Hasan ibn Ali

Ḥasan ibn ‘Alī ibn Abī Ṭālib (arabisk: حسن بن علي بن ابي طالب; født 15. ramadan 3 AH/~1. mars 625 AD i Medina, død 7. eller 28 safar 50 AH/~6. mars 670 samme sted), var barnebarnet til profeten Muḥammed og en viktig person i islams historie. Han var det første barnet og dermed den eldste sønnen til Ali ibn Abi Talib og Fatima Zahra, datteren til profeten. Ḥasan er en av de ærbødige medlemmene av Ahl al-Bayt, profetens feilfrie familie, som muslimene tror Gud har tillagt en spesiell status i menneskehetens historie.

Hasan ibn Ali
Født		1. mars 625 Medina
Død		6. mars 670 Medina
Beskjeftigelse		Statsmann, militær leder, kalif
Embete		Imam of Twelver Shiism (661–669)
Ektefelle		Umm Ishaq bint Talhah Khawla bint Manzoor Ja'da bint al-Ash'at
Far		Ali ibn Abi Talib
Mor		Fatima Zahra
Søsken		13 oppføringer Ruqayya bint Ali Umm Kulthum bint Ali Zaynab bint Ali Muhsin ibn Ali Husayn ibn Ali Hilal ibn Ali Uthman ibn Ali Al-Abbas ibn Ali Abdullah ibn Ali ibn Abi Talib Jafar ibn Ali Muhammad ibn al-Hanafiyyah Abu Bakr ibn Ali Fatima bint Ali
Barn		8 oppføringer Hassan Al Muthanna Qasim ibn Hasan Fatimah bint al-Hasan Husayn ibn al-Hasan ibn ʿAly Abu Bakar ibn Hassan bin Ali Abdullah ibn Hasan ibn Ali Talha ibn Hasan Zayd ibn Hasan
Nasjonalitet		Rashidun-kalifatet Umajjadene
Gravlagt		Al-Baqi'
Hasan ibn Ali på Commons

Hasan er den andre av de tolv imamene hos sjiamuslimer som mener imamene er valgt av Gud til å veilede mennesker og lede den islamske nasjonen etter profetens bortgang. Ḥasan er storebroren til Husayn ibn Ali som regnes som den tredje imamen – etter hans far Ali og bror Hasan – av Tolver-sekten.

Han er også kjent som blant annet al-Mujtabā («Den utvalgte») og az-Zaki («Den rene»), og blir også kalt Abū Muḥammad («faren til Muhammed») – et kallenavn han fikk fra profeten Muhammed selv.

Hasan ble drept ved gift og er gravlagt i gravlunden Jannatul Baqī‘ i Medina, dagens Saudi-Arabia.

Liv og virke

Hasan ble født den 15. i fastemåneden Ramadan i Medina, i det 3. året etter hijra, etter at profeten og muslimene hadde migrert fra Mekka til Medina. Ifølge beretninger ba Ali profeten Muhammed om å velge navn til det nyfødte barnet. Muhammed skal etter veiledning fra Gud gjennom engelen Gabriel ha gitt navnet Hasan, et navn som regnes som muslimsk da det ikke var kjent i før-islamsk tid.

Det er flere beretninger fra profeten Muhammed som viser statusen til Hasan – ofte sammen med hans bror Husayn – i islam. Profeten sa blant annet: «Hasan og Husayn er imamer [ledere], enten de står opp [mot en tyrann] eller blir sittende [inngår fred]». Dette viser til at profeten mente at de begge var egnet til å ta lederposisjoner, selv om – slik Muhammed indikerte og forutså – de kom til å ta ulike standpunkter. Hasan er mer kjent for å ha tatt den sistnevnte stillingen, gjennom en fredsavtale han gjorde med Umayyad-herskeren Muawiyah ibn Abi Sufyan (se under), og Husayn er kjent for opprøret han gjorde i slaget ved Karbala mot tyrannen Yazid ibn Muawiyah. Profeten Muhammed sa også om sine barnebarn: «Hasan og Husayn er ledere av de unge i Paradiset», som signaliserer at de begge er garantert Paradiset og har fremtredende posisjoner der.

Hasans rolle i Islams historie

Profeten Muhammed sa videre om Hasan at «denne sønnen min er en mester, og Gud vil gjennom han forsone mellom to grupper av muslimer». Selv om Hasan var profetens dattersønn, er det ofte at Muhammed betegner han som hans egen sønn.

Hasan overtok en kort periode faren Alis tittel som rashidun ("rettmessig") kalif etter Alis død i 661, men Muawiyah, som regjerte fra Damaskus, nektet å godta dette og erklærte krig mot Hasan. Hasan og hans hær var på vei til slagmarken da Hasan ble utsatt for et attentat. Mange i hans hær trakk seg, så Hasan ble igjen med en hær som var mye mindre enn fienden. Hasan så seg nødt til å inngå en fredsavtale med Muawiyah.

Avtalen mellom Hasan og Muawiyah gikk blant annet ut på at Muawiyah ikke skulle forfølge eller diskriminere Hasans etterfølgere, at han skulle behandle dem som øvrige muslimer når det kommer til tjenester fra staten, og at Muwaiyah skulle stoppe å bruke fredagsbønnen på å banne på Ali og hans sønner Hasan og Husayn. I tillegg gikk avtalen ut på at når Muawiyah dør, så skulle lederskapet gå til Hasan eller Husayn. Avtalen førte til fred mellom muslimer og at muslimene kunne opptre som en enhet, blant annet foran eksterne fiender. Muawiyah brøt imidlertid punktene i avtalen, en etter en.

Jannatul Baqī‘ før det ble ødelagt i 1925. Det store bygget til høyre (nr. 2) var monumentet over graven til Hasan og tre andre imamer.

Umayyad-dynastiet plottet drapet på Hasan. Hasan ble drept ved gift som 47-åring. Da Hasan døde ville hans familie og følgere at han skulle gravlegges ved graven til hans bestefar, profeten Muhammed, slik Hasan selv hadde uttrykt ønske om før hans død. Hans fiender motstride seg dette på en måte at hans kiste ble angrepet med spydd. Istedenfor ble Hasan gravlagt i den nærliggende gravplassen Jannatul Baqī‘ i Medina, nå i Saudi-Arabia.

Graven til Hasan sammen med tre andre imamer i Jannatul Baqi i dag.

Monumentet som var over Hasans grav og gravene til tre andre imamer som er begravd i Baqi ble revet ned av landets myndigheter i 1925. Dette har vært protestert av muslimer i flere land som har bedt om at begravelsesplassen blir bygd opp igjen for besøkende. Både sunni- og sjiaislam regner Ḥasan som en martyr.

Etter Hasans død, brøt Muawiyah også punktet i avtalen om at lederskapet skulle gå videre til Husayn. Muawiyah valgte hans sønn Yazid til å overta kaliftittelen etter hans død. Husayn nektet å gi troskapsed til Yazid da Yazids overtakelse av makten brøt med avtalen Hasan hadde gjort med Yazids far, Muawiyah. Husayn sammen med flere av deres familiemedlemmer, inkludert Hasans sønn Qasim ibn Hasan, ble drept i slaget ved Karbala i år 680 av Yazids hær.