Francis B. Loomis
Francis Butler Loomis (født 27. juli 1861, død 4. august 1948 i San Francisco, California) var en amerikansk avisredaktør, journalist, bibliotekar og politiker.
Francis B. Loomis | |||
---|---|---|---|
Født | 27. juli 1861[1] Marietta | ||
Død | 4. aug. 1948[1] (87 år) San Francisco | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, journalist, redaktør, politiker | ||
Utdannet ved | Marietta College | ||
Barn | Francis B. Loomis Jr. | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Cypress Lawn Memorial Park | ||
USAs andre assisterende utenriksminister | |||
7. januar 1903–10. oktober 1905 | |||
Forgjenger | David Jayne Hill | ||
Etterfølger | Robert Bacon | ||
Loomis begynte sin karriere som en avismann i hjembyen Marietta, Ohio, som redaktør av Marietta Leader, mens han studerte ved Marietta College. Han tok sin avgangseksamen i 1883. Året etter ble han reporter for New-York Tribune. Fra 1885 til 1887 var han statsbiliotekar i Ohio.
Under administrasjonen til president Benjamin Harrison ble Loomis konsul i Saint-Étienne og deretter i Grenoble, Frankrike, frem til 1893. Fra 1893 til 1896 fortsatte han som journalist som redaktør av Cincinnati Daily Tribune. President William McKinley utnevnte ham til ambassadør i Venezuela i 1897 og i Portugal i 1901.
I 1901 ble han utnevnt til USAs assisterende utenriksminister. Ved John Hays død, var han fungerende utenriksminister fra 1. juli til 18. juli 1905. Der ble han blant annet involvert i reorganiseringen av USAs Røde Kors.
Hans oppgaver inkluderte sluttforhandlingene som førte til at USA ble tildelt Panamakanalsonen, arbeide som en spesialambassadør i Frankrike for å motta kroppen til den avdøde revolusjons-generalen John Paul Jones og en reise til Japan under et besøk av USAs flåte der i 1908.
Like før første verdenskrig vendte Loomis tilbake til det private næringsliv som rådgiver i utenlandshandel for Standard Oil Company.