Freiburg im Breisgau
Freiburg im Breisgau (fransk Fribourg-en-Brisgau) er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, nær den franske grensen. Byen ligger i regionen Breisgau i den vestlige utkanten av Schwarzwald, ved elven Dreisam og ved foten av Schlossberg. Den er omgitt av fjellene Rosskopf og Bromberg i øst, og i syd og vest av Schönberg, Tuniberg og Kaiserstuhl. Freiburg ligger ca. 70 kilometer nord for grensebyen Basel i Sveits, og er ca. 180 kilometer unna delstatshovedstaden Stuttgart i nordøst. Nærmeste hovedflyplass er Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn i Frankrike.
Freiburg im Breisgau | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||||
Delstat | Baden-Württemberg | ||||
Ligger ved | Dreisam | ||||
Postnummer | 79098–79117 | ||||
Retningsnummer | 0761 | ||||
Areal | 153,07 km² | ||||
Befolkning | 217 548 (2006) | ||||
Bef.tetthet | 1 421,23 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 278 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Martin Horn (Partiløs) | ||||
Freiburg im Breisgau 47°59′42″N 7°51′00″Ø | |||||
Byen har ca. 200 000 innbyggere, deriblant 30 000 studenter ved Albert-Ludwigs-Universität.
Historie
redigerFreiburg ble grunnlagt i det 12. århundre. På 1300-tallet kjøpte byen sin frihet fra den lokale greven og underkastet seg Habsburgernes beskyttelse. Omkring 1200 ble byggingen av Münster-katedralen påbegynt. Senmiddelalderen ble en tid med både fremskritt og tragedier for byen.
I 1457 grunnla hertug Albrecht VI Albert-Ludwigs-Universität, et av Tysklands eldste universiteter.
I 1520 vedtok byen en rekke reformer i lovgivningen, alminnelig betraktet som tidens mest progressive. De forsøkte å skape en balanse mellom byens gamle tradisjoner og romerretten. Reformene ble vidtgående akseptert, særlig når det gjaldt sivilprosess, straff og byens konstitusjon. I 1520 bestemte byen seg for ikke å slutte seg til reformasjonen, og i det følgende ble den et viktig senter for katolisismen ved den øvre delen av Rhinen.
I 1536 ble gjennomført heksejakt i byen. Behovet for å finne en årsak til tragedier som pesten, som krevde tusener av liv, førte til en eskalering av hekseforfølgelsene, som nådde en topp i 1599.
Tiden mellom det 17. og det 19. århundre var turbulent. Som følge av tredveårskrigen og andre kriger havnet byen flere ganger under østerriksk styre, senere under fransk, svensk, spansk og under styret til forskjellige medlemmer av den tyske konføderasjon. Omsider ble den del av storhertugdømmet Baden i 1805. (Baden ble slått sammen med Württemberg i 1952).
Næring og utdanning
redigerDen største arbeidsgiveren i Freiburg er Albert-Ludwigs-Universität, som med sine 13 000 ansatte og over 30 000 studenter påvirker byen i stor grad. Universitetet ble grunnlagt i 1457.
Universitetet har ført til at en rekke viktige forskningsinstitusjoner har etablert seg i byen. I byen finner man Fraunhofers avdeling for solcelleutvikling, Fraunhofer-Institut für Solare Energiesysteme, som er Europas største forskningsinstitusjon for solceller med over 1300 ansatte. Man finner også Kiepenheuer-Institut für Sonnenphysic i byen.
Av større private arbeidsgivere finner man Micronas, LITEF og Solvay Acetow. Det største bryggeriet i byen er Brauerei Ganter, og meieret Schwarzwaldmilch hører også til i listen over større arbeidsgivere. Siden 1962 har legemiddelfirmaet Gödecke hatt tilholdssted i byen. Firmaet er en viktig produsent av medisinske apparater. Raimann er byens eldste industri. I Freiburg finner man også viktige mediebedrifter som forlagene Herder og Haufe, og redaksjonen for regionavisa Badische Zeitung.
Politikk
redigerOverborgermestre
redigerEtter at byen ble badisk ble den badiske byordningen innført med en borgermester, senere overborgermester.
Overborgermestre siden 1806:
- 1806–1824: Johann Josef Adrians
- 1826–1827: Fidel Andre
- 1828–1832: Raimund Bannwarth
- 1833–1839: Joseph von Rotteck
- 1839–1840: Friedrich Wagner
- 1848–1849: Joseph von Rotteck
- 1850–1852: Johann Baptist Rieder
- 1852–1859: Friedrich Wagner
- 1859–1871: Eduard Fauler
- 1871–1888: Karl Schuster
- 1888–1913: Otto Winterer
- 1913–1922: Dr. Emil Thoma
- 1922–1933: Dr. Karl Bender
- 1933–1945: Dr. Franz Kerber
- 1945–1946: Dr. Max Keller
- 1946–1956: Dr. Wolfgang Hoffmann
- 1956–1962: Dr. Josef Brandel
- 1962–1982: Dr. Eugen Keidel
- 1982–2002: Dr. Rolf Böhme
- siden 2002: Dr. Dieter Salomon
Politisk gjelder byen som høyborg for De grønne. Dette gjenspeiler seg ikke bare ved at De grønnes første overborgermester i en storby ble valgt her, men også i den høye valgdeltagelsen. Ved forbundsvalgene i 2002 fikk De grønne mer enn 25 % i byen, og ved valget til Europaparlamentet fikk de sogar hele 36,8 %.
