Kvinneforskning

Kvinneforskning er et begrep som vanligvis brukes som fellesbetegnelse på forskning som gjelder kvinner. Det kan også oppfattes som et tverrfaglig forskningsområde og i noen grad en egen disiplin (særlig i USA). Kvinneforskning kan tematisere kvinners rettslige stillig, kvinners økonomiske stilling og kvinnehelse. Videre kan kvinneforskning utforske politikk og historie fra et kvinneperspektiv. Feministisk filosofi, feministisk vitenskapsteori og feministisk teologi kan teoretisere og stille spørsmål ved hvordan verden tolkes. Kjønn, etnisitet, klasse, seksualitet, sosial ulikhet, rett/rettferdighet, økonomi, familie og arbeid kan tematiseres fra ulike faglige ståsteder.

Kvinneforskning i betydningen forskning på kvinner eller temaer av spesiell relevans for kvinner har røtter langt tilbake. Fra 1960-tallet ble kvinneforskning etablert som egen disiplin eller forskningsområde, og det ble etterhvert opprettet egne institutter, tidsskrifter og studieprogrammer innen faget, særlig i USA. Brukt som samlebetegnelse på forskning på kvinner er ikke kvinneforskning en selvstendig disiplin, men et tematisk fokus.

Analogt til kvinneforskningen har forskningsområdet mannsforskning utviklet seg. Mens kvinneforskning fokuserer på kvinners livssituasjon, tematiserer kjønnsforskning (Gender Studies) den sosiokulturelle konstruksjonen av sosialt kjønn (Gender). Noen ganger blir imidlertid kvinneforskningen oppfattet som en del av kjønnsforskningen, eller begrepene brukt mer eller mindre synonymt eller overlappende. Det kan likevel skilles mellom kvinneforskning og kjønnsforskning i snever forstand.

På engelsk kalles kvinneforskning som oftest kalt Women's Studies eller Feminist Studies, noen ganger Research on Women, avhengig av om man ser det som egen disiplin eller et forskningsfokus. På tysk brukes begrepet Frauenforschung som direkte tilsvarer det norske begrepet.

I Skandinavia

I Skandinavia vokste kvinneforskningen frem fra 1970-tallet, f.eks. innen jusfaget i form av kvinneretten med Tove Stang Dahl som pionér. Også innen samfunnsvitenskap, særlig sosiologi, og teologi, har kvinneperspektivet stått sentralt. Kvinneforskning som forskningsområde var dels integrert i etablerte fag og dels ble det opprettet egne forskningssentre. Ved Universitetet i Bergen oppstod Senter for samfunnsvitenskapelig kvinneforskning tidlig på 1970-tallet og Senter for humanistisk kvinneforskning i 1975^{[trenger referanse]}, hvor for øvrig litteraturviteren Toril Moi var leder fra 1986. Ved Universitetet i Oslo ble Senter for kvinneforskning etablert i 1986 (senteret skiftet i 2008 navn til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning). Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Trondheim ble grunnlagt i 1989. NAVFs sekretariat for kvinneforskning ble etablert i 1977. Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo ble etablert i 1978 med Dahl som leder. De institusjonene som tidligere var betegnet sentre for kvinneforskning har i Norge nå endret navn slik at kvinneforskning er byttet ut med kjønnsforskning, under påvirkning fra postmodernistisk teori. Dette gjelder likevel ikke avgrensede og etablerte fagområder, slik som kvinnerett. Internasjonalt er begrepet kvinneforskning fortsatt utbredt, særlig som betegnelse på empirisk orientert forskning på forhold som gjelder kvinner.

I Skandinavia er Nordic Journal of Feminist and Gender Research (NORA, tidligere Nordic Journal of Women's Studies) det ledende tidsskriftet innen (hovedsakelig samfunnsvitenskapelig og humanistisk) kvinneforskning. Kvinneforskning var frem til 2005 tittelen på det nåværende norske tidsskriftet Tidsskrift for kjønnsforskning. Innenfor juridisk kvinneforskning (kvinnerett) finnes det ikke egne tidsskrifter i Skandinavia med et slikt fokus, men forskning publiseres i mer generelle juridiske tidsskrifter. Det samme gjelder flere andre fagområder.

Se også

• Kjønnsforskning (et mer vidtfavnende begrep)
• Tidsskrift for kjønnsforskning (før 2005 Kvinneforskning)
• Mannsforskning
• Barne- og ungdomsforskning