Slependen
Slependen er et område sørvest i Bærum og noe inn i Asker kommune, slik at området krysser kommunegrensen mellom Asker og Bærum. Fordi «Slependen» ikke er klart geografisk avgrenset, er det vanskelig å angi innbyggertall og areal.
| Slependen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Bærum, Asker | ||
| Postnummer | 1341 | ||
| Areal | 15-19 km² | ||
| Befolkning | ca 7200[a] (2012) | ||
 Slependen 59°52′58″N 10°30′21″Ø | |||
Området omfatter bebyggelsen som strekker seg vestover fra Sandvika i Bærum til Billingstad i Asker kommune. Det er adresser i både Asker (53) og Bærum (1671) som har postnummer Slependen.[1] De store varehusene Elkjøp, IKEA og Coop Extra (tidligere Smart Club; med post i butikk for 1341 Slependen) ligger på Askersiden av Slependen. På Slependen er det vesentlig villabebyggelse, samt atskillig kontor- og forretningsvirksomhet langs E18.
Historie
redigerNavnet var opprinnelig knyttet til sundet mellom Nesøya og fastlandet mellom Asker og Bærum, og skriver seg fra tiden da det gikk en transportvei med hest og slede fra Christiania over fjordisen om vinteren. «Slepa» ble navnet på transportveien og «enden» av Slepa, ble kalt Slependen. Slepa ble en viktig og godt trafikkert vei for å komme seg fra øst til vest i landet, og langt bedre enn kongeveien fra 1664.[2] Sleben var tidligere et tollsted som omfattet kystlinjen fra Asker ved grensen til Røyken og til Bærum ved grensen til Oslo med øyene utenfor.
I tollordinansen av 1691 står «Sleben» som det eneste ladestedet i Sør-Norge oppført med «alene for kalk». Det betydde at kalk skulle kun tollklareres i Sleben-området. Sleben-navnet utviklet seg til å bli mer enn kun navnet på et toll- og ladeområde. Sleben ble kjent som området hvor det fantes kalkproduksjon og kalkovner. «Sleben»-navnet kom til å omfatte kyststrekningen fra Askers grense mot Røyken, inn i Slependbukta og østover forbi Sandvika og inn i Holtekilen, så ut igjen til Fornebu og Snarøya. Dette betydde at de kalkrike øyene i skjærgården ble regnet med som en del av Sleben. Det var mye kalk på småøyene, for eksempel Ostøya og Vassholmene. Aller mest kjent er nok den kvalitetsrike kalken på Brønnøya, som ligger i Asker.
Bebyggelse
redigerSlependen utgjorde et velområde over større deler av Asker og Bærum. I 1927 ble velområdet delt på grunn av ulik prioritering i de to kommunene når det gjaldt økonomisk tilskudd. Det området som tilhørte Bærum, hvor de to større gårdene Gyssestad og Hilton holdt til, fikk etter delingen navnet Øvre Slependen Vel. Gyssestad gård ble kjøpt og overtatt av Bærum kommune i 1950. I de senere årene har gården vært benyttet til kommunal rådgivningstjeneste i psykisk helsetjeneste for barn, men er i dag helt nedbygd.
Den opprinnelige kommunegrensen var en bekk fra Åsløkka i Hiltonåsen som rant ut i Slependbukta.
Veibygging i området har tatt mye av jorden og boligbyggingen startet tidlig. I dag er de populære tomtene ned mot Slependrenna for lengst bebygd, etter hvert også den høytliggende Gyssestadkollen.
Et populært strøk er Åsløkkveien – med praktfull utsikt over fjorden – fra Slependveien til grensen mot Asker. I krysset Åsløkkveien/Juterudveien hadde Hilton kalkovn. Allerede i 1666 sto Hilton på liste over gårder med kalkovn. Med bare 65 mål dyrket mark var kalken gårdens viktigste inntektskilde.[3]
Slependveien går fra Bjørnegårdsvingen sørvestover til den passerer Tanumveien, deretter under Drammensbanen ned til Sandviksveien.
Slottet er bygd med kalk fra Bærum, som sannsynligvis stammer fra Slependen. Det er også Akershus festning, og middelalderkirkene på Tanum og Haslum.
Etter at navnet også ble tatt i bruk for en av stasjonene på Drammensbanen da den var bygd, har navnet blitt knyttet til et stadig større område. Sett i et historisk perspektiv, kan dagens Slependen stasjon neppe sies å ligge på Slependen, eller fortrinnsvis betjene det området som tradisjonelt er betegnet som Slependen.
Handel og industri
redigerSammen med Billingstadsletta i Asker kommune, som delvis er å regne som Slependen, er Slependen et av Asker og Bærums mest næringstette steder, med mange av de største varehusene og lagrene i de to kommunene. Det er først og fremst den delen av Slependen som ligger i Asker kommune som er utbygd til sentrum for næringsvirksomhet, med de store forretningene IKEA, Elkjøp Megastore, Staples, DEFA og Varner-Gruppen som sannsynligvis de mest kjente virksomhetene. Flere store selskaper har også tilholdsted på Bærumssiden av Slependen, og Bærumsdelen er også etterhvert blitt et populært sted for restauranter og butikker grunnet nærheten til Sandvika.
Kultur
redigerVed Slependen stasjon (i Bærum) finnes en sjaktovn for kalkbrenning fra 1914 (se Slependen kalkovn). Ovnen ble restaurert utvendig i 1982 og innvendig i 1994. Ovnen er åpen for omvisning og har utstillingen «Kalkbrenning i Asker og Bærum». Kalkbrenning var en betydelig næringsvei i Bærum og Asker i tidligere tider, så derfor er ovnen et av Bærums viktigste industrielle kulturminner. En kalkovn (etter forbilde av den fredete og restaurerte kalkovnen som står på Brønnøya i Asker kommune) er av den grunn avbildet i Bærums kommunevåpen.
Kjente personer fra Slependen
rediger- Linni Meister, glamourmodell
- Jan-Erik Aalbu, tidligere sportsdirektør og sportskommentator
- Elin Ørjasæter, skribent, forfatter, kommunikasjonsrådgiver og tidligere hodejeger og programleder
- Geir Børresen, barnetv-vert i Lekestue (NRK) og utgiver av Smurfenes beste
- Mads Clausen, fotballspiller
- Live Frisak, skihopper
- Andreas Vilberg, skihopper
- Torill Hoch-Nielsen, tidl. landslagsspiller i fotball
- Ellen Scheel, tidl. landslagsspiller i fotball
- Didrik Andreas Eidsvig, direktør og eneeier i DEFA
- Martin Diesen, artist og låtskriver
- Audun Vindøy, politiker
- Gry Nergård, ombud i Forbrukerombudet
- Øystein Dahle, industrimann og organisasjonsleder
- Bjørn Stordrange, advokat og politiker
Referanser
rediger- ^ Adressesøk; Posten.no
- ^ http://nkalk.blogspot.com/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2011. Besøkt 26. oktober 2011.