evangeliene er en form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskere.<ref>{{cite book|author=Graham N. Stanton|title=Jesus and Gospel|url=https://books.google.com/books?id=A7wNGMrAiD0C|date=8. juli 2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-00802-0|page=192}}</ref><ref>{{cite book|author1=J. W. Rogerson|author2=Judith M. Lieu|title=The Oxford Handbook of Biblical Studies|url=https://books.google.com/books?id=eKZYMifS1fAC|date=16. mars 2006|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925425-5|page=437}}</ref>

Ikke alt i de nytestamentlige evangeliene anses som historisk troverdig.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Syn spenner fra at de er [[Bibelsk ufeilbarlighet|ufeilbarlige]] beskrivelser av Jesu liv,{{sfn|Grudem|1994|pp=90–91}} til at de gir lite historisk informasjon om hans liv utenom det grunnleggende.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Ifølge bred vitenskapelig konsensus er de [[synoptiske evangelier]] (Matteus, Markus og Lukas), og ikke Johannes, de mest troverdige kildene til informasjon om Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=71}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}<ref name=Britannica/>

Ifølge [[Markus-prioriteten]] var det første evangeliet til å forfattes Markusevangeliet (skrevet 60–75 e.Kr.), etterfulgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=l2sloGWzzV8C&pg=PA58#v=onepage&q&f=false | title=Can We Trust the Gospels?: Investigating the Reliability of Matthew, Mark, Luke, and John | publisher=Crossway | year=2007 | page=58 | isbn=978-1-4335-1978-9 |first= Mark D. |last= Roberts}}</ref> Videre er mange forskere enige i at forfatterne bak Matteus- og Lukasevangeliet benyttet Markusevangeliet som kilde til sine evangelier. Matteus og Lukas deler også innhold som ikke er å finne i Markusevangeliet. For å forklare dette tror mange forskere at i tillegg til Markusevangeliet ble en annen kilde (ofte kalt «[[Q-kilden]]») brukt av de to forfatterne.{{sfn|Licona|2010|pp=210–21}}

Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjent som de synoptiske evangelier, fra det greske ''σύν'' (''syn'', «sammen») og ''ὄψις'' (''opsis'', «syn»).<ref name= Synoptic/><ref name=Synoptic2/><ref>{{OED|synoptic}}</ref> De er like i innhold, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur.<ref name= Synoptic>{{cite book|title=New Testament Theology|first=Paul |last=Haffner|year=2008 |isbn= 978-88-902268-0-9 |page= 135}}</ref><ref name=Synoptic2>{{cite book|title=A Guide to the Gospels|first=W. Graham|last= Scroggie |year=1995 |isbn= 978-0-8254-9571-7 |page= 128 |publisher=[[Kregel Publications]]}}</ref> Forskere er generelt sett enige i at det er umulig å finne noe direkte litterært forhold mellom de synoptiske evangeliene og Johannesevangeliet.<ref name=Moloney3 >{{cite book|title=The Gospel of John|first1=Francis J.|last1= Moloney |first2= Daniel J.|last2= Harrington |year=1998| isbn= 978-0-8146-5806-2 |page= 3 |publisher=Liturgical Press}}</ref> Selv om rekkefølgen til visse hendelser (som Jesu dåp, [[Kristi forklaring|forklaring]], korsfestelse og interaksjon med apostlene) er felles blant de synoptiske evangeliene, så opptrer hendelser som forklaringen ikke i Johannesevangeliet, som også står ut i andre saker, som [[Tempelrenselsen]].<ref>{{cite book|last=Ladd|first=George E.|title=A Theology of the New Testament|year=1993|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-0680-2|page=251|url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC&pg=PA251#v=onepage&q&f=false}}</ref>

{| class="wikitable" style="font-size: 89%"
|-
! Jesus i de synoptiske evangeliene !! Jesus i Johannesevangeliet
|-
| Begynner med Jesu dåp eller jomfrufødsel.<ref name = "5GIntro"/> || Begynner med skapelsen, uten fødselshistorie.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Døpes av døperen Johannes.<ref name = "5GIntro"/> || Dåpen forutsettes men nevnes ikke.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer i lignelser og aforismer.<ref name = "5GIntro"/> || Underviser med lange, komplekse resonnement.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer hovedsakelig om Guds rike, og lite om han selv.<ref name = "5GIntro"/> || Lærer hovedsakelig og utfyllende om seg selv.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Taler for de fattige og undertrykte.<ref name = "5GIntro"/> || Sier lite eller ingenting om de fattige eller undertrykte.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Bedriver djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}||Bedriver ikke djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}
|-
| Deltar i én påskefestival.<ref name="numPassover">{{cite book|last1=Metzger|first1=Paul L.|title=The Gospel of John: When Love Comes to Town|date=2010|publisher=InterVarsity Press|page=281|url=https://books.google.com/books?id=5FOeAjGFpGEC&pg=PA281#v=onepage}}</ref> || Deltar i tre eller fire påskefestivaler.<ref name="numPassover"/>
|-
| Tempelrenselsen finner sted sent.<ref name = "5GIntro"/> || Tempelrenselsen finner sted tidlig.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Jesus innleder en ny pakt med et siste måltid.<ref name = "5GIntro"/> || Jesus vasker sine disiplers føtter.<ref name = "5GIntro"/>
|}
De synoptiske evangelier vektlegger ulike deler av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus [[Guds Sønn]], hvis mektige virke viser tilstedeværelsen av [[Guds rike]].<ref name="May Metzger Mark"/> Han er en utrettelig mirakelarbeider, tjener av både Gud og mennesket.<ref name="ThompsonPortraits">Thompson, Frank Charles. The Thompson Chain-Reference Bible. Kirk bride Bible Co & Zondervan Bible Publishers. 1983. s. 1563–64.</ref> Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer.<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteusevangeliet vektlegger at Jesus er oppfyllelsen av Guds vilje slik åpenbart i Det gamle testamente, og at han er Kirkens herre.<ref name = "May Metzger Matthew">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Matthew" s. 1171–12.</ref> Han er «[[Davids hus|Davids sønn]]», en «konge» og Messias.<ref name="ThompsonPortraits"/>{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Lukas fremstiller Jesus som den guddommelig-menneskelige frelseren som viser medlidenhet til de trengende.<ref name = "May Metzger Luke">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Luke" s. 1240–85.</ref> Han er syndernes og tollernes venn, kommet for å oppsøke og frelse de tapte.<ref name="ThompsonPortraits"/> Dette evangeliet inneholder Jesu mest elskede lignelser, som [[den gode samaritaner]] og [[den tapte sønn]].<ref name = "May Metzger Luke"/>

Forordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelige ord ([[Logos (kristendom)|Logos]]).<ref name = MayMetzgerJohn>May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "John" s. 1286–318.</ref>
Som Ordet var Jesus evig tilstedeværende med Gud, aktiv i all skapelse, og kilde til menneskehetens moralske og åndelige natur.<ref name = MayMetzgerJohn/> Jesus er ikke bare større enn noen tidligere menneskelig profet, men større en noen profet kunne være. Han taler ikke bare Guds Ord; han er Guds Ord.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} I Johannesevangeliet åpenbarer Jesus sin guddommelige rolle offentlig. Her er han Livets brød, Verdens lys, Den sanne vinranke, samt mer.<ref name="ThompsonPortraits"/>

Generelt sett viste de nytestamentlige forfattere lite interesse i en absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisere hendelser i hans liv med tidens sekulære historie.{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}} Slik fastslått i Johannesevangeliet ({{Bibelvers|Joh 21,25}}) hevder ikke evangeliene å gi en utført liste over hendelser i Jesu liv.<ref>{{cite book|title=Christology: A Biblical, Historical, and Systematic Study of Jesus|last=O'Collins|first=Gerald|year= 2009 |isbn= 978-0-19-955787-5 |pages= 1–3 |publisher=OUP Oxford}}</ref> Beretningene var primært forfattet som teologiske dokumenter i kontekst av [[tidlig kristendom]], med tidslinjer et sekundært hensyn.<ref name=Wiarda75 >{{cite book|title=Interpreting Gospel Narratives: Scenes, People, and Theology|first=Timothy |last=Wiarda |year=2010 |isbn= 978-0-8054-4843-6 |pages= 75–78 |publisher= B&H Publishing Group}}</ref> I denne forbindelse er det verdt å merke seg at evangeliene vier omtrent én tredel av teksten til den siste uken av Jesu liv i Jerusalem, det vil si hans lidelse og død, kjent som [[Pasjonen]].<ref name=Turner613 >{{cite book|title=Matthew|first=David L. |last=Turner|year= 2008| isbn= 978-0-8010-2684-3 |page= 613 |publisher= Baker Academic}}</ref> Selv om evangeliene ikke gir nok detaljer til å tilfredsstille moderne historikeres krav om eksakte datoer er det utfra dem mulig å tegne et generelt bilde av Jesu livshistorie.{{sfn|Sanders|1993|p=3}}{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}}<ref name=Wiarda75 />

=== Slektslinje og fødsel ===
{{Hoved|Jesu slektslinje|Jesu fødsel}}

Jesus var jødisk,<ref name="Vermes 1981"/> født av Maria, [[Sankt Josef|Josef]]s kone ({{Bibelvers|Matt 1}}; {{Bibelvers|Luk 2}}). Matteus og Lukas gir begge en [[Jesu slektsregister|slektstavle for Jesu]]s. Matteus sporer Jesu herkomst til [[Abraham]] via [[David]].{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Lukas sporer Jesu slekt via Adam til Gud.{{sfn|Brown|1978|p=163}} Oppføringene er identiske fra Abraham til David, men varierer betraktelig derfra.

[[Fil:Gerard van Honthorst - Adoration of the Shepherds (1622).jpg|thumb|left|''Gjeternes beundring'' av [[Gerard van Honthorst]] (1622).]]

Matteus og Lukas beskriver hver [[Jesu fødsel]], særlig at Jesus ble født av en jomfru Maria i Betlehem i oppfyllelse av profetien. Lukas' beretning vektlegger før Jesu fødsel og dreies rundt Maria, mens Matteus hovedsakelig dekker hendelsene etter fødselen og dreies rundt Josef.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=556}}<ref name="marsh37">{{cite book |title=Jesus and the Gospels |last=Marsh |first= Clive |author2=Moyise, Steve |year=2006 |isbn=978-0-567-04073-2 |page=37 |publisher=Clark International |url=https://books.google.com/books?id=ecHpPzDLkhcC&pg=PA37#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Morris|1992|page=26}} Begge beretningene fastslår at Jesus ble født til [[Sankt Josef|Josef]] og Maria, hans trolovede, i Betlehem, og begge støtter doktriner om [[Jesu jomfrufødsel]], hvorifølge Jesus mirakuløst ble unnfanget av [[Den hellige ånd]] i Marias liv mens hun fortsatt var jomfru.<ref name=Jeffrey>{{cite book |title=A Dictionary of biblical tradition in English literature |last=Jeffrey|first= David L. |year=1992 |isbn=978-0-85244-224-1 |pages=538–40 |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=7R0IGTSvIVIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=30–37}}<ref>{{cite book |title=Who's Who in the New Testament |last=Brownrigg |first= Ronald |year=2002 |isbn=978-0-415-26036-7 |pages=96–100 |publisher=Taylor & Francis}}</ref>

I Matteus er Josef bekymret fordi Maria, hans trolovede, er gravid ({{Bibelvers|Matt 1,19–20}}), men i den første av [[Sankt Josefs drømmer|Josefs tre drømmer]] forsikrer en engel ham om at han ikke må være redd for å ta Maria til sin kone, fordi hennes barn ble unnfanget av Den hellige ånd.<ref name=Talbert>{{cite book|title=Matthew|first= Charles H.|last= Talbert |year=2010 |isbn= 978-0-8010-3192-2|publisher=Baker Academic |url=https://books.google.com/?id=tbmoR2j0-sgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|pages=29–30}}</ref>
I {{Bibelvers|Matt 2,1–12}} bringer [[tre vise menn]], eller ''magoi'', fra Østen gaver til den unge Jesus som «[[jødenes konge]]». [[Herodes den store]] hører om Jesu fødsel og, i et ønske om å se ham drept, beordrer drapet på alle guttespedbarn i Betlehem. En engel advarer derimot Josef i hans andre drøm, og familien [[Flukten til Egypt|flykter til Egypt]] – for senere å vende tilbake og bosette seg i [[Nasaret]].<ref name=Talbert/>{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}<ref>{{cite book|last=Schnackenburg |first= Rudolf |title=The Gospel of Matthew|year=2002| isbn= 978-0-8028-4438-5 |ref=harv |publisher=Wm.B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/books?id=pvR39Z9O01kC&pg=PA9#v=onepage&q&f=false|pages=9–11}}</ref>

I {{Bibelvers|Luk 1,31–38}} lærer Maria av engelen [[Gabriel]] at hun vil unnfange og bære fram et barn kalt Jesus gjennom Den hellige ånd.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/> I det Maria skal føde reiser hun og Josef fra Nasaret til Josefs familiehjemsted i [[Betlehem]] for å oppføre seg i manntallet befalt av [[keiser Augustus]]. I Betlehem gir Maria liv til Jesus, og da de ikke finner husrom plasserer hun den nyfødte i en [[Julekrybbe|krybbe]]  ({{Bibelvers|Luk 2,1–7}}). En [[Forkynningen til gjeterne|engel forkynner fødselen til noen gjetere]], som reiser til Betlehem for å se Jesusbarnet, og som videre sprer nyheten utenlands ({{Bibelvers|Luk 2,8–20}}). Etter [[frambåringen av Jesus i tempelet]] vender Josef, Maria og Jesus tilbake til Nasaret.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/>

=== Tidlig liv, familie og yrke ===
{{Hoved|Jesusbarnet}}
{{Se også|Jesu familie hjemkomst til Nasaret|Jesu ukjente år|Jesu brødre}}
[[Fil:ChristInTheTemple.jpg|thumb|right|230px|12 år gamle Jesus i [[Tolvårgamle Jesus i tempelet|tempelet]], avbildet av Heinrich Hofmann (1884).]]

Jesu barndomshjem identifiseres i Lukas- og Matteusevangeliet som byen Nasaret i [[Galilea]], hvor han bodde med sin familie. Selv om Josef opptrer i beskrivelsene av Jesu barndom blir han deretter ikke nevnt videre.<ref>{{cite book|title=Saint Joseph: His Life and His Role in the Church Today|first=Louise B.|last= Perrotta|year= 2000 |isbn= 978-0-87973-573-9 |pages= 21, 110–12 |publisher=Our Sunday Visitor Publishing }}</ref> Hans andre familiemedlemmer – hans mor Maria, [[Jesu brødre|hans brødre]] [[Jakob (Jesu bror)|Jakob]], [[Joses (Jesu bror)|Joses (eller Josef)]], [[Judas (Jesu bror)|Judas]] og [[Simon (Jesu bror)|Simon]] samt hans ikke-navngitte søstre – nevnes i evangeliene og andre kilder.<ref name="Aslan2013">{{cite book |title= Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth|edition= |last= Aslan|first= Reza|authorlink= Reza Aslan|year= 2013|publisher= Random House |page= 756}}</ref><ref>{{cite book |title= Antiquities of the Jews|edition= |last= Josephus|first= |year= 2012|publisher= Acheron Press |location= |isbn= |page= 21247}}</ref>

Markusevangeliet forteller at Jesus kommer i konflikt med sine naboer og sin familie.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Jesu mor og brødre kommer for å hente ham ({{Bibelvers|Mark 3,31–35}}) fordi folket sier han er fra forstanden ({{Bibelvers|Mark 3,21}}). Jesus svarer at hans følgere er hans sanne familie. I Johannesevangeliet følger Maria Jesus til hans korsfestelse, og han uttrykker omtanke over hennes velvære ({{Bibelvers|Joh 19,25–27}}).

Jesus kalles ''τέκτων'' (''tektōn'') i {{Bibelvers|Mark 6,3}}, vanligvis forstått som en «tømrer», men som kan dekke makere av gjenstander i en rekke materialer, inkludert byggere.<ref>{{cite book|last1=Liddell|first1=Henry G.|last2=Scott|first2=Robert|title=An Intermediate Greek–English Lexicon: The Seventh Edition of Liddell and Scott's Greek–English Lexicon |publisher=Clarendon Press|year=1889|page=797}}</ref>{{sfn|Dickson|2008| pp= 68–69}} Evangeliene indikerer at Jesus kunne lese, parafrasere, og drøfte skriften, men dette betyr derimot ikke nødvendigvis at han mottok formell skriftlig opplæring.<ref name="literacy">{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Context, family and formation |first=Craig A. |last= Evans|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA14#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=14, 21}}</ref>

Da Jesus ble båret frem i tempelet etter jødisk lov forteller en mann ved navn [[Simeon (Lukasevangeliet)|Simeon]] til Maria og Josef at Jesus satt til «et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen» ({{Bibelvers|Luk 2,28–35}}). Da Jesus forsvinner finner de ham i tempelet sittende blant lærere, lyttende og stillende spørsmål, og folket er forbløffet av hans forståelse og svar; Maria kjefter på Jesus for å bli borte fra henne, hvortil Jesus svarer at han må være i sin «Fars hus» ({{Bibelvers|Luk 2,41–52}}).

=== Dåp og and fristelse ===
{{Hoved|Jesu dåp|Jesu fristelse}}
[[Fil:Trevisani baptism christ.JPG|thumb|[[Francesco Trevisani]]s avbildning av [[Jesu dåp]], med [[Den hellige ånd|Ånden]] kommende fra himmelen som en due.]]

De synoptiske evangeliers beretning om Jesu dåp blir alle foregått av informasjon om [[døperen Johannes]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=141–43}}{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}} De beretter om Johannes som prekende om bot og omvendelse for forlatelse av synder og oppfordring til giving av [[almisse]]r til de fattige ({{Bibelvers|Luk 3,11}}) mens han døper personer i [[Jordanelven]] rundt [[Perea]] og forutsier ankomsten til en «sterkere» enn han ({{Bibelvers|Luk 3,16}}).<ref name=EerRoger >{{cite book|title=Eerdmans commentary on the Bible|first1=James D.G.|last1= Dunn|first2= John W. |last2=Rogerson|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-3711-0 |page= 1010 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Zanzig">{{cite book|last=Zanzig|first=Thomas|title=Jesus of history, Christ of faith|year=2000|isbn=978-0-88489-530-5|page=118|url= https://books.google.com/books?id=QMyiWpV-dx8C&lpg=PA118&pg=PA118#v=onepage&q=118%20%22the%20Baptist%22&f=false |publisher=Saint Mary's Press }}</ref>
Senere identifiserer Jesus Johannes som «den Elia som skulle komme» ({{Bibelvers|Matt 11,14}}, {{Bibelvers|Mark 9,13–14}}), profeten som var ventet å ankomme før «Herrens dag … den store og skremmende» ({{Bibelvers|Mal 4,5}}). Likeledes forteller Lukas at døperen Johannes hadde samme ånd og kraft som [[Elia]] ({{Bibelvers|Luk 1,17}}).

I Markusevangeliet døper Johannes Jesus, og i det han kommer opp fra vannet ser han Den hellige ånd komme ned over ham som en due og han hører en stemme fra himmelen som erklærer han Guds Sønn ({{Bibelvers|Mark 1,9–11}}). Dette er en av to hendelser beskrevet i evangeliene hvor en stemme fra Himmelen kalles Jesus «Sønn», der den andre er Forklaringen.{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs"/> Ånden driver ham deretter ut i ødemarken hvor han fristes av [[Satan]] ({{Bibelvers|Mark 1,12–13}}). Jesus starter deretter sin forkynnergjerning etter Johannes' fengsling ({{Bibelvers|Mark 1,14}}). Jesu dåp i Matteusevangeliet likner: i denne, før Jesu dåp, protesterer Johannes ved å si at «jeg trenger å bli døpt av deg» ({{Bibelvers|Matt 3,14}}). Jesus instruerer ham til å fortsette med dåpen «for å oppfylle all rettferdighet» ({{Bibelvers|Matt 3,15}}). Matteus beskriver også de tre fristelsene Satan tilbyr Jesus i villmarken ({{Bibelvers|Matt 4,3–11}}). I Lukas kommer Den hellige ånd ned over ham som en due etter alle har blitt døpt og mens Jesus ber ({{Bibelvers|Luk 3,21–22}}). Johannes anerkjenner implisitt Jesus fra fengsel etter å sende hans følgere ut for å spørre om ham ({{Bibelvers|Luk 7,18–23}}). Jesu dåp og fristelse tjener som en forberedelse til hans offentlige forkynnergjerning.<ref>{{cite book|last=Sheen|first=Fulton J.|title=Life of Christ|year=2008|publisher=Random House|isbn=978-0-385-52699-9|page=65|url=https://books.google.com/books?id=KyqQKohpVR4C&pg=PA65#v=onepage&q&f=false}}</ref>

Johannesevangeliet utelater Jesu dåp og fristelse.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Her vitner døperen Johannes at han så Ånden komme over Jesus ({{Bibelvers|Joh 1,32}}).<ref name="Zanzig"/>{{sfn|Boring|Craddock|2004|p=[https://books.google.com/books?id=N0tLXRIiIe0C&lpg=PA292&pg=PA292#v=onepage&q=%22the%20baptist%22&f=false 292]}} Johannes erklærer offentlig Jesus som det oppofrende [[Guds lam]], og noen av Johannes' følgere blir Jesu disipler.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} I dette evangeliet benekter døperen Johannes at han er Elia ({{Bibelvers|Joh 1,21}}). Før Johannes fengsles fører Jesus sine følgere til å døpe disipler også ({{Bibelvers|Joh 3,22–24}}), og de døper flere enn Johannes selv ({{Bibelvers|Joh 4,1}}).

=== {{anchor|Forkynnergjerning}} Offentlig forkynnergjerning ===
<!-- Anchor name(s) for incoming section link(s) from other page(s) -->
{{Hoved|Jesu forkynnergjerning}}
[[Fil:Bloch-SermonOnTheMount.jpg|thumb|left|Maleri fra 1800-tallet som avbilder [[Bergprekenen]], av [[Carl Bloch]].]]

De synoptiske evangelier skildrer to distinkte geografiske omgivelser for Jesu forkynnergjerning. Den første finner sted nord for Judea, i Galilea, hvor Jesus utfører en vellykket forkynnergjerning; den andre viser Jesus avvist og drept da han reiser til [[Jerusalem]].<ref name="ISBEO"/> Ofte omtalt som «[[rabbi]]»,<ref name="ISBEO"/> preket Jesus sitt budskap muntlig.<ref name="Dunn2013"/> Merkbart forbyr Jesus de som anerkjenner ham som Messias å snakke om det, inkludert de han helbreder og demoner han fordriver (se [[den messianske hemmelighet]]).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

Johannesevangeliet avbilder Jesu forkynnergjerning som hovedsakelig basert i og rundt Jerusalem, i stedet for Galilea; og Jesu guddommelige identitet proklameres åpenlyst og anerkjennes umiddelbart.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Forskere deler Jesu forkynnergjerning inn i flere stadier. Den galileiske forkynnergjerning starter da Jesus vender tilbake til Galilea fra [[Judea-ørkenen]] etter å avviste [[Satan]]s fristelse. Jesus preker rundt om Galilea, og i {{Bibelvers|Matt 4,18–20}}, treffer [[Jesu første disipler|hans første disipler]], de som senere vil utgjøre den tidlige kirkens kjerne, på ham og begynner å reise med ham.{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}}{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}} Denne tiden inkluderer [[Bergprekenen]], en av Jesu største diskurser,{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}}<ref>{{cite book|title=The Sermon on the mount: a theological investigation|first=Carl G.|last= Vaught|year=2001 |publisher=Baylor University Press |isbn =978-0-918954-76-3 |pages= xi–xiv}}</ref> samt [[stormstillingen]], [[mettingen av de fem tusen]], [[Jesus går på vannet|vannvandringen]] og en rekke andre under og [[Jesu lignelser]].{{sfn|Redford|2007|pp=143–60}} Den ender med [[Peters bekjennelse]] og Forklaringen.<ref>{{cite encyclopedia | title=Transfiguration, The | encyclopedia=The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Thought: Son of Man-Tremellius V11 |isbn= 978-1-4286-3189-2 | publisher=Funk & Wagnalls Company | year=1909 | url=https://books.google.com/books?id=js5-eDk13TcC&pg=PA493#v=onepage&q&f=false | page=493 | last=Nash | first=Henry S. | editor-first=Samuel M. | editor-last=Jackson}}</ref><ref name="Barton132">{{cite book|title=The Cambridge Companion to the Gospels|first=Stephen C.|last= Barton |isbn= 978-0-521-80766-1 |pages= 132–33 |publisher=Cambridge University Press}}</ref>

Da Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnergjerningen, vender han tilbake til området hvor han ble døpt, omtrent én tredel av veien ned fra [[Genesaretsjøen]] langs [[Jordanelven]] ({{Bibelvers|Joh 10,40–42}}).{{sfn|Cox|Easley|2007|p=137}}{{sfn|Redford|2007| pp= 211–29}} Den [[Jesu forkynnergjerning|siste forkynnergjerning i Jerusalem]] innledes med Jesu inntog inn i byen på [[palmesøndag]].{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I de synoptiske evangelier jager Jesus pengevekslerne fra [[Det andre tempelet i Jerusalem|det andre tempelet]], og [[Judas' sammensvergelse|Judas sammensverger]] om å forråde ham. Denne perioden kulminerer i [[det siste måltid]] og [[Jesu avskjedstale|avskjedstalen]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}{{sfn|Redford|2007|pp=257–74}}

==== Disipler og følgere ====
Tett opp til starten av hans forkynning [[Jesus utpeker tolv apostler|utpeker Jesus tolv apostler]]. I Matteus- og Markusevangeliet godtar Jesu fire første apostler, tross at Jesus kun kort spurte de om å bli med ham, å bli med ham umiddelbart, og forlater sine garn og båter for å følge ham ({{Bibelvers|Matt 4,18–22}}; {{Bibelvers|Mark 1,16–20}}). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostler følgere av døperen Johannes. Døperen ser Jesus og kaller ham [[Guds lam]]; de to hører dette og følger Jesus.{{sfn|Brown|1988|pp= 25–27}}{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages= 292–93}} I tillegg til de tolv apostler identifiserer åpningspassasjen av [[sletteprekenen]] en mye større gruppe mennesker som Jesu disipler ({{Bibelvers|Luk 6,17}}). I tillegg sender Jesus [[Sytti disipler|sytti eller syttito av sine følgere]] parvis ut for å forberede byer på hans fremtidige besøk {{Bibelvers|Luk 10,1–16}}. De instrueres i å godta gjestefrihet, helbrede de syke og spre budskapet om at [[Guds rike]] kommer.<ref>{{cite encyclopedia | title=The Gospel According to Luke | encyclopedia=New Collegeville Bible Commentary: New Testament | publisher=Liturgical Press | year=2009 | url=https://books.google.com/books?id=sdooTRyPMCwC&pg=PA255#v=onepage&q&f=false | page=255 | first=Michael F. | last=Patella | editor-first=Daniel | editor-last=Durken | isbn=978-0-8146-3260-4}}</ref>

I Markusevangeliet er disiplene merkbart trege i forståelsen. De makter ikke forstå Jesu under ({{Bibelvers|Mark 4,35–41}}; {{Bibelvers|Mark 6,52}}), hans lignelser ({{Bibelvers|Mark 4,13}}), eller hva det er å «stå opp fra de døde» ({{Bibelvers|Mark 9,9–10}}). Da Jesus senere blir fengslet forlater de ham.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

==== {{anchor|Lære og preking}} Lære og under ====
{{Hoved|Bergprekenen|Jesu lignelser|Jesu under}}
{{Se også|Sletteprekenen|Matteus' fem prekener|Jesu avskjedstale|Jesus taler om de tider som skal komme|Livets brød}}
[[Fil:Hoffman-ChristAndTheRichYoungRuler.jpg|thumb|''[[Jesus og den rike mannen]]'' av [[Heinrich Hofmann (maler)|Heinrich Hofmann]] (1889).]]

I de synoptiske evangelier underviser Jesus ofte, gjerne i [[lignelser]],{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=316–46}} om Guds rike (i Matteusevangeliet om [[himmelriket]]). Riket beskrives som både «kommet nær» ({{Bibelvers|Mark 1,15}}) og allerede tilstedeværende i Jesu forkynnergjerning ({{Bibelvers|Luk 17,21}}). Jesus lover plass i riket til alle som godtar hans budskap ({{Bibelvers|Mark 10,13–27}}). Jesus taler om «[[Menneskesønnen]]», en apokalyptisk skikkelse som vil komme for å samle de utvalgte.<ref name="Britannica"/>

Jesus appellerer til folket om å omvende for syne synder og hengi seg utelukkende til Gud.<ref name="Britannica">{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ |title=Jesus Christ | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=June 10, 2015| first1=Ed P.|last1=Sanders |first2= Jaroslav J.| last2= Pelikan}}</ref> Jesus forteller sine følgere at de skal følge [[jødisk lov]], selv om han selv av noen anses som å ha brutt loven, for eksempel angående [[sabbaten]].<ref name="Britannica" /> Da han blir spurt om hva det største budet av loven er svarer Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» ({{Bibelvers|Matt 22,37–39}}). Andre etiske lærer fra Jesus inkluderer [[Matt 5,44|elsk deres fiender]], avstå fra hat og lyst, [[vende det andre kinn til]], og tilgi de som har syndet mot deg ([[Bergprekenen|Matt 5–7]]).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=LlMVrmA-b-4C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=Kingdom Ethics: Following Jesus in Contemporary Context | publisher=InterVarsity Press | year=2003 | pages=102–03, 138–40, 197–98, 295–98| isbn=978-0-8308-2668-1 | first1=Glen H. |last1=Stassen |first2= David P. |last2=Gushee}}</ref>

Johannesevangeliet framlegger Jesu lære som ikke bare hans egen preking, men som guddommelig åpenbaring. Døperen Johannes sier, for eksempel, i {{Bibelvers|Joh 3,34}}: «Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.» I {{Bibelvers|Joh 7,16}} sier Jesus  «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.» Han fastslår det samme i {{Bibelvers|Joh 14,10}}: «Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.»<ref name="autogenerated98" /><ref>{{cite book|title=The missions of Jesus and the disciples according to the Fourth Gospel| first=Andreas J.|last= Köstenberger|year= 1998| isbn= 978-0-8028-4255-8 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |pages= 108–09}}</ref>

[[Fil:Christ cleans leper man.jpg|thumb|upright|left|[[Jesus renser en spedalsk]], middelaldersk mosaikk fra [[Monreale-katedralen]].]]

Omtrent tretti lignelser utgjør omtrent én tredel av Jesu nedskrevne lære.<ref name="autogenerated98">{{cite book|first=Eric F.|last= Osborn|year= 1993 |title=The emergence of Christian theology| isbn= 978-0-521-43078-4 |page= 98 |publisher=Cambridge University Press}}</ref><ref>{{cite book|first=J. Dwight|last= Pentecost|year= 1998 |title=The parables of Jesus: lessons in life from the Master Teacher| isbn= 978-0-8254-9715-5 |page= 10 |publisher=Kregel Publications}}</ref> Disse parablene opptrer innen lengre prekener og i andre deler av fortellingen.<ref>{{cite book|title=The Sermons of Jesus the Messiah|first= E. Keith|last= Howick|year= 2003 |publisher= WindRiver Publishing |isbn= 978-1-886249-02-8| pages= 7–9}}</ref> De inneholder ofte symbolisme, og forholder seg heller til den fysiske verden enn den åndelige.<ref>{{cite book|first=Friedrich G. |last= Lisco |year=1850 |title=The Parables of Jesus |publisher= Daniels and Smith Publishers| pages= 9–11 |url=https://books.google.com/books?id=OoIuAAAAYAAJ&pg=PA9#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref>{{cite book|first=Ashton |last=Oxenden|year= 1864 |title=The parables of our Lord? |publisher=William Macintosh Publishers| page= 6 |url=https://books.google.com/books?id=5bUCAAAAQAAJ&pg=PA6#v=onepage&q&f=false}}</ref> Vanlige temaer i disse talene inkluderer Guds godhet og gavmildhet, samt faren med overtredelse.<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=dPdANFaNgagC&pg=448#v=onepage&q&f=false | title=Interpreting the Parables | publisher=InterVarsity Press | year=2012 | page= 448 | isbn=978-0-8308-3967-4 |first=Craig L. |last=Blomberg}}</ref> Noen av hans lignelser, som [[den fortapte sønn]] ({{Bibelvers|Luk 15,11–32}}), er relativt enkle, mens andre, som [[Parabelen om såkornet|Såkornet]] ({{Bibelvers|Mark 4,26–29}}), er sofistikerte, dype og vanskelige å forstå.<ref>{{cite web | first=Madeleine I. |last=Boucher |url=https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/jesus/parables.html | title=The Parables | publisher=BBC | accessdate=3. juni 2013}}</ref> Da han blir spurt av sine disipler om hvorfor han taler i lignelser til folket svarer Jesus at de utvalgte disiplene har blitt «gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter», i motsetning til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har», for så å fortsette ved å si at brorparten av deres folks hjerter «har blitt fett» og dermed ikke makter forstå ({{Bibelvers|Matt 13,10–17}}).

I evangelieberetningene vier Jesus en stor del av sin forkynnergjerning til å utføre under, særlig helbredelser.{{sfn|Green|McKnight |Marshall|1992|p=299}} Miraklene kan grupperes i to hovedkategorier: helbredelsesmirakler og naturmirakler.{{sfn|Twelftree|1999|p=350}} Helbredelsesmiraklene inkluderer helbredingen av fysiske plager, [[djevelutdrivelse]]r,{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=298}} og [[gjenoppliving av de døde]].{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=300}} Naturmiraklene viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å [[gjøre vann til vin]], gå på vannet, stille en storm, blant annet. Jesus hevder at hans under er fra en guddommelig kilde. Når Jesu motstandere plutselig anklager ham i å utføre djevelutdrivelse ved [[Beelsebul]]s kraft, djevlenes fyrste, svarer Jesus at han utfører de i «Guds Ånd» ({{Bibelvers|Matt 12,28}}) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilsi at Satan ikke ville tillate sine demoner til å hjelpe Guds Barn fordi det ville bringe Satans hus i strid med seg selv og at det dermed ikke kan bli stående; videre spør han sine motstandere om hvis han hadde bedrevet djevelutdrivelse ved Beelsebul, «hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved?» ({{Bibelvers|Luk 11,20}}).<ref name="Britannica2">{{cite encyclopedia|title=Jesus Christ|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ|accessdate=June 10, 2015|first1=Ed P.|last1=Sanders|first2=Jaroslav J.|last2=Pelikan}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Js9nFESO0VAC&pg=PA100#v=onepage&q&f=false|title=Zondervan King James Version Commentary: New Testament|last2=Mitchell|first2=Daniel R.|publisher=Zondervan|year=2010|isbn=978-0-310-25150-7|page=100|first1=Edward E.|last1=Hindson}}</ref> I {{Bibelvers|Matt 12,31–32}} fortsetter han ved å si at «all synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden [godhet] skal ikke bli tilgitt»; han eller hun bærer vekten av hans eller hennes synd for alltid.

I Johannesevangeliet beskrives Jesu under som «tegn», utført for å bevise hans misjon og guddommelighet.<ref name=Sign/><ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=84|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA84#v=onepage&q&f=false}}</ref> Derimot i de synoptiske evangelier, da han blir spurt av noen lovlærere og fariseere om å gi mirakuløse tegn for å bevise sin autoritet, nekter Jesus,<ref name=Sign>{{cite book|title=Introducing the New Testament: Its Literature and Theology|year=2001|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-3717-2|page=198|url=https://books.google.com/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA198#v=onepage&q&f=false |first1= Paul J.|last1= Achtemeier |first2=Joel B. |last2=Green |first3= Marianne M.|last3= Thompson }}</ref> ved å si at intet tegn skal komme for å korrumpere og gjøre folket ondt unntatt [[Jona]]-tegnet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i de synoptiske evangelier på Jesu under med ærefrykt og rop om å helbrede deres syke. I Johannesevangeliet fremstilles Jesus som uberørt av folkemengdene, som ofte reagerer på hans mirakler med tillit og tro.{{sfn|Twelftree|1999|p=236}} En karakteristikk delt av alle Jesu mirakler i evangeliene er at han utførte dem gratis og aldri spurte om, eller godtok, noen form for betaling.<ref>{{cite book|last=van der Loos|first=Hendrik|title=The Miracles Of Jesus|year=1965|publisher=Brill|page=197|url=https://books.google.com/books?id=n4geAAAAIAAJ&pg=PA197#v=onepage&q&f=false}}</ref> Evangeliehistorier som inneholder beskrivelser av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og selve miraklene involverer også et element av lære.<ref name=WPent212 >{{cite book|title=The words and works of Jesus Christ|first=J. Dwight |last=Pentecost |year=1981 |isbn= 978-0-310-30940-6 |page= 212 |url=https://books.google.com/books?id=bh3M_AfgXZAC&pg=PA212#v=onepage&q&f=false |publisher=Zondervan }}</ref>{{sfn|Twelftree|1999 |p=95}} Mange av miraklene lærer troens viktighet. I [[rengjøringen av de ti spedalske]] og [[Jairus' datter|helbredingen av Jairus' datter]], for eksempel, fortelles mottakerne at deres helbredelse var grunnet deres tro.{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 182}}<ref>{{cite book|last=Lockyer|first= Herbert|year= 1988 |title=All the Miracles of the Bible| isbn= 978-0-310-28101-6 |page= 235 |publisher=Zondervan}}</ref>

==== Åpenbaringen som Kristus og Forklaringen ====
{{Hoved|Peters bekjennelse|Jesu forklaring}}
[[Fil:Transfigurationbloch.jpg|thumb|right|[[Kristi forklaring]], avbildet av [[Carl Bloch]] (1800-tallet).]]
Omtrent midtveis i hver av de tre synoptiske evangelier er to betydelige hendelser: [[Peters bekjennelse]] og [[Jesu forklaring]].<ref name="Barton132"/><ref name="KingsburyMark">{{cite book|title=The Christology of Mark's Gospel|first= Jack D. |last= Kingsbury |year=1983 |isbn= 978-1-4514-1007-5 |publisher= Fortress Press|pages= 91–95}}</ref>{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs" /> Disse to hendelsene nevnes ikke i Johannesevangeliet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, Gospel of}}

I sin bekjennelse forteller [[Sankt Peter|Peter]] Jesus «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»<ref name="Karris">{{cite book|title=The Collegeville Bible Commentary: New Testament |first=Robert J.|last= Karris|year= 1992 |isbn= 978-0-8146-2211-7 |publisher=Liturgical Press |pages= 885–86}}</ref><ref>{{cite book|title=Who do you say that I am? Essays on Christology|first1=Jack D.|last1= Kingsbury| first2=Mark A.|last2= Powell|first3= David R. |last3=Bauer |year=1999 |isbn= 978-0-664-25752-1 |publisher=Westminster John Knox Press |page= xvi}}</ref>{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 336}} Jesus bekrefter at Peters bekjennelse er guddommelig åpenbart sannhet.<ref name="OneTeacher">{{cite book|title=One teacher: Jesus' teaching role in Matthew's gospel |publisher= Walter de Gruyter|first= John Y. H.|last= Yieh |year=2004|isbn =978-3-11-018151-7| pages= 240–41|url=https://books.google.com/?id=g0-NaraCrAoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Pannenberg|1968|pp=53–54}} Etter bekjennelsen forteller Jesus sine disipler om hans kommende død og oppstandelse ({{Bibelvers|Matt 16,21}}; {{Bibelvers|Mark 8,31}}; {{Bibelvers|Luk 9,22}})

I Forklaringen ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}; {{Bibelvers|Mark 9,2–8}}; og {{Bibelvers|Luk 9,28–36}}),{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs">{{cite book|title=The Content and the Setting of the Gospel Tradition|first1=Mark |last1=Harding|first2= Alanna |last2=Nobbs |year=2010 |isbn= 978-0-8028-3318-1 |pages= 281–82 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Barton132"/> Jesus fører Peter og to andre apostler opp et ikke-navngitt fjell hvor han «forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.»{{sfn|Lee|2004|pp=72–76}} En lysende sky skygget over dem og en røst lød fra skyen som sa «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}).{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}

=== Pasjonsuken ===
{{Hoved|Pasjonsuken}}
Beskrivelsene av siste uke av Jesu liv (ofte kalt «[[Pasjonsuken]]») tar opp omtrent én tredel av fortellingen i de kanoniske evangelier,<ref name=Turner613 /> og starter med [[Jesu inntog til Jerusalem]] og slutter med hans korsfestelse.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}

==== Virksomhet i Jerusalem ====
[[Fil:Gérôme - L'entrée du Christ à Jérusalem - cadre.jpg|thumb|upright=1.2|Et maleri av [[Jesu inntog i Jerusalem]], av [[Jean-Léon Gérôme]] (1897).]]
{{Hoved|Jesu inntog til Jerusalem|Tempelrenselsen|Judas' sammensvergelse}}

I de synoptiske evangelier er den siste uken i Jerusalem avslutningen på reisen gjennom Perea og [[Judea]] som Jesus begynte i Galilea.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} Jesus rir på et ungt esel inn i Jerusalem, som speiler fortellingen om [[Messias' esel]], et budskap fra [[Sakarjas bok]] hvori jødenes ydmyke konge entrer Jerusalem slik ({{Bibelvers|Sak 9,9}}).<ref name = "May Metzger Mark"/> Folk langs veien la ned kapper og grener foran ham og sang deler av {{Bibelvers|Sal 118,25–26}}.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|pp=133–34}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}}

Jesus jager deretter ut pengevekslerne fra Det andre tempelet, og anklager dem for å gjøre det til en røverhule gjennom deres kommersielle aktiviteter. Jesus profeterer deretter om den kommende ødeleggelsen, inkludert falske profeter, kriger, jordskjelv, himmelske uorden, forfølgelse av de troende, ankomsten av det «motbydelige som ødelegger», og uutholdelige prøvelser ({{Bibelvers|Mark 13,1–23}}). Den mystiske «Menneskesønnen», forteller han, vil utsende engler for å samle de trofaste fra alle verdens hjørner ({{Bibelvers|Mark 13,24–27}}). Jesus advarer at disse hendelsene vil finne sted i lytternes livstid ({{Bibelvers|Mark 13,28-32}}).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}} I Johannesevangeliet finner Tempelrenselsen sted i starten av Jesu forkynning i stedet for ved slutten ({{Bibelvers|Joh 2,13–16}}).{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Jesus kommer i strid med de jødiske eldre, som når de betviler hans autoritet og når han [[Fordømmelsen av fariseerne|kritiserer dem og kaller dem hyklere]].{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}} [[Judas Iskariot]], en av de tolv apostler, sammensverger seg i hemmelighet med de jødiske eldre, hvori han godtar å forråde Jesus for [[30 sølvstykker]].<ref name=Lockyer106 >{{cite book|title=All the Apostles of the Bible| first=Herbert |last=Lockyer |year=1988 |isbn= 978-0-310-28011-8 |publisher=Zondervan |url=https://books.google.com/books?id=-Q7l-_UFHmYC |pages= 106–11}}</ref><ref>{{cite book|title=The Synoptic Gospels and the Book of Acts|first=Doremus A. |last= Hayes |year=2009 |isbn= 978-1-313-53490-1 |page= 88 |publisher=HardPress}}</ref>

Johannesevangeliet forteller om to andre fester hvori Jesus preket i Jerusalem før pasjonsuken ({{Bibelvers|Joh 7,1–10:42}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} I Betania, en landsby nær Jerusalem, vekker Jesus [[Oppvekkingen av Lasarus|opp Lasarus fra de døde]]. Dette potente tegnet{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} øker ytterligere spenningen med myndighetene,{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} som sammensverger for å drepe ham ({{Bibelvers|John 11}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} [[Maria av Betania]] salver Jesu føtter, noe som står som forvarsel for hans gravlegging.{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=401–70}} Jesus gjennomfører deretter sitt messianske inntog til Jerusalem.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} De jublende folkemengdene som møter Jesus i det han ankommer Jerusalem bidrar til å styrke fiendskapen mellom han og etablissementet.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I Johannesevangeliet har Jesus allerede renset tempelet under en tidligere påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet forteller videre om Jesu siste måltid med sine disipler.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}}

==== Siste måltid ====
{{Hoved|Jesu siste måltid}}
{{Se også|Jesus forutsier Judas' svik|Peters benektelse|Det siste måltid i kristen kunst}}
[[Fil:Última Cena - Juan de Juanes.jpg|thumb|left|upright=1.2|[[Det siste måltid]], avbildet av [[Juan de Juanes]] (ca. 1562).]]

