Lin Huiyin
Lin Huiyin (kinesisk: 林徽因, pinyin: Lín Huīyīn, født 10. juni 1904 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 1. april 1955 i Beijing), i USA kalt Phyllis Lin eller Lin Whei-yin, var en kinesisk arkitekt, historiker og forfatterinne. Hennes niese er Maya Lin.
Lin Huiyin | |||
---|---|---|---|
Født | 林徽音 10. juni 1904 Hangzhou | ||
Død | 1. apr. 1955 (50 år) Tongrenhospitalet i Beijing | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, lyriker, oversetter, skribent, universitetslærer, historiker | ||
Utdannet ved | University of Pennsylvania School of Design Yale School of Drama | ||
Ektefelle | Liang Sicheng (1928–1955) | ||
Far | Lin Changmin | ||
Mor | He Xueyuan | ||
Søsken | 林恒 Henry Huan Lin | ||
Barn | Liang Congjie Liang Zaibing | ||
Nasjonalitet | Kina Republikken Kina Qing-dynastiet | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Medlem av | Society for the Study of Chinese Architecture Architectural Society of China | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLin Huiyin kom fra en rik familie og fikk en fremragende utdannelse i Kina (Tsinghuauniversitetet i Beijing), Europa (St Mary's College i London) og USA (University of Pennsylvania og Yale University). I England ble hun kjent med den kjente kinesiske dikter Xu Zhimo.
Hun kom tilbake til Kina med arkitektur- og designerutdannelse og underviste i en periode i arkitektur i Shenyang.
Karriere
redigerMens hun var i Shenyang, tegnet hun i 1928 en jernbanestasjon i Jilin. Dette var en av de få bygningene hun tegnet som arkitekt.
Sammen med ektemannen Liang Sicheng reiste hun i 1930-årene rundt i Shanxi, Shaanxi, Shandong, Hebei, Jiangsu og andre kinesiske provinser og studerte og gjorde nedtegnelser om arkitektonisk interessante byggverk spredt rundt der. I 1937 oppdaget hun hovedhallen til Foguangtempelet nær Doucun i Shanxi. Denne tempelhallen var den eneste gjenværende tømmerstrukturen fra Tangdynastiets tid som man dermed den gang kjente til.
Sammen med ektemannen tegnet hun Folkerepublikken Kinas riksvåpen og Monumentet for Folkets Helter i Beijing på Den himmelske freds plass. Blomsterkransmønsteret på basen av nevnte monument er hennes verk.
Lin Huiyin skrev dikt, essayer, noveller og teaterstykker. Som forfatterinne var hun influert av forfattere, filosofer og litterater som Wen Yiduo, Liang Shih-chiu, Shen Congwen og Jin Yuelin.
Sammen med ektemannen skrev hun også en fagbok om kinesisk arkitekturhistorie.
Hun oversatte dessuten engelske verker til kinesisk.
Hun ble gravlagt på Babaoshan revolusjonære gravlund i Beijing.
Litteratur
rediger- Wilma Fairbank: Liang and Lin: Partners in Exploring China's Architectural Past. University of Pennsylvania Press. 1994. ISBN 081223278X
- Sidney Wong (黄振翔): «Lin Huiyin (林徽因) and Liang Sicheng (梁思成) as Architectural Students at the University of Pennsylvania (1924–27)», i Planning and Development Volume 23, No. 1, s. 75-93, 2008.
- Peter G. Rowe, Seng Kuan: Architectural Encounters With Essence and Form in Modern China, MIT Press, 2002, ISBN 026268151X
- Amy D. Dooling, Kristina M. Torgeson: Writing Women in Modern China: An Anthology of Women's Literature from the Early Twentieth Century, Columbia University Press, 1998
Eksterne lenker
rediger- (en) Lin Huiyin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons