Sten Abel
Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sten Abel | |||
---|---|---|---|
Født | 18. nov. 1899 Christiania | ||
Død | 30. des. 1989 (90 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Skipper, seiler | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bakgrunn
redigerAbel tok eksamen ved krigsskolens nedre avdeling, infanterilinjen i 1919 og ble premierløytnant i 1928.[1]
Olympiske leker
redigerAbel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass.
OL-medaljer
redigerFelttoget i Norge i 1940
redigerUnder kampene på Ringerike i april 1940 ble det opprettet et kompani av frivillige i Nordmarka under ledelse av Abel. Kompaniet som lå under gruppen Mork som kompani 11 i IR 6 (11/IR 6) ble også kalt Det Abelske skikompani. Kompaniet kjempet på østsiden av Mjøsa og ble først oppløst da de norske styrkene kapitulerte etter kampene i Gausdal den 29. mai. Abel selv kom bort fra sitt kompani [2] og ble tatt til fange samme dag. I periodene juni 1940 og senere i 1941 satt han fengslet på Møllergata 19.[3]
Referanser
rediger- ^ Alf Petersen (1936). Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864-1933. Oslo: Hanche. s. 45.
- ^ Hans H. Engebrigtsen (1991). Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940-1945. Oslo: Aschehoug. s. 99.
- ^ Med innledning av Kristian Ottosen (1995). Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. Oslo: Aschehoug. s. 78.