Det siste måltid er det siste måltid Jesus deler med sine tolv apostler i Jerusalem før hans korsfestelse. Det siste måltid er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier; [[Paulus' første brev til korinterne]] ({{Bibelvers|1 Kor 11,23–26}}) nevner også hendelsen.<ref name=Fahlbusch52 >{{cite book|title=The Encyclopedia of Christianity|volume=4| first=Erwin |last=Fahlbusch|year= 2005| isbn= 978-0-8028-2416-5 |pages= 53–56 |url=https://books.google.com/books?id=C5V7oyy69zgC&pg=PA53#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing }}</ref>{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=180–91}} I løpet av måltid [[Jesus forutsier Judas' svik|forutsier Jesus]] at en av hans apostler vil svike ham.{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}} Tross hver apostels påstand om at de ikke vil forråde ham gjentar Jesus at svikeren vil være en av de tilstedeværende. {{Bibelvers|Matt 26,23–25}} og {{Bibelvers|Joh 13,26–27}} nevner spesifikt Judas som forræderen.<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}}

I de synoptiske evangelier bryter Jesus brød og deler det ut til hans disipler, mens han forteller at «dette er min kropp, som gis for dere». Han får alle til å drikke fra et beger og forteller at «dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere» ({{Bibelvers|Luk 22,19–20}}).<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Eucharist}} Det kristne [[sakrament]]et [[nattverd]] baseres på disse hendelsene.<ref>{{CathEncy| wstitle=The Blessed Eucharist as a Sacrament |first=Joseph |last=Pohle}}</ref> Selv om Johannesevangeliet ikke inneholder en beskrivelse av brød-og-vin-ritualet under det siste måltid er de fleste forskere enige i at {{Bibelvers|Joh 6,22–59}} ([[Livets brød|prekenen om livets brød]]) har en nattverd-aktig karakter og resonnerer med [[Nattverdens opphav|institusjonsfortellingene]] i de synoptiske evangelier og i de paulinske skriftene om Nattverden.{{sfn|Freedman|2000|p=792}}

I alle fire evangelier forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger før [[hane]]n galer neste morgen.<ref name="Denial">{{cite book|title=Peter: apostle for the whole church|first= Pheme |last=Perkins |publisher=Fortress Press |year=2000 |isbn= 978-1-4514-1598-8 |page= 85}}</ref><ref>{{cite book|title=The Gospel according to Matthew, Volume 1|first= Johann P.|last= Lange|year= 1865| publisher= Charles Scribner Co| page= 499}}</ref> I Lukas- og Johannesevangeliet gjøres forutsielsen i løpet av måltidet ({{Bibelvers|Luk 22,34}}; {{Bibelvers|Joh 22,34}}). I Matteus- og Markusevangeliet gjøres forutsigelsen etter måltidet; Jesus forutsier også at alle hans disipler vil vende bort fra ham ({{Bibelvers|Matt 26,31–34}}; {{Bibelvers|Mark 14,27–30}}).{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}} Johannesevangeliet gir den eneste beretningen om at Jesus [[Fotvask|vasket sine disiplers føtter]] etter måltidet.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}} Johannesevangeliet inneholder også en lang tale av Jesus hvori han forbereder sine disipler (nå uten Judas) for hans avskjed. Kapitlene 14–17 av Johannesevangeliet er kjent som [[Avskjedstalen]] og er en betydelig kilde for [[kristologi]]sk innhold.<ref name=Gail142 >{{cite book|title=John|first1= Gail R.|last1= O'Day|first2= Susan |publisher=Westminster John Knox Press |last2=Hylen|year=2006 |isbn= 978-0-664-25260-1| pages= 142–68}}</ref><ref name=Herman546 >{{cite book|title=The Gospel according to John |first=Herman |last=Ridderbos|year= 1997| isbn= 978-0-8028-0453-2|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| pages= 546–76}}</ref>

==== Getsemane-bønnen, svik og fengsling ====
{{Hoved|Getsemane-bønnen|Judaskyss|Pågripelsen av Jesus|Malkos}}
[[Fil:Caravaggio - Taking of Christ - Dublin - 2.jpg|thumb|En avbildning av [[Judas-kysset]] og [[Jesu pågripelse]], av [[Caravaggio]] (ca. 1602).]]
I de synoptiske evangelier reiser Jesus med sine følgere til Getsemane-hagen, hvor Jesus ber om å spares for sin kommende prøvelse. Judas ankommer deretter med en væpnet gjeng, utsendt av yppersteprestene, de skriftlærde og de eldre. Han [[Judaskyss|kysser Jesus]] for å peke han ut i folkemengden, som deretter [[Pågripelsen av Jesus|pågriper Jesus]]. I et forsøk på å stanse dem kutter en ikke-navngitt disippel av øret til en mann i folkemengden ved et sverd. Etter Jesu fengsling flykter hans disipler i skjul, og Peter, når spurt, [[Peters fornekting|fornekter å kjenne Jesus tre ganger]]. Etter den tredje fornektelsen hører Peter hanen gale og minnes Jesu forutsigelse om hans fornektelse. Peter bryter deretter ut i gråt.{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}}{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}<ref name="Denial"/>

I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), ber ikke Jesus om å spares fra korsfestelsen, da evangeliet fremstiller ham som uberørt av slik menneskelig svakhet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus}} Folkemengden som pågriper ham består av romerske soldater og tempelvakter.<ref>{{cite book|last1=Michaels|first1=J. Ramsey|title=John (Understanding the Bible Commentary Series)|date=211|publisher=Baker Books|page=187|url=https://books.google.com/books?id=zGr-amBm4PUC&pg=PT187#v=onepage&q&f=false|isbn=9781441236593}}</ref> I stedet for å forrådes av et kyss erklærer heller Jesus sin identitet, og i det han gjør dette faller soldatene til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekker sverd, mens Jesus irettesetter ham.

==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ====
{{Hoved|Prosessen mot Jesus|Pilatus' borggård|Jesus for Herodes|Tornekransen}}
{{Se også|Jesus, jødenes konge|Joh 18,38|Ecce homo}}

Etter hans pågripelse bringes Jesus for Det høye råd (Sanhedrin), en jødisk domstol.{{sfn|Brown|1997|p= 146}} Evangelieberetningene spriker i prosessenes detaljer.<ref>{{cite book|last=Bromiley|first=Geoffrey W.|title=International Standard Bible Encyclopedia: E–J |isbn=978-0-8028-3782-0|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1988|pages=1050–52|url=https://books.google.com/books?id=yklDk6Vv0l4C&pg=PA1050#v=onepage&q&f=false }}</ref> I {{Bibelvers|Matt 26,57}}, {{Bibelvers|Mark 14,53}} og {{Bibelvers|Luk 22,54}}, føres Jesus til øverstepresten [[Kaiafas]]' hus, hvor han [[Spottingen av Jesus|spotter Jesus]] og blir slått den natten. Tidlig neste morgen fører overprestene og de skriftlærde Jesus vekk til domstolen deres.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 >{{cite book|publisher=B&H Publishing Group |title=Holman Concise Bible Dictionary|year= 2011 |isbn= 978-0-8054-9548-5| pages= 608–09}}</ref> {{Bibelvers|Joh 18,12–14}} hevder at Jesus først blir ført til [[Annas]], Kaiafas' svigerfar, og deretter til øverstepresten.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 />

[[Fil:Ecce homo by Antonio Ciseri (1).jpg|thumb|left|upright=1.2|''Ecce homo!'', [[Antonio Ciseri]]s avbildning av [[Pontius Pilatus]] fremvisning av Jesus til folkemengden, fra 1891.]]

Under prosessen sier Jesus lite, forsøker ikke forsvare seg, og gir sporadiske og indirekte svar på prestenes spørsmål, noe som fører til at han blir slått av en vaktene. I {{Bibelvers|Matt 26,62}} fører Jesu manglende respons Kaiafas til å spørre ham «har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 /> I {{Bibelvers|Mark 14,61}} spør øverstepresten Jesus videre, «er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarer «Jeg er det», og forutsier deretter ankomsten av [[Menneskesønnen]].<ref name=Britannica /> Dette fører Kaiafas til å flerre sin kappe i sinne og anklage Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar med tvetydig:<ref name=Britannica />{{sfn|Evans|2003|p=495}} i {{Bibelvers|Matt 26,64}} svarer ham «Du har sagt det.»; i {{Bibelvers|Luk 22,70}} svarer ham «Dere sier selv at jeg er det.»{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–98}}<ref>{{cite book|title=Luke's presentation of Jesus: a christology|first=Robert F.|last= O'Toole|year= 2004| isbn= 978-88-7653-625-0|page= 166 |publisher=Editrice Pontificio Istituto Biblico}}</ref>

De jødiske eldre fører Jesus til [[Pilatus' borg]] og ber den romerske landshøvdingen [[Pontius Pilatus]] om å dømme og fordømme Jesus, anklagende at han hevder seg å være jødenes konge.<ref name=Holman608 /> Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I {{Bibelvers|Joh 18,36}} forteller Jesus at hans «kongsmakt er ikke av denne verden», samtidig som han ikke utvetydig nekter for å være jødenes konge.<ref>{{cite book|publisher=Twenty-Third Publications|title=The Names of Jesus|first= Stephen J.|last= Binz |year=2004 |isbn= 978-1-58595-315-8| pages= 81–82}}</ref><ref>{{cite book|title=John|first= H. A.|last= Ironside |year=2006 |isbn= 978-0-8254-9619-6 |page= 454 |publisher=Kregel Academic}}</ref> I {{Bibelvers|Luk 23,7–15}} innser Pilatus at Jesus er galileer, og dermed faller under [[Herodes Antipas]]' domsmakt, [[Tetrark|fjerdingfyrste]] av Galilea og [[Perea]].{{sfn|Niswonger|1992|p=172}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|p=181}} Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøves,{{sfn|Carter|2003|pp=120–121}} men i møte med Herodes' spørsmål gir Jesus nærmest ingen svar. Herodes og hans soldater håner Jesus, ikler ham en praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus,{{sfn|Niswonger|1992|p=172}} som deretter samler sammen de jødiske eldre og kunngjør at han ikke har funnet «skyld hos denne mannen».{{sfn|Carter|2003|pp=120–21}}

I tråd med en påskeskikk lar Pilatus folkemengden velge ut en fange som skal frigis. Han gir deretter folket valget mellom Jesus og en morder kalt [[Barabbas]]. Overtalt av de eldre ({{Bibelvers|Matt 27,20}}), velger folkemengden Barabbas for løslatelse og å korsfeste Jesus.{{sfn|Blomberg|2009| pp=400–01}} Pilatus skriver deretter et skilt på hebraisk, latin og gresk som leser «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (forkortet «[[INRI]]» i avbildninger) for å festes til Jesu kors ({{Bibelvers|Joh 19,19–20}}),{{sfn|Brown|1988|p=93}} deretter får [[Jesu pisking|ham pisket]] og sender ham til sin korsfestelse. Soldatene plasserer en tornekrans på Jesu hode for å latterliggjøre ham som jødenes konge. De slår og spotter ham før de tar ham til Golgata,<ref name=Senior>{{cite book|title=The Passion of Jesus in the Gospel of Matthew|first= Donald |last=Senior |year=1985| isbn= 978-0-8146-5460-6 |publisher=Liturgical Press |page= 124}}</ref> «Hodeskallen», for korsfestelse.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}<ref name=Holman608 />{{sfn|Blomberg|2009|p=402}}

==== Korsfestelse og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|thumb|upright|[[Pietro Perugino]]s avbildning av [[Jesu korsfestelse]] som ''[[Stabat Mater (kunst)|Stabat Mater]]'' (1482).]]
{{Hoved|Jesu korsfestelse|Jesu begravelse}}
{{Se også|Jesu ord på korset|Formørkelsen under korsfestelsen}}

Jesu korsfestelse beskrives i alle fire kanoniske evangelier. Etter prosessen føres Jesus til Golgata [[Jesus med korset|bærende sitt kors]]; ruten som tradisjonelt antas å ha blitt fulgt er kjent som [[Via Dolorosa]]. De tre synoptiske evangelier tyder på at Simon fra Kyréne hjalp ham, etter å ha blitt tvunget av romerne til å gjøre det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk 23,27–28}} ber Jesus kvinnene i folkemengden som følger ham ikke gråte for ham, men heller for dem selv om deres barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata tilbys Jesus en brygg vanligvis tilbydd som en smertedemper. Ifølge Matteus- og Markusevangeliet avslår ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}

Soldatene korsfester deretter Jesus og kastet lodd for hans klær. Over Jesu hode på korset stod oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Soldater og forbipasserende håner Jesus for det. To dømte røvere henger korsfestet sammen med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet håner begge røverne Jesus. I Lukasevangeliet derimot [[Den ubotferdige røver|avviser én av dem]] Jesus, mens [[Den gode røveren|den andre]] forsvarer ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus forteller sistnevnte: «I dag skal du være med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk 23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elsket tilstedeværende ved korsfestelsen. Jesus ber den elskede disippel ta vare på hans mor ({{Bibelvers|Joh 19:26–27}}).

De romerske soldatene knekker de to røvernes ben (en prosedyre med hensikt å fremskynde død i korsfestelse), men knekker ikke Jesu ben da han allerede er død ({{Bibelvers|Joh 19,33}}). I {{Bibelvers|Joh 19:34}} stikker [[Longinus|en soldat]] Jesus i siden med [[Det hellige spyd|et spyd]], og [[Fem hellige sår|blod og vann flyter ut]].{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I de synoptiske evangelier revnes forhenget i tempelet i det Jesus dør. I {{Bibelvers|Matt 27:51–54}} [[Formørkelsen under korsfestelsen|åpner et jordskjelv gravene i området]]. I Matteus- og Markusevangeliet utroper en romersk [[centurion]], forskrekket av hendelsene, at Jesus var [[Guds Sønn]].{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}

Samme dag bærer [[Josef fra Arimatea]], med Pilatus' tillatelse og [[Nikodemus]]' hjelp, [[Nedstigningen fra korset|Jesu kropp ned fra korset]], pakker ham inn i linklær og begraver ham i en ny, nærliggende grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt 27:62–66}} kommer de fremste jødiske prestene med en forespørsel til Pilatus' om at graven skulle få vakthold, og med Pilatus' tillatelse plasserer prestene segl på den store steinen som forsegler inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}

=== Oppstandelsen og Himmelfarten ===
[[Fil:IVANOV YAV HRISTA MARI1.jpg|right|thumb|upright=1.2|Jesus viser seg for Maria Magdalena etter sin [[Jesu oppstandelse|gjenoppstandelse fra de døde]], avbildet av [[Aleksander Andrejevitsj Ivanov]].]]
{{Hoved|Jesu oppstandelse|Jesu opptreden etter oppstandelsen|Jesu himmelfart}}
{{Se også|Den tomme grav|Misjonsbefalingen|Jesu gjenkomst}}

[[Maria Magdalena]] (alene i Johannesevangeliet, men med følge av andre kvinner i de synoptiske evangelier) reiser til Jesu grav søndag morgen og overrasket finner de den tom. Tross Jesu lære hadde ikke disiplene forstått at Jesus ville stå opp fra de døde.{{sfn|Harris|1985|pp= 308–09}}
* I Matteusevangeliet er det vakter ved graven. En engel stiger ned fra himmelen og åpner graven. Vaktene faller om av redsel. Jesus viser seg for Maria Magdalena og «den andre Maria» etter de besøkte graven. Jesus viser seg deretter til de elleve gjenværende disiplene i Galilea, og [[Misjonsbefalingen|befaler dem]] til å døpe alle nasjoner i Faderens, Sønnens og Åndens navn.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}
* I Markusevangeliet er [[Salome (disippel)|Salome]] og [[Maria, Jakobs mor]] med Maria Magdalena (Mark 16,1). I graven forteller en ung mann i hvit kjortel (en engel) at Jesus vil møte sine disipler i Galilea, slik han hadde fortalt dem (refererende til Mark 14,28).<ref name = "May Metzger Mark">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Mark" s. 1213–39</ref>
* I Lukasevangeliet møtes Maria og diverse andre kvinner to engler ved graven, men de elleve disiplene tror ikke på deres fortelling (Lukas 25,1–12). Jesus viser seg for to av sine følgere i Emmaus; han viser seg også for Peter. Jesus viser seg deretter samme dag til sine disipler i Jerusalem (Lukas 24,13–43). Selv om han viser seg og forsvinner på mystisk vis, så spiser ham og lar dem berøre ham for å bevise at han ikke er en ånd. Han gjentar sin befaling om å bringe læren hans til alle nasjoner ({{Bibelvers|Luk 24,51}}).{{sfn|Harris|1985|pp=297–301}}
* I Johannesevangeliet er Maria først alene, men Peter og den elskede disippel kommer for å besøke graven. Jesus viser seg deretter for Maria ved graven. Han viser seg senere til disiplene, puster på dem, og gir dem makten til å tilgi og beholde synder. I en annen visitt til disiplene beviser ham til en tvilende disippel («tvilende Thomas») at han er av kjøtt og blod.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} Disiplene vender tilbake til Galilea, hvor Jesus viser seg nok en gang. Han utfører et mirakel kjent som [[Peters fiskefangst|fiskefangsten]] ved [[Genesaretsjøen]], hvoretter Jesus oppfordrer Peter til å tjene sine følgere.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=216–26}}

Jesu himmelfart til Himmelen beskrives i {{Bibelvers|Luk 24,50–53}}; {{Bibelvers|Apg 1,1–11}}; og nevnes i {{Bibelvers|1 Tim 3,16}}. I Apostlenes gjerninger blir Jesus, førti dager etter oppstandelsen og mens disiplene bivåner, «løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres». {{Bibelvers|1 Pet 3,22}} forteller at Jesus har fóret «opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd».{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}

Apostlenes gjerninger beskriver flere opptredener av Jesus etter hans himmelfart. I {{Bibelvers|Apg 7,55}} vender [[Sankt Stefanus|Stefanus]] blikket mot himmelen og ser «Jesus stå ved Guds høyre hånd» rett før hans død.<ref>{{cite book|title=''The Acts of the Apostles'' |last=Frederick F.|first= Bruce| isbn= 978-0-8028-0966-7|year=1990|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=2lN0ibbLOHEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | page= 210}}</ref> På veien til Damaskus [[Omvendelsen av apostelen Saulus|konverteres apostelen]] [[Apostelen Saulus|Saulus]] til kristendom etter å ha sett et blendende lys og hørt en stemme si «Jeg er Jesus, han som du forfølger» ({{Bibelvers|Apg 9:5}}). I {{Bibelvers|Apg 9,10–18}} befaler Jesus [[Ananias fra Damaskus]] i et syn til å helbrede Saulus.<ref name=HarringtonActs >{{cite book|title=The Acts of the Apostles |publisher=Liturgical Press |first1=Luke T.|last1= Johnson| first2=Daniel J.|last2= Harrington|year= 1992| isbn= 978-0-8146-5807-9| pages= 164–67}}</ref> [[Johannes' åpenbaring]] inneholder en åpenbaring fra Jesus angående [[Kristen eskatologi|endetiden]].<ref>{{CathEncy |wstitle=Apocalypse |last=Van den Biesen |first= Christian}}</ref>
{{clear}}

== Historiske syn ==
{{Hoved|Den historiske Jesus|Søken etter den historiske Jesus}}
{{Se også|Bibelkritikk}}
Før [[Opplysningstiden]] var evangeliene vanligvis ansett som nøyaktige historiske beretninger, men siden den tid har forskere begynt å tvile på evangelienes troverdighet og foretrekker å skille mellom evangelienes Jesus og historiens Jesus.{{sfn|Levine|2006|p=5}} Siden 1700-tallet har tre separate akademiske forsøk på å finne den historiske Jesus funnet sted, hver med særegne karakteristikker og basert på forskjellige forskningskriterier, som ofte ble utviklet av søken som anvendte dem.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Powell|1998|pp=19–23}} Selv om det er vidspredd akademisk enighet om Jesu eksistens,{{efn|name=exist}} og en grunnleggende konsensus om det generelle omrisset av livet hans,{{efn|[[Amy-Jill Levine]] skriver: «Det eksisterer en slags konsensus på et grunnleggende omriss av Jesu liv. De fleste forskere er enige i at Jesus ble døpt av Johannes, diskuterte med felles jøder om hvordan en best kunne leve etter Guds vilje, engasjerte i helbredelser og djevelutdrivelser, lærte i lignelser, samlet mannlige og kvinnelige følgere i Galilea, dro til Jerusalem og ble korsfestet av romerske soldater under Pontius Pilatus regjering.»<ref>[[Amy-Jill Levine]] in ''The Historical Jesus in Context'' edited by Amy-Jill Levine et al. Princeton University Press {{ISBN|978-0-691-00992-6}} s. 4</ref>}} så varierer ofte portretteringene av Jesus konstruert av forskjellige forskere fra hverandre, og fra bilde tegnet i evangeliene.<ref name="Theissen">{{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|last2=Winter|first2=Dagmar|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|date=2002|publisher=Westminster John Knox Press|location=Louisville, Kentucky|isbn=0664225373|page=5}}</ref><ref>''Jesus Research: An International Perspective (Princeton-Prague Symposia Series on the Historical Jesus)'' by James H. Charlesworth and Petr Pokorny (September 15, 2009) {{ISBN|0802863531}} s. 1–2</ref>

Tilnærminger til den historiske rekonstruksjonen av Jesu liv har variert fra 1800-tallets «maksimalistiske» tilnærming, hvori evangelieberetningene ble anerkjent som troverdig bevis hvor enn mulig, til 1900-tallet «minimalistiske» tilnærming hvor knapt noe om Jesus ble anerkjent som historisk.<ref>{{cite book|title=The Historical Jesus of the Gospels|first= Craig S.|last= Keener |year= 2012 | isbn= 978-0-8028-6292-1 |publisher=William B. Eerdmans Publishing |page= 163}}</ref> I 1950-årene, da den andre søken etter den historiske Jesus tok fart, begynte de minimalistiske tilnærminger å fases ut, og per 2000-tallet er «minimalister» som [[Robert M. Price|Price]] en svært liten minoritet.{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}{{sfn|Evans|2012|pp=4–5}} Selv om troen på evangelienes ufeilbarlighet ikke kan støttes historisk har mange forskere siden 1980-årene ment at, utenom et par fakta ansett som historisk sikre, så er visse andre deler av Jesu liv «historisk trolige».{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}<ref>{{cite book|title=Jesus in Contemporary Scholarship|first= Marcus J.| last=Borg |year= 1994| isbn= 978-1-56338-094-5 |publisher=Continuum|pages= 4–6}}</ref>{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=142–43}} Moderne vitenskapelig forskning på den historiske Jesus fokuserer dermed på å identifisere de mest trolige elementer.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 1: Critical Appraisals of Critical Views|first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher |year= 2007| isbn= 978-1-58983-293-0 |url=https://books.google.com/?id=ryybidJYMAQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Society of Biblical Lit|page= 131}}</ref>{{sfn|Meier|2006|p=124}}

=== Judea og Galilea i det 1. århundre e.Kr. ===
[[Fil:Palestine in the time of Jesus.jpg|thumb|[[Judea]], [[Galilea]] og naboområder på Jesu tid.]]
I år 6 e.Kr. ble Judea, [[Edom|Idumea]] og [[Samaria]] omgjort fra romerske klientstater til en keiserlig provins, også kalt [[Judea (romersk provins)|Judea]]. En romersk prefekt, i stedet for enn lydkonge, regjerte landet. Denne prefekten regjerte fra [[Caesarea Maritima]], og lot [[Jerusalem]] være styrt av [[Liste over Israels overprester|Israels overprest]]. Som et unntak kom prefekten til Jerusalem under religiøse festivaler, når religiøs eller patriotisk entusiasme noen ganger ga næring til uro eller opprør. Ikkejødiske landområder omringet de jødiske landene Judea og Galilea, men romersk lov og praksis tillot jøder å forbli separate både rettslig og kulturelt. Galilea var øyensynlig svært velstående, og fattigdom var begrenset nok til at den ikke truet den sosiale orden.<ref name=Britannica />

Jødisk religion var uvanlig i den grad at jøder kun anerkjente én gud, at de anså seg selv som utvalgt av ham, og at de ville at ikkejøder skulle anerkjenne deres gud som den ene Gud. Jøder baserte sin tro og religiøse praksis på Toraen, fem bøker sagt å ha blitt overlevert til Moses av Gud. De tre fremste religiøse gruppene far [[fariseerne]], [[esseerne]] og [[sadukeerne]]. Sammen representerte disse gruppene kun en brøkdel av befolkningen. De fleste jøder så fram til en tid da Gud ville frelse dem fra deres hedenske herskere, muligens gjennom en krig mot romerne.<ref name=Britannica />

===Kilder===
{{Hoved|Kilder på den historiske Jesus}}
{{Se også|Josefus om Jesus|Tacitus om Jesus}}
{{multiple image
 | footer = En 1640-utgave av Josefus' verker, en [[Romerske jøder|romersk-jødisk]] historiker fra det 1. århundre som henviste til Jesus.{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}
 | align = right

 | image1 = Josephusbust.jpg
 | width1 = 144
 | caption1 =
 | alt1=

 | image2 = WorksJosephus1640TP.jpg
 | width2 = 150
 | caption2 =
 | alt2=
}}
Nytestamentlige forskere møter en formidabel utfordring når de analyserer de kanoniske evangelier.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Evangeliene er ikke biografier i den moderne forstand, og forfatterne forklarer Jesu teologiske betydning og beretter om hans offentlige forkynning samtidig som de utelater mange detaljer om hans liv.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Nedskrivingene om overnaturlige hendelser assosiert med Jesu død og oppstandelse gjør utfordringen enda vanskeligere.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Forskere anser evangeliene som kompromitterte informasjonskilder da forfatterne forsøkte å glorifisere Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Tross dette er kildene for Jesu liv bedre enn kildene forskere har for for eksempel [[Aleksander den store]]s liv.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Forskere benytter en rekke kriterier, som kriteriet med uavhengig attestasjon, kriteriet med koherens, og kriteriet med diskontinuitet for å bedømme hendelsenes historisitet.{{sfn|Rausch|2003|pp=36–37}} Historisiteten til en hendelse avhenger også på troverdigheten til kilden; og evangeliene er ikke uavhengige eller konsekvente nedskrivinger av Jesu liv. Markusevangeliet, som mest sannsynlig er det tidligst forfattede evangelium, har i årtier vært anerkjent som det mest historisk troverdige.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=291|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref> Johannesevangeliet, det sist skrevne evangeliet, spriker betraktelig fra de synoptiske evangelier, og er dermed generelt ansett som det minst troverdige, selv om fler og fler forskere nå også anerkjenner at den kan inneholde en kjerne av eldre materiale like historisk verdifulle som den synoptiske tradisjon, eller til og med enda mer verdifull.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=292|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref>

Det ikke-kanoniske [[Thomas-evangeliet]] kan være et uavhengig vitne til mange av Jesu lignelser og aforismer. For eksempel bekrefter Thomas-evangeliet at Jesus velsignet de fattige og at dette utsagnet sirkulerte uavhengig før den ble slått sammen med likende utsagn i [[Q-kilden]].{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=471–532}} Andre utvalgte ikke-kanoniske kristne tekster kan også ha en verdi for den historiske jesusforskningen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}

Tidlige ikke-kristne kilder som gir vitnesbyrd om den historiske eksistensen til Jesus inkluderer verkene av historikerne [[Josefus]] og [[Tacitus]].{{efn|Tuckett skriver: «Alt dette gjørt hvert fall enhver usannsynlige teorier om at selve Jesu eksistens var en kristen mye høyst usannsynlige. Faktumet at Jesus ble henrettet, at han ble korsfestet under Pontius Pilatus (uansett årsak) og at han hadde en gruppe følgere som fortsatte å støtte hans sak, virker å være berggrunnen av historisk tradisjon. Om ikke annet gir de ikkekristne bevisene oss en sikkerhet om dette temaet.»<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Sources and methods |first=Christopher |last=Tuckett |year=2001|encyclopedia= Cambridge Companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press|isbn=978-0-521-79678-1|pages=123–24}}</ref>}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}{{sfn|Van Voorst|2000|pp=39–53}} Josefus-forsker [[Louis Feldman]] har hevdet at «få har tvilt på ektheten til Josefus' henvisning til Jesus i bok 20 av ''[[Jødenes gamle historie]]''», og at den kun bestrides av et lite antall forskere.{{sfn|Van Voorst|2000| p= 83}}<ref>{{cite book |last= Maier|first= Paul L.|year=1995|title= Josephus, the essential works: a condensation of Jewish antiquities and The Jewish war| isbn= 978-0-8254-3260-6 |page= 285 |url= https://books.google.com/books?id=c2Tu1Yp3n0EC&pg=PA285#v=onepage&q&f=false}}</ref> Tacitus refererte til Jesus og hans henrettelse ved Pilatus i bok femten av sitt verk ''[[Annaler (Tacitus)|Annaler]]''. Forskere anser generelt sett Tacitus' henvisning til Jesu henrettelse både som autentisk og av historisk verdi som en uavhengig romersk kilde.<ref>{{cite book|title=Jesus and His Contemporaries: Comparative Studies|first=Craig A.|last= Evans |year=2001 |isbn =978-0-391-04118-9| page= 42 |url=https://books.google.com/books?id=DRcQ2bkLxc8C&pg=PA42#v=onepage&q&f=false |publisher= Brill}}</ref>

Ikke-kristne kilder er verdifulle på to vis: for det første viser det av selv nøytrale eller fiendtlige parter aldri viser noen tvil på at Jesus faktisk fantes; for det andre tegner de et omtrentlig bilde av Jesus som er kompatibel med den funnet i de kristne kildene: at Jesus var en lærer, at han hadde rykte som mirakelarbeider, at han hadde en bror ved navn Jakob, og at han døde en voldelig død.{{sfn|Theissen|Merz|1998}}

Arkeologi hjelper forskere i å bedre forstå verdenssamfunnet rundt Jesus.{{sfn|Reed|2002|p=18}} Nyere arkeologiske utgravinger, for eksempel, tyder på at [[Kapernaum]], en by viktig i Jesu forkynnergjerning, var fattig og liten, og til og med uten et [[Romersk forum|forum]] eller en [[agora]].<ref name=Gowler>{{cite book |title=What are they saying about the historical Jesus?|first=David B. |last=Gowler |year=2007| isbn= 978-0-8091-4445-7|publisher=Paulist Press| page= 102}}</ref><ref>{{cite encyclopedia|encyclopedia=Jesus and archaeology |editor-first= James H.|editor-last= Charlesworth |year=2006 |isbn= 978-0-8028-4880-2 |page= 127 |url=https://books.google.com/books?id=QoIS7VApH6cC&pg=PA127#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|title=Jesus and Archaeology }}</ref> Denne arkeologiske avdekkingen resonnerer godt med det akademiske synet at Jesus preket om en gjensidig deling blant de fattige i det området av Galilea.<ref name=Gowler/>

=== Kronologi ===
{{Hoved|Jesu kronologi}}
{{Se også|Anno Domini}}
Jesus var en galileisk jøde,<ref name="Vermes 1981">{{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |pages= 20, 26, 27, 29}}</ref> født omkring starten av det 1. århundre, og som døde i 30 eller 33 e.Kr. i [[Judea (romersk provins)|Judea]].<ref name=Humphreys1992/> Den generelle vitenskapelige konsensus er at Jesus var en samtidig av [[døperen Johannes]], og ble korsfestet av den romerske guvernøren [[Pontius Pilatus]], som hadde embedet fra 26–36 e.Kr.{{sfn|Levine|2006|p=4}}

Evangeliene fremlegger flere ledetråder angående Jesu fødselsår. {{Bibelvers|Matt 2,1}} knytter Jesu fødsel med [[Herodes den store]]s regjering, som døde rundt 4 f.Kr., og {{Bibelvers|Luk 1,5}} nevner at Herodes satt på tronen kort tid før Jesu fødsel,{{sfn|Maier|1989|pp=115–18}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}} selv om dette evangeliet også knytter hans fødsel med [[Kvirinius' folketelling]] som fant sted ti år senere.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=137–38}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=122–24}} {{Bibelvers|Luk 3,23}} hevder at Jesus var «omkring tretti år gammel» ved starten av hans [[Jesu prestegjerning|gjerning]], som ifølge {{Bibelvers|Apg 10,37–38}} fulgte etter døperen Johannes' gjerning, som igjen nevnes i {{Bibelvers|Luk 3,1–2}} som å ha startet i det femtende år av [[Tiberius]]' regjering (28 eller 29 e.Kr.).{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}}<ref name="Vermes2006">{{cite book | first = Géza | last = Vermes | title = The Nativity: History and Legend | publisher = Random House Digital | year = 2010|pages=81–82 |url = https://books.google.com/books?id=a9EiEU_Yz_kC&pg=PA81#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-307-49918-9}}</ref> Ved å sammenstille evangelieberetningene med historisk data og et utvalg andre metoder kommer de fleste forskere fram til en fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus,<ref name="Vermes2006"/>{{sfn|Dunn|2003|p=324}} selv om noen foreslår estimater som ligger i ett bredere spenn.{{efn|For eksempel hevder John P. Meier at Jesu fødeår er ''ca.'' 7/6 f.Kr.,<ref name=Meier1991/> mens Finegan foretrekker ''ca.'' 3/2 f.Kr.<ref name=Finegan/>}}

Jesu forkynnergjernings år har blitt beregnet ved flere forskjellige tilnærminger.{{sfn|Köstenberger |Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Freedman|2000|p=249}} En av disse bruker henvisningen i {{Bibelvers|Luk 3,1–2}}, {{Bibelvers|Apg 10,37–38}} og tidspunktet til Tiberius' regjering, som er godt kjent, til å fremstille et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr. for starten av Jesu forkynnergjerning.{{sfn|Maier|1989|pp=120–21}} En annen tilnærming bruker utsagnet om tempelet i {{Bibelvers|Joh 2,13–20}}, som hevder at [[Det andre tempelet|tempelet i Jerusalem]] var i sitt 46. år konstruksjon ved starten av Jesu prestegjerning, sammen med historikeren Josefus' utsagn at tempelgjenoppbyggingen ble iverksatt av Herodes den store i det 18. år av sin regjering, for å estimere et tidspunkt rundt 27–29 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Maier|1989|p=123}} En annen metode bruker tidspunktet til [[Halshuggingen av døperen Johannes|døperen Johannes' død]] og ekteskapet mellom [[Herodes Antipas]] og [[Herodias]], basert på Josefus' nedtegnelser, og sammenstiller det med {{Bibelvers|Matt 14,4}} og {{Bibelvers|Mark 6,18}}.<ref>{{cite encyclopedia|first=Craig |last=Evans|year= 2006| url=https://books.google.com/books?id=wMbEyeDSQQgC&pg=PA55#v=onepage&q&f=false |title=Josephus on John the Baptist| encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton University Press| isbn= 978-0-691-00992-6 |pages=55–58| editor-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.}}</ref><ref>{{cite book|title=Herodias: at home in that fox's den|first= Florence M.|last= Gillman |year=2003| isbn= 978-0-8146-5108-7| pages=25–30 |publisher= Liturgical Press}}</ref> Gitt at de fleste historikere daterer Herodes' og Herodias' ekteskap til tiden rundt 28–35 e.Kr., gir dette et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr.{{sfn|Freedman|2000|p=249}}

En rekke tilnærminger har blitt benyttet for å beregne året av Jesu korsfestelse. De fleste forskere enes om at Jesus døde i år 30 eller 33 e.Kr.<ref name=Humphreys1992/>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=398}} Evangeliene hevder at hendelsen fant sted under Pilatus' regjering, den romerske guvernøren av Judea fra 26 til 36 e.Kr.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=81–83}}<ref>{{cite book|last=Green |first=Joel B. |title=The gospel of Luke: New International Commentary on the New Testament Series |year= 1997 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-8028-2315-1 |page=168 |url=https://books.google.com/?id=wzRVN2S8cVgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Carter|2003|pp=44–45}} Tidspunktet til [[Paulus' omvendelse]] (estimert til rundt 33–36 e.Kr.) fungerer som en øvre grense for tidspunktet av korsfestelsen. Tidspunktene til Paulus' omvendelse og gjerning kan bestemmes ved å analysere [[Paulus' brev]] og [[Apostlenes gjerninger]].{{sfn|Köstenberger|Kellum |Quarles |2009|p=398–400}}<ref>{{cite book|first=Paul|last=Barnett|title=Jesus & the Rise of Early Christianity: A History of New Testament Times|year=2002 |isbn=978-0-8308-2699-5 |url=https://books.google.com/books?id=NlFYY_iVt9cC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |publisher=InterVarsity Press |page=21}}</ref> Astronomer har forsøkt å beregne den nøyaktige tidspunktet til korsfestelsen ved å analysere månebevegelser og beregne den [[jødiske påsken]]s historiske tidspunkt, en festival basert på den [[lunisolar]]e [[hebraiske kalender]]. De mest anerkjente tidspunkt avledet med denne metoden er 7. april 30 e.Kr., og 3. april 33 e.Kr. (begge [[Juliansk kalender|julianske datoer]]).<ref>{{cite journal |last=Pratt |first=J. P. |year=1991 |title=Newton's Date for the Crucifixion |journal=Journal of the Royal Astronomical Society |volume=32 |pages=301–04 |url=http://www.johnpratt.com/items/docs/newton.html |bibcode=1991QJRAS..32..301P }}</ref>

=== Hendelsenes historisitet ===
{{Hoved|Jesu historisitet}}
{{Se også|Jesu kulturelle og historiske bakgrunn|Jødenes historie under Romerriket|Historisk kritikk|Tekstkritikk|Evangelienes historiske troverdighet}}
{{multiple image
 | footer = Den romerske senatoren og historikeren [[Tacitus]] skrev om Kristi korsfestelse i ''Annaler'', en historie om Romerriket i det 1. århundre.
 | align = right

 | image1 = Wien- Parlament-Tacitus.jpg
 | width1 = 150
 | caption1 =
 | alt1=

 | image2 = MII.png
 | width2 = 152
 | caption2 =
 | alt2=
}}
Forskere har dannet en begrenset konsensus om det Jesu livs grunnleggenheter.<ref name=White>{{cite book |title=Scripting Jesus: The Gospels in Rewrite |first=L. Michael |last=White |year=2010 |publisher=HarperOne}}</ref>

====Familie====
{{Se også|Jesu brødre}}
De fleste forskere er enige om at Josef, Jesu far, døde rundt tiden Jesus innledet sin gjerning. Josef nevnes ikke overhode i evangeliene under Jesu forkynnergjerning. Josefs bortgang kan forklare hvorfor Jesu naboer (i Mark 6,3), refererer til Jesus som «sønn av Maria» (sønner var vanligvis identifisert gjennom sine fedre).<ref>{{cite book|last1=Brown|first1=Raymond E.|title=Mary in the New Testament|date=1978|publisher=Paulist Press|page=64|url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA64#v=onepage&q&f=false|isbn=9780809121687}}</ref>

Ifølge Theissen og Merz, er det vanlig for usedvanlige [[karismatiske ledere]], som Jesus, å komme i konflikt med sine ordinære familier.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} I Markusevangeliet kommer Jesu familie til ham, i den frykt at han har mistet forstanden (Mark 3,20–34), og denne beretningen er antageligvis historisk fordi de tidlige kristne ikke ville ha oppfunnet den.<ref name = "ActJMark">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Mark," s. 51–161</ref> Etter Jesu død gikk mange av hans familiemedlemmer inn i den kristne bevegelsen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} Jesu bror [[Jakob, Jesu bror|Jakob]] ble leder for kirken i Jerusalem.{{sfn|Cross||Livingstone|2005|loc=James, St.}}

Géza Vermes hevder at doktrinen om [[Jesu jomfrufødsel]] vokste frem fra teologisk utvikling i stedet for historiske hendelser.{{sfn|Vermes|1981|p=283}} Tross det viden utbredte synet at forfatterne bak de synoptiske evangelier hentet informasjon fra hverandre (det såkalte [[synoptiske problem]]), mener andre forskere det er vesentlig at jomfrufødselen er [[Kriteriet om multippel attestasjon|attestert]] av to separate evangelier (Matteus- og Lukasevangeliet).<ref>Bromiley, Geoffrey (1995) ''International Standard Bible Encyclopedia'', Eerdmans Publishing, {{ISBN|978-0-8028-3784-4}}, s. 991.</ref><ref>Craig S. Keener, ''[https://books.google.com/books?id=8C2Y_HaL5W0C&pg=PA83#v=onepage&q=Keener%20infancy%20independent%20attestation&f=false The Gospel of Matthew]'' (Eerdmans 2009 {{ISBN|978-0-8028-6498-7}}), s. 83</ref><ref>Donald A. Hagner, ''Matthew 1–13'' (Paternoster Press 1993 {{ISBN|978-0-8499-0232-1}}), s. 14–15, cited in the preceding</ref><ref>Millard Erickson, ''[https://books.google.com/books?id=0PbBz6-XcssC&pg=PA761#v=onepage&q=Erickson%20stronger%20%20claim%20historicity&f=false Christian Theology]'' (Baker Academic 1998 {{ISBN|978-0-8010-2182-4}}), s. 761</ref><ref>Fritz Allhoff, Scott C. Lowe, ''[https://books.google.com/books?id=2hYEngEACAAJ Christmas{{snd}} Philosophy for Everyone: Better Than a Lump of Coal]'' (Wiley-Blackwell 2010 {{ISBN|978-1-4443-3090-8}}), s. 28</ref><ref>[[Frederick Dale Bruner]], ''[https://books.google.com/books?id=5jZlfg1yxIEC&pg=PA41#v=onepage&q=Bruner%20%22two%20independent%20literary%22%60&f=false Matthew: The Christbook]'' (Eerdmans 2004 {{ISBN|9780802811189}}), s. 41</ref>

Ifølge E. P. Sanders er [[Jesu fødsel|fødselsberetningene]] i Matteus- og Lukasevangeliet det tydeligste eksempel på oppfinnelse i evangeliefortellingene om Jesu liv. Begge beretninger forteller at Jesus ble født i Betlehem, i tråd med jødisk frelseshistorie, og at begge sier han vokste opp i Nasaret. Sanders påpeker derimot at de to evangeliene gir totalt forskjellige og uforenlige forklaringer på hvordan dette skjedde. Lukasevangeliets beretning om en folketelling der alle vendte hjem til sine anesteder er ikke troverdig; Matteusevangeliets beretning er mer sannsynlig, men fortellingen leser som om den var oppfunnet for å identifisere Jesus som en ny [[Moses]], og historikeren [[Josefus]] skriver om [[Herodes den store]]s brutalitet uten å noensinne nevne at han [[Barnemordet i Betlehem|massakrerte unggutter]].{{sfn|Sanders|1993|pp=85–88}}

Sanders sier at Jesu slektslinjer ikke baseres på historisk informasjon men på forfatternes ønske om å vise at Jesus var den universelle jødiske frelser.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Uansett så avløste doktrinen om Jesu jomfrufødsel den tidligere tradisjonen om at han nedstammet fra David gjennom Jesus, så fort den var blitt etablert.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=196}} Lukasevangeliet forteller at Jesus var [[Blodsbånd|blodsslektning]] av [[døperen Johannes]], men forskere anser generelt denne koblingen som en oppfinnelse.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}}<ref name = "ActJBirth">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Birth & Infancy Stories" s. 497–526.</ref>

====Dåp====
De fleste moderne forskere anser Jesu dåp som et definitivt historisk faktum, sammen med hans korsfestelse.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Teologen [[James Dunn (teolog)|James D. G. Dunn]] fastslår at «de krever nærmest universell anerkjennelse» og «rangerer så høyt på 'nesten umulig å betvile eller benekte'-skalaen av historiske faktum» at de ofte utgjør startpunktene for studien om den historiske Jesus.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Forskere anfører forlegenhetskriteriet, og sier med dette at de tidligkristne ikke ville ha oppfunnet en dåp som kunne tyde på at Jesus begikk synder og ønsket forlatelse.{{sfn|Powell|1998|p=47}}<ref>{{cite book|last=Murphy|first=Catherine|title=John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age|year=2003|publisher=Liturgical Press|isbn=978-0-8146-5933-5|pages=29–30|url=https://books.google.com/books?id=so_G78SBXAoC&pg=PA29#v=onepage&q&f=false}}</ref> Ifølge Theissen og Merz var Jesus inspirert av [[døperen Johannes]], og overtok flere deler av sin lære fra ham.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=235}}

====Gjerning i Galilea====
De fleste forskere fastholder at Jesus bodde i Galilea og Judea, og ikke preket eller studerte annensteds.<ref name=Dunn303>{{cite encyclopedia|title=The Spirit-Filled Experience of Jesus|url=https://books.google.com/books?id=37uJRUF6btAC&pg=PA303#v=onepage&q&f=false|first=Marcus J. |last=Borg |encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor2-last=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |page= 303|editor-first=James D.G. |publisher= Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}</ref> De enes om at Jesus stred med jødiske myndigheter om temaet Gud, utførte noen helbredelser, lærte i [[lignelser]], og samlet følgere.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Jesu jødiske kritikere anså hans prestegjerning som skandaløs fordi han feiret med syndere, fraterniserte med kvinner, og tillot sine følgere å plukke aks på sabbaten.<ref name = "5GIntro"/> Ifølge Sanders er det ikke sannsynlig at uenighetene rundt tolkningen av Moseloven og Sabbaten ville føre til at jødiske myndigheter ville se Jesus drept.{{sfn|Sanders|1993|pp=205–23}}

Ifølge Ehrman lærte Jesus at det kommende riket var alles riktige fokus, og ikke noe i dette liv.{{sfn|Ehrman|1999|pp=167–70}} Han lærte andre om jødisk lov, søkte dens sanne mening, noen ganger i opposisjon til andre tradisjoner.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Jesus plasserte kjærlighet i sentrum av Loven, og at å følge Loven var en apokalyptisk nødvendighet.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Hans etiske lære gav rop om tilgivelse, ikke å dømme andre, å elske dine fiender og vise omtanke for de fattige.{{sfn|Ehrman|1999|pp=171–76}} Funk og Hoover at typisk Jesus var [[paradoks]]ale eller overraskende vendinger, som å råde en som å hadde blitt slått på kinnet om å [[vende det andre kinnet til]] for også å slås (Luke 6:29).<ref>[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]], Roy W. Hoover, and the [[Jesus Seminar]]. ''The five gospels.'' HarperSanFrancisco. 1993. s. 294</ref>

Evangeliene fremstiller Jesu lære i veldefinerte økter, som Matteusevangeliets [[bergpreken]], eller Lukas' parallelle [[slettepreken]]. Ifølge Gerd Theissen og Annette Merz inneholder disse læreøktene ekte lære fra Jesus, men at omgivelsene ble oppfunnet av de respektive evangelistene for å gi en ramme til læren, som opprinnelig hadde blitt nedskrevet uten kontekst.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} Selv om Jesu mirakler passer inn i den sosiale konteksten til [[antikken]] definerte han dem annerledes. For det første tilla han dem til de helbrededes tro; for det andre knyttet han dem til en [[endetid]]sprofeti.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=310}}

Jesus valgte ut [[Apostel (kristendom)|tolv disipler]]{{sfn|Sanders|1993|p=10}} (de «tolv»), tydeligvis som et [[Apokalyptisme|apokalyptisk]] budskap.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Alle tre synoptiske evangelier nevner de tolv, selv om navnene på Lukasevangeliets liste varierer med de i Markus- og Matteusevangeliet, noe som tyder på at de kristne ikke var sikre på hvem alle disiplene var.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} De tolv disiplene kan ha representert de tolv opprinnelige [[Israels tolv stammer|israelske stammer]], som skulle gjenoppstå så fort Guds styre ble innført.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Disiplene var angivelig ment å være lederne for stammene i det kommende Rike (Matthew 19:28, Luke 22:30).{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Ifølge Bart Ehrman var Jesu løfte om at de tolv ville regjere historisk, fordi de tolv inkluderte Judas Iskariot. Etter Ehrmans syn ville ingen kristne ha oppfunnet et utsagn fra Jesus der han lovet lederskap til disippelen som forrådte ham.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}}
I Markusevangeliet spiller disiplene knapt noen rolle utenom en negativ rolle. Selv om andre ofte svarer Jesus med fullstendig tro er hans disipler forbløffet og tvilende.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} De tjener en rolle som et motstykke til Jesus og andre skikkelser.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Disiplenes feiler er antageligvis overdrevet i Markusevangeliet, og disiplene gjør en bedre figur i Matteus- og Lukasevangeliet.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}}

Sanders sier at Jesu misjon ikke var om anger, selv om han anerkjenner at dette synspunktet er upopulært. Han argumenterer for at anger opptrer som et stort tema kun i Lukasevangeliet, at anger var [[døperen Johannes]]' budskap, og at Jesu gjerning ikke ville ha vært skandaløst om synderne han spiste med hadde vært omvendte.{{sfn|Sanders|1993|pp=230–36}} Ifølge Theissen og Merz lærte Jesus om at Gud generøst gav folk en mulighet til å omvende.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=336}}

====Rolle====
Jesus lærte om at en apokalyptisk skikkelse, [[Menneskesønnen]], snart ville komme i skyene med stor makt og herlighet for å samle de utvalgte (Mark 13:24–27, Matthew 24:29–31, Luke 21:25–28). Han refererte til seg selv som en «[[menneskesønn]]» i den hverdagslige betydningen «person», men forskere vet ikke om han også mente seg selv da han henviste til den himmelske «Menneskesønnen». [[Apostelen Paulus]] og andre tidligkristne tolket Menneskesønnen som den gjenoppstandne Jesus.<ref name="Britannica" />

Tittelen [[Kristus (tittel)|Kristus]], eller [[Messias]], tyder på at Jesu følgere anså ham som den salvede etterfølgeren til kong [[David]], som noen jøder forventet skulle redde Israel. Evangeliene refererer til ham som ikke bare en Messias, men i den bestemte formen som selve «Messias-en», eller tilsvarende «Kristus». I tidlig jødedom er ikke denne bestemte formen av tittelen å oppspore, men kun fraser som «hans Messias». Tradisjonen er tvetydig nok til å gi rom for debatt om hvorvidt Jesus definerte sin [[eskatologi]]ske rolle som Messias'.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Messiah}} Den jødiske messianske tradisjonen innbefattet mange forskjellige former, der noen fokuserte på en messiasskikkelse og noen ikke.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Basert på den kristne tradisjonen fremmer [[Gerd Theissen]] hypotesen at Jesus så seg selv i messianske forstand men ikke gjorde krav på tittelen «Messias».{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Bart Ehrman argumenterer for at Jesus ikke anså seg selv som Messias, dog i den forstand at han ville være konge i den nye politiske orden Gud ville frembringe,<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/judas-and-the-messianic-secret/ |title=Judas and the Messianic Secret|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref> og ikke i den forstand som folk flest i dag knytter til begrepet.<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/jesus-claim-to-be-the-messiah/ |title=Jesus' Claim to be the Messiah|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref>

====Påsken og korsfestelsen i Jerusalem====
Rundt år 30 reiste Jesus og hans følgere fra Galilea til Jerusalem for å overholde [[Pesach|påsken]].{{sfn|Sanders|1993|p=10}} Jesus forårsaket uro i [[Det andre tempel|tempelet]],{{sfn|Sanders|1993|p=11}} som var sentret for jødisk religiøs og sivil autoritet. Sanders assosierer det med Jesu profeti at tempelet ville bli fullstendig revet.{{sfn|Sanders|1993|pp=254–62}} Jesus delte et siste måltid med sine disipler, som er opphavet til det kristne sakramentet med brød og vin. Jesu ord nedskrives i de synoptiske evangelier og i Paulus' [[første brev til korinterne]]. Forskjellene i beretningene kan ikke fullstendig forenes, og det er umulig å vite hva Jesus hadde til hensikt, men generelt sett virker måltidet å peke på det kommende Rike. Jesus forventet antageligvis å bli drept, og han kan ha håpet at Gud ville intervenere.{{sfn|Sanders|1993|pp=263–64}}

Evangeliene forteller at Jesus var forrådt til myndighetene av en disippel, og mange forskere anser denne beretningen som svært troverdig.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Han ble henrettet på [[Pontius Pilatus]]' befal, den romerske [[prefekt]]en i [[Judea (romersk provins)|Judea]].{{sfn|Sanders|1993|p=11}} Pilatus anså antageligvis Jesu henvisning til Guds rike som en trussel til romersk autoritet og samarbeidet med tempeleliten for å få Jesus henrettet.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=465–66}} Sadukeiske overprester fra tempelet fikk antageligvis Jesus henrettet av politiske årsaker heller enn grunnet hans lære.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} De kan ha ansett ham som en trussel til stabiliteten, særlig etter han skapte uro ved tempelet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}<ref name="JE1906"/> Andre faktorer, som Jesu seierrike inntog til Jerusalem kan ha bidratt til denne avgjørelsen.{{sfn|Sanders|1993|pp=269–73}} De fleste forskere anser Jesu korsfestelse som fakta, fordi tidligkristne ikke ville ha oppfunnet deres leders smertefulle død.{{sfn|Dunn|2003|p=339}}{{sfn|Meier|2006|pp=126–28}}

====Etter korsfestelsen====
[[Fil:The Resurrection Beaufort arms in border (f. 131) Cropped.jpg|thumb|upright|Jesu oppstandelse fra en 1500-tallskopi av ''La Passion de Nostre Seigneur''.]]
Etter Jesu død fortalte hans følgere at han steg opp igjen fra de døde, selv om de eksakte detaljer av deres opplevelser er usikre. Noen av de som hevdet å ha sett Jesu oppstandelse avgikk senere med livet for sin tro, noe som tyder på at deres tro antakelig var oppriktig.{{sfn|Sanders|1993}} Ifølge Sanders motstrider evangelieberetningene hverandre, noe som ifølge ham tyder på en konkurranse om å ha hevdet å ha sett ham først i stedet for å tyde på bevisst bedrageri.{{sfn|Sanders|1993|pp=276–81}} På den annen side foreslår [[L. Michael White]] at inkonsekventheten i evangeliene speiler uenigheter i agendaen til deres ukjente forfattere.<ref name=White/> Jesu følgere dannet et samfunn i påvente av hans gjenkomst og etableringen av hans rike.{{sfn|Sanders|1993|p=11}}

=== Portrettering av Jesus ===
{{Hoved|Den historiske Jesus}}
Moderne forskning på den historiske Jesus har ikke ført til et forent bilde av den historiske skikkelsen, delvis grunnet variasjonen av akademiske tradisjoner representert ved forskerne.{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=4–5}} Gitt knappheten av historiske kilder er det generelt sett vanskelig for noen forsker å tegne en portrettering av Jesus som kan anses som historisk troverdig utenom hans livs grunnleggenheter.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Portretteringer av Jesus kreert i disse søken spriker ofte fra hverandre, og fra bildet fremstilt i evangeliene.{{sfn|Theissen|Winter|2002|p=5}}{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Historical Jesus, Quest of the}}

Jesus ses som grunnleggeren av, i Sanders' ord, «en fornyelsesbevegelse innen jødedommen.» Et av kriteriene brukt for å skjelne historiske fakta i den «tredje søken» etter den historiske Jesus er troverdighetskriteriet, relativt til Jesu jødiske kontekst og til hans innflytelse på kristendommen. En uenighet i samtidig forskning er hvorvidt Jesus var [[apokalyptisk]]. De fleste forskere konkluderer med at han var en apokalyptisk predikant, som [[døperen Johannes]] og [[apostelen Paulus]]. I kontrast fremmer visse fremtredende nordamerikanske forskere, som [[Burton Mack]] og John Dominic Crossan, en ikke-eskatologisk Jesus, en som er mer en [[Kynisme (filosofi)|kynisk]] vismann enn en apokalyptisk predikant.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=1–15}} I tillegg til å portrettere Jesus som en apokalyptisk profet, en karismatisk helbreder eller en [[Kynisme (filosofi)|kynisk filosof]], portretterer visse forskere ham som den sanne Messias eller en [[egalitær]] profet for [[sosial endring]].<ref name=CambHist23>{{cite book|title=The Cambridge History of Christianity| volume= 1 |first1= Margaret M.|last1= Mitchell |first2= Frances M. |last2=Young |year= 2006| isbn= 978-0-521-81239-9|publisher=Cambridge University Press| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=6UTfmw_zStsC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=124–25}} Attributtene beskrevet i portretteringene overlapper derimot i blant, og forskere som er uenige i noen attributter kan være enige i andre.<ref>{{cite encyclopedia | title=Why Study the Historical Jesus? | encyclopedia=Handbook for the Study of the Historical Jesus | publisher=Brill | year=2011 | first=Colin | last=Brown | page=1416 | url=https://books.google.com/books?id=LuKMmVu0tpMC&pg=PA1416#v=onepage&q&f=false | isbn=978-90-04-16372-0 | editor1-first=Tom | editor1-last=Holmen | editor2-first=Stanley E. | editor2-last=Porter }}</ref>

Siden 1700-tallet har forskere iblant framlagt at Jesus var en politisk nasjonalmessias, men beviset for dette portrettet er ubetydelig. Likeledes er forslaget om at Jesus var en [[Selot (Judea)|selot]] ikke i tråd med det tidligste laget av den synoptiske tradisjon.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}

=== Språk, etnisitet og utseende ===
{{Utdypende|Jesu språk|Jesu etnisitet og utseende}}
[[Fil:CompositeJesus.JPG|thumb|upright|Avbildningen av Jesu etnisitet har vært influert av kulturell setting.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 />]]
Jesus vokste opp i Galilea og mesteparten av hans forkynnergjerning fant sted der.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=442}} Språket snakket i Galilea og Judea i det 1. århundre inkluderer [[jødisk-palestinsk arameisk]], [[hebraisk]] og [[Koinegresk|gresk]], med arameisk som fremherskende.<ref name=BarrLang >{{cite journal|first=James|last= Barr|title=Which language did Jesus speak| journal=Bulletin of the John Rylands University Library of Manchester|year= 1970|volume= 53|issue=1| pages= 9–29 |url=https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m2973}}</ref><ref name=Porter110 >{{cite book|title=Handbook to exegesis of the New Testament|first=Stanley E.|last= Porter|year= 1997| isbn= 978-90-04-09921-0 |publisher=Brill |pages= 110–12}}</ref> There is substantial consensus that Jesus gave most of his teachings in Aramaic.{{sfn|Dunn|2003|pp=313–15}}

Moderne forskere er enige i at Jesus var en jøde av det første århundrets [[Palestina (område)|Palestina]].{{sfn|Ehrman|1999|p= 96}}<ref name="Celebrating sacraments">{{cite book|last=Stoutzenberger|first=Joseph|title=Celebrating sacraments|year=2000|publisher=St Mary's Press|page=286}}</ref> ''[[Ioudaios]]'' på nytestamentlig gresk{{efn| Det nye testamente beskriver Jesus som en jødisk/judeisk (''[[Ioudaios]]'' som skrevet på koinegresk) i tre tilfeller: av vismennene i Matt 2, som refererte til Jesus som «jødenes konge» (''basileus ton ioudaion''); av begge [[samaritanske kvinnene ved brønnen]] og av Jesus selv i Joh 4; og (i alle fire evangelier) under Lidelsesuken, av romerne, som også benyttet begrepet «jødenes konge».<ref>{{cite journal|first=John |last=Elliott|journal= Journal for the Study of the Historical Jesus |year=2007|volume= 5|issue= 119|title=Jesus the Israelite Was Neither a 'Jew' nor a 'Christian': On Correcting Misleading Nomenclature|page=119|doi=10.1177/1476869007079741}}</ref>}} er et begrep som i den samtidige kontekst kunne referere til religionen (jødedom), etnisiteten (av Judea), eller begge.<ref>{{cite book|first=Rabbi Joshua|last=Garroway|chapter=Ioudaios|editors=Amy-Jill Levine, Marc Z. Brettler|url=https://books.google.com/books?id=DZRJ5zXUI2QC&lpg=PA524&pg=PA524|title=The Jewish Annotated New Testament|publisher=Oxford University Press|date=2011|isbn=9780195297706|pages=524–26}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|first=David M.|last=Miller|title=The Meaning of ''Ioudaios'' and its Relationship to Other Group Labels in Ancient 'Judaism'|journal=Currents in Biblical Research|volume=9|issue=1|date=2010|pages=98–126}}</ref><ref>{{cite journal|first=Steve |last=Mason |title=Jews, Judaeans, Judaizing, Judaism: Problems of Categorization in Ancient History |journal=Journal for the Study of Judaism |volume=38 |issue=4 |date=2007 |pages=457–512 |url=http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |doi=10.1163/156851507X193108 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |archivedate=25. mars 2015 |df= }}</ref> I en anmeldelse av tilstanden til moderne forskning skriver [[Amy-Jill Levine]] at hele spørsmålet om etnisitet er «full av vanskelighet», og at «utenom å anerkjenner at 'Jesus var jødisk' tar forskningen sjeldent for seg hva 'jødisk' innebærer».{{sfn|Levine|2006|p=10}}

Det nye testamente gir ingen beskrivelser av Jesu fysiske fremtreden før hans død – den er generelt likegyldig til etnisk utseende og refererer ikke til nevnte personers trekk.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robin M. |last=Jensen |title=Jesus in Christian art|encyclopedia=The Blackwell Companion to Jesus|editor-first=Delbert|editor-last= Burkett|year= 2010 |isbn= 978-1-4443-5175-0 |pages= 477–502 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref><ref name=Perkinson30 >{{cite book|title=The likeness of the king: a prehistory of portraiture in late medieval France|first= Stephen |last=Perkinson |year=2009 |isbn= 978-0-226-65879-7 |publisher=University of Chicago Press |page= 30}}</ref><ref name=Kidd48 >{{cite book|title=The forging of races: race and scripture in the Protestant Atlantic world|first= Colin|last= Kidd|year= 2006| isbn =978-1-139-45753-8 |publisher=Cambridge University Press |pages= 48–51}}</ref> Jesus så antageligvis ut som en typisk jøde for sin tid og ville ifølge noen forskere hatt en senete fremtreden grunnet sin [[Jesu hjemløshet|asketiske og omreisende livsstil]].<ref>{{cite news|last=Gibson|first=David|title=What Did Jesus Really Look Like?|url=https://www.nytimes.com/2004/02/21/arts/what-did-jesus-really-look-like.html?pagewanted=all&src=pm|newspaper=New York Times|date=21. februar 2004}}</ref>

=== Kristusmyteteorien ===
{{Hoved|Kristusmyteteorien}}
Kristusmyteteorien er en hypotese om at Jesus fra Nasaret aldri fantes; eller, hvis han gjorde det, hadde han nærmest ingenting å gjøre med kristendommens grunnleggelse og evangelieberetningene.{{efn|Ehrman skriver: «'I enklere formulering eksisterte ikke den historiske Jesus. Eller om han gjorde så hadde han nærmest ingenting å gjøre med grunnleggelse av kristendommen.' mens han videre siterer som autoritativ den mer komplette definisjonen gitt av [[Earl Doherty]] i ''Jesus: Neither God Nor Man.'' Age of Reason, 2009, s. vii–viii: det er 'teorien at ingen historisk Jesus verdig navnet eksisterte, at kristendommen begynte i troen på en åndelig, mytisk skikkelse, at evangeliene er i bunn og grunn allegoriske og fiksjon, og at ingen enkelt identifiserbar person ligger til rot av den galileiske preke-tradisjonen.»<ref>[[Bart Ehrman]], ''Did Jesus Exist?'' Harper Collins, 2012, s. 12</ref>}} Fortellinger om Jesu fødsel, samt andre viktige hendelser, har så mange mytiske elementer at noen forskere har foreslått at Jesus selv var en myte.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=113–15}} [[Bruno Bauer]] (1809–1882) lærte om at det første evangeliet var et litteraturverk som skapte historie i stedet for å beskrive den.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Ifølge [[Albert Kalthoff]] (1850–1906) skapte en folkebevegelse Jesus i møte med jødiske messianske forventninger.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} [[Arthur Drews]] (1865–1935) så Jesus som den konkrete formen av en myte som fantes før kristendommen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Tross argumenter framlagt av forfattere som betviler eksistensen av en historisk Jesus forblir det en sterk konsensus i historisk-kritisk bibelforskning at en historisk Jesus levde i området og tiden nevnt.<ref name=DunnPaul35>[[James D. G. Dunn]] "Paul's understanding of the death of Jesus" in ''Sacrifice and Redemption'' edited by S. W. Sykes (December 3, 2007) Cambridge University Press {{ISBN|052104460X}} s. 35–36</ref><ref name="Then' 2004 page 34">''Jesus Now and Then'' by Richard A. Burridge and Graham Gould (April 1, 2004) {{ISBN|0802809774}} s. 34</ref><ref name="Jesus' page 200">''Jesus'' by Michael Grant 2004 {{ISBN|1898799881}} s. 200</ref><ref name="Jesus' page 145">''The Gospels and Jesus'' by [[Graham Stanton]], 1989 {{ISBN|0192132415}} Oxford University Press, s. 145</ref><ref name=voorst16 >[[Robert E. Van Voorst]] ''Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence'' Eerdmans Publishing, 2000. {{ISBN|0-8028-4368-9}} s. 16</ref><ref>{{cite book | title=Did Jesus Exist?:The Historical Argument for Jesus of Nazareth | publisher=[[HarperCollins]] | year=2012 | isbn=978-0-06-220460-8}}</ref><ref>B. Ehrman, 2011 ''Forged : writing in the name of God'' {{ISBN|978-0-06-207863-6}}. s. 285</ref>

== Syn på Jesus ==
{{Hoved|Religiøse syn på Jesus}}
Bortsett fra sine egne disipler og følgere avviste jødene på Jesu tid generelt ham som Messias, slik mesteparten av jøder i dag gjør. Kristne teologer, [[økumeniske konsil]], reformatorer og andre har skrevet utstrakt om Jesus over århundrene. [[Kristen sekt|Kristne sekter]] og [[Kristne skismaer|skisma]]er har ofte blitt definert av sine beskrivelser av Jesus. Samtidig har [[Manikeisme|manikeister]], [[Gnostisisme|gnostisister]], muslimer, bahaier, og andre funnet fremtredende plasser for Jesus i sine trosretninger.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=The quest for the real Jesus |first=Francis |last= Watson|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA156#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=156–57}}</ref><ref>{{cite book|title=The historical Christ and the Jesus of faith|first= C. Stephen|last= Evans |year=1996|publisher= Oxford University Press| isbn= 978-0-19-152042-6 |page= v}}</ref><ref>{{cite book|title=The Blackwell Companion to Jesus|last= Delbert|first= Burkett|year= 2010| isbn= 978-1-4443-5175-0 |page= 1 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref> Jesus har også hatt kritikere, både tidligere og nå.

=== Kristendommen ===
{{Hoved|Jesus i kristendom|Kristus (tittel)|Kristologi}}
[[Fil:Shield-Trinity-Scutum-Fidei-English.svg|thumb|right|Treenigheten er den kristne tro på at Gud er én Gud i tre personer: [[Gud Faderen]], [[Gud Sønnen]] ([[Jesus i kristendommen|Jesus]]), og [[Den hellige ånd (kristendom)|Gud den hellige Ånd]].]]
[[Fil:Christ with beard.jpg|thumb|right|Jesus avbildes med bokstavene [[alfa og omega]] i Romas katakomber, fra det 4. århundre e.Kr.]]
Jesus er den sentrale skikkelsen i kristendommen.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}} Selv om kristne syn på Jesus varierer er det mulig å oppsummere nøkkelsyn delt av de store kristne [[kirkesamfunn]], slik fastslått av deres [[Katekisme|katekistiske]] eller [[Konfesjonalisme (religion)|konfesjonelle]] tekster.<ref>{{cite book|last=Jackson|first= Gregory L. |title= Catholic, Lutheran, Protestant: a doctrinal comparison|year= 1993 |isbn= 978-0-615-16635-3| pages= 11–17 |publisher=Christian News}}</ref><ref>{{cite book|title=The Orthodox Church: An Introduction to Its History, Doctrine|first= John A.|last= McGuckin |year=2010| pages= 6–7 |isbn=978-1-4443-9383-5 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref><ref>{{cite book|title=Basic Christian doctrine|last=Leith|first=John H.|year= 1993 |isbn= 978-0-664-25192-5 |pages= 1–2 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref> Kristne syn på Jesus avledes fra diverse kilder, inkludert de kanoniske evangelier og nytestamentlige brev som de paulinske brev og [[johanneiske skrifter]]. Disse dokumentene lager omriss av nøkkeloverbevisninger holdt av kristne om Jesus, inkludert hans guddommelighet, menneskelighet og jordiske liv, og at han er Kristus og [[Guds Sønn (kristendom)|Guds Sønn]].<ref>{{cite book|last=Schreiner|first=Thomas R.|title=New Testament Theology: Magnifying God in Christ|year=2008|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-2680-5|pages=23–37|url=https://books.google.com/books?id=elw8xkVeTTUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false}}</ref> Tross deres mange delte overbevisninger enes ikke alle kristne kirkesamfunn om alle doktriner, og både [[Øst–vest-skismaet|store og små forskjeller]] angående lærer og trossyn har eksistert gjennom kristendommen i århundrer.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Great Schism}}

Det nye testamente fastslår at Jesu oppstandelse er grunnlaget for den kristne tro ({{Bibelvers|1 Kor 15,12–20}}).<ref>{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/137622/The-Letter-of-Paul-to-the-Corinthians | title=The Letter of Paul to the Corinthians | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=June 26, 2013}}</ref> Kristne mener at gjennom hans oppofrende død og gjenoppstandelse kan mennesker [[Forsoning (teologi)|forsones med Gud]], og følgelig tilbys [[Frelse (kristendom)|frelse]] og løfte om [[Evig liv (kristendom)|evig liv]].<ref name = "Oxford Companion">{{cite book|title=Oxford Companion to the Bible|first1=Bruce M.|last1= Metzger|first2= Michael D.|last2= Coogan| page= 649| publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/?id=Y2KGVuym5OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=978-0-19-974391-9|year=1993}}</ref> Ved å minne om døperen Johannes' ord dagen etter Jesu dåp refererer disse doktrinene ofte til Jesus som Guds lam, korsfestet for å oppfylle sin rolle som tjener av Gud.<ref>{{cite book|title=The Christology of the New Testament|first= Oscar |last=Cullmann |year=1959 |isbn= 978-0-664-24351-7| page= 79 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref><ref>{{cite book|title=The Christology of Anselm of Canterbury|first= Dániel|last= Deme|year= 2004| isbn= 978-0-7546-3779-0 |publisher=Ashgate Publishing |pages= 199–200}}</ref> Jesus ses dermed som den [[Nye Adam|nye og siste Adam]], hvis lydighet kontrasterer [[Syndefallet|Adams ulydighet]].<ref>{{cite book|title=Systematic Theology| volume= 2|first= Wolfhart |last=Pannenberg |authorlink=Wolfhart Pannenberg |year=2004 |isbn=978-0-567-08466-8 |pages= 297–303 |publisher=Continuum}}</ref> Kristne anser Jesus som en rollemodell, hvis gudsfokuserte liv de troende oppfordres til å etterligne.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}

De fleste kristne mener at Jesus både var menneske og Guds Sønn.<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Selv om det er teologisk strid angående has natur.{{efn|Etter [[aposteltiden]] var det kraftfulle og ofte politiserte debatter i den tidlige kirken om mange sammenknyttede saker. [[Kristologi]] var et hovedfokus i disse debattene, og ble addresert i hver av [[de syv første økumeniske konsiler]].}} Noen tidlige kristne så på Jesus som underlagt Faderen, mens andre anså ham som en del av Faren heller enn en separat person.<ref name=Britannica />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Antitrinitarianism}} Kirken løste problemene i en rekke oldtidskonsiler, som etablerte den hellige treenighet, med Jesus både sant menneske og sann Gud.<ref name=Britannica /> Trinitariske kristne anser generelt sett Jesus som Logos, Guds inkarnasjon og [[Gud Sønnen]], både helt guddommelig og helt menneskelig. Doktrinen om treenighet er ikke universelt akseptert blant kristne.<ref>{{cite encyclopedia|title=Antitrinitarianism| url=http://www.gameo.org/encyclopedia/contents/A597.html| last=Friedmann|first=Robert| encyclopedia=Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia |accessdate=October 24, 2012}}</ref><ref>{{CathEncy|wstitle=Blessed Trinity|first=George H. |last= Joyce}}</ref> Med den protestantiske reformasjonen begynte kristne som [[Michael Servetus]] og [[socinianere]] å stille spørsmål ved de eldgamle trosbekjennelsene som hadde fastslått Jesu to naturer.<ref name=Britannica /> Ikke-trinitariske kristne grupper inkluderer [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]],<ref>{{citation |title= Mormonism 101: What is Mormonism |url= http://www.mormonnewsroom.org/article/mormonism-101 |work= MormonNewsroom.org |publisher= [[LDS Church]] |accessdate= October 21, 2014 }}</ref> [[Unitarisme|unitarister]] og [[Jehovas vitner]].{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Antitrinitarianism}}

Kristne hedrer ikke bare Jesus selv, men også hans [[Jesu navn|navn]]. Andakter til [[Jesu hellige navn]] har opphav i de tidligste dagene av kristendommen.<ref>{{cite book|title=Outlines of dogmatic theology | volume=2 |first= Sylvester |last=Hunter|year= 2010| isbn= 978-1-177-95809-7 |page= 443 |publisher=Nabu Press}}</ref>{{sfn|Houlden|2006|p=426}} Disse andaktene og festene eksisterer i både [[Østlig kristendom|øst-]] og [[vestkirken]].{{sfn|Houlden|2006|p=426}}

===Jødisk===
{{Hoved|Jødedommens syn på Jesus}}
{{Se også|Jesus i Talmuden}}

Jødedommen avviser troen på at Jesus var en Gud,<ref name="JE1906"/> eller en mellommann til Gud eller del av en treenighet.<ref>{{cite web|last=Kessler|first=Ed|title=Jesus the Jew|url=http://www.bbc.co.uk/thepassion/articles/jesus_the_jew.shtml |publisher=BBC |access-date=June 18, 2013}}</ref> Religionen holder ved at Jesus ikke var [[Jødisk messianisme|Messias]], og argumenterer for at han hverken oppfylte [[Tanakh]]ens messianske profetier, ei heller personifiserte Messias' personlige kvalifikasjoner.<ref>{{cite book |first=Asher |last=Norman |title= Twenty-six reasons why Jews don't believe in Jesus |url=https://books.google.com/books?id=tx5qrKz6dRMC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false |publisher= Feldheim Publishers |year=2007 |isbn=978-0-9771937-0-7 |pages=59–70}}</ref> Jøder hevder at Jesus ikke oppfylte profetiene om å bygge det [[Tredje tempel]] ({{Bibleverse| Ezekiel |37:26–28|HE}}), samle jødene tilbake til Israel ({{Bibleverse|Isaiah |43:5–6|HE}}), frembringe verdensfred ({{Bibleverse|Isaiah |2:4|HE}}), og forene menneskeheten under Israels Gud ({{Bibleverse|Zechariah |14:9|HE}}).<ref name=simmons>[[Shraga Simmons|Simmons, Rabbi Shraga]], [http://www.aish.com/jw/s/48892792.html "Why Jews Don't Believe in Jesus"]. Accessed December 22, 2011.</ref> Videre, ifølge jødisk tradisjon, var det ingen profeter etter [[Malaki]],<ref>{{cite web|last=Simmons |first= Shraga |url=http://www.aish.com/jewishissues/jewishsociety/Why_Jews_Dont_Believe_In_Jesus.asp |title= Why Jews Do not Believe in Jesus |date= 6. mars 2004 |publisher=Aish.com}}</ref> som leverte sine profetier i det 5. århundre f.Kr.<ref>{{cite encyclopedia | title=Malachi, Book of | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=July 3, 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/10321-malachi-book-of}}</ref>

Jødisk kritikk av Jesus har eksistert lenge. Talmud, forfattet og samlet fra det tredje til det femte århundre,<ref>{{cite encyclopedia | title=Talmud | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=July 3, 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/14213-talmud}}</ref> inneholder [[Jesus i Talmud|fortellinger]] som siden middelalder-tid har vært ansett som krenkende beretninger om Jesus.<ref>{{cite web|url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0011_0_10113.html |title=Jesus |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |date= |access-date=May 20, 2016}}</ref> I en slik historie, henrettes ''Yeshu HaNozri'' («Jesus den kristne»), en utuktig frafallen, av et jødisk råd for å spre avgudsdyrkelse og praktisere magi.<ref>{{cite book|title=A Dictionary of Jewish-Christian Relations |first1=Edward |last1=Kessler |first2= Neil |last2=Wenborn |year=2005 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-1-139-44750-8 |page=416 |url=https://books.google.com/books?id=QkI_JNv3rIwC&pg=PA416#v=onepage&q&f=false}}</ref> Størstedelen av samtidige forskere anser at dette materialet gir ingen informasjon om den historiske Jesus.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=74–75}} ''[[Mishne Tora]]'', et verk om [[Halakha|jødisk lov]] forfattet av [[Moses Maimonides]], hevder at Jesus er en «snublesten» som får «mesteparten av verden til å feile og tjene en annen gud enn Herren».<ref>{{cite book|last=Jeffrey|first=Grant R.|title=Heaven: The Mystery of Angels|year=2009|publisher=Random House Digital|isbn=978-0-307-50940-6|page=108|url=https://books.google.com/books?id=xCW8fjiE-DYC&pg=PA108#v=onepage&q&f=false}}</ref>

===Islamsk===
{{Hoved|Jesus i islam}}
[[Fil:Jesus Name in Arabic.gif|thumb|left|Navnet «Jesu, sønn av Maria», skrevet i [[islamsk kalligrafi]], etterfulgt av «[[Fred være med ham (islam)|fred være med ham]]».]]
Som en stor skikkelse innen islam<ref name="uscsite"/><ref name="Siddiqui"/> anses Jesus (ofte translitterert ''ʾĪsā'')<!--Yasūʿ i kristne kontekster, aldri i islam--> som [[Gud i islam|Gud]]s (''[[Allah]]'') [[Apostel (islam)|budbringer]] og som Messias (''[[Messias i islam|al-Masih]]'') som ble sent for å lede [[Israelitter|Israels barn]] (''Bani Isra'il'') med nye skrifter, Evangeliet (referert til i islam som ''[[Evangelium i islam|Injil]]'').<ref name="CEI"/><ref>{{cite book|title=The Oxford Dictionary of Islam|year=2003|first=John L. |last=Esposito |page= 158|publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/books?id=E324pQEEQQcC&pg=PA159#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-19-975726-8}}</ref> Muslimer anser det nye testamentets evangelier som uautentiske, og mener at Jesu opprinnelige budskap var [[tahrif|tapt eller endret]]  og at [[Muhammed i islam|Muhammed]] senere kom for å gjenopprette det.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Quests for the historical Jesus |first=James C. |last=Paget |year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA183#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|page=183}}</ref> Troen på Jesus (og alle andre [[Profeter i islam|Guds budbringere]]) er et krav for å være muslim.<ref>{{cite AV media | title=The Muslim Jesus | publisher=ITV Productions | date=August 19, 2007 | people=Ashraf, Irshad (Director) | medium=Television production}}</ref> [[Jesus i islam|Koranen nevner Jesus]] ved navn 25 ganger – mer enn Muhammed<ref>{{cite web |url=http://www.oxfordislamicstudies.com/article/opr/t125/e1196|title= Jesus, Son of Mary|publisher= Oxford Islamic Studies Online |accessdate=3. juli 2013}}</ref><ref>{{cite book|last=Aboul-Enein|first=Youssef H.|title=Militant Islamist Ideology: Understanding the Global Threat|year=2010|publisher=Naval Institute Press|isbn=978-1-61251-015-6|page=20|url=https://books.google.com/books?id=tX3suVDTJz0C&pg=PA20#v=onepage&q&f=false}}</ref> — og vektlegger at Jesus var et dødelig menneske som, lik de andre profetene, hadde blitt guddommelig utvalgt til å spre Guds budskap.<ref name="comparative"/> Selv om Koranen anerkjenner Jesu jomfrufødsel anses han hverken som inkarnasjonen eller sønn av Gud. Islamske tekster vektlegger en streng oppfatning av [[monoteisme]] (''[[tawhid]]'') og forbyr assosiasjonen av partnere med Gud, som ville være [[Shirk|avgudsdyrkelse]].<ref>{{cite book|last=George|first=Timothy|title=Is the Father of Jesus the God of Muhammad?: Understanding the Differences Between Christianity and Islam|year=2002|publisher=Zondervan|isbn=978-0-310-24748-7|pages=150–51|url=https://books.google.com/books?id=A5uVfN5xT3YC&pg=PA150#v=onepage&q&f=false}}</ref> Som alle 
[[profeter i islam]] anses Jesus som en muslim.<!-- following statement comes from blanked out Caner source "and believed to have preached that his followers should adopt the "straight path", as commanded by God."!--><ref>{{cite book|last=Shedinger|first=Robert F.|title=Was Jesus a Muslim?: Questioning Categories in the Study of Religion|year=2009|publisher=Fortress Press|isbn=978-1-4514-1727-2|page=ix|url=https://books.google.com/?id=bSI9Fe9TCz8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--<ref>{{cite book|last1=Caner|first1=Emir F.|first2=Ergun M.|last2= Caner |title=More Than a Prophet: An Insider's Response to Muslim Beliefs About Jesus and Christianity|year=2003|publisher=Kregel Publications|isbn=978-0-8254-9682-0|page=114|url=https://books.google.com/books?id=MkcooJC8Q9EC&pg=PA114#v=onepage&q&f=false}}</ref>-->

