Hege Riise

norsk fotballtrener og tidligere spiller

Hege Riise (født 1969) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hun har vært landslagstrener for Englands og Norges kvinnelandslag.

Hege Riise
Riise i 2017
Født18. juli 1969Rediger på Wikidata (55 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets Kniksen (1995)
Kniksens hederspris (2004) (sammen med: Henning Berg)
Idrettsgallaens hederspris (2016)
Høyde1,65 meter[1]
PosisjonMidtbane
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1989–1995​ Setskog/Høland - (-)
1995–1997​ Nikko Securities - (-)
1998–1999​ Setskog/Høland 45 (25)
2000​ Asker 18 (3)
2001–2003​ Carolina Courage 39 (12)
2004–2006​ Team Strømmen 52 (9)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1990–2004 Norge 188 (58)
Trenerkarriere
2004–2006 Team Strømmen (spillende ass.)
2007–2008 Team Strømmen
2009–2011 USA (assistent)
2012–2015 LSK Kvinner (sportssjef/assistent)
2016–2020 LSK Kvinner
2021 England / Storbritannia
2021–2022 Norge J19
2022–2023 Norge

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 1. september 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 1. september 2023.

Riise var pr. juli 2022 den norske landslagsspilleren, uansett kjønn, med flest A-landskamper. Hun har spilt 188 landskamper og scoret 58 mål.[2] I 1995 ble hun kåret til VMs beste spiller.

Spillerkarriere

rediger

Tidlige år

rediger

Hege Riise begynte å spille fotball da hun var seks år.[3] Hun spilte på et guttelag i flere år, men måtte hun over til et jentelag som 14-åring. Da hun var 14–15 år kom hun med på kretslaget. Hun debuterte for Setskog/Høland i den øverste divisjonen i fotball for kvinner i 1989.[4] Riise ble lagets toppscorer med tolv mål.

I 1990 debuterte hun 23. juli på landslaget, da Norge slo Canada 2-0 i Winnipeg. Riise var også på laget i de to påfølgende kampene, mot USA. I den andre kampen scoret hun sitt første landslagsmål, da Norge tapte 2-4. I serien samme år ble hun nest best på toppscorerlisten, to mål bak tyske Petra Bartelmann som spilte for Asker.

Riise ble tatt ut til VM i 1991, første offisielle VM for kvinner, der Norge tapte finalen mot USA. Hun spilte alle kampene og fikk notert seg ett mål, mot New Zealand. I 1992 kom hun og Setskog/Høland på andreplass i serien. Senere samme år ble Riise norgesmester med Setskog/Høland da laget slo Asker 3-0 i NM-finalen. Riise scoret 2-0-målet.

I 1993 var Hege Riise med i troppen til EM i Italia. Hun ble byttet i semifinalen mot Danmark, men spilte hele finalen. Disse to kampene samt en treningskamp mot Sverige var de eneste kampene Riise fikk på landslaget dette året. Hun hadde også få mål i serien, som kan ha dreid seg om en skade. I 1994 var Riise tilbake på klubblag og landslag.

Internasjonal karriere

rediger

Hege Riise var i Norges tropp i VM i fotball for kvinner 1995, hvor hun scoret i samtlige kamper bortsett fra semifinalen mot USA. Hun ble likevel ikke toppscorer - det ble Ann Kristin Aarønes - men vant Adidas-gullballen, og ble turneringens nest mestscorende spiller. Riise scoret turneringens nest siste mål da Norge slo Tyskland 2-0.

Riise fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble en av flere norske spillere som fikk tilbud fra den profesjonelle japanske ligaen. Riise signerte i 1995 for Nikko i to år sammen med flere landslagskollegaer. I 1998 flyttet hun tilbake til Norge og gamleklubben Setskog-Høland, der hun spilte i to sesonger.

Etter dette byttet Riise klubb, meldte Riise overgang til Asker foran 2000-sesongen, og hjalp laget til cupseier. Samme år vant hun OL-gull med landslaget. Hege Riise spilte samtlige kamper.[5] Riise fikk tilbud i den nystartede amerikanske proffserien WUSA, signerte for Carolina Courage og ble i tre sesonger. I 2002 ble hun mester i USA, da Caroline Courage vant både grunnserien og cupen.[6] Riise ble nominert til årets spiller[6]

I 2003 ble hun kåret til tidenes beste norske kvinnelige fotballspiller.[7] I 2004 ble hun tildelt Kniksens hederspris.[8]

Riise kom tilbake til Norge og Team Strømmen. 28. oktober 2006 spilte hun sin siste kamp på toppnivå i en alder av 37 år.

Idrettsgallaen 2016 ble hun tildelt Idrettsgallaens hederspris.[9]

Trenerkarriere

rediger

Team Strømmen (2004–2008)

rediger

Fra 2004-sesongen ble Riise spillende assistenttrener for Team Strømmen i Toppserien.[10] Etter 2006-sesongen la hun skoene på hylla og tok over som hovedtrener etter Janne Jansson.[11]

Under Riises ledelse tok Team Strømmen en 5.-plass i 2007. I 2008 tok laget sølv i Toppserien 2008 og kom til cupfinalen, hvor de måtte gi tapt for Røa.

USA (2009–2011)

rediger

I januar 2009 ble Riise ansatt som assistenttrener for Pia Sundhage og USAs kvinnelandslag.[12] De ledet USA til VM-finale i 2011, hvor det ble tap mot Japan på straffesparkkonkurranse.[13][14]

LSK Kvinner (2011–2020)

rediger

I 2012 kom hun tilbake til Norge og ble sportssjef og assistenttrener for LSK Kvinner, klubben hun både hadde spilt og vært trener for under navnene Setskog/Høland og Team Strømmen. I 2012 var hun med på å sikre klubbens første seriegull noensinne.

Før 2017-sesongen tok Hege Riise over hovedansvaret etter Monica Knudsen.[15] I første sesong som hovedtrener ledet hun laget til seriegull, og ble kåret til årets trener i Toppserien.[16] I 2018 og 2019 ble det både seriegull og cupgull, begge sesongene ble hun kåret til årets trener i Toppserien.[17][18] Etter 2020-sesongen ga hun seg som trener i LSK Kvinner.[19] I løpet at hennes ni år i klubben, tok laget syv seriegull og fem cupgull, og etablerte seg som stormakten i norsk fotball på kvinnesiden.[20]

Riise ble i 2020 nominert til årets trener på kvinnesiden i internasjonal fotball av FIFA, under prisutdelingen The Best FIFA Football Awards.[21][22]

England og Storbritannia (2021)

rediger

19. januar 2021 ble Riise hovedtrener for Englands kvinnelandslag på en kontrakt frem til sommeren, da Sarina Wiegman skulle overta landslaget permanent.[23][24] Det innebar at Riise ledet Storbritannias kvinnelandslag under Sommer-OL 2020.[25] Hun tok laget til kvartfinalen, og Storbritannia var to minutter fra en historisk OL-semifinale, men Australia utlignet på overtid og vant 4-3 etter ekstraomganger.[26]

Norge J19 (2021–2022)

rediger

Samtidig som det ble kjent at Riise skulle bli trener for England, bekreftet NFF at hun hadde fått jobben som trener for det det norske J19-landslaget, fra høsten 2021.[27] Hun ledet laget til sølv i U19-EM 2022.[28]

Norge (2022–2023)

rediger

3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef etter Martin Sjögren som måtte gå etter et mislykket EM i 2022.[29][30]

Hun tok umiddelbart grep, og til sin første landslagstropp vraket hun flere av de etablerte spillerne og ga sjansen til flere unge spillere.[31][32] På tidspunktet Riise tok over gjensto det fortsatt to kamper av kvalifiseringen til VM i Australia og New Zealand i 2023. Men etter å ha vunnet 1–0 borte mot Belgia var Norge kvalifisert til mesterskapet.[33]

VM 2023 startet skuffende for Riise og Norge som tapte 0–1 mot vertsnasjon New Zealand. Foran den andre kampen i gruppespillet tok Riise et kontroversielt valg ved å vrake Caroline Graham Hansen fra startoppstillingen mot Sveits.[34] Kampen endte 0–0 som medførte at Norge var avhengig av å vinne den siste kampen mot Filippinene for å gå videre. Dagen før kampen mot Filippinene kunne NRK fortelle at etter hva de kjente til var det sterk misnøye med Hege Riise og trenerteamet innad i den norske troppen. Spillerne skulle ifølge rikskringkasterens opplysninger blant annet ha reagert på manglende kampledelse, utydelige beskjeder og for få konkrete tiltak og tilbakemeldinger når ting ikke fungerte.[35] Flere av spillerne uttalte derimot i intervjuer at de ikke kjente seg igjen i påstandene fra saken.[36] Norge vant den siste kampen i gruppespillet komfortabelt 6–0 mot Filippinene og tok seg videre i mesterskapet. I åttedelsfinalen ventet Japan, i en kamp som Norge gikk inn i som underdogs.[37] Japan vant 3–1, og dermed endte Norge sitt mesterskap i åttedelsfinalen.[38]

1. september 2023 ble det offentliggjort at Riise var ferdig som landslagstrener for Norge.[39][40] NFF begrunnet avgjørelsen med at forbundet og Riise hadde ulike syn på rollen som landslagssjef.[41] Samtidig ble det kjent at Riise fortsatte i NFF i en rolle som fagleder for kvinnefotball fra 1. januar 2024.[39]

Meritter

rediger

Som spiller

rediger

Norges landslag

Setskog/Høland

Nikko Securities

  • Seriespill
    • Gull: 1996 og 1997
  • Cup
    • Gull: 1996

Asker

Carolina Courage

  • Seriespill
    • Gull: 2002
  • Cup
    • Gull: 2002

Team Strømmen

Som trener

rediger

USAs landslag (assistenttrener)

LSK Kvinner

Norge J19

Utmerkelser

rediger
  • UEFA Golden Player 1993[42]
  • Årets Kniksen i 1995.
  • Kåret til Norges beste kvinnelige spiller noensinne i 2003.
  • Gullklokka for å ha spilt 25 landskamper i 2003.
  • Kniksens Hederspris i 2004
  • Årets trener i Toppserien: 2017, 2018, 2019
  • Nominert årets trener i kvinnefotballen under The Best FIFA Football Awards: 2019/2020[21]

Referanser

rediger
  1. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  2. ^ Fotballforbund, Norges. «Norge Kvinner Senior A - Toppscorer, gule og røde kort». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  3. ^ Torvik, Per Kristian (31. oktober 2005). «Her er ditt fotballliv, Hege». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  4. ^ Solbakken, Espen (28. oktober 2006). «Hvil dere nå, jenter!». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  5. ^ Olympic Football Tournaments Sydney 2000 - Women Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine. - FIFA.com
  6. ^ a b NRK (25. august 2002). «Riise og Lehn ble mestere i USA». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  7. ^ Skjervold, Helle (14. mai 2007). «Hva har Hege Riise og Solskjær felles?». fvn.no (på norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  8. ^ Elster, Kristian (13. november 2008). «Vinnere 2004». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  9. ^ «Hege Riise: – Jeg er ikke overrasket, jeg er sjokka». www.rb.no. Besøkt 9. januar 2016. 
  10. ^ NRK (14. november 2003). «Riise trener Team Strømmen». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ «Hege Riise blir trener». Romerikes Blad (på norsk). 26. oktober 2006. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ «Hege Riise blir USA-assistent». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ^ Hongshagen, Eva (16. juli 2011). «Riise kan bli historisk». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ^ «Historisk VM-gull til Japan etter straffedrama». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ^ Sødal, Per Morten (13. juni 2016). «Monica Knudsen slutter etter denne sesongen – Hege Riise tar over som LSK kvinner-trener: Håper på «smertefull» avskjed». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  16. ^ Fotballforbund, Norges. «Reiten kåret til årets spiller i Toppserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  17. ^ «Alle vinnerne på Fotballfesten». Eliteserien. Arkivert fra originalen 29. juni 2022. Besøkt 29. juni 2022. 
  18. ^ «Ble kåret til årets trener for andre år på rad: – Fantastisk morsomt». Eurosport (på norsk). 2. desember 2019. Besøkt 29. juni 2022. 
  19. ^ AS, TV 2 (5. desember 2020). «Hege Riise gir seg som trener i LSK Kvinner». TV 2 (på norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  20. ^ «Etter ni år som enehersker i norsk kvinnefotball takker Hege Riise for seg. Men treneryrket er hun langt fra ferdig med.». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  21. ^ a b «Nominees for The Best FIFA Football Awards™ 2020 revealed». www.fifa.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2022. 
  22. ^ NTB (25. november 2020). «Hege Riise kan få prestisjetung Fifa-pris: – Det var jeg ikke klar over». Indre Akershus Blad (på norsk). Besøkt 5. august 2022. 
  23. ^ Hagen, Mathias (19. januar 2021). «Riise klar for England: – En fantastisk mulighet». NRK. Besøkt 19. januar 2021. 
  24. ^ «Hege Riise ny England-trener: – En stor mulighet for meg». www.vg.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  25. ^ «Hege Riise viste frem OL-gullet på første møte med Storbritannia». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  26. ^ NTB (30. juli 2021). «Hege Riise etter dramatisk OL-exit: – Vi er knust akkurat nå». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  27. ^ AS, TV 2 (19. januar 2021). «Bekreftet: Riise ny landslagssjef for England». TV 2 (på norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  28. ^ NTB (16. mai 2022). «J19-landslaget klare for EM-sluttspillet: – Jentene er superglade». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  29. ^ Fotballforbund, Norges. «Hege Riise ny landslagssjef». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  30. ^ Sander, Christian Grieg (19. juli 2022). «Sjögren ferdig som landslagssjef: – Naturlig skjebne». NRK. Besøkt 3. august 2022. 
  31. ^ AS, TV 2 (23. august 2022). «Hege Riise vraket stjerneduo i sin første landslagstropp: - Veldig skuffet». TV 2 (på norsk). Besøkt 5. august 2023. 
  32. ^ «Thorisdottir og Bøe Risa vraket i Riises første tropp: – Den vondeste telefonsamtalen jeg har hatt». www.vg.no. 23. august 2022. Besøkt 5. august 2023. 
  33. ^ Fotballforbund, Norges. «Drømmetreff sendte Norge til VM: - Det er helt fantastisk». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 5. august 2023. 
  34. ^ «Kraftige reaksjoner på meldinger om at Graham Hansen vrakes: – Vanskelig å forstå». www.vg.no. 24. juli 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  35. ^ Lie, Stine Løvmo (29. juli 2023). «NRK erfarer: Sterk Riise-misnøye i VM-troppen». NRK. Besøkt 5. august 2023. 
  36. ^ «Slo tilbake mot NRK i natt». www.aftenposten.no. 31. juli 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  37. ^ «Japan-sjefen før åttedelsfinalen mot Norge: – Kommer til å bli en vanskelig kamp». www.vg.no. 4. august 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  38. ^ «Legger seg flat etter tabbe: – Unnskyld». www.vg.no. 5. august 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  39. ^ a b «Hege Riise fratrer som landslagssjef». Fotball.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  40. ^ «Hege Riise fratrer som landslagssjef». NRK.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  41. ^ «Riise går av som landslagssjef: − Ulike syn på rollen». www.vg.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  42. ^ 1993: Hege Riise - FIFA

Eksterne lenker

rediger