Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.

Sten Abel
Født18. nov. 1899Rediger på Wikidata
Christiania
Død30. des. 1989Rediger på Wikidata (90 år)
Bærum
BeskjeftigelseSkipper, seiler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bakgrunn

rediger

Abel tok eksamen ved krigsskolens nedre avdeling, infanterilinjen i 1919 og ble premierløytnant i 1928.[1]

Olympiske leker

rediger

Abel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass.

OL-medaljer

rediger

Felttoget i Norge i 1940

rediger

Under kampene på Ringerike i april 1940 ble det opprettet et kompani av frivillige i Nordmarka under ledelse av Abel. Kompaniet som lå under gruppen Mork som kompani 11 i IR 6 (11/IR 6) ble også kalt Det Abelske skikompani. Kompaniet kjempet på østsiden av Mjøsa og ble først oppløst da de norske styrkene kapitulerte etter kampene i Gausdal den 29. mai. Abel selv kom bort fra sitt kompani [2] og ble tatt til fange samme dag. I periodene juni 1940 og senere i 1941 satt han fengslet på Møllergata 19.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ Alf Petersen (1936). Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864-1933. Oslo: Hanche. s. 45. 
  2. ^ Hans H. Engebrigtsen (1991). Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940-1945. Oslo: Aschehoug. s. 99. 
  3. ^ Med innledning av Kristian Ottosen (1995). Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. Oslo: Aschehoug. s. 78. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger