Wikipedia

Flashdance

amerikansk dramafilm

Flashdance er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1983. Manus ble skrevet av Tom Hedley og Joe Eszterhas, og hadde Jennifer Beals og Michael Nouri i hovedrollene. Filmen er særlig kjent for musikken, satt sammen og delvis komponert av Giorgio Moroder, som skapte flere hitlåter, blant annet «Maniac», fremført av Michael Sembello, og «Flashdance... What a Feeling», som ble fremført av Irene Cara.[1] Begge sangene var nominert til Oscar for beste sang, og sistnevnte vant prisen.[2] Det var Jennifer Beals selv som sammen med Matthew Broderick leste opp de nominerte og delte ut prisen.[3] Figurene synger ikke. Filmen regnes som en form for musikal[4] eller danse-musikal.[5]

Flashdance
Generell informasjon
SjangerRomantisk drama / Musikk
Utgivelsesår15. april 1983
Prod.landAmerikansk
Lengde98 min.
Bak kamera
RegiAdrian Lyne
ProdusentDon Simpson
Jerry Bruckheimer
Tom Jacobson
Lynda Rosen Obst
Peter Guber
John Peters
ManusforfatterTom Hedley
Joe Eszterhas
MusikkGiorgio Moroder
SjeffotografDonald Peterson
KlippWalt Mulconnery
Bud Smith
Foran kamera
Hovedrolle(r)Jennifer Beals
Michael Nouri
Annen informasjon
Budsjett7 millioner dollar
Totalomsetning201,5 million dollar
Eksterne lenker
IMDb

Jennifer Beals ble kjent gjennom hovedrollen. De oppsiktsvekkende dansenumrene og en del andre scener sto den franske danseren Marine Jahan for. Jahans ansikt ble tildels skjult av stor parykk. Turneren Sharon Shapiro utførte det kjente stupet som ble fulgt av breakdance. Filmselskapet holdt skjult at Beals hadde stand-in i flere av de kjente scenene og Jahan var ikke kreditert. Jahan som danser med leggvarmere innledet en mote på 1980-tallet. Beals' "off-shoulder" bomullsgenser (med tilskåret vid hals) ble kopiert av mange kvinner. Sjefene i filmselskapet var i tvil om den nokså ukjente Beals, mens Lyne var overbevist om at hun var riktig til rollen.[6][7][8] I noen scener vises flere nærbilder av Alex (hovedpersonens) kroppsdeler; dette ble blant annet gjort for å skjule at det var Jahans kropp og ikke Beals.[4]

Gensere av samme type ble solgt i norske butikker.[9] Staying Alive (1983) med John Travolta og fjernsynsserien Fame medvirket til en ballettinspirert klesmote.[10] Videoer laget til musikk fra Flashdance ble laget for å passe inn i MTVs format og for å markedsføre filmen. Dansescenene i videoen til låten «Maniac» ble populær i seg selv og fungerte som reklame også for musikkalbumet som nådde toppene av salgslistene.[11] Mens Flashdance ble produsert var ikke MTV tilgjengelig i blant annet Los Angeles og New York.[4] Filmen ble en overraskende stor suksess og dette tilskrives blant annet bruken av estetikk fra musikkvideoer.[12] Footloose (1984) regnes som en form for etterfølger.[13][5]

Jennifer Beals hadde hovedrollen som Alex i filmen. Her er hun i Sverige i 1993.

Handling

rediger

Filmen handler om 18 år gamle Alexandra (Alex) Owens (Jennifer Beals) som jobber som en danser på en bar om natta, og som en sveiser om dagen. Hun bor alene i et tomt lagerhus sammen med pitbullen, Grunt. Drømmen hennes er å komme inn på en prestisjefylt danseskole.[14] En kveld på baren, tiltrekker hun seg oppmerksomhet fra Nick Hurley (Michael Nouri), som viser seg å være sjefen hennes der hun sveiser. Etter hvert finner Nick ut at Alex er en av hans arbeidstakere.

Nick, som er en mektig mann, bruker kontaktene sine til å få Alex inn på en audition.[14] På auditionen faller Alex i begynnelsen av dansen sin, men begynner om igjen og fullfører dansen. I siste scene ser vi Alex løpe ut og klemme Nick, som gir henne en bukett med røde roser.

Musikken

rediger

Musikken var viktig i filmen og ble gitt ut på albumet Flashdance (soundtrack) som også en suksess og solgte 700 000 eksemplarer i løpet av de to første ukene albumet var i salg og har solgt over seks millioner eksemplarer i USA alene. Det toppet albumlistene i USA og ni andre land inkludert VG-lista i Norge. I 1984 vant albumet Grammy Award for beste album med originalmusikk skrevet for en film eller en TV-spesial.[15][16]

Musikken til «Flashdance... What a Feeling» ble komponert av Giorgio Moroder, og tekstene ble skrevet av Irene Cara og Keith Forsey, Cara fremførte sangen. Sangen vant en Oscar-pris for beste originale sang, samt en Golden Globe og en rekke andre priser. Den nådde også nummer én på Billboard Hot 100 i mai 1983. Til tross for sangens tittel, er ikke selve ordet "Flashdance" i teksten. Sangen brukes i åpning sekvensen til filmen, og er musikken Alex bruker i sin danseaudisjonsrutine på slutten av filmen. En annen sang som ble brukt i filmen, «Maniac», ble også nominert til en Oscar. Den ble skrevet av Michael Sembello og Dennis Matkosky. Andre sanger i filmen inkluderer «Lady, Lady, Lady», fremført av Joe Esposito, og «Imagination» fremført av Laura Branigan, og «I'll Be Here Where the Heart Is», fremført av Kim Carnes.

Rolleliste

rediger

Mottakelse

rediger

Variety beskrev Flashdance som 96 minutter med MTV. Filmens historie er relativt enkel og Jon Lewis skrev at det derfor er lett å holde tråden noe som gjorde det mulig å eksperimentere med stilisert "montasje" (klipping). Klipping og redigering blir blant brukt for å formidle hovedpersonens sinnstilstand i ulike deler av historien.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Benitez-Eves, Tina (26. november 2022). «“Flashdance” Co-Writer and Singer Irene Cara Dies at 63». American Songwriter (på engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  2. ^ Flashdance... What A Feeling - Offisiell video av Irene Cara, på YouTube, besøkt 13. februar 2011.
  3. ^ Flashdance... What A Feeling vinner Oscar for beste sang, klipp fra YouTube, besøkt 13. februar 2011
  4. ^ a b c d Lewis, Jon, red. (2016). Editing and Special/Visual Effects. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-7081-5. 
  5. ^ a b McDonnell, Cari (2020). Voicing the Cinema: Film Music and the Integrated Soundtrack. University of Illinois Press. ISBN 978-0-252-04300-0. doi:10.5406/j.ctvz0hcn6.10. 
  6. ^ Alexander, Bryan. «What a feeling! Jennifer Beals gave 'Flashdance' heart, but uncredited dance double did the moves». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2024. 
  7. ^ Gajewski, Ryan (14. april 2023). «‘Flashdance’ Turns 40: Stars, Producer Reflect on Nixed Nudity, Mixed Reviews and Trendsetting Fashion». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2024. 
  8. ^ Thompson, Simon. «Inside The Creative Battles Adrian Lyne Fought To Make ‘Flashdance’ The Classic Audiences Love». Forbes (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2024. 
  9. ^ Normann, Vegard B. (2003). Absolutt 80-tallet. [Oslo]: Schibsted. ISBN 8251620473. 
  10. ^ Sørum, Kiki (1986). Hollywood i moten. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205167591. 
  11. ^ Strøm, Gunnar (1989). Musikkvideo. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 8252133770. 
  12. ^ Beck, Jay, Vanessa Theme Ament (2015). Sound: Dialogue, Music, and Effects. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-6427-2. 
  13. ^ Smith, Frances (2017). Rethinking the Hollywood Teen Movie: Gender, Genre and Identity. Edinburgh University Press. ISBN 978-1-4744-1309-1. doi:10.3366/j.ctt1tqxtkj.6. 
  14. ^ a b Thorvaldsen, Per (1987). store film- og videoguiden. [Oslo]: Mimesis. ISBN 8290740018. 
  15. ^ «FLASHDANCE». Giorgio Moroder (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2024. 
  16. ^ «norwegiancharts.com - Soundtrack - Flashdance». norwegiancharts.com. Besøkt 29. oktober 2024. 
  17. ^ Alexander, Bryan. «What a feeling! Jennifer Beals gave 'Flashdance' heart, but uncredited dance double did the moves». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2024. 

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Flashdance&oldid=24770241»