Indoiranere

Indoiranere er en språklig gruppe som består av folkeslag som indoariere, iranere, dardere, og nuristanere. Det vil si de som snakker indoeuropeiske språk, en betydelig gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Urindoiranere er vanligvis identifisert med etterkommerne til urindoeuropeere, kjent som andronovokulturen og deres hjemland med et område på de euroasiatiske steppene som grenset mot elven Ural i vest og fjellkjeden Tian Shan i øst.

Terminologi

Begrepet «ariere» (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») har vanligvis blitt benyttet historisk for å betegne indoiranere grunnet at arisk i seg selv en betegnelse på indoiranske språk og de som snakket det, særlig iranere (en betegnelse som i seg selv er avledet fra ariere) og indoariske folk, kollektivt kjent som indoiranere.^[1] En del forskere i dag benytter begrepet indoiranere for å referere til denne gruppen, mens begrepet «ariere» er vanligvis benyttet for å bety «indoiranere» av andre forskere som Josef Wiesehofer.^[2]^[3] Befolkningsgenetikeren Luigi Luca Cavalli-Sforza i hans bok fra 1994, The History and Geography of Human Genes, benytter også begrepet ariere for å beskrive indoiranerne.^[4]

Opprinnelse

De tidlige indere og iranere har vanligvis blitt identifisert med etterkommerne av urindoeuropeere, kjent som andronovokulturen og deres hjemland på de euroasiatiske steppene mellom elven Ural i vest og Tian Shan-fjellene i øst. Denne kulturen spredte seg sørøstover til hva som i dag er Iran og India. Historielingvister har løselig beregnet at en kontinuum (sammenhengende hele) av de indoeuropeiske språkene begynte å skille seg en gang rundt 2000 f.Kr., om ikke tidligere,^[5] foregående for både de vediske som iranske kulturene. De tidligste nedskrevne utgavene av disse språkene, vedisk sanskrit og gathaenes avestisk, er bemerkelsesverdig like, nedstammet fra et felles urindoeuropeisk språk. Opprinnelsen og de tidligste forholdene mellom nuristanispråk og de iranske og indoariske gruppe er komplisert.

Indoiranere i dag

Dagens indoiranere er delt inn i iranske folk, nuristanske folk og indoariske folk.

Referanser

^ Schmitt: "Aryans" i: Encyclopedia Iranica: Utdrag: «The name “Aryan” (OInd. _´rya-, Ir. *arya- [with short a-], in Old Pers. ariya-, Av. airiia-, etc.) is the self designation of the peoples of Ancient India and Ancient Iran who spoke Aryan languages, in contrast to the “non-Aryan” peoples of those “Aryan” countries (cf. OInd. an-_´rya-, Av. an-airiia-, etc.), and lives on in ethnic names like Alan (Lat. Alani, NPers. ±r_n, Oss. Ir and Iron.». Kan også leses på Internett Arkivert 8. desember 2010 hos Wayback Machine., sjekket 9. juni 2011.
^ Wiesehofer, Joseph (1996 ): Ancient Persia, New York I.B. Tauris — Anbefaler bruken av forskere av begrepet ariere for å beskrive den østlige, ikke den vestlige, grenen av de indoeuropeiske folkene. (Se «Aryan» i innholdsfortegnelsen)
^ Durant, Will (1954): Our Oriental Heritage, New York Simon and Schuster, — I henhold til Will Durant på side 286: «the name Aryan first appears in the [name] Harri, one of the tribes of the Mitanni. In general it was the self-given appellation of the tribes living near or coming from the [southern] shores of the Caspian sea. The term is properly applied today chiefly to the Mitannians, Hittites, Medes, Persians, and Vedic Hindus, i.e., only to the eastern branch of the Indo-European peoples, whose western branch populated Europe.»
^ Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Menozzi, Paolo; Piazza, Alberto (1994): The History and Geography of Human Genes, Princeton, New Jersey: Princeton University Press, Se «Aryan» i innholdsfortegnelsen, ISBN 978-0-691-08750-4
^ Mallory, J.P. (1989): In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology, and Myth, London: Thames & Hudson. ss. 38–39

Litteratur

Diakonoff, Igor M.; Kuz'mina, E. E.; Ivantchik, Askold I. (1995): «Two Recent Studies of Indo-Iranian Origins» i: Journal of the American Oriental Society (American Oriental Society) 115 (3): 473–477, doi:10.2307/606224, JSTOR 606224.
Jones-Bley, K.; Zdanovich, D. G. (red.): Complex Societies of Central Eurasia from the 3rd to the 1st Millennium BC, 2 bind, JIES Monograph Series Nos. 45, 46, Washington D.C. (2002), ISBN 0-941694-83-6, ISBN 0-941694-86-0.
Kuz'mina, Elena Efimovna (2007), Mallory, James Patrick, red.: The Origin of the Indo-Iranians, Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series, Leiden: Brill
Mallory, J.P. (1989): In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology, and Myth, London: Thames & Hudson.
Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): «Indo-Iranian Languages» i: Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn.
Mallory, J. P.; Mair, Victor H. (2000): The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest People from the West, London: Thames & Hudson.
Parpola, Asko (1999): «The formation of the Aryan branch of Indo-European» i: Blench, Roger; Spriggs, Matthew: Archaeology and Language, III: Artefacts, languages and texts, London and New York: Routledge.
Sulimirski, Tadeusz (1970): The Sarmatians, Ancient People and Places, Thames & Hudson, ISBN 050002071X
Witzel, Michael (2000): «The Home of the Aryans» i: Hintze, A.; Tichy, E.: Anusantatyai. Fs. für Johanna Narten zum 70. Geburtstag, Dettelbach: J.H. Roell, ss. 283–338.

Eksterne lenker

The Origin of the Pre-Imperial Iranian People ved Oric Basirov (2001)
The Origin of the Indo-Iranians ved Elena E. Kuz'mina. Redigert av J.P. Mallory (2007)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[1] Schmitt: "Aryans" i: Encyclopedia Iranica: Utdrag: «The name “Aryan” (OInd. _´rya-, Ir. *arya- [with short a-], in Old Pers. ariya-, Av. airiia-, etc.) is the self designation of the peoples of Ancient India and Ancient Iran who spoke Aryan languages, in contrast to the “non-Aryan” peoples of those “Aryan” countries (cf. OInd. an-_´rya-, Av. an-airiia-, etc.), and lives on in ethnic names like Alan (Lat. Alani, NPers. ±r_n, Oss. Ir and Iron.». Kan også leses på Internett Arkivert 8. desember 2010 hos Wayback Machine., sjekket 9. juni 2011.

[2] Wiesehofer, Joseph (1996 ): Ancient Persia, New York I.B. Tauris — Anbefaler bruken av forskere av begrepet ariere for å beskrive den østlige, ikke den vestlige, grenen av de indoeuropeiske folkene. (Se «Aryan» i innholdsfortegnelsen)

[3] Durant, Will (1954): Our Oriental Heritage, New York Simon and Schuster, — I henhold til Will Durant på side 286: «the name Aryan first appears in the [name] Harri, one of the tribes of the Mitanni. In general it was the self-given appellation of the tribes living near or coming from the [southern] shores of the Caspian sea. The term is properly applied today chiefly to the Mitannians, Hittites, Medes, Persians, and Vedic Hindus, i.e., only to the eastern branch of the Indo-European peoples, whose western branch populated Europe.»

[4] Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Menozzi, Paolo; Piazza, Alberto (1994): The History and Geography of Human Genes, Princeton, New Jersey: Princeton University Press, Se «Aryan» i innholdsfortegnelsen, ISBN 978-0-691-08750-4

[5] Mallory, J.P. (1989): In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology, and Myth, London: Thames & Hudson. ss. 38–39

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]