Mallorca

Mallorca (fra latin insula maior «stor øy») er en av øyene i øygruppen Balearene som ligger i Middelhavet like utenfor kysten av Spania. Hovedstaden på øya er Palma, som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170 km fra Barcelona på fastlandet. Den har en befolkning på 861 430 (2016).

Mallorca
Satellittbilde av Mallorca
Geografi
Plassering		Middelhavet
Øygruppe / del av		Balearene
Antall øyer		5
Areal		3 640,11 km²
Høyeste punkt		Puig Major (1445 moh)
Administrasjon
Land		Spania
Demografi
Befolkning		861 430 (2016)
Befolkningstetthet		236,65 innb./km²
Posisjon
Mallorca 39°37′00″N 2°59′00″Ø
Mallorca på Commons

Palma de Mallorca

Mallorca er et velkjent turistmål. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra Europa begynte tidlig på 1950-tallet.

Historie

Le Seu-katedralen

Talayotkulturen

Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den paleolittiske perioden (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til talayotkulturen.

Romertiden

Øya ble okkupert av romerne i 123 f.Kr. under Quintus Caecilius Metellus Balearicus, og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia (Alcúdia), og Palmaria (Palma) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av olivenolje, vinproduksjon og saltutvinning. Romerne gav øya det offisielle navnet Insula Baliar Maior. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.

I år 426 e.Kr. herjet vandalene øya og la det inn under sitt kongedømme i år 465. I 534 ble Mallorca erobret av Østromerriket og administrert som en del av provinsen Sardinia. Under det østromerske styret blomstret kristendommen og tallrike kirker ble bygd, men fra 707 ble øya en rekke ganger angrepet av muslimske herjingsmenn fra Nord-Afrika.

Underlagt Córdoba-kalifatet

I 902 ble Mallorca erobret av den muslimske staten Córdoba-kalifatet i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. Maurere forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien. Medina Mayurka (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.

Etter Córdoba-kalifatet

Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra 1015 kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret til taifa av Denia, og i årene 1087–1114 var øya selv et uavhengig taifa.

I 1114 ble øya invadert av soldater fra Pisa i Italia og Catalonia på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av berbere fra Almoravidene i Nord-Afrika som styrte fram til 1203. Berberne ble erstattet av det muslimske Almohader-dynastiet til 1229.

Spanske Aragón

Portals Vells-bukta ved Calviá, hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.

I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong Jakob I av Aragón en invasjon med 15 000 mann og 1 500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den 31. desember 1229 marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.

Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet Le Seu-katedralen der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I 1344 invaderte kong Peter IV av Aragón øya og la den på nytt inn under kronen. Fra 1479 kom kongedømmet Aragón inn i en dynastisk union med Castilla, og Mallorca ble en del av det forente Spania under de katolske regentene Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.

Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I 1716 gjorde forordningen Nueva Planta-dekretene til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen Baleares, som tilsvarer bortimot dagen provins Illes Balears og ble et selvstyrt samfunn.

Moderne turisme

Siden 1950-tallet har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra Norden og Tyskland. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.

Turismen fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I 1960 besøkte 500 000 turister Mallorca. I 1997 var dette vokst til 6 739 700. I 2001 passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom Son Sant Joan lufthavn ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.

De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte Pla Mirall (Speilplanen) har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt Afrika og Sør-Amerika. Den 14. november 2005 rapporterte den lokale dagsavisen Diario de Mallorca påstander om at amerikanske CIA benyttet flyplassen for sitt kontroversielle «ekstraordinære utleveringsprogram» («extraordinary rendition program»).

Klima

Klimadata for Mallorca Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 14 14 16 18 21 26 29 29 26 23 18 16 20,8 Normal min. temp. °C 10 9 10 12 15 19 22 23 21 18 14 11 15 Nedbør (mm) 28 21 17 29 14 12 4 10 27 33 45 22  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  • Kilde: været i Mallorca     28   14 10     21   14 9     17   16 10     29   18 12     14   21 15     12   26 19     4   29 22     10   29 23     27   26 21     33   23 18     45   18 14     22   16 11

Administrasjon

Kommuner på Mallorca

Øya er delt inn i kommunene:

Alaró Alcudia Algaida Andrach Ariañy Artá Bañalbufar Binisalem Búger Buñola Calviá Campanet Campos Capdepera Consell Costich Deyá Escorca Esporlas Estellenchs

Felanich Fornaluch Inca Lloret de Vista Alegre Lloseta Llubí Lluchmayor Manacor Mancor del Valle María de la Salud Marrachí Montuiri Muro Palma de Mallorca Petra Pollensa

Porreras La Puebla Puigpuñent Las Salinas San Juan San Lorenzo del Cardezar Sancellas Santa Eugenia Santa Margarita Santa María del Camino Santañí Selva Sinéu Sóller Son Servera Valldemosa Villafranca de Bonany

Litteratur

• Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera. ISBN 9788279810438
• Rosén, Göte (1990): Vägen till Palma. Malmø. ISBN 91-7266-113-5

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Mallorca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mallorca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Mallorca hos Wikivoyage
• Billedgalleri om Mallorca
• Kart over Mallorca
• Turistinformasjon