Etiopiske språk
Etiopiske språk eller mer korrekt etiopisk-semittisk eller abessinsk,[1] er en gruppe semittiske språk som tales i det nordøstlige Afrika, særskilt Etiopia og Eritrea. De utgjør den vestlige grenen av sørsemittiske språk, i seg selv en undergren av semittiske, en del av den afroasiatiske språkfamilien. Språkgruppen omfatter språk som kirkespråket geez og dagens talte amharisk i Etiopia, samt tigrinja i det nordlige Etiopia og sentrale Eritrea, tigré i Eritrea og Sudan, argobba, hareri og gurage.
| Etiopiske språk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Brukt i | Etiopia | ||
| Region | Etiopia og Eritrea | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