Know-Nothingpartiet

Know-Nothingpartiet var en amerikansk bevegelse i 1850-årene. Bevegelsen bestod av og ble drevet frem for det meste av hemmelige selskaper, og tok sikte på å bevare Amerikas forente stater som en angelsaksisk protestantisk stat gjennom harde restriksjoner på innvandring fra ikke-protestantiske land.

Know-Nothingpartiet
Land		USA
Grunnlagt		1845
Nedlagt		1860
Forgjenger		Whig Party
Hovedkvarter		New York
Ideologi		Republikanisme nativisme antikatolisisme høyrepopulisme nativisme
Know-Nothingpartiet på Commons

«Uncle Sam's youngest son, Citizen Know Nothing»

Kampanjeplakat for Fillmore/Donelson, 1856.

Know-Nothing hadde geografisk utspring i byene langs USAs nordøstkyst. Mesteparten av de nye immigrantene som i disse årene strømmet dit var katolske, mens majoriteten av USAs befolkning var protestanter. På protestantisk hold ble det dermed dem som organiserte seg i en reformert versjon av Nativistpartiet, særlig innen The American Republican Party (opprettet i New York i 1843). Gradvis vokste det fram en rekke forskjellige hemmelige selskaper tidlig i 1850-årene. De ble gitt det kollektive tilnavnet Know-Nothing fordi alle forespørsler stilt til formentlige medlemmer om de var medlemmer eller hvor mange de var, ble besvart med I know nothing.

Antikatolisisme, kulturkollisjon

Disse protestantene var redde for at deres eget grep om den politiske makt skulle glippe – i flere områder var en eller annen protestantisk kirke på det nærmeste blitt «statskirke», om ikke i navnet, så i gavnet. Man fryktet genuint at katolikkene hadde et for nært forhold til sin pave, som den gang også var en politisk leder med sine egen stat, Kirkestaten. I angelsaksisk protestantisme var det også meget sterke anti-spanske holdninger, og da gjorde det ikke saken bedre at Spania var et katolsk land. Mange mente at de katolske innvandrerne ville kunne fungere som brekkstang for utenlandske interesser. Dessuten fryktet de at katolikkene skulle bli en femtekolonne.

Flesteparten av immigrantene kom fra kulturer som var forskjellig fra den amerikanske, blant annet kunne de færreste ikke-britiske immigrantene engelsk. En del amerikanske moralister hevdet også at immigrantene drakk mer enn amerikanerne, noe som egentlig ikke var tilfellet. Disse klarte å tegne et bilde av de irske immigrantene som drukkenbolter og skaffet seg dermed flere tilhengere til sitt syn på alkohol.

Politisk arbeid

Antikatolisismen var meget fremtredende i alt bevegelsen foretok seg. Deres kandidater gjorde det meget godt under valgene i 1854, fremfor alt i delstatene Massachusetts og Delaware, og i 1855 tok man navnet American Party og oppgav det meste av sitt hemmelighetskremmeri.

Partiet kjempet politisk for:

• Begrensning av immigrasjon, spesielt fra katolske land (Irland, Italia og Frankrike)
• Nativisme: Bare amerikanskfødte kan inneha politiske verv (den amerikanske grunnloven begrenser dette bare til presidenten)
• 21 års ventetid på statsborgerskap
• Kun protestanter kan være skolelærere
• Daglig bibellesning i offentlig skole
• Begrensning av salget av alkohol

Samme år, 1855, skrev Abraham Lincoln til Joshua Speed at dersom Know-Nothings skulle lykkes å ta kontroll over hele landet, ville Uavhengighetserklæringen justeres til:

«All men are created equal except Negroes, foreigners, and Catholics.»

Partiet ble etterhvert hjemsøkt av indre splid på grunn av slaverisaken, og dets popularitet avtok. Men det forble aktivt frem til 1860 i nybyggerstatene. De antikatotolske og antiutenlandske lover ble så gradvis avskaffet.

Mye av tankegodset fra Know-Nothing ble lånt av American Protective Association i 1890-årene og av Ku Klux Klan i 1920-årene.

Eksterne lenker

• (en) Know Nothing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons