Viggo Ullmann
Johan Christian Viggo Ullmann (født 21. desember 1848 i Kristiania, død 30. august 1910 i Vestre Aker) var en norsk pedagog og politiker (Venstre).
| Viggo Ullmann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. des. 1848[1] Oslo | ||
| Død | 30. aug. 1910[2] (61 år) Vestre Aker | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Mor | Vilhelmine Ullmann | ||
| Søsken | Ragna Nielsen Axel Conradin Ullmann | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Rene Venstre | ||
Familie
redigerHan var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann og bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til Liv Ullmann.
Pedagogisk karriere
redigerHan oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen i Seljord (Seljord Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George.
Politisk karriere
redigerHan var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), stortingsrepresentant for Bratsberg i perioden 1885-1900, Venstres parlamentariske leder 1893–1894 og stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900.[3] Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.
I 1884 var han medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[4] Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag, grunnlagt 1885, og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Han var første varamedlem i Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 til 5. juni 1900. Fra 1902 til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.
Litteratur
redigerUllman foresto også en del bokutgivelser, Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse; Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og
_crop.jpg)
Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905. Ellers kan nevnes at Viggo Ullmann i sine gutteår, var modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).
Andre med samme navn
redigerHan var oldefar til Liv Ullmann, hvis far var ingeniør og også hadde navnet Viggo Ullmann. Norges første sosiallege var hans barnebarn, og hadde også navnet Viggo Ullmann (Lillehammer, 1920-).
Referanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 913[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 914[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri.
- ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
Litteratur
rediger- Jan Kløvstad: 'Ild, begeistring og varme'. Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873–1875. Tvedestrand boktrykkeri, 2000. ISBN 8291267049
- Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968
Eksterne lenker
rediger- (en) Viggo Ullmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Viggo Ullmann hos Virksomme ord
- (no) Viggo Ullmann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Viggo Ullmann
- Viggo Ullmanns dødsfall i kirkebok for Vestre Aker