Koranen beskriver Marias bebudelse ([[Jomfru Maria i islam|Maryam]]) av en engel om at hun skal føde Jesus mens hun forblir jomfru. Den kaller jomfrufødselen et under som fant sted ved Guds vilje.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 /> Koranen (21:91 og 66:12) hevder at Gud pustet [[Den hellige ånd (islam)|sin ånd]] inn i Maria mens hun var kysk.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 >{{cite book|title=Islam: A Guide for Jews and Christians|first= F. E.|last= Peters |year=2003 |publisher=Princeton University Press |isbn= 978-0-691-11553-5| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=DRDwRPIQ1vUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref> Jesus kalles «Guds ånd» fordi han ble født gjennom Åndens handling,<ref name=RobB32 >{{cite book|title=Christianity, Islam, and the West|first= Robert A.|last= Burns|year= 2011| isbn= 978-0-7618-5560-6 |page= 32 |url=https://books.google.com/books?id=akWUGyN7fwEC&pg=PA32#v=onepage&q&f=false |publisher=University Press of America}}</ref> men den troen antyder ikke hans [[Jesu føreksistens|pre-eksistens]].<ref>{{cite book|last=Cooper|first=Anne| first2=Elsie A. |last2= Maxwell |title=Ishmael My Brother: A Christian Introduction To Islam|year=2003|publisher=Monarch Books|isbn=978-0-8254-6223-8|page=59|url=https://books.google.com/books?id=X4J-p1E1OkwC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false}}</ref>

For å hjelpe sin gjerning til det jødiske folk var Jesus gitt evnen til å utføre under, ved Guds tillatelse heller enn sin egen kraft.<ref name=Morgan>{{cite book|last=Morgan|first=Diane|title=Essential Islam: A Comprehensive Guide to Belief and Practice|year=2010|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-36025-1|pages=45–46|url=https://books.google.com/books?id=U94S6N2zECAC&pg=PA45#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--{{sfn|Ankerberg|Caner |2009|p=19}}--> Gjennom sin gjerning ses Jesus som [[Forgjenger (religion)|forgjenger]] til Muhammed.<ref name="comparative">{{cite book|title=Comparative Religious Ethics: A Narrative Approach|first1=Darrell J.|last1= Fasching |first2= Dell |last2=deChant|year=2001| pages= 241, 274–75 |isbn=978-0-631-20125-0 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref> Ifølge Koranen ble ikke Jesus faktisk korsfestet, kun tilsynelatende for de som ikke trodde på Allah,<ref>{{cite web|url=http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=3&verse=54 |title=The Quranic Arabic Corpus – Translation |publisher=Corpus.quran.com |date= |accessdate=20. mai 2016}}</ref> som fysisk løftet Jesus til himmelen.<ref name="cite quran|4|157|style=ref">{{cite quran|4|157|style=ref}}</ref> For muslimer er det himmelfarten i stedet for korsfestelsen som utgjør en stor hendelse i Jesu liv.<ref name=Khalidi>{{Cite book| publisher = Harvard University Press| isbn = 9780674004771| last = Khalidi| first = Tarif| title = The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature| year = 2001|page=12}}</ref> De fleste muslimer tror at Jesus vil vende tilbake til Jorden ved endetiden og beseire [[Antikrist]] (''[[Masih ad-Dajjal|ad-Dajjal]]'') ved å drepe ham i [[Lod (by)|Lud]].<ref name="CEI">{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=D7tu12gt4JYC&pg=PA270#v=onepage&q&f=false | title=Concise Encyclopedia of Islam | publisher=Rowman & Littlefield | last=Glassé | first=Cyril | year=2008 | pages=270–71 | isbn=978-0-7425-6296-7}}</ref>

Det muslimske [[Ahmadiyya]]-samfunnet har flere [[Jesus i ahmadiyya-islam|særegne lærer]] om Jesus. Ahmadier ser på Jesus som et dødelig menneske som overlevde sin korsfestelse og døde en naturlig død i en alder av 120 i Kashmir i India, og at han er begravet ved [[Roza Bal]].<ref name=Melton55>{{cite book|title=Religions of the World: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices| isbn= 978-1-59884-203-6| publisher= ABC-CLIO |page= 55 |url=https://books.google.com/books?id=v2yiyLLOj88C&pg=PA55#v=onepage&q&f=false| date= 2010-09-21}}</ref>

=== Bahá'í ===
[[Bahá'í]]-lære anser Jesus som en [[manifestasjon av Gud]], et bahá'í-konsept for profeter<ref name="stockman">{{cite journal | title = Jesus Christ in the Bahá'í Writings | first = Robert | last = Stockman | journal = Bahá'í Studies Review | volume = 2 | issue = 1 | year = 1992 | url = http://bahai-library.com/stockman_jesus_bahai_writings}}</ref> — mellommenn mellom Gud og menneskeheten, og tjener som budbringere og reflekterer Guds kvaliteter og attributter.<ref name="manifestation">{{cite journal | first = Juan | last = Cole | title = The Concept of Manifestation in the Bahá'í Writings| year = 1982 | journal = Bahá'í Studies | volume = 9 | pages = 1–38 | url = http://bahai-library.com/cole_concept_manifestation}}</ref> Bahá'í-konseptet vektlegger de samtidige kvalitetene av menneskeheten og gudommeligheten;<ref name="manifestation"/> dermed er det likt det kristne konseptet av inkarnasjon.<ref name="stockman"/> Bahá'í-tankegang aksepterer Jesus som Guds Sønn.<ref name="Smith-jesus"/> I bahá'í-tankegang var Jesus en perfekt inkarnasjon av Guds egenskaper, men bahá'í-læren avviser tanken på at Guddommelighetens «uutsigelige essens» var holdt i én enkelt menneskekropp grunnet deres tro på «allestedsnærværenheten og [[Transendens (religion)|transendens]]en av Guds essens».<ref name="stockman"/>

[[Bahá'u'lláh]], grunnleggeren av bahá'í-troen, skrev at siden hver manifestasjon av Gud har de samme guddommelige attributter kan de ses som den åndelige «tilbakekomsten» av alle tidligere manifestasjoner av Gud, og opptreden til hver nye manifestasjon av Gud innvier en religion som overtar for den foregående, et konsept kjent som [[Progressiv åpenbaring (bahá'í)|progressiv åpenbaring]].<ref name="manifestation"/> Bahaier tror at Guds plan gradvis avdekkes gjennom denne prosessen mens menneskeheten modnes, og at noen av manifestasjonene kommer som spesifikk oppfyllelse av de foregåendes misjon. Dermed tror bahaier at Bahá'u'lláh er den lovede gjenkomsten av Kristus.<ref name="psmith128">{{cite book |last = Smith |first = Peter |year = 2008 |title = An Introduction to the Baha'i Faith |publisher = Cambridge University Press |url = https://books.google.com/books?id=z7zdDFTzNr0C&pg=PA128#v=onepage&q&f=false |isbn = 978-0-521-86251-6 | page = 128}}</ref> Bahá'í-læren bekrefter mange, men ikke alle, aspekter av Jesus slik fremstilt i evangeliene. Bahaier tror på jomfrufødselen og korsfestelsen,<ref name=Lepart118>{{cite book | title = In the Glory of the Father: The Bahai Faith and Christianity | first = Brian D. | last = Lepard | year = 2008 | publisher = Bahai Publishing | isbn = 978-1-931847-34-6 | page = 118 |url=https://books.google.com/books?id=v2ob2Tw2k3MC&pg=PA118#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref name=Cole>{{cite journal|last=Cole|first=Juan R. I.|title=Behold the Man: Baha'u'llah on the Life of Jesus|journal=Journal of the American Academy of Religion |year=1997|volume=65|issue=1|pages=51, 56, 60}}</ref> men ser oppstandelsen og Jesu undre som symbolske.<ref name="Smith-jesus">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahá'í Faith |title= peace |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |isbn= 978-1-85168-184-6 |page= 214}}</ref><ref name=Cole/>

=== Andre ===
{{Se også|Kritikk av Jesus}}
Innen [[kristen gnostisisme]] (nå en hovedsakelig utdødd religiøs bevegelse),<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=DhpKxQT8n74C&pg=PA27#v=onepage&q&f=false | title=The Oxford Illustrated History of Christianity | publisher=Oxford University Press | year=2001 | page=27 | isbn=978-0-19-285439-1| first=John |last=McManners}}</ref> var Jesus sendt fra det guddommelige rike og gav den hemmelige kunnskaper (''[[gnosis]]'') nødvendig for frelse. De fleste gnostisister trodde at Jesus var et menneskelig som ble besatt av «Kristus'» ånd ved sin dåp. Denne ånden forlot Jesu kropp under korsfestelsen, men forentes med ham da han ble vekket fra de døde. Visse gnostisister derimot var [[Doketisme|doketister]], og trodde dermed at Jesus ikke hadde en fysisk kropp, men kun virket å være i besittelse av en.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/?id=URdACxKubDIC&pg=PA124#v=onepage&q&f=false |last=Ehrman |first= Bart D.|title= Lost Christianities: The Battles For Scripture And The Faiths We Never Knew |publisher=Oxford University Press |year=2003 |pages=124–25| isbn=978-0-19-518249-1}}</ref> [[Manikeisme]], en gnostisk sekt, aksepterte Jesus som profet, i tillegg til å hedre [[Gautama Buddha]] og [[Zoroaster]].<ref>{{cite book |last=Bevan|first=A. A.|year=1930|title=Manichaeism|work=Encyclopaedia of Religion and Ethics|volume=8|editor-last=Hastings |editor-first=James |isbn=978-0-7661-3666-3 |publisher=Kessinger Publishing}}</ref><ref>{{cite book|title=Augustine of Hippo: A Biography| first= Peter R. L.|last= Brown|year= 2000| isbn= 978-0-520-22757-6| page =43 |publisher=University of California Press}}</ref>

Visse [[Hinduisme|hinduer]] anser Jesus som en [[avatar]] eller [[sadhu]].<ref>{{cite web | url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/hinduism/beliefs/jesus_1.shtml | title=Jesus in Hinduism | publisher=BBC | date=24. mars 2009 |first=Shaunaka |last=Rishi Das}}</ref> [[Paramahansa Yogananda]], en indisk [[guru]], lærte at Jesus var reinkarnasjonen av [[Elisja]] og en student av [[døperen Johannes]], reinkarnasjonen av [[Elia]].<ref>{{cite book|first=Paramahansa |last=Yogananda|title=Autobiography of a Yogi |publisher= Diamond Pocket Books |year= 2008| isbn= 978-81-902562-0-9 |url=https://books.google.com/books?id=xsIi4ePN4hYC&pg=PA319#v=onepage&q&f=false}}</ref> Visse [[buddhister]], inkludert [[Tenzin Gyatso|Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama]], anså Jesus som en [[bodhisattva]] som hengav sitt liv til folkets velferd.<ref>{{cite web|last=Beverley|first= James A.|url= http://www.christianitytoday.com/ct/2001/june11/15.64.html?paging=off |title=Hollywood's Idol|publisher= Christianity Today| date=11. juni 2011}}</ref> [[New Age]]-bevegelsen nærer en rekke syn på Jesus.<ref name="other views" /> [[Teosofi|Teosofister]], hvorfra mange New Age-lærer stammer,<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=-vt8nTsS3XUC&pg=PA56 | title=New Age and neopagan religions in America | publisher=Columbia University Press | year=2004 | page=56 | isbn=978-0-231-12402-7 |first=Sarah M. |last=Pike}}</ref> refererer til Jesus som [[Mester Jesus]], og mener at Kristus, etter diverse [[inkarnasjon]]er, tok bolig i Jesu kropp.<ref>{{cite book|title=A Treatise on Cosmic Fire|first1=Alice|last1=Bailey|first2=Djwhal|last2=Khul|isbn=978-0-85330-117-2|publisher=Lucis Publishing Company|pages=678, 1150, 1193 |year=2005 |url=https://books.google.com/?id=3FAZi674omIC}}</ref> [[Jesus i scientologi|Scientologer anerkjenner]] Jesus (sammen med andre religiøse skikkelser som Zoroaster, [[Muhammad]] og Buddha) som del av deres «religiøse arv».<ref name="other views">{{cite book | last =Hutson | first =Steven | title =What They Never Taught You in Sunday School: A Fresh Look at Following Jesus | publisher =City Boy Enterprises | year =2006 | page =57 | isbn = 978-1-59886-300-0 |url=https://books.google.com/books?id=sVnT_hSpSBAC&pg=PA57}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.scientology.org/faq/scientology-beliefs/religious-figures-of-the-past.html | title=What Is Scientology's View of Moses, Jesus, Muhammad, The Buddha and Other Religious Figures of the Past? | publisher=Church of Scientology International | accessdate=13. juni 2013}}</ref> [[Ateist]]er avviser Jesu guddommelighet, men har varierende syn på Jesu moralske lære. For eksempel har den prominente ateisten [[Richard Dawkins]] kalt ham en «stor moralske lærer»,<ref>{{cite web | url=http://www.theblaze.com/stories/2011/10/25/richard-dawkins-jesus-would-have-been-an-atheist-if-he-had-known-what-we-know-today/ | title=Richard Dawkins: 'Jesus Would Have Been an Atheist if He Had Known What We Know Today' | publisher=TheBlaze | date=25. oktober 2011 |first=Billy |last=Hallowell}}</ref><ref>{{cite web |url= https://books.google.com/books?id=yq1xDpicghkC&pg=PA284|title= The God Delusion|author= Richard Dawkins |page=284 |publisher= Houghton Mifflin Harcourt|accessdate= 13. desember 2014}}</ref> mens [[Christopher Hitchens]] anså hans lære om tilgivelse som «definitivt umoralsk».<ref name="Hitchens2001">{{cite book|last=Hitchens|first=Christopher|title=[[Letters to a Young Contrarian]]| year=2001|publisher=Basic Books|page =58|isbn=9780465030323}}</ref>

== Kunstneriske avbildninger ==
[[Fil:Christ Healing the Paralytic - Dura-Europos circa 232.jpg|thumb|upright|Jesus helbreder en lam i en av de tidligste kjente bildene av Jesus fra [[Dura-Europos-synagogen|Dura Europos]] i det 2. århundre<ref>{{cite web|title=Dura-Europos: Excavating Antiquity {{!}} Yale University Art Gallery|url=http://media.artgallery.yale.edu/duraeuropos/dura.html|website=media.artgallery.yale.edu}}</ref>]]
Bilder av Jesus her eksistert i snart 2000 år; og bildene er preget av sin samtid, sin kulturelle kontekst, politiske omstendigheter og teologiske diskusjoner.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 >{{cite book|title=Teaching Christianity: a world religions approach|first= Clive|last= Erricker|year= 1987 |isbn= 978-0-7188-2634-5 |page= 44 |publisher=James Clarke & Co}}</ref><ref name="Perkinson30"/>

Noen av de eldste avbildningene av Jesus finnes i [[Dura-Europos-kirken]] i Syria, og er sikkert datert til før 256.<ref>{{cite encyclopedia  |editor-last1=Attridge |editor-first2= Gohei |editor-last2= Hata |encyclopedia=Eusebius, Christianity, and Judaism |publisher= Wayne State University Press |year= 1992 |pages=283–84 |url =https://books.google.com/books?id=jVyzbHAJ_hAC&pg=PA283 |first=Joseph |last=Gutmann |title=Early Christian and Jewish Art  |isbn=0814323618|editor-first=Harold W.}}</ref> Som med annen tidlig kristen kunst dateres de tidligste avbildningene til slutten av 100- og starten på 200-tallet; bevarte bilder finnes særlig i [[Romas katakomber]].<ref>{{cite book|title=The New Westminster Dictionary of Church History|first= Robert |last=Benedetto|year= 2006| isbn= 978-0-664-22416-5 |pages= 51–53 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref>

I den tidligere kirkehistorien, under [[gnostisisme]]n, var [[Bildeforbud i kristendom|bildeforbud]] et tema.<ref name= phschaff>{{cite book | last= Schaff | first= Phillip| title= History of the Christian Church,8 volumes, 3rd edition | publisher=  Hendrickson Publishers | location= Massachusetts | date=  1. juli 2006 |url= https://books.google.com/books?id=NV8sAAAAYAAJ&pg=PA381 | isbn= 9781565631960}}</ref>{{efn|Philip Schaff, i en kommentar til Irenaeus, skrev; «Denne sensuren av bilder som en gnostisk særegenhet, og som en hedensk korrumpering, bør bemerkes». Footnote 300 on Contr. Her. .I.XXV.6. ANF}}<ref name=Elvira36>[[Synod of Elvira]], 'Pictures are not to be placed in churches, so that they do not become objects of worship and adoration', AD 306, Canon 36</ref> Fra 400-tallet og utover ble todimensjonale, malte ikoner populære i østkirken.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Ikoner var uønsket under den [[Bysantinsk ikonoklasme|bysantinske ikonoklasmen]], men fra 800-tallet var kunstformen igjen tillatt.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}} 

[[Kristi forklaring|Forklarelsen]] var et sentralt motiv i østkirkens kunst, og enhver østlig-ortodoks munk som hadde opplæring i ikonmaling måtte bevise sin ferdighet ved å male et ikon som avbildet hendelsen.<ref>{{cite book|title=The image of God the Father in Orthodox theology and iconography|first= Steven|last= Bigham|year= 1995 |isbn= 978-1-879038-15-8 |publisher=St Vladimir's Seminary Press |pages= 226–27}}</ref> Ikoner mottar de utvendige tegn på ærbødighet, som kyss og prostrasjon, og de anses som mektige kanaler av guddommelig nåde.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Renessansen brakte med seg en rekke kunstnere som fokuserte på avbildninger av Jesus; [[Fra Angelico]] og andre fulgte [[Giotto]] i den systematiske utviklingen av ryddige bilder.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}

Før reformasjonen var [[krusifiks]]et vanlig i vestlig kristendom. Krusifikset ble et hovedmotiv på alteret på 1200-tallet, en skikk som har vedvart til vår tid.{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Crucifix}}

En [[julekrybbe]], hvor Jesus fremstilles som spedbarn i en krybbe, omgitt av Maria, Josef, dyr, gjetere, engler og [[de tre vise menn]], er et populært motiv.<ref name="EB16032015"/> [[Frans av Assisi]] gis æren for julekrybbens popularitet.<ref name="EB16032015"/> Motivet var svært populært i Sør-Europa på 1600- og 1700-tallet.<ref name="EB16032015">"Creche." Encyclopædia Britannica Online. Retrieved March 16, 2015.</ref>

Bruken av Jesus-bilder til andaktsformål anbefales både av [[anglikanere]] og katolikker,<ref name=RWilliams83>{{cite book|title=The Dwelling of the Light: Praying with Icons of Christ |last=Williams|first=Rowan|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-2778-4|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| page= 83}}</ref><ref>{{cite web |first=Karol J.|last= Wojtyła |url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/audiences/1997/documents/hf_jp-ii_aud_29101997_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 29 October 1997|accessdate=20. april 2013}}</ref><ref>{{cite web| url=http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/audiences/2009/documents/hf_ben-xvi_aud_20090506_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 6 May 2009|accessdate=20. april 2013 |first=Joseph A. |last= Ratzinger}}</ref> og er sentralt i den østlige ortodokse tradisjonen.{{sfn|Doninger|1999|p=231}}<ref>{{cite book|title=The Orthodox Christian World|first= Augustine|last= Casiday|year= 2012 |isbn= 978-0-415-45516-9| page= 447 |publisher=Routledge}}</ref>

== Tilknyttede relikvier ==
{{Hoved|Relikvier assosiert med Jesus}}
Den totale ødeleggelsen som fulgte den romerske [[Beleiringen av Jerusalem (70 e.Kr.)|beleiringen av Jerusalem]] i år 70 e.Kr. gjorde overlevelsen av gjenstander fra det første århundres Judea sjeldent, og nærmest ingen direkte nedtegnelser overlever angående jødedommens historie fra sistedelen av det første århundre opp gjennom det andre århundre.{{sfn|Levine|2006|pp=24–25}}<ref name=Koester382>[[Helmut Koester]] ''Introduction to the New Testament'', Vol. 1: History, Culture, and Religion of the Hellenistic Age. Berlin: [[de Gruyter Press]], 1995 s. 382</ref>{{efn|[[Flavius Josephus]], (omtrent fem år senere, ca. 75 e.Kr.) i ''[[Den jødiske krig]]'' (bok VII 1.1) fastslo at Jerusalem hadde blitt jevnet såpass med jorda at «det ikke var noenting igjen i den grad at de som dro dit trodde den aldri hadde vært bebodd.»<ref>Flavius Josephus, ''The Jewish War'' Book VII, section 1.1"</ref> Og at etter det som var igjen av Jerusalems ruiner hadde blitt omgjort til den romerske bosetningen [[Aelia Capitolina]], så var ingen jøder tillat å sette sine ben der.<ref name=Koester382/>}} [[Margaret M. Mitchell]] skriver at selv om [[Evsebios]] forteller (''[[Historia ecclesiastica]]'' III 5.3) at de tidligkristne forlot Jerusalem til fordel for [[Pella (Jordan)|Pella]] rett før Jerusalem var offer for den endelige beleiringen, så må vi godta at ingen kristne førstehåndsgjenstander fra den tidlige jerusalemkirken har nådd oss.<ref>[[Margaret M. Mitchell]] "The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine" Cambridge University Press 2006 s. 298</ref> [[Joe Nickell]] skriver at «som undersøkelse etter undersøkelse har vist, så eksisterer ikke én eneste troverdig autentisert relikvie av Jesus.»<ref>{{cite book|last=Nickell|first=Joe|title=Relics of the Christ|year=2007|publisher=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-3731-5|page=191|url=https://books.google.com/?id=J-m_mblG-A8C&pg=PT210}}</ref>{{efn|Polariserte konklusjoner angående [[likkledet i Torino]] vedvarer.<ref>Habermas, Gary R. "Shroud of Turin." ''The Encyclopedia of Christian Civilization'' (2011). {{DOI|10.1002/9780470670606.wbecc1257}}</ref> Ifølge tidligere redaktør for ''[[Nature]]'' [[Philip Ball]] så er det «riktig å si at, på tross av de tilsynelatende definitive testene av 1988, så er statusen til [[Torino-likkledet]] mørkere enn noensinne. Ikke minst forblir bildets natur og hvordan det ble festet på kledet dypt forbausende».<ref>{{Cite journal | last1 = Ball | first1 = P. | title = Material witness: Shrouded in mystery | doi = 10.1038/nmat2170 | journal = Nature Materials | volume = 7 | issue = 5 | page = 349 | year = 2008 | pmid =  18432204 | bibcode = 2008NatMa...7..349B }}</ref>}}

På tross av dette har det opp gjennom kristendommens historie blitt hevdet en rekke relikvier tilskrevet Jesus, selv de har blitt betvilt. 1500-tallets katolske teolog [[Erasmus]] skrev sarkastisk om spredningen av relikvier og om antallet bygninger som kunne oppføres fra trevirket som er hevdet å være fra [[Det sanne kors|korset brukt i korsfestelsen]].{{sfn|Dillenberger|1999|p=5}} Tilsvarende, samtidig som eksperter er uenige om Jesus ble korsfestet med tre eller fire nagler, så tilbes minst tretti [[hellige nagler]] som relikvier på tvers av Europa.<ref>{{CathEncy|wstitle =Holy Nails|title=Holy Nails|first= Herbert|last=Thurston}}</ref>

Visse relikvier, som de angivelige restene av [[Tornekransen]], mottar kun et beskjedent antall pilegrimer, mens [[likkledet i Torino]] (som er knyttet med en godkjent [[katolsk andakt]] av [[Jesu hellige ansikt]]), har mottatt millioner,<ref>{{cite news|last=Delaney|first=Sarah|title=Shroud exposition closes with more than 2 million visits|url=http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|archive-url=http://webarchive.loc.gov/all/20100608223917/http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|dead-url=yes|archive-date=June 8, 2010|agency=Catholic News Service |date=24. mai 2010}}</ref> inkludert [[pave]]ne [[Johannes Paul II]] og [[Benedikt XVI|Benedikt XVI]].<ref>{{cite web |last=Wojtyła |first=Karol J.|title=Pope John Paul II's address in Turin Cathedral|url=https://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/travels/1998/documents/hf_jp-ii_spe_24051998_sindone.html|publisher=Vatican Publishing House|date=24. mai 1998}}</ref><ref>{{cite news|last=Squires|first=Nick|title=Pope Benedict says Shroud of Turin authentic burial robe of Jesus|url=http://www.csmonitor.com/World/Europe/2010/0503/Pope-Benedict-says-Shroud-of-Turin-authentic-burial-robe-of-Jesus|newspaper=Christian Science Monitor|date=3. mai 2010}}</ref>

== Se også ==
<!--{{Wikipedia books|Jesus}}-->
* [[Jesuisme]]
<!--
{{Subject bar|portal1=Christianity|portal2=Islam|portal3=Religion|commons=yes|commons-search=ישוע|wikt=yes|q=yes|s=yes|s-search=Author:Jesus of Nazareth|b=yes|v=yes|d=yes|d-search=Q302}}
-->

== Noter ==
{{notelist|30em}}

==Referanser==
===Henvisninger===
{{Reflist}}

===Bibliografi===
* {{cite book|first=Craig L.|last=Blomberg|authorlink=Craig Blomberg|title=Jesus and the Gospels: An Introduction and Survey|year=2009|isbn= 978-0-8054-4482-7| url=https://books.google.com/?id=U5rIPC1UgsgC |ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=The people's New Testament commentary|first1= M. Eugene |last1=Boring|first2= Fred B. |last2=Craddock |authorlink2=Fred Craddock |year=2004 |isbn= 978-0-664-22754-8|publisher=Westminster John Knox Press|url=https://books.google.com/?id=N0tLXRIiIe0C |ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary|first=Raymond E. |last=Brown |authorlink=Raymond E. Brown |year=1988 |isbn= 978-0-8146-1283-5 |ref=harv |publisher=Liturgical Press |url=https://books.google.com/?id=JIM0Q0bjgYkC}}
* {{cite book|title=Mary in the New Testament|first= Raymond E.|last= Brown|year= 1978 |isbn=978-0-8091-2168-7 |url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA163 |publisher=Paulist Press |ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary|first=Raymond E. |last=Brown |authorlink=Raymond E. Brown |year=1988 |isbn= 978-0-8146-1283-5 |ref=harv |publisher=Liturgical Press |url=https://books.google.com/?id=JIM0Q0bjgYkC}}
* {{cite book|last=Brown|first= Raymond E.|title= An Introduction to the New Testament|publisher= Doubleday |year=1997| isbn= 978-0-385-24767-2|ref=harv}}
* {{cite book|last=Carter|first=Warren|authorlink=Warren Carter|title=Pontius Pilate: portraits of a Roman governor|year=2003|isbn=978-0-8146-5113-1|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=mvhHcXKK0UEC |publisher= Liturgical Press}}
* {{cite book|title=Studying the Historical Jesus: Evaluations of the State of Current Research |first1= Bruce|last1= Chilton |authorlink1=Bruce Chilton |first2= Craig A.|last2= Evans |authorlink2=Craig A. Evans |year= 1998| isbn= 978-90-04-11142-4 |publisher=Brill |ref=harv |url= https://books.google.com/?id=AJM9grxOjjMC}}
* {{cite book|first1=Steven L.|last1=Cox|first2=Kendell H|last2=Easley|year=2007|title=Harmony of the Gospels|isbn=978-0-8054-9444-0 |url=https://books.google.com/?id=QjmwuFUksOQC | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book |editor-first1=Frank L. |editor-last1=Cross|editor-first2=E. A. |editor-last2=Livingstone |title=Oxford Dictionary of the Christian Church|publisher=Oxford University Press|year=2005 | ref=harv |url=https://books.google.com/?id=fUqcAQAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Oxford+Dictionary+of+the+Christian+Church#v=onepage&q=Oxford%20Dictionary%20of%20the%20Christian%20Church&f=false|isbn=9780192802903}}
* {{cite book|first1=John D.|last1=Crossan|authorlink1=John Dominic Crossan|first2=Richard G.|last2=Watts|title=Who Is Jesus?: Answers to Your Questions About the Historical Jesus|publisher=Westminster John Knox Press| year=1999|isbn=978-0-664-25842-9|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=XNkKf5htZq4C}}
* {{cite book|last=Dickson|first= John |authorlink= John Dickson (author) |title=Jesus: A Short Life|publisher= Kregel Publications|year= 2008| isbn= 978-0-8254-7802-4|ref=harv}}
* {{cite book|last=Dillenberger|first=John|authorlink=John Dillenberger|title=Images and Relics : Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe: Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe|publisher=Oxford University Press|year=1999|isbn=978-0-19-976146-3|ref=harv}}
* {{cite book|first1=John R. |last1=Donahue|first2= Daniel J.|last2= Harrington|authorlink2=Daniel J. Harrington|title= The Gospel of Mark|publisher =Liturgical Press| year= 2002| url=https://books.google.com/?id=xZAIsUZOwSQC |isbn =978-0-8146-5804-8|ref=harv}}
* {{cite book|last=Doninger|first= Wendy |year=1999 |title=Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions|publisher=Merriam-Webster | url=https://books.google.com/?id=ZP_f9icf2roC| isbn=978-0-87779-044-0 |ref=harv}}
* {{cite book|first=James D.G.|last=Dunn|author-link=James Dunn (theologian)|title=Jesus Remembered|year=2003|isbn=978-0-8028-3931-2 |ref=harv |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| url=https://books.google.com/?id=G4qpnvoautgC}}
* {{cite book|last1=Eddy|first1=Paul R.|last2=Boyd|first2=Gregory A.|authorlink2=Greg Boyd (theologian)|year=2007|title=The Jesus legend: a case for the historical reliability of the synoptic Jesus tradition|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-3114-4|url=https://books.google.com/?id=U26_85NmwPUC |ref=harv}}
* {{cite book|title=Jesus: Apocalyptic Prophet of the New Millennium|first= Bart |last=Ehrman |authorlink=Bart D. Ehrman |year=1999| isbn= 978-0-19-983943-8 |publisher=Oxford University Press|url=https://books.google.com/?id=c9K_6NN3llcC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|author-link=Craig A. Evans|year=2003|title=The Bible Knowledge Background Commentary: Matthew-Luke| isbn= 978-0-7814-3868-1 |publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=iZC-tdB35bAC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|year=2005|title=The Bible Knowledge Background Commentary: John's Gospel, Hebrews-Revelation|isbn= 978-0-7814-4228-2|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=UzWD61mgp7EC |ref=harv}}
* {{cite book|first=Craig A.|last= Evans|url=https://books.google.com/?id=87x8TqW6MJQC |title=Jesus and His World: The Archaeological Evidence |year=2012|publisher=Westminster John Knox Press|isbn=978-0-664-23413-3|ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel of Matthew|first=R. T. |last= France | authorlink=R. T. France |year= 2007 |isbn=978-0-8028-2501-8 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=0ruP6J_XPCEC |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing}}
* {{cite book|first=David N.|last=Freedman|authorlink=David Noel Freedman|title=Eerdmans Dictionary of the Bible|year=2000|publisher=Amsterdam University Press |isbn=978-0-8028-2400-4 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=P9sYIRXZZ2MC}}
* {{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |ref=harv}}
* {{cite book|first1=Joel B. |last1=Green |first2=Scot |last2=McKnight |first3= I. Howard |last3=Marshall|authorlink1= Joel B. Green|authorlink2= Scot McKnight|authorlink3= I. Howard Marshall|title= Dictionary of Jesus and the Gospels |url=https://books.google.com/?id=9ntwNm-tOogC |publisher=InterVarsity Press| year=1992 | page=442|isbn=978-0-8308-1777-1 |ref=harv}}
* {{cite book |title= Systematic Theology: An Introduction to Biblical Doctrine |last= Grudem |first= Wayne | authorlink= Wayne Grudem |year= 1994 |publisher= Zondervan |location= Grand Rapids, MI |isbn= 978-0-310-28670-7| url=https://books.google.com/?id=2DUPWk9ng3wC&printsec=frontcover&dq=Systematic+Theology:+An+Introduction+to+Biblical+Doctrine#v=onepage&q=Systematic%20Theology%3A%20An%20Introduction%20to%20Biblical%20Doctrine&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|first=Stephen L.|last= Harris |title= Understanding the Bible | publisher= Mayfield |year= 1985|ref=harv}}
* {{cite book|last=Houlden|first=J. Leslie|title=Jesus: the complete guide|year=2006|isbn=978-0-8264-8011-8|ref=harv |publisher= Continuum |url= https://books.google.com/?id=Ey8mZKV_jfkC}}
* {{cite book|first1=Andreas J.|last1=Köstenberger|first2=L. Scott|last2=Kellum|first3=Charles L|last3=Quarles|title=The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament|year=2009|isbn=978-0-8054-4365-3 |url=https://books.google.com/?id=g-MG9sFLAz0C | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=Transfiguration |first=Dorothy A. |last=Lee |authorlink=Dorothy Lee (theologian) |year=2004 |isbn= 978-0-8264-7595-4|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cYWwEefwCegC |publisher=Continuum}}
* {{cite encyclopedia|title=Introduction|first=Amy-Jill |last=Levine|authorlink=Amy-Jill Levine|encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton Univ Press| isbn= 978-0-691-00992-6|year=2006|ref=harv|editor1-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.|editor2-link=Dale Allison |url=https://books.google.com/?id=HIp_0N3uPPcC&printsec=frontcover&dq=The+Historical+Jesus+in+Context#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=rv8xNoRBtxMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach | publisher=InterVarsity Press | year=2010 | isbn=978-0-8308-2719-0 |first=Michael R.|last= Licona |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|first=Paul L.|last=Maier|authorlink=Paul L. Maier|title=The Date of the Nativity and Chronology of Jesus|encyclopedia=Chronos, kairos, Christos: nativity and chronological studies |editor-last1=Finegan |editor-first2=Jerry |editor-last2=Vardaman| editor-first3=Edwin M.|editor-last3=Yamauchi|year=1989|isbn=978-0-931464-50-8|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=UCBBY_O88uYC&pg=PA113#v=onepage&q&f=false |publisher=Eisenbrauns |editor-first=Jack |editor1-link=Jack Finegan|editor3-link=Edwin M. Yamauchi}}
* {{cite book|title=The Synoptics: Matthew, Mark, Luke|first1= Ján|last1= Majerník|first2= Joseph|last2= Ponessa|first3= Laurie W. |last3=Manhardt|year= 2005 |isbn= 978-1-931018-31-9|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cqP5xHXGYPQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Emmaus Road Publishing}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=v26doW8jIyYC&pg=PA4#v=onepage&q&f=false | title=Christianity: An Introduction | publisher=John Wiley & Sons | last=McGrath | first=Alister E. | authorlink=Alister McGrath | year=2006 | pages=4–6 | isbn=978-1-4051-0899-7 |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|last=Meier|first=John P.|authorlink=John P. Meier|title=How do we decide what comes from Jesus|encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor-last2=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |url=https://books.google.com/?id=37uJRUF6btAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv|editor1-first=James D.G. |publisher=Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}
* {{cite book|last1=Mills|first1=Watson E.|last2=Bullard|first2=Roger A.|year=1998|title=Mercer dictionary of the Bible|publisher=Mercer University Press| isbn= 978-0-86554-373-7|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=goq0VWw9rGIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Morris|first= Leon|authorlink=Leon Morris|year=1992|title= The Gospel according to Matthew|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-85111-338-8|url=https://books.google.com/?id=-pwaSKcHyEEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Niswonger|first=Richard L.|title=New Testament History|year=1992|isbn=978-0-310-31201-7|ref=harv |publisher= Zondervan |url= https://books.google.com/?id=uyAXaNnz9sUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Pannenberg|first=Wolfhart |authorlink=Wolfhart Pannenberg |url=https://books.google.com/?id=zWfvlpURwiIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |title=Jesus – God and Man|year=1968|isbn=978-0-334-00783-8|publisher=S.C.M. Press |ref=harv}}
* {{cite book|last=Powell |first=Mark A.| authorlink=Mark Allan Powell | title=Jesus as a Figure in History: How Modern Historians View the Man from Galilee |year= 1998 | isbn= 978-0-664-25703-3|url=https://books.google.com/?id=IJP4DRCVaUMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv |publisher=Westminster John Knox Press}}
* {{cite book|last=Rahner|first=Karl|authorlink=Karl Rahner|title=Encyclopedia of theology: a concise Sacramentum mundi|year=2004|isbn=978-0-86012-006-3 |publisher= Continuum|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=WtnR-6_PlJAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=Who is Jesus?: an introduction to Christology|first=Thomas P.|last= Rausch |authorlink=Thomas Rausch |year=2003 |publisher=Liturgical Press |isbn= 978-0-8146-5078-3 |url=https://books.google.com/?id=8OJCa6euw5gC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Redford|first=Douglas|title=The Life and Ministry of Jesus: The Gospels|year=2007|isbn=978-0-7847-1900-8|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=dDMQz5BVFbEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Standard Publishing}}
* {{cite book|title=Archaeology and the Galilean Jesus: a re-examination of the evidence|first=Jonathan L.|last= Reed |year=2002 |isbn= 978-1-56338-394-6|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=Xrav1ge-A_sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Continuum}}
* {{cite book|last=Sanders|first=Ed P. | authorlink=E. P. Sanders |title=The Historical Figure of Jesus|publisher=Allen Lane Penguin Press|year=1993|url=https://books.google.com/?id=lkbTL36ZgPIC&printsec=frontcover&dq=%22The+historical+figure+of+Jesus%22#v=onepage&q=%22The%20historical%20figure%20of%20Jesus%22&f=false|ref=harv|isbn=9780141928227 }}
* {{cite book|last=Stanton|first=Graham|authorlink=Graham Stanton|title=The Gospels and Jesus|isbn=978-0-521-00802-0|publisher=Oxford University Press |year=2002|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=A7wNGMrAiD0C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|authorlink1=Gerd Theissen|last2=Merz|first2=Annette|authorlink2=Annette Merz|year=1998|title=The Historical Jesus : a Comprehensive Guide |isbn=978-1-4514-0863-8|publisher=Fortress Press|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=3ZU97DQMH6UC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|first1= Gerd |last1=Theissen|first2= Dagmar|last2= Winter |year=2002| isbn= 978-0-664-22537-7|ref=harv |publisher= Westminster John Knox Press |url=https://books.google.com/?id=qB5ulgKx4OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|first=Graham H. |last=Twelftree |authorlink=Graham Twelftree |title= Jesus the miracle worker: a historical & theological study| isbn= 978-0-8308-1596-8 |url =https://books.google.com/books?id=DitVtGWdYeYC&pg=PA95#v=onepage&q&f=false|year=1999 |publisher =InterVarsity Press |ref= harv}}
* {{cite book|last=Van Voorst|first=Robert E|year=2000|title=Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence|publisher=Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-4368-5| url=https://books.google.com/?id=lwzliMSRGGkC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|title=Expository Dictionary of New Testament Words|last= Vine | first= William E. | authorlink= William Edwy Vine |year= 1940|publisher= Fleming H. Revell Company|ref=harv |isbn= 978-0-916441-31-9}}
* {{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |url=https://books.google.com/?id=RvSEK2HALnwC|ref=harv}}
* {{cite book |title= The Authentic Gospel of Jesus|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 2003|publisher= Penguin|location= London|isbn= 014100360X |url=https://books.google.com/?id=Qyl4ZuSuSkUC&printsec=frontcover&dq=The+Authentic+Gospel+of+Jesus#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Bible Knowledge Commentary: New Testament| first1=John F. |last1=Walvoord | authorlink1=John Walvoord|first2= Roy B.|last2= Zuck|year= 1983 |isbn= 978-0-88207-812-0|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=DP4UiA4gQNMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Wilson|first=Barrie A|authorlink1=Barrie Wilson|year=2007|title=How Jesus Became Christian|publisher=St.Martin's Press|location=New York|isbn=978-0-679-31493-6}}
* {{cite book|title=The Jesus Quest: The Third Search for the Jew of Nazareth|first= Ben|last= Witherington |author-link=Ben Witherington III|year= 1997| isbn= 978-0-8308-1544-9 |ref=harv |publisher=InterVarsity Press |url=https://books.google.com/?id=IE_T3Xh2fyUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=fals}}

== Eksterne lenker ==
* {{dmoz|Society/Religion_and_Spirituality/Christianity/Jesus_Christ/}}
* [http://www.latinvulgate.com/christverse.aspx Jesu komplette utsagn] parallelt på latin og engelsk.
* {{worldcat id|id=lccn-n79-84784}}
<!--
{{Jesus footer |state=expanded}}
{{Navboxes|list=
{{Christmas}}
{{Easter}}
{{New Testament people}}
{{New Testament Prophets}}
{{Prophets in the Qur'an}}
{{Christianity footer}}
{{Religion topics}}
}}
-->

{{DEFAULTSORT:Jesus}}
[[:Kategori:Jesus]]
[[:Kategori:Fødsler i 0-årene f.Kr.]]
[[:Kategori:Dødsfall i 30-årene]]
[[:Kategori:Dødsfall på 0-tallet]]
[[:Kategori:Rabbinere]]
[[:Kategori:Apokalyptikere]]
[[:Kategori:Tømrere]]
[[:Kategori:Religionsstiftere]]
[[:Kategori:Liv-død-gjenfødelsesguder]]
[[:Kategori:Personer henrettet ved korsfestelse]]
[[:Kategori:Personer henrettet av Romerriket]]
[[:Kategori:Personer fra Nasaret]]
[[:Kategori:Islams profeter]]
[[:Kategori:Frelserguder]]
[[:Kategori:Jomfru Maria]]