Konkordatet av 1801

Konkordatet av 1801 var en avtale mellom Napoléon Bonaparte og Den hellige stol som regulerte den franske kirkens forhold til Vatikanet. Etter lange forhandlinger ble konkordatet signert den 15. juli 1801, og bragte den franske kampen mot den katolske kirken til opphør.

Konflikten hadde begynt for alvor i 1791 da de revolusjonære ville tvinge den katolske geistligheten til å godkjenne en sivilkonstitusjon som ville gestalte kirken som en statskirke under de revolusjonæres kontroll. Det var kommet til blodige forfølgelser, og den revolusjonære regjeringen forsøkte å ta kontrollen ved å utnevne egne biskoper. De pavetro biskopene flyktet i eksil.

Konkordatet av 1801 nyregulerte bispedømmestrukturen i Frankrike og i noen deler av de områdene Napoleon hadde erobret, og erklærte katolisismen som religion for det store flertall av alle franskmenn (men ikke som statens religion, som tidligere, en klausul som de revolusjonære hadde utnyttet til sine formål).

Konkordatet var epokegjørende i flere henseender. Men ved Napoleons egenmektige tilføyelse av de 77 såkalte organiske artikler ble det imidlertid i vesentlig grad modifisert i Kirkens disfavør, blant annet ved at de forbød enhver pavelig rettsakt i Frankrike som ikke var blitt godkjent av landets styre. Pavens protest mot dette var uten resultat.

Hovedpunkter

Konkordatet slår fast at «katolisismen er religionen til de fleste franskmenn», men er ikke en offisiell religion. Frankrike har religionsfrihet, særlig var dette viktig for jøder og protestanter.
Paven fikk rett til å utnevne biskoper, men dette fikk liten praktisk betydning, så lenge de franske myndighetene fortsatt skulle nominere dem.
Den franske staten skulle betale presteskapets lønninger, men de skulle sverge lojalitet til den franske stat.
Kirken skulle si fra seg alle krav på eiendommer som var konfiskert etter 1790.
De kristne høytidene ble gjenetablert som «festtid», med virkning fra påskedag 18. april 1802. Det resterende av Den franske revolusjonskalenderen som skulle avskaffes, ble ikke dette før 1. januar 1806 da gregoriansk kalender ble innført.

Konkordatets bestemmelser ble opphevet av en fransk lov av 1905 som skilte kirke og stat. Deler av konkordatet er imidlertid fortsatt gjeldende rett i Alsace-Moselle regionen, da denne var en del av Det tyske keiserriket da loven av 1905 ble vedtatt.

Eksterne lenker

«Napoleon's concordat and Organic Articles (1801)», fra nettstedet concordatwatch.eu (engelsk)
«The French Concordat of 1801», fra Catholic encylopedia (engelsk)