Herbert Norman Schwarzkopf jr. (1934–2012)[9] var en amerikansk general. Han er mest kjent for å ha kommandert de amerikanske styrkene under invasjonen av Grenada, samt for å stå bak Operasjon Desert Storm under Gulfkrigen. Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Norman Schwarzkopf
Født22. aug. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Trenton[5]
Død27. des. 2012[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Tampa[6]
Lungebetennelse
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Utdannet ved
9 oppføringer
University of Southern California
United States Military Academy (1956) (akademisk grad: Bachelor of Science)
US Army War College
USC Viterbi School of Engineering
Valley Forge Military Academy and College (–1952)[7]
Heidelberg High School
Frankfurt American High School
Community School, Tehran
U.S. Army Command and General Staff College
FarNorman Schwarzkopf sr.
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWest Point Cemetery
Utmerkelser
27 oppføringer
Distinguished Flying Cross
Bronze Star Medal
Kommandørridder av Order of the Bath
Legionær av Legion of Merit
Purple Heart
Presidentens frihetsmedalje
Air Medal
Silver Star
Air Force Distinguished Service Medal
Kongressens gullmedalje
Combat Infantryman Badge
Defense Superior Service Medal
Army Distinguished Service Medal
Navy Distinguished Service Medal
Commendation Medal
Army of Occupation Medal
National Defense Service Medal
Armed Forces Expeditionary Medal
Vietnam Service Medal
Vietnam Campaign Medal
Storoffiser av Æreslegionen
Gallantry Cross
Abdulaziz-ordenen
Legion of Merit
Medaljen for frigjøring av Kuwait
Frigjøringsmedaljen
Honorary doctor of the University of Miami (1996)[8]
TroskapUnited States Army
VåpenartUnited States Army
Militær gradGeneral
Deltok iVietnamkrigen, Gulfkrigen, Operasjon Urgent Fury
IMDbIMDb
Signatur
Norman Schwarzkopfs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Schwarzkopf hadde tyske besteforeldre. Faren, general Herbert Norman Schwarzkopf, var ansvarlig for etterforskningen av Lindbergh-kidnappingen. Faren Herbert Norman brød seg ikke om navnet Herbert og gav derfor sønnen forbokstaven H.[trenger referanse]

I 1946, da han var 12, ble faren utstasjonert i Teheran i Iran, hvor faren deltok i Operasjon Ajax som fjernet den valgte statsminister Mohammed Mossadeq fra makten.[trenger referanse] Den unge Schwarzkopf gikk i Community High School i Teheran, den senere International School of Geneva.[trenger referanse]

Militær

rediger

Han ble utdannet til offiser på West Point militærakademi. Han ble plassert i infanteriet der han tjenestegjorde i såvel USA som Vest-Tyskland. Han var stasjonert i Fort Benning og så ved 101. luftlandedivisjon i Fort Campbell i Kentucky og 6th Infantry Division i Tyskland. Fra 1960 til 1961 var han adjutant i US-Berlin-kommandoen.[trenger referanse]

Deretter gikk han tilbake til studier og tok mastergrad i missilteknikk ved University of Southern California i 1964. Han kom deretter tilbake til West Point som lærer. Schwarzkopf tjenestegjorde deretter i to perioder som rådgiver under Vietnamkrigen og ble såret i denne krigen.

I 1978 ble Schwarzkopf generalmajor, og i 1983 i samband med USAs invasjon av Grenada var han stedfortredende kommanderende[trenger referanse]. I 1988 ble han utnevnt til general og medlem av den amerikanske sentrale forsvarsledelse, som leder for U.S. Central Command som hadde ansvar for amerikanske eventuelle militære innsatser blant annet i Midtøsten.

 
Bakkestyrkene 24.-28. februar 1991 under Operation Desert Storm

Golfkrigen

rediger

General Schwarzkopf er mest kjent for å ha ledet de allierte styrkene under Golfkrigen. Han ledet dermed både Operation Desert Shield og den senere Operation Desert Storm. Begge ble gjennomført med effektivitet og meget små tapstall på frigjøringsstyrkens side, og resulterte i at Kuwait ble befridd fra irakisk okkupasjon.

Han hadde i de innledende fasene sitt hovedkvarter i Riyadh i Saudi-Arabia. Han var den som var ansvarlig for krigens Hail Mary Pass og venstrekroksstrategien, som innebar inntrengingen i Irak bak de irakiske styrkene som okkuperte Kuwait, og han fikk ros for å ha klart å avslutte bakkekrigen innen fire dager. Han syntes personlig i stor grad i såvel ledelsen av krigen som ved de hyppige pressekonferansene.[trenger referanse]

Utmerkelser

rediger

Schwarzkopf gikk ut av aktiv tjeneste i august 1991 og hans selvbiografi It Doesn’t Take a Hero ble publisert i 1992.

Han mottok mange utmerkelser, heriblant: Congressional Gold Medal, to Purple Hearts og Medal of Freedom, med mange flere. Den britiske dronning Elizabeth II av Storbritannia gav ham i 1991 ordenen Knight Commander of the Order of the Bath. Idet han ikke var britisk statsborger knelte han ikke for dronningen ved seremonien.[10]
Han mottok også mange sivile utmerkelser: Father of the Year, the Vince Lombardi Award of Excellence, Living Legends fra M.S. Anderson Foundation og Ambassador of Hope and Spirit fra Hope Awards, med flere.[11] [12]

Schwartzkopf døde 27. desember 2012, 78 år gammel, i Tampa i Florida som følge av komplikasjoner i forbindelse med lungebetennelse.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Norman-Schwarzkopf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som H. Norman Schwarzkopf, Munzinger IBA 00000019836, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID schwarzkopfh[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.timesherald.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Associated Press (28. desember 2012). «Retired Gen. Norman Schwarzkopf, who led 1991 Operation Desert Storm, dead at 78» (på engelsk). The Washington Post. Besøkt 28. desember 2012. [død lenke]
  10. ^ No Sword and No Kneeling, Schwarzkopf Is Knighted - New York Times
  11. ^ «Norman Schwarzkopf: 1934 - 2012». Arkivert fra originalen 18. november 2015. Besøkt 29. november 2017.  Teksten « Fox News » ignoreres (hjelp)
  12. ^ The My Hero Project - H. Norman Schwarzkopf

Litteratur

rediger
  • Anderson, Jack; Van Atta, Dale: Stormin' Norman: An American Hero: Life of Norman Schwarzkopf. Zebra Books, 1991, ISBN 0-8217-3562-4.
  • Schwarzkopf, H. Norman & Petre, Peter: It doesn't take a hero, Bantam 1993, ISBN 0-553-56338-6

Eksterne lenker

rediger