Gamlebyen i Freiburg er stengt for ordinær biltrafikk. Det blir oppfordret til kjøp og installering av solcellepaneler på hustak. Nye bydeler blir tilknyttet byens trikkenettverk og er bygd med tanke på å være klimanøytrale. Det siste eksempelet på dette er bydelen Vauban.
Byråd
redigerValget til byråd den 13. juni 2004 ga følgende resultater
- CDU 26,1% (-5,0) – 13 seter (-3)
- De grønne 25,8% (+6,1) – 13 seter (+3)
- SPD 17,1% (-3,7) – 8 seter (-3)
- FWV 8,2% (-0,4) - 4 seter (=)
- Linke Liste -Solidarische Stadt 6,3% (+2,1) – 3 seter (+1)
- FDP 5,0% (-0,1) - 2 seter (=)
- Kulturliste 4,4% (+4,4) - 2 seter (=)
- Junges Freiburg 4,1% (+0,3) - 2 seter (=)
- Unabhängige Frauen 3,0% (+0,2) - 1 seter (=)
- Andre 0,0 (-3,9) - 0 seter (=)
Våpen og flagg
redigerByens våpen viser i hvitt et rødt gjennomgående kors. Det er et symbol for St. Georg, byens eldste bypatron. Byens flagg også viser dette korset, og er identisk til Englands flagg.
Vennskapsbyer
rediger- Besançon i Frankrike siden 1959
- Innsbruck i Østerrike siden 1963
- Padova i Italia siden 1967
- Guildford i Storbritannia siden 1979
- Madison (Wisconsin) i USA siden 1987
- Matsuyama i Japan siden 1988
- Lviv i Ukraina siden 1989
- Granada i Spania siden 1991
- Isfahan i Iran siden 2000
- Wiwilí i Nicaragua siden 1988
Kultur
redigerTeatre og orkestre
redigerFreiburg er en viktig kulturby med mange teatre og orkestre.
- Alemannische Bühne Freiburg
- Galli-Theater Freiburg
- Theater am Martinstor Freiburg
- Theater im Marienbad Freiburg
- Vorderhaus Freiburg
- E-Werk Freiburg
- Wallgraben-Theater Freiburg
- Akademisches Orchester Freiburg e.V., gegründet 1963
- Consortium Classicum – Das 1966 von den Klarinettisten Dieter Klöcker gegründete Ensemble widmet sich vor allem der Musik des ausgehenden 18. und des 19. Jahrhundert.
- Holst-Sinfonietta e.V. Freiburg
- Philharmonisches Orchester der Stadt Freiburg
- SWR Sinfonieorchester Baden-Baden und Freiburg
- Musikverein Freiburg-Kappel e.V.
- Musikverein Freiburg St. Georgen e.V.
- Freiburger Bachchor
- QueerFlöten e. V. - Freiburgs lesbisch-schwuler Chor
- Freiburger Barockorchester (FBO) unter der Leitung von Gottfried von der Goltz
- Freiburger Domchor
- Camerata Vocale Freiburg
- Studentenkantorei Freiburg
Museer
rediger- Adelhausermuseum (Völker- und Naturkundemuseum)
- Augustinermuseum
- Mittelalterliches Foltermuseum Freiburg
- Museum für Neue Kunst
- Museum für Ur- und Frühgeschichte
- Museumsbergwerk Schauinsland
- Wentzingerhaus – Museum für Stadtgeschichte
- Zinnfiguren-Klause
Klima
redigerFreiburg ligger i et område med et varmt og fuktig klima, men det er forholdsvis store forskjeller innenfor området. I sletteområdene er det varmt og tørt, mens det i bergområdene er heller kjølig. Den gjennomsnittlige middeltemperaturen i Freiburg er på 11,4°C[1] – byen er derfor en av de varmeste storbyene i Tyskland. I løpet av hetebølgen i 2003 den 13. august ble det målt 40,2 °C, den høyeste temperaturen noen gang registrert i Tyskland. Rekorden deles mellom Freiburg, Karlsruhe og Mannheim[2].
Gjennomsnittlig årsnedbør er på 908 mm – noe høyere enn det landsomfattende gjennomsnittet på 800 mm. Mesteparten av nedbøren kommer som regel i løpet av sommermånedene mai til august. Juni utmerker seg med 107 mm regn i løpet av måneden. Den mest nedbørsfattige måneden er januar med 50,6 mm.
Et spesielt trekk ved sommerklimaet i Freiburg er forårsaket av Höllental som ligger øst for byen. Ved mørkets frambrudd begynner det ofte å blåse vind ned fra toppene i Schwarzwald som til sist gjennomlufter store deler av byen. Fallvinden er forholdsvis varm – noe som igjen fører til at Freiburg er den byen i Tyskland som har flest tropenetter.
Referanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 23. september 2015.
- ^ «March – Hitzepol und Sonnenseite». 19.02.2013.
Eksterne lenker
rediger- (de) Offisielt nettsted
- (en) Freiburg im Breisgau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Freiburg im Breisgau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons