Walther von Lüttwitz
Walther von Lüttwitz (født 2. februar 1859 i Bodland, Øvre Schlesien, død 20. september 1942 i Schwangau ved Füssen i Bayern) var en tysk general som er mest kjent for sin deltakelse i Kappkuppet. Han deltok også i første verdenskrig.
| Walther von Lüttwitz | |||
|---|---|---|---|
 Lüttwitz med Gustav Noske i 1920 | |||
| Født | 2. feb. 1859[1][2] Kluczbork[3] | ||
| Død | 20. sep. 1942[1][2] (83 år) Wrocław[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Far | Ernst Freiherr von Lüttwitz | ||
| Barn | Smilo Freiherr von Lüttwitz | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite med ekeløv | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket Weimarrepublikken | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1878–1920 | ||
| Militær grad | General | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr | ||
| Kommandoer | 10. armekorps 3. armekorps | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWalther von Lüttwitz var sønn av Ernst Freiherr von Lüttwitz (1823–1892) og hans hustru Cecile, født grevinne Strachwitz von Groß-Zauche und Camminetz (1835–1910). Hans far var prøyssisk Hauptmann außer Dienst, forstmann og dikeoppsynsmann. Den senere prøyssiske infanterigeneral Hinko von Lüttwitz var hans storebror.[5]
Offiser
redigerWalther von Lüttwitz forlot kadett-opplæringen 15. april 1878 og ble utnevnt til sekondløytnant. Han hadde ulike kommandoer under første verdenskrig, både som brigadesjef og som medlem av generalstaben i blant annet armégruppe «Kronprinz Wilhelm». Fram til 20. august 1916 var han sjef for 10. armekorps, og fra 16. november samme år og for resten av krigen var han sjef for 3. armekorps.
Etter våpenstillstanden i Compiègneskogen i 1918 ble han øverstkommanderende for Reichswehr i Berlin. I kraft av denne stillingen var han sentral i å slå ned spartakistopprøret (novemberopprøret) i 1919.[trenger referanse]
Han var en uttalt motstander av Versaillestraktaten bestemmelser om styrkereduksjoner for Tyskland til 100 000 mann, oppløsningen av Frikorpsene og utlevering av rundt 900 personer som de allierte mente var skyldige i krigsforbrytelser, og han ønsket å bestride disse punktene.[trenger referanse]
Etter at forsvarsminister Gustav Noske avsatte ham 11. mars 1920, bestemte han seg for å handle og frikorpset Marinebrigade Ehrhardt som hadde vært under hans kommando og som det var besluttet skulle oppløses, marsjerte mot sentrale bygninger i Berlin.
Under Kappkuppet som dette ble kalt, fungerte Lüttwitz som forsvarsminister og var den operative lederen under kuppet, mens Wolfgang Kapp var den politiske lederen. Etter at kuppet etter få dager falt sammen, flyktet Lüttwitz 17. mars til Ungarn, men vendte tilbake til Tyskland i 1925 under et generelt amnesti.
Han var svigerfar til Kurt von Hammerstein-Equord og sønnen Smilo von Lüttwitz var general under andre verdenskrig og ble senere general i Bundeswehr.
Verker
rediger- Im Kampf gegen die November-Revolution. Vorhut-Verlag O. Schlegel, Berlin 1934.
Litteratur
rediger- (de) Georg Meyer: «Lüttwitz, Walther Freiherr von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 15, Duncker & Humblot, Berlin 1987, ISBN 3-428-00196-6, s. 486 f. (digitalisering).
- Karl-Friedrich Hildebrand, Christian Zweng: Die Ritter des Ordens Pour le Mérite des I. Weltkriegs. Band 2: H–O. Biblio Verlag, Bissendorf 2003, ISBN 3-7648-2516-2, S. 391–393.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12237174x[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Walther Lüttwitz, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id luttwitz-walther, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lüttwitz, Walther Freiherr von. in: Deutsche Biographie.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Walther von Lüttwitz i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket