Evenes flystasjon

Evenes flystasjon er en militær flystasjon ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes i Evenes kommune etablert i 1979, som fra 1. januar 2020 er offisiell base for nye 133 luftving.

Evenes flystasjon
Basisdata
Aktiv		1979–
Land		Norge
Etablert		1979
Type		flystasjon
Størrelse		89 000 m²
Operativt oppdrag
Rolle		Hovedbase for P-8, fremskutt base for F-35

Norske og amerikanske styrker står ved siden av et Lockheed Martin C-130J Super Hercules fra Luftforsvaret ved Evenes flystasjon i forkant av øvelsen Cold Response i 2014

Evenes flystasjon ble tatt i bruk som fremskutt kampflybase for F-35 fra 6. januar 2022. QRA (Quick Reaction Alert (avskjæring/identifisering av fly)-beredskapen ble da overført fra Luftforsvarsbase Bodø til Evenes.

Evenes er beredskapsbase med kontroll av luftrommene i nordområdene, og skal håndtere deler av styrkeproduksjonen, samt nasjonale, nordiske og allierte kampflyøvelser.

15. november 2016 vedtok Stortinget at de nye maritime patruljeflyene (MPA), Boeing P-8 Poseidon, skal stasjoneres på Evenes flystasjon. Disse opererer nå fra midlertidige hangarer i påvente av at ny hangar bygges.

Historie

Utbygging

Arbeidet med å bygge Evenes flystasjon kom i gang sent på 1970-tallet, flere år etter at den sivile flyplassen åpnet i 1973. Målet var at stasjonen skulle være et knutepunkt for å transportere allierte til Norge, i begynnelsen Bodø hovedflystasjon. Det første personellet kom i 1979.

Det ble besluttet å forlenge rullebanen, bygge sheltere og hangerer, samt å utstyre flystasjonen med et L60 kanonbatteri, som riktignok ble lagret i en hangar.

Noen år senere ble det gravd ut kanonstillinger og flystasjonen fikk et rakettbatteri.

Den kalde krigen

Evenes flystasjon fikk ved begynnelsen av 1988 status som en selvstendig administrativ enhet. På det meste hadde flystasjonen 250 til 300 personer ansatt eller stasjonert. Men allerede i 1991 skal de første signalene om en mulig nedtrapping ha kommet, som en følge av slutten på den kalde krigen. Flystasjonen var i full operativ drift fram til 1993, da den ble satt på mobiliseringsstatus. Dette førte til all videre utbygging raskt ble avsluttet. I 2004 ble stasjonen tatt ut av mobiliseringsstatusen. Senere har Evenes flystasjon blitt leid på helårsbasis av Alliert treningssenter nord i Harstad.

Ny kampflybase

Evenes var sammen med Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon en av kandidatene som fremtidig kampflybase for F-35. Forsvarssjefen leverte 24. november 2011 sin innstilling om å velge Ørland hovedflystasjon framfor Bodø på grunn av pris, nærhet til skytefelt over både sjø og land samt at Ørland er et område uten sivil trafikk. Forsvarssjefen la også vekt på at den flystripen som allerede er der kan brukes på Ørland i motsetning til i Bodø. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Ørland skal være fremtidig kampflybase med en fremskutt operasjonsbase for Nord-Norge på Evenes.

Fra 1. januar 2020 var Evenes offisielt base for nye 133 luftving, som tidligere har hatt base på Andøya flystasjon.

Rekruttskole

I 2023 startet Luftvernbataljon Evenes opp egen rekruttskole på flystasjonen, da behovet for soldater ble større enn det rekruttskolen til luftvernbataljonen på Ørland flystasjon klarte å fylle. Det har tidligere vært rekruttskole på Evenes mellom 1989 og 1992.

Besøkende

I februar 2024 ankom U.S Marine Corps (VMFA-542) Evenes flystasjon med F-35B, for deltakelse i Nordic Response 24. Dette var skvadronens første deployering med F-35B.

Oppgraderinger av infrastruktur og drift

Forsvarsbygg fikk i oppdrag å sikre at tilstrekkelig bygg og anlegg (EBA) samt infrastruktur er på plass innen 1. august. 2022. Da skulle de sammen med Forsvarsmateriell og Luftforsvaret starte prøvedriften. Innen utgangen av første kvartal i 2023 skulle all EBA være klar til Forsvaret for full drift. Det som skal bygges opp på Evenes skal dekke de nasjonale behovene maritime patruljefly, samt bestå av kontor og administrasjonsfasiliteter for 333-skvadronen.

Noe av det som planlegges er tilpasning av hangarer og bygging av tilstedevaktbygg for F-35, nybygg av kontorbygg, befalsforlegning, mannskapsforlegninger og sykestue, samt sikringstiltak. Det største byggeoppdraget er P-8 hangaren med tilhørende operative flater som skal stå klar i 2023/24.

På rullebanen er det montert ned bremsevaier i begge rullebaneender (Runway arresting gear) for de nye kampflyene av typen BAK-14. I endene av den parallelle taksebanen er det bygget trafikkaviklingsplattformer(nord og sør).

Innen 2025 er det planlagt at det skal være opp mot 500 ansatte og 300 vernepliktige på Evenes.

Budsjett

Investeringene som følger av langtidsplanen til Forsvaret (LTP) hadde en kostnadsramme på 3,5 milliarder kroner. I tillegg kom noe investeringer på nødvendig fornyelse av bygg og anlegg samt og kostnader til inventar, på ca. 600 millioner kroner. Totalt på Evenes planlegger man å bruke i overkant av 5 milliarder kroner på fornyelser og utbygging av ulike typer bygningsmasser samt flyoperative flater, der P-8-relaterte investeringer utgjør om lag halvparten.

I april 2022 opplyste forsvarsminister Odd Roger Enoksen at en ny rapport viser at oppgraderingen av flystasjonen vil koste opp mot åtte milliarder kroner.

MPA Hangar

I september 2019 ble det offentliggjort en rapport der det kom frem at den planlagte plasseringen av MPA hangaren ville føre til turbulens for fly som lander fra sør.

Arbeidet med å finne en ny lokalisering av hangaren til de maritime patruljeflyene innebærer en ferdigstilling sommeren 2023, mot sommeren 2022 slik det opprinnelig var planlagt.

I oktober 2020 startet arbeidet med å bygge en midlertidig hangar for MPAene som skal brukes i påvente av den nye hangaren skal stå ferdig i 2024.

Avdelinger

Følgende avdelinger er etablert på flystasjonen:

• 133 luftving Evenes
  • 333 skvadron
  • Luftvernbataljon Evenes
  • Baseforsvarssbataljon
  • Vedlikeholdsskvadron
• Cyberforsvaret
• Forsvarets logistikkorganisasjon
• Forsvarsbygg

Referanser

Autoritetsdata