Wikipedia

Suger av Saint-Denis

fransk arkitekt

Abbed Suger av Saint-Denis (født 1080/1081, død 13. januar 1151 i Saint-Denis utenfor Paris) var en fransk abbed, statsmann og historiker. Under både Ludvig VI og Ludvig VII hadde abbed Suger betydelig innflytelse på statsvesenet. Han bidro til å sanere finansene, forbedre justisvesenet, fremme jordbruk, handel og håndverksliv og forbedre byenes betingelser.

Suger av Saint-Denis
Fødtca. 1080[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chennevières-lès-Louvres
Død13. jan. 1151[5][1][2]Rediger på Wikidata
Saint-Denis
BeskjeftigelseArkitekt, historiker, skribent, munk, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbed (abbey of Saint-Denis) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Frankrike
GravlagtKlosterkirken Saint-Denis
Suger av Saint-Denis på Commons
Abbed Suger på et middelaldervindu i katedralen i Saint-Denis (1100-tallet)

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Man vet ikke sikkert hvor Suger ble født, men flere muligheter har blitt lanser, blant annet Chennevières-lès-Louvres. Hans familie hørte formodentlig til samfunnsklassen minores milites, en form for lavadel. Før han fylte ti år døde hans mor, og hans far Hélinand ga sønnen som oblat til klosteret Saint-Denis ved Paris.[6] For familier i dette samfunnssjiktet var det å anbringe et guttebarn i kloster på denne måten, noe man gjorde for å sikre både guttens egne og familiens fremtidsutsikter.[6] Suger gikk på skolen som klosteret drev, og frem til 1092 var også den senere kong Ludvig VI elev ved samme skole.

I 1106 sendte klosteret ham som sin utsending til paven. Etterhvert fikk han en rekke andre høye oppdrag, også som diplomatisk sendebud. Dermed kunne kan knytte kontakter med kongens hoff, paven og forskjellige franske fyrstehus.

Abbed

rediger
 
Saint-Denis-basilikaens fasade

I 1118 sendte kong Ludvig IV ham til sør-Frankrike for å møte pave Gelasius II.[7] I 1121-1122 var han i Roma som kongens utsending, ved pave Calistus IIs hoff.[7] Mens han befant seg der fikk han vite at abbed Adam i St. Denis var død, og at han selv hadde blitt valgt til ny abbed av munkene i hjemkirken.[7] Han gjorde seg snart bemerket med reformeringer og saneringer der.

I 1124 var det etter hans dyktige medvirken at de franske fyrster slo seg sammen med kongen mot et tysk-engelsk angrep. Under et besøk av pave Innocens II. i Cluny i 1131 var han kongens og hele det franske episkopats talsmann.

I 1137 fulgte han den senere kong Ludvig VII, Ludvig den tykke, til Aquitaine der prinsen skulle inngå ekteskap med Eleanora av Aquitaine. I 1137 kunne Suger også begynne med ombyggingen av klosterkirken. Siden år 639 hadde alle frankiske/franske konger blitt gravlagt der. Kirkens nye kor ble innviet i 1144.

Han var sterkt i mot kongens skilsmisse. Han var lenge motstander av et nytt korstog, men skulle endre mening: I 1147 oppfordret han sammen med Bernhard av Clairvaux til det annet korstog, som han selv hadde den intensjon å slutte seg til – til tross for sin svake helse. Da kong Ludvig VII brøt opp for korstoget, ble abbed Suger valgt til landets regent. Denne oppgave oppfylte han med bravur (1147-1148). Fra denne tid ble han også kalt «Fedrelandets far», ettersom han stilte alt sitt virke til den franske krones tjeneste. Tatt i betraktning kongens den gang fortsatt nokså smale maktbasis gjaldt det også å styrke kongens åndelige prestisje - som en verdslig Kristi stedfortreder.

Suger ble en av sin samtids fremste historikere. Han skrev en panegyrisk levnedsbeskrivelse om Ludvig VI (Vita Ludovici regis), og var med på å forfatte det kanskje mer upartiske historieverket om Ludvig VII (Historia gloriosi regis Ludovici). I sin Liber de rebus in administratione sua gestis og dets supplement Libellus de consecratione ecclesiae S. Dionysii drøfter han sine egne endringer av St. Denis-basilikaen, kirkens verdifulle objekter, og ombyggingsarbeidet.

Sugers verker inspirerte munkene i St. Denis til å videreføre historiestudiene, og gav støtet til en lang serie av halvoffisielle historiekrøniker.[8]

Død

rediger

Høyt foræret av alle døde abbed Suger den 13. januar 1151 i sitt kloster, og han ble begravet i klosterkirken i samme del der kongegravene var.

Ved plyndringen av kongegravene i Saint-Denis under den franske revolusjon ble hans grav åpnet den 22. oktober 1793 og plyndret. Hans levninger havnet i en massebrav utenfor kirken.

Utgaver av hans skrifter

rediger
  • Œuvres complètes. Hrsg. von A. Lecoy de la Marche. Paris, 1867. Nachdruck Hildesheim und New York 1979. ISBN 3-487-06862-1.
  • Abbot Suger on the Abbey Church of St.-Denis and ist Art Treasures. Edited, Translated and Annotated by Erwin Panofsky (1946). Second Edition by Gerda Panofsky-Soergel. Princeton, N.J.: Princeton University Press 1979 (xix, 285 S., 31 Abb.tafeln) - ISBN 0-691-00314-9
  • Œuvres. 2 bind. Utt. von Françoise Gaspari. Paris 1996/2001. ISBN 2-251-34048-3 und ISBN 2-251-34052-1.
  • Ausgewählte Schriften. Hrsg. von Andreas Speer. 2. Auflage. Darmstadt 2005. ISBN 3-534-18494-7.

Litteratur

rediger
  • François Combes: L'abbé Suger. Histoire de son ministère et de sa régence. Paris 1853.
  • Alfred François Nettement: Suger et son temps. 3. Auflage, Lecoffre Fils et Cie. Paris 1868.
  • Otto Cartellieri: Abt Suger von Saint-Denis. Berlin 1898. Nachdruck: Kraus, Vaduz 1965.
  • Louis Grodecki: Études sur les vitraux de Suger à Saint-Denis (XIIe siècle). Paris 1995. I serien Corpus Vitrearum Medii Aevi.
  • Lindy Grant: Abbot Suger of St. Denis. Church and state in early twelfth-century, London 1998, ISBN 0-582-05150-9.
  • Rolf Große: Saint-Denis zwischen Adel und König. Die Zeit vor Suger (1053–1122). (Beihefte der Francia, 57). Thorbecke, Stuttgart 2002, ISBN 3-7995-7451-4. (Online)
  • Peter Kidson: Panofsky, Suger and St Denis, in: Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 50, (1987), S. 1–17.
  • Conrad Rudolph: Artistic Change at St Denis: Abbot Suger's Program and the Early Twelfth Century Controversy Over Art, Princeton 1990.
  • Otto von Simson: Die gotische Kathedrale. Beiträge zu ihrer Entstehung und Bedeutung. 5. Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1992, ISBN 3-534-04306-5.
  • Christoph Markschies: Gibt es eine "Theologie der gotischen Kathedrale"? Nochmals: Suger von Saint-Denis und Sankt Dionys vom Areopag. (Abhandlungen der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse 1995,1), Winter, Heidelberg 1995, ISBN 3-8253-0272-5.
  • Martin Büchsel: Die Geburt der Gotik. Abt Sugers Konzept für die Abteikirche St.-Denis. (Rombach Wissenschaften: Reihe Quellen zur Kunst 5), Rombach, Freiburg i. Br. 1997, ISBN 3-7930-9160-0.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Babelio, oppført som Suger, Babelio forfatter-ID 159464[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Structurae, oppført som Abbot Suger of Saint-Denis, Structurae person ID 1001079, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ British Museum person-institution thesaurus, oppført som Abb? Suger, British Museum-ID 163411, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, oppført som Suger van Saint-Denis, RKD kunstner-ID 486028, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118619942, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Gerson, Paula Lieber (1987). Abbot Suger and Saint-Denis: A Symposium (på engelsk). Metropolitan Museum of Art. s. 3. ISBN 9780810915176. 
  7. ^ a b c Gerson, Paula Lieber (1987). Abbot Suger and Saint-Denis: A Symposium (på engelsk). Metropolitan Museum of Art. s. 4. ISBN 9780810915176. 
  8. ^ Anne D. Hedeman: "The Royal Image : Illustrations of the Grandes Chroniques de France, 1274–1422", Berkeley, Los Angeles & Oxford, University of California Press, 1991, Introduction, pp3 - 6

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Suger_av_Saint-Denis&oldid=24657120»