Napoleons italienske kongedømme
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kongedømmet Italia (italiensk: Regno d'Italia eller Regno Italico) var et stat i Nord-Italia som ble etablert av Napoleon og som sluttet å eksistere etter hans fall i 1814.
| Kongedømmet Italia | |||
|---|---|---|---|
| Regno d'Italia | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 17. mars 1805 | ||
| Opphørt | 25. mai 1814 | ||
| Hovedstad | Milano | ||
| Befolkning | ca 6 000 000 (1810) | ||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||
| Statsoverhode | Napoléon Bonaparte Eugène de Beauharnais (visekonge) | ||
| Offisielle språk | Italiensk | ||
| Eksisterte | 17. mars 1805 - 30. mai 1814 | ||
| Valuta | Italiensk lira | ||
Kongedømmet ble opprettet 17. mars 1802 da Napoleons italienske republikk, hvor Napoleon var president, ble omdannet til et kongedømme med ham som italiensk konge, og den 24 år gamle Eugène de Beauharnais som visekonge.
Territorium
rediger
Kongedømmet besto ved opprettelsen av det samme området som republikken, nemlig regionene Lombardia og Romagna, og utgjorde i hovedsak det som hadde vært de østerrikske besittelsene i Nord-Italia. De vestlige regionene i Italia (Piemonte, Liguria, Parma) var en del av det franske keiserrike. Ved freden i Pressburg i desember 1805 måtte Østerrike også avstå Veneto, Dalmatia og Istria til det italienske kongedømmet.
Mellom 1807 og 1808 ble også Toscana og Kirkestaten annektert, men dette ble ikke lagt til det italienske kongedømmet, men direkte innlemmet i det franske keiserriket. Tidlig i 1809 ble provinsene Urbino, Ancona og Macerata overført fra det som hadde vært Kirkestaten til kongedømmet.
Eksterne lenker
rediger- (en) Napoleonic Kingdom of Italy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
