Livland
Livland er et historisk landskap i Baltikum på den østlige bredden av Østersjøen.[1] Landskapet er i dag delt mellom Estland og Latvia.[2] Region har navn etter livere, som bodde ved kysten av dagens Latvia. Som en konsekvens av den livlandske krigen i tiden 1558–1583 ble Livlands territorium redusert til den sørlige halvdelen av Estland og den nordlige halvdelen av Latvia. Området ble i 1918 delt etter språkgrensen. I svensk historieskrivning refererer navnet Livland imidlertid oftere til den sørlige halvdelen av Estland og den nordlige halvdelen av Latvia, det vil si svenske Livland fra 1629 til 1721.[3]
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Kronologisk |
|
Kundakulturen (8000-5000 f.Kr.) Narvakulturen (5300–1750 f.Kr.) Stridsøkskulturen (2950-2300 f.Kr.) Livere og Baltere (ca 2000 f.Kr.-800-tallet) Kurland, Semgallen, Livland og Lettgallen (800-1200-tallet) Sverdbroderordenen, Rīga erkebispedømme og Kurland bispedømme (1202-1561) Ducatus Ultradunensis og Hertugdømmet Kurland (1561-1795) Svensk Livland (1629-1721) Russisk Østersjøenprovinser (1721/1795-1918) Baltiske hertugdømmet (1918) Republikken Latvia (1918-1940) Latviske SSR (1940/1944-1990) Republikken Latvia (1990-) |
| Konflikter i Latvias historie |
|
Nordlige korstog (1193-1316) Livlandskrigen (1558–1582) Den store nordiske krig (1700-1721) Østfronten (første verdenskrig) (1914-1918) Molotov–Ribbentrop-pakten og Østfronten (andre verdenskrig) (1939-1945) Den syngende revolusjonen (1988-1991) |
Geografi
redigerAvgrensningen av Livland er uklar på grunn av stadige grenseendringer i middelalderen. I videste forstand omfatter Livland hele den sørlige halvdelen av Estland og den delen av Latvia som ligger nord for elva Daugava (svarer omtrent til det moderne Vidzeme). I snevrere forstand brukes det om det opprinnelige kjerneområdet til liverne, som har gitt landskapet navn. Dette lå i et rektangulært område avgrenset av Rigabukta i vest, Daugava i sør og nådde i nord omtrent til Pärnu og Võrtsjärv i Estland. Riga, Latvias hovedstad, ligger i Livland.[4]
Navnet
redigerVed begynnelsen av kristningen av Baltikum rundt år 1200 var munningen av elven Daugava et strategisk punkt, hvor kjøpmenn fra Lübeck rundt 1160 etablerte et handelssted der dagens Riga nå ligger. Ettersom de nedre delene av Daugava og nærliggende deler av Rigabukten var bebodd av livere, ble dette kalt Livland (livisk: Līvõmō; estisk: Liivimaa; tyske og skandinaviske språk: Livland; polsk: Inflanty, Liwlandia; russisk: Лифляндия). Da det baltiske misjonsområdet ble utvidet i løpet av 1200-tallet, ble navnet brukt for et mye større område enn det opprinnelige liviske området.[5] Eldre svensk skrivemåte er Lifland eller Liffland. I middelalderen ble Livland også omtalt på latin som Terra Mariana, det vil si Jomfru Marias land.
Historie
redigerLivland ble på 1200-tallet erobret av Den tyske orden under ledelse av biskop Albert av Riga. Liverne ble deretter tvangskristnet av tyske og nordiske korsfarere. På 1200-tallet okkuperte danske konger deler av Livland før de ble drevet ut av tyske styrker. Livland fungerte som egen stat under Den tyske orden til 1558 da det var politisk urolige forhold.[6]
Ivan den grusommes forsøk på å erobre Livland i 1558 ble stanset Polen under ledelse av Stefan Báthory med støtte av Litauen, Danmark og Sverige. Ivans mål var blant annet å skaffe skaffe seg havner langs Østersjøen for å drive handel vestover i Europa. Striden i området var over i 1583 da Ivan samtidig ga avkall på Karelen ved Finskebukta til fordel for Sverige. En del bojarer mislikte krigføringen på Baltikum og deserterte til Polen.[7][8]
Fra 1561 ble landskapet en del av Polen, i 1629 erobret av Sverige. I perioden 1721–1918 var det en del av Russland etter at Sverige ved freden i Nystad avsto besittelsen i Baltikum og Ingermannland.[8] Ved opprettelsen av de baltiske statene etter første verdenskrig ble Livland delt mellom Estland og Latvia etter språkgrensen.[9]
Språk
redigerI likhet med navnet Preussen som overlevde gammelprøysserne, beholdt også navnet Livland sin betydning lenge etter den liviske urbefolkningen kom i mindretall. Etter 1918 har navnet gradvis gått ut av bruk.
Livisk språk har overlevd til moderne tid, men tales nå kun av en håndfull mennesker. Livisk er et finsk-ugrisk språk beslektet med estisk. I Kurzeme har latviske myndigheter lagt til rette for at livere kan opprettholde sine tradisjoner blant annet fiske som levevei. Under Sovjetunionen hadde liverne vansker med drive fiske fordi kysten, som var Sovjetunionens vestgrense, i stor grad ble avstengt og bevoktet.[4]
Referanser
rediger- ^ Kropotkin, Peter Alexeivitch; Bealby, John Thomas (1911): Livonia, Encyclopædia Britannica. Bind 16 (11. utg.); s. 816–817.
- ^ Lindqvist, Herman (1994). Historien om Sverige. Norstedt. ISBN 9119321120.
- ^ Liljedahl, Ragnar (1933): Svensk förvaltning i Livland 1617-1634. Almqvist & Wiksell
- ^ a b Fra Østersjøen til Karpatene. Det Beste. 1996. ISBN 8270102881.
- ^ Harrison, Dick (2005): Gud vill det! Nordiska korsfarare under medeltiden, Ordfront Förlag, ISBN 978-91-7441-373-1; s. 412.
- ^ Selnes, Kåre (1972). Norge - Russland. Universitetsforlaget. ISBN 8200046338.
- ^ Grimberg, Carl (1989). Menneskenes liv og historie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202114497.
- ^ a b Firoozi, Edith (1969). De store kongers tidsalder. Allers.
- ^ «History», Virtual Livonia
