Pierre Bayle
Pierre Bayle (født 18. november 1647, død 28. desember 1706) var en fransk filosof og forfatter. Bayle var hugenott og tilbrakte hele sin produktive periode som flyktning i Nederlandene.
| Pierre Bayle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1647[1][2][3][4] Carla-Bayle | ||
| Død | 28. des. 1706[1][2][4][5] (59 år) Rotterdam | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, professor, journalist, litteraturkritiker, teolog, historiker, leksikograf | ||
| Far | Jean Bayle | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6][7][2][8] | ||
Bayles hovedverk, leksikonet Dictionnaire historique et critique, var blant de mest populære verkene på 1700-tallet.
Bayle regnet seg som troende kristen, men han var motstander av en autoritær trosanvendelse, og ble en forkjemper for trosfrihet og toleranse. Selv om han skrev mye om tekniske teologiske temaer, var han mye lest både i sin samtid og i lang tid etter sin død.
Liv og virke
redigerPierre Bayle var sønn av en fattig hugenottisk landsbyprest. Familien hadde ikke råd til å bekoste undervisning, så faren underviste Pierre fram til 21 års-alder. Han begynte da på det protestantiske akademiet i Puylaurens, men tre måneder seinere startet han studier ved et jesuittakademi i Toulouse. Betingelsen for å få stipend ved skolen var at han avsvor sin tro, og 16. mars 1669 konverterte han til katolisismen.
Etter sytten måneders studier ved jesuittakademiet vendte Bayle straks tilbake til den protestantiske folden. De franske myndighetene straffet slike «overløpere» strengt, og stadig strengere etterhvert som Ludvig XIVs religiøse undertrykking tiltok: fra 1663 var straffen en bot, fra 1665 også bannlysing og fra 1669 i tillegg konfiskering av eiendom.
For å slippe unna Ludvig XIVs religiøse undertrykkelse flyktet Bayle til den kalvinistiske bastionen Genève. Han livnærte seg av å drive privatundervisning, men hadde høyere mål, og klarte etterhvert å snike seg tilbake til Frankrike. Under pseudonym fikk han en post ved det protestantiske Académie de Sedan. I 1681, rett før myndigheten stengte lærestedet, kom han seg til Nederlandene der han fikk en undervisningspost i filosofi og historie ved École Illustre, Rotterdams skole for hugenottflyktninger.
Tross en fortsatt drepende undervisningsaktivitet, startet Bayle nå for alvor sin karriere som forfatter, og i perioden som fulgte gav han i rask rekkefølge ut Pensées diverses (1682), Critique générale (1682), Nouvelles lettres (1685) og La France toute catholique (1686). Opphevelsen av ediktet i Nantes i 1685 var en skjellsettende hendelse i Bayles liv, for ham et eksempel på en intolerant, og i både moralsk og logisk forstand absurd avgjørelse. Det filosofiske grunnlaget for motstanden mot den katolske forfølgelsen la han fram i Commentaire philosophique (1688), en klassiker i litteraturen om toleranse.
Hovedverket, Dictionnaire historique et critique («Historisk og kritisk oppslagsverk»), ble en filosofi-bestselger som endret både Bayles materielle situasjon og den intellektuelle historien. I verket forsøker Bayle å underlegge sin tids kunnskap og erkjennelse en kritisk bedømmelse på en måte som foregrep 1700-tallets store franske encyklopedier. Metoden hans var å presentere teser og motteser, spesielt ved å påpeke motsigelser mellom religiøse dogmer og sunn fornuft. Bayles skeptisisme influerte etterfølgende generasjoner av opplysningsfilosofer og -skribenter, som de franske encyklopedistene, David Hume og George Berkeley.
Kalvinisten Pierre Jurieu, som i likhet med Bayle oppholdt seg som flyktning i Rotterdam, regnet Bayles toleranse som uforenlig med protestantismens sak. Spesielt Bayles forsonlige holdning overfor Ludvig XIVs antikalvinistiske styre falt Jurieu tungt for brystet. De to tidligere kollegene og vennene ble involvert i en bitter krangel om teologiske stridsspørsmål, og i 1693 ble Bayle fratatt posten ved École Illustre.
Bayles siste leveårer ble formørket av opprivende og lite produktive krangler, hovedsakelig med rasjonalistiske teologer, og ikke minst av påstander om at han konspirerte med Frankrike om å løsrive Nederlandene fra sine allierte, England og Østerrike. Bayles helse var aldri den beste og han døde 28. desember 1706, sannsynlig pga. et hjerteattakk.
Bibliografi
rediger- Pensées sur la comète (1682)
- Critique de l'histoire du calvinisme du Père Maimbourg (1683)
- La France toute catholique sous le règne de Louis-Le-Grand (1685)
- De la tolérance (1686)
- Commentaire philosophique sur ces paroles de Jésus-Christ : «Contrains-les d'entrer» (1688)
- Dictionnaire historique et critique (1. utg. 1697, komplett 1820-1824)
- Réponses aux questions d'un provincial (1704–1706)
- Œuvres diverses (1727)
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Bayle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c IdRef, www.idref.fr, IdRef-ID 027931161, besøkt 9. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2616, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bayle-pierre[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 35891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11850777X, portal.dnb.de, besøkt 9. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ NLP-ID (gammel) a0000001710952, mak.bn.org.pl, besøkt 9. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 119867257, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Thomas M. Lennon og Michael Hickson: «Pierre Bayle» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Winter 2017 Edition)
Eksterne lenker
rediger- The Pierre Bayle Homepage (engelsk)
- The Pierre Bayle Collaborative Translation Project Arkivert 17. mai 2017 hos Wayback Machine.
- «Dictionnaire de Bayle», The ARTFL Project, University of Chicago