Kings Bay-saken
Kings Bay-saken i norsk politikk ble utløst av Kings Bay-ulykken i Kings Bay-gruvene i Ny-Ålesund på Svalbard høsten 1962. Den førte til regjeringskrise i Norge etter at rapporten om ulykken ble fremlagt sommeren 1963. Krisen endte med at Arbeiderparti-regjeringen under ledelse av statsminister Einar Gerhardsen måtte gå av, og banet dermed veien for den første borgerlige regjering i Norge etter andre verdenskrig, under ledelse av Høyres John Lyng. I ettertid blir dette oppfattet som et politisk skuespill, ettersom det reelt sett ikke var grunnlag for mistillit, men det nye partiet Sosialistisk Folkeparti (SF) ønsket å markere sin avstand fra Arbeiderpartiet.
| Kings Bay-saken | |||
|---|---|---|---|
| Dato | 1963 | ||
| Sted | Ny-Ålesund | ||
| Antall døde | 21[1] | ||
.jpg)
Selve gruveulykken, der 21 mennesker mistet livet, fant sted på Svalbard 5. november 1962 i gruven «Esther I» i Kongsfjorden (derav det engelske navnet på gruveselskapet Kings Bay). Årsaken til ulykken er fortsatt uklar, men det spekuleres i at gruven var i for dårlig stand og hadde en altfor høy konsentrasjon av metangass.
Sakens bakgrunn
redigerBakgrunnen, både for selve ulykken og dens politiske ringvirkninger, var at Stortinget i 1956 besluttet at driften i Kings Bay-gruvene skulle gjenopptas etter flere store ulykker i 1948, 1952 og 1953 der tilsammen 43 mennesker hadde mistet livet.[2] Forutsetningen for at driften skulle tas opp igjen etter 1953-ulykken var at forholdene skulle være trygge. Totalt omkom det 75 gruvearbeidere.[3]
For den rent politiske delen av sakens bakgrunn var det i tillegg avgjørende at hendelsene fant sted under den første stortingsperioden etter 2. verdenskrig da Arbeiderpartiet ikke lenger hadde rent flertall på Stortinget, etter at Sosialistisk Folkeparti hadde kommet inn med to representanter ved stortingsvalget i 1961.
Regjeringskrisen
redigerTønseth-rapporten, som ble presentert sommeren 1963, avdekket grove brudd på sikkerhetsforskriftene, og de ikke-sosialistiske partiene fremmet derfor mistillitsforslag mot regjeringen.[4] 23. august 1963 vedtok Stortinget mistillit mot Gerhardsen-regjeringen med 76 mot 74 stemmer,[5] som søkte avskjed.
En regjering av fire borgerlige partier med John Lyng som statsminister ble utnevnt 25. august 1963, med virkning fra kl. 12.00 samme dag, og dette ble dermed den første borgerlige regjering etter krigen. Etter fire uker ble imidlertid den nye Lyng-regjeringen felt etter å ha stilt kabinettsspørsmål og ikke fått positiv tilslutning til regjeringserklæringen den la frem for Stortinget, og Einar Gerhardsen ble på ny statsminister for sin fjerde regjering. Avgjørende ved begge voteringer var Sosialistisk Folkepartis to representanter.
Sakens etterspill
redigerI kjølvannet av saken ble byråsjef Harry Lindstrøm avskjediget og senere dømt for utroskap i tjenesten i en sak som er hevdet å være et justismord. Lindstrøms etterlatte har begjært saken gjenopptatt.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ https://snl.no/Kings_Bay-saken; besøksdato: 23. mai 2024.
- ^ Kings Bay-ulykken: - Det vi nå trenger er likkister. Vi har tre og må ha 18 til www.side3.no Lest 23. februar 2018
- ^ –Estergruva var ei dødsfelle www.nrk.no Lest 23. februar 2018
- ^ «Regjeringen har ikke Stortingets tillit.», se Innst. S. nr. 298 (1962–63) Innstilling fra kommunalkomitéen og skog-, vassdrags- og industrikomiteen om eksplosjonsulykken på Svalbard (Ny Ålesund) 5. november 1962, avgitt 15. august 1963, side 791 2. spalte (mindretallet) og Forhandlinger i Stortinget 1962–63 side 4533 1. spalte.
- ^ Forhandlinger i Stortinget 1962–63 side 4534. Saksopplysninger: Om eksplosjonsulykken på Svalbard (Ny Ålesund) 5. november 1962.
Litteratur
rediger- Monica Kristensen, Kings Bay-saken (2012) ISBN 9788275476355
- Nils-Petter Enstad, Sommeren som endret Norge - om John Lyngs regjeringsdannelse (2013)
Eksterne lenker
rediger- (en) Ny-Ålesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Kings Bay-saken», fra Stortingets nettsted
- Kings Bay-debatten i Stortinget 20. - 23. august 1963. (Se Stort. forh.) (17:19)
