Wikipedia

Ild

«Ild» har flere betydninger.

Ild (fra norrønt eldr) [1] er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.[2] Flammer er den synbare delen av ild. Om det blir varmt nok kan gasser bli ionisert til å frambringe plasma.[3] Avhengig av substansen som brenner, og utvendig forurensning, kan flammenes farge og ildens intensitet være forskjellig.

Ild
Ved en eksplosjon spres ilden raskt.

Ild er en hastig selvforsterkende oksidasjonsprosess der brennbare gasser dannes ut fra et brensel:

C + O2 → CO2

Dette er en eksoterm reaksjon. Det begynner med at brenselet blir utsatt for en ytre energikilde, for eksempel et lyn eller en gnist. Senere blir den vedlikeholdt ved hjelp av sin egen frigivelse av energi. Mer presis betyr ild en kontrollert forbrenning, mens en ukontrollert ild kalles en «brann». Forbrenning uten flammedannelse kalles for «glødeild». For at ild skal dannes, trengs det oksygen, brennbart materiale og varme. Dette kalles også «branntrekanten».

Ukontrollert ild på et uheldig sted kalles ildebrann eller bare brann. For å minske skade og oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet finnes det ulike tiltak for brannvern: Brannvesen, brannalarm, brannslukkingsapparat og brannstige. En eksplosjon kan oppstå om ilden brenner tilstrekkelig raskt for å gi opphav til en trykkbølge ved at gassene ekspanderer. For å få prosessen til å gå raskt, det vil si kraftigere eksplosjon, er det viktig å ha rett mengder gasser. Om det derimot er et kraftig undertrykk ved en rask forbrenning, bygges en implosjon, der omgivelsene suges inn mot sentrum, til sentrum er mettet, hvorpå alt trykkes ut igjen. Eksplosjoner og implosjoner ser derfor like ut.

Før moderne virkemidler som lighter eller fyrstikker, ble det gjorde opp ild ved å bære med seg glødende kull; ved å slå flint mot stål; ved å skape friksjonsvarme ved å gni eller bore; eller ved å presse luft sammen.

Ild som symbol og idehistorie

rediger
 
Flammen fra et stearinlys.

Menneskelig kontroll og bruk av ild går tilbake til urtiden. Kunnskapen og kontroll av ild er et av de grunnleggende teknologier for menneskelig utvikling. Ilden har således både vært farlig og nyttig, og det nærliggende å tro at ilden (som solen) har blitt tillagt guddommelige egenskaper (se Elementærånder). I eksempelvis gresk mytologi er Prometheus forstått som en mytologisk kulturhelt som ga ilden til menneskeheten. Myten forteller at de olympiske gudene holdt kunnskapen om ilden skjult for menneskene, men Prometheus greide å lure med seg ilden gjennom et hult rør eller en fennikelstilk. Han ga ilden til menneskene slik at de igjen kunne stille opp mot gudene. For dette ble Prometheus straffet av gudene ved å bli lenket til et fjell hvor Zevs’ ørner hver dag hakket ham i leveren.[4] Også andre mytologier har lignende myter om ildens betydning.

Språklig er ild en allegori for lidenskap og kjærlighet.[1] I mange kulturer har ilden symbolisert enten katarsis eller ulykke. Ild har hatt betydning ved eksempelvis religiøs ofring. Ild er tradisjonelt blitt oppfattet som en vesentlig del av tilværelsen, eksempelvis som den ene av fire grunnelementene i antikken: ild ( ), jord ( ), luft ( ), og vann ( ), som alle er stoffer innenfor Aristoteles' elementlære.[5] Tilsvarende Ilden ble forstått som det ene av fem kinesiske grunnelementer i taoismen: ild, luft, vann, metall og tre.[5][6] I kristendommen er ilden, ved siden av vannet, et symbol på renselsen og knyttet til den hellige ånd. Ilden, særlig i form av en fakkel, symboliserer både Gud, den hellige ånd og lyset.[7] Kildene til disse symbolene er avledet fra Bibelen, eksempelvis Gud er framstilt som «en fortærende ild».[8] En trekant som peker oppover er det alkymistiske symbolet på ild.[9] Psykologen Sigmund Freud forsto ild som et aspekt av libido (seksuell drift) som representerte forbudte lidenskaper.[7]

Ildens historie

rediger
 
Prosessen å gjøre opp ild ved å gni to trebiter mot hverandre.

Kontroll av ilden av tidlige mennesker var et vendepunkt i det kulturelle aspekt for menneskelig evolusjon som gjorde det mulig for mennesker å koke og steke mat og skaffe seg varme og beskyttelse. Å skape og kontrollere ild gjorde det også mulig for menneskelig aktivitet inn i nattens mørke og kalde timer, og ga beskyttelse mot rovdyr og insekter.

Det finnes bevis på utstrakt bruk av ild fra omtrentlig 125 000 år siden og tidligere.[10] Bevis på kontrollert bruk av ild av Homo erectus begynte for rundt 400 000 år siden har utstrakt akademisk enighet, men nye undersøkelser har ført til dateringen av bruken av ild synes ha vært eldre og har i økende grad fått vitenskapelig gjennomslag.[11][12] Påstandene om den tidligste beviselige bruken og kontroll av ild av mennesker strekker seg fra 0,2 til 1,7 millioner år siden.[13]

Video av ild.

Muligheten å kontrollere ild var en dramatisk endring i menneskehetens væremåte. Å skape ild skaffet varme og lys, men også å koke eller steke mat, noe som endret matvaner ved at mangfoldet i matinntaket ble økt og samtidig også en økning av tilgjengelige ernæring. Ild gjorde det mulig for mennesker å holde seg varme i kaldt vær og å overleve i kaldere klima. Ild holdt også farlige rovdyr unna. Bruken av ild for å skaffe kokt eller stekt mat synes være 1,9 millioner år gammel, men kan også være enda eldre.[14][15] Motstand mot luftforurensning begynte å utvikle seg i de menneskelige befolkningene på omtrent samme tid.[14] Bruken av ild ble etter hvert også mer forfinet, som å bruke ild for å frambringe trekull, brenne keramikk, og kontrollere vegetasjon fra ti tusenvis av år siden.[14]

Ettersom planter har ufordøyelige deler, som rå cellulose og stivelse, deler av enkelte planter som stilken, modne blader, og røtter, var det først med koking og steking hvor disse delene ble tilgjengelig som mat.[16] Isteden var forbruket av planter til de deler som var gjort av enkle sukkerarter og karbohydrater som frø, blomster og kjøttfulle frukter. Gifter i frø og tilsvarende kilder for karbohydrater påvirket også føden, da cyanogene glykosider, som de som finnes i linfrø og maniok, ødelegges ved koking.[16]

Tennene til Homo erectus har over tid vist en gradvis minskning, noe som antyder at senere individer av denne menneskearten gikk over fra å spise hard, knaskende mat som rotfrukter til mykere mat som kjøtt og ulike former for kokt eller stekt mat.[17][18] Bevis på koking og steking av kjøtt er avdekket i form av brente og svarte dyrebein ved ulike arkeologiske funnsteder.[19]

Under den neolittiske revolusjonen ved innføringen av kornbasert jordbruk benyttet menneskelige sivilisasjoner over hele kloden benytte ild som et redskap i landskapshåndtering, som ved svedjebruk (svijordbruk). Det innebærer å svi ned vegetasjonen for å frigjøre jorden fra busker og trær og åpne den for dyrking av matnyttige vekster på nybrente vegetasjonsområdene. Svedjebruk er trolig den eldste formen for matproduksjon. Arkeologisk forskning mener at planteforedling er den eldste formen for jordbruk og tok til på flere ulike steder i verden (Vest-Asia, Sørøst-Asia, Øst-Asia, Afrika og Amerika) i perioden 8000–4000 f. Kr.[20] Den dag i dag er svedjebruk vanlig, eksempelvis i 2004 ble det anslått at i Brasil alene ryddet 500 000 småbønder et gjennomsnitt på ett hektar skog hver per år.

Kontrollert brenning av vegetasjon skjer vanligvis om våren og høsten. Det innebærer også et større plantemangfold og for mennesker gjør det tette skogsområder mer farbare for både mennesker og tamdyr. I dag er derimot voksende befolkning, varmere klima og fragmentering av skogene et økende problem da ville skogbranner skader økosystemene og menneskelig infrastruktur, foruten at det skaper problemer for menneskelig helse og sender opp store mengder av karbon og sot i atmosfæren som igjen fører til et varmere og tørrere klima som kan utløse ytterligere ville branner. Globalt i dag er det så mye som 5 millioner km², et område på halvparten av størrelsen av USA, som brenner hvert år.[21]

Masaier lager ild ved hjelp av to trestykker, et av en hard tresort og et av en myk tresort

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Ild», Bokmålsordboka
  2. ^ «Glossary of Wildland Fire Terminology» Arkivert 21. august 2008 hos Wayback Machine. (PDF). National Wildfire Coordinating Group. November 2009.
  3. ^ Helmenstine, Anne Marie: «What is the State of Matter of Fire or Flame? Is it a Liquid, Solid, or Gas?» Arkivert 24. januar 2009 hos Wayback Machine.. About.com.
  4. ^ Finkelstein, Honora M.: «Prometheus as Trickster/Saviour/Scapegoat» Arkivert 24. januar 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b «Four Elements»
  6. ^ I keltisk mytologi og kosmologi var det tre grunnelementer: ild, jord og vann. Se Eastwood, Luke (2013 ): «Celtic Cosmology - An Introduction»
  7. ^ a b «Fire», Symbolism Project
  8. ^ Nettbibelen: Brevet til hebreerne, 12:29
  9. ^ ««Fire as a symbol in Religion»». Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 17. juni 2015. 
  10. ^ «First Control of Fire by Human Beings - How Early?», Beyondveg.com
  11. ^ Luke, Kim: «Evidence That Human Ancestors Used Fire One Million Years Ago», ScienceDaily 2. april 2012. Sitat: «An international team led by the University of Toronto and Hebrew University has identified the earliest known evidence of the use of fire by human ancestors. Microscopic traces of wood ash, alongside animal bones and stone tools, were found in a layer dated to one million years ago.»
  12. ^ Miller, Kenneth (17. desember 2013): «Archaeologists Find Earliest Evidence of Humans Cooking With Fire», Discover Magazine
  13. ^ James, Steven R. (Februar 1989): «Hominid Use of Fire in the Lower and Middle Pleistocene: A Review of the Evidence» (PDF) i: Current Anthropology (University of Chicago Press) 30 (1), s. 1–26. doi:10.1086/203705.
  14. ^ a b c Bowman, D. M. J. S.; Balch, J. K.; et al (2009): «Fire in the Earth system» i: Science 324 (5926): 481–4. Bibcode:2009Sci...324..481B. doi:10.1126/science.1163886. PMID 19390038.
  15. ^ O'Carroll, Eoin (7. april 2012): «Were Early Humans Cooking Their Food a Million Years Ago?», ABCnews
  16. ^ a b Stahl, Ann Brower (April 1984): «Hominid Dietary Selection Before Fire» i: Current Anthropology (University of Chicago Press) 25 (2): 151–168. doi:10.1086/203106.
  17. ^ Viegas, Jennifer (22. november 2005): «Homo erectus ate crunchy food». News in Science
  18. ^ O'Neil, Dennis: «Homo ergaster and erectus» Arkivert 19. desember 2007 hos Wayback Machine., Early Human Evolution
  19. ^ Choi, Charles Q. (2. april 2012): «Hot Find! Humans Used Fire 1 Million Years Ago», Live Science
  20. ^ Håland, Randi og Gunnar Håland (1999): I begynnelsen, Aschehougs verdenshistorie, bind 1
  21. ^ Krajick, Kevin (16. november 2011): «Farmers, Flames and Climate: Are We Entering an Age of ‘Mega-Fires’?», State of the Planet, Earth Institute Columbia University

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ild&oldid=24219820»