USAs høyesterett
De forente staters høyesterett (Supreme Court of the United States) er den øverste føderale domstolen i USA; den har endelig myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, inkludert USAs grunnlov.
| USAs høyesterett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Type | Høyesterett, United States article III court | ||
| Virkeområde | USA | ||
| Etablert | 1789 | ||
| Hovedkontor | Washington D.C. | ||
| Jurisdiksjon | USA | ||
| Nettsted | www.supremecourt.gov (en) | ||
 USAs høyesterett 38°53′26″N 77°00′16″V | |||
Som USAs føderale høyesterett, står domstolen i spissen for USAs føderale rettsvesen.
Domstolen har sete i landets hovedstad, Washington D.C.
Dommere
redigerHøyesterett har ni dommere. Høyesterettsdommerne utnevnes av den amerikanske president for livstid og fratrer ellers kun ved egen oppsigelse eller ved riksrettsdom. Ingen dommer er så langt fratrådt etter riksrettsdom, men en rekke er gått av etter eget ønske. Når et embete blir ledig, nominerer presidenten en kandidat som så må godkjennes av USAs senat før de kan utnevnes.
Liste etter ansiennitet
rediger
- Justitiarius John Roberts (født i 1955, utnevnt av George W. Bush i 2005)
- Dommer Clarence Thomas (født i 1948, utnevnt av George H.W. Bush i 1991)
- Dommer Samuel Alito (født i 1950, utnevnt av George W. Bush i 2005)
- Dommer Sonia Sotomayor (født i 1954, utnevnt av Barack Obama i 2009)
- Dommer Elena Kagan (født i 1960, utnevnt av Barack Obama i 2010)
- Dommer Neil Gorsuch (født i 1967, utnevnt av Donald Trump i 2017)
- Dommer Brett Kavanaugh (født i 1965, utnevnt av Donald Trump i 2018)
- Dommer Amy Coney Barrett (født i 1972, utnevnt av Donald Trump i 2020)
- Dommer Ketanji Brown Jackson (født i 1970, utnevnt av Joe Biden i 2022)
Dommerne Roberts, Thomas, Alito, Gorsuch, Kavanagh og Barrett regnes gjerne til rettens konservative fløy, mens Sotomayor, Kagan og Jackson regnes som de liberale. Inntil 2018 ble Anthony Kennedy, som gikk av i 2018, det ideologiske midtpunktet som ofte avga den avgjørende stemmen i en del 5–4-avgjørelser mens den konservative dommeren Antonin Scalia levde. Deriblant ble spørsmål om dødsstraff for folk under 18 og tolkningen av grunnloven når det gjelder borgerens rett til å bære skytevåpen, avgjort langs disse skillelinjene.
Selv om flere viktige saker har blitt avgjort langs de liberale-konservative skillelinjene, finnes det flere unntak. En skillelinje som ble påpekt i en sak som gjaldt retten til å konfrontere vitner som presenterer åstedsbevis, går mellom dommerne som tolker lovens tekst strengt, og dem som har et mer pragmatisk forhold til lovteksten. Langs denne skillelinjen fikk (nå avdøde) Scalia og Thomas støtte fra (nå avgåtte) Souter, (nå avdøde) Ginsburg og (nå avgåtte) Stevens i å tolke grunnloven strengt og overprøvde Kennedy, Roberts, Alito og Breyer, som påpekte de negative konsekvensene av en slik tolkning i sin dissens.[1]
Etter dommer Scalias dødsfall i februar 2016 hadde USAs høyesterett åtte dommere – fire liberale og fire konservative. I tilfeller hvor en sak ikke får en endelig avgjørelse, men en 4–4-avgjørelse, vil avgjørelsen til lavere domstoler bli stående, og saken vil ikke skape presedens.[2] Fordi republikanerne styrte USAs senat hindret de Obamas nominasjon.[3] Da republikaneren Donald Trump overtok som president, fikk han godkjent en ny kandidat til å fylle det ledige setet etter Scalia.
Etter Ruth Bader Ginsburg død 18. september 2020, nominerte Donald Trump Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer. Demokratene og Ginsburg selv, før hun døde, hadde bedt om at man ventet med å nominere en ny høyesterettsdommer til etter valget.[4] Barrett ble godkjent av Senatet 26. oktober 2020 og tatt i ed samme dag.
Høyesterettsbygningen
redigerHøyesterettsbygningen i Washington, DC ble bygget mellom 1932 og 1935. Arkitekt Cass Gilbert[5] fikk i oppdrag av justitiarius William Howard Taft å tegne «en bygning av verdighet og viktighet passende for sin bruk som permanent hjem til De forente staters høyesterett». Den klassiske korintiske arktitekturstilen ble valgt fordi den harmoniserte best med de nærliggende kongressbygningene. Tegningene vektla domstolens og den dømmende myndighets stilling som en likeverdig og uavhengig gren av USAs styresmakt.
Referanser
rediger- ^ Supreme Confrontation Arkivert 3. juli 2009 hos Wayback Machine. The American Spectator. 30. juni 2009
- ^ Brett LoGiurato (29. juni 2015): A huge upcoming Supreme Court case could lead to an incredibly rare phenomenon[død lenke]. Business Insider
- ^ Paul Singer (13. februar 2016): Republicans already opposing any Obama Supreme Court nomination. USA Today
- ^ «Hun kan bli USAs nye høyesterettsdommer». www.vg.no. Besøkt 20. september 2020.
- ^ «Study for Woolworth Building, New York». World Digital Library. 10. desember 1910. Besøkt 25. juli 2013.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Supreme Court of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Supreme Court of the United States – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
