Substantiv

rediger

dyr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. organisme i dyreriket, helst om ein avansert skapnad med medvit
    Det er dyr i kjellaren.
    Hest er eit fint dyr.

Etymologi

rediger

Av norrønt dýr (særskilt om elg og hjort), fra den urgermanska forma ðuza elle deuzam.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dyr dyret dyr dyrene (bokmål/riksmål)
dyr dyret dyr dyra (bokmål)
eit dyr dyret dyr dyra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ord som betyr det motsatte

rediger

Ymse slag

rediger

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger

Adjektiv

rediger

dyr (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kostbart, noe som koster mye
  2. kjært, dyrebart

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
dyr dyr dyrt dyre dyre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Antonymer

rediger

Oversettelser

rediger



Substantiv

rediger

dyr n

  1. dyr

Adjektiv

rediger

dyr

  1. ha en høy pris; dyr