Muspelheim

sørsiden av verden i norrøn mytologi

Muspellheim, eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr), er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap. Muspelheim er en verden av lys, ild og glødende hete,[1] voktet av ildjotunen Surt med et sverd av ild.

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909.

Gnister herfra ble til solen, månen og stjernene.[2] Muspelheims hete fikk den giftige rimfrosten fra Nivlheims elver til å tø. Dråpene dannet jotnen Yme og en ku, Audhumbla.[3]

Snorre nevner Muspellheim i Gylvaginning, første delen av Den yngre Edda. Her nevnes også en Muspell i tilknytning til skipet Naglfar: «Det beste og kunstferdigst bygde skip av alle er Skibladner, men det største er Naglfar. Det eies av Muspells sønner.»[4]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Gylvaginning, kap. III og IV
  2. ^ «Muspelheim», Britannica
  3. ^ Næss, Ellen Marie: «Yme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [1]
  4. ^ Gylvaginning, kap. XLII