Iordan Chimet
Iordan Chimet (født 18. november 1924 i Galați, Romania, død 23. mai 2006 i București) var en rumensk dikter, forfatter og oversetter.
| Iordan Chimet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1924[1] Galați | ||
| Død | 23. mai 2006[1] (81 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, skribent, litteraturhistoriker, litteraturkritiker, biograf, barnebokforfatter, filmkritiker, oversetter, lyriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i București | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
| Språk | Rumensk | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerIordan Chimet kom fra en familie intellektuelle fra middelklassen. Han avsluttet sine studier ved Fakultetet for filologi og filosofi i 1948, og ved Fakultetet for rettsvitenskap, Universitetet i București i 1957.[2]
I slutten av 1950-årene ble han dømt for «aktiviteter mot folket», men slapp å sitte i fengsel.[3]
Karriere
redigerChimet var venn av Michael Ende, forfatter av Den uendelige historie. Han holdt kontakt med Ende til tross for at de befant seg på hver sin side av jernteppet. Det sies at Elli, fra Iordan Chimets bok som heter Închide ochii, și vei vedea orașul («Lukk øynene og du skal se byen») ble brukt av Ende i sin Uendelig historie.
I 1976 organiserte han ved Det amerikanske biblioteket i București en forestilling kalt «Go West». Den ble sett av mer enn 1000 personer, noe som må sies å være en rekord, når man tenker på at dette skjedde mens de fleste rumenerne var redde til og med å bli sett av sikkerhetspolitiet Securitate i nærheten av biblioteket.
I 1986 ble han utvalgt som en av jurymedlemenne av Neustadt International Prize for Literature University of Oklahoma, USA, men fikk ikke utreisevisum av de rumenske myndighetene.[4]
Etter revolusjonen i 1989 anså Iordan Chimet det som sin oppgave å lære rumenerne hva demokrati er.[5] Han initierte ved Dacia-forlaget en bokserie kalt Ieșirea din labirint («Å forlate labyrinten»), der han publiserte en ordbok i fire volumer angående rumensk identitet, Dreptul la memorie (1992–1993) («Retten til hukommelse»), en antologi kalt Momentul adevărului (1996) («Sannhetens øyeblikk»). I 2004 publiserte han essaysamlingen Cele două Europe, cele două Românii («De to Europaene, de to Romaniaene»).[6]
Chimet underviste etter revolusjonen i 1989 reklame og tekstforfatting på et privat universitet i București.[7]
Æresbevisninger
redigerEn gate i hans hjemby er oppkalt etter ham.[5]
Hans bøker fikk premier ved internasjonale bokfestivaler, for eksempel i Los Angeles, Praha og Jerusalem.[5]
Bøker (utvalg)
redigerBarnelitteratur
rediger- Lamento pentru peștișorul Baltazar, 1968
- Cîte-o gîză, cîte-o floare, cîte-un fluture mai mare, 1970
- Eroi, fantome, șoricei, 1970
- Închide ochii și vei vedea Orașul, 1970, ny utgave, 1979
Essay
rediger- Western. Filmele Vestului îndepărtat, 1966,
- Comedia burlescă, 1967
- Baladă pentru vechiul drum, 1976
- Grafica americană. Un portret al Americii, 1976
- America latină. Sugestii pentru o galerie sentimentală, 1984
Antologier
rediger- Cele 12 luni ale visului. O antologie a inocenței, 1972
- Dreptul la memorie. Dacia forlag, Cluj, 1992
Memoarer
rediger- Cartea prietenilor mei, Universal Dalsi Publ. House, 2005
Referanser
rediger- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1076342345, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Monica Ghet (juni 2006). «Ultimul Don Quijote» (PDF). Tribuna. Besøkt 10. september 2017.
- ^ «40 de zile fără Iordan Chimet». Dilema veche (på rumensk). Besøkt 22. mars 2020.
- ^ Bogdaniulie 11; Am, 2016 La 8:39. «Elogiul lumilor alternative». Observator Cultural (på rumensk). Besøkt 22. mars 2020.
- ^ a b c Predescu, D. C. «Gălăţeni care au uimit lumea - Iordan Chimet - Viaţa Liberă Galaţi». www.viata-libera.ro (på rumensk). Besøkt 22. mars 2020.
- ^ «Au trecut zece ani». Observator Cultural (på rumensk). Besøkt 22. mars 2020.
- ^ «40 de zile fără Iordan Chimet». Dilema veche (på rumensk). Besøkt 22. mars 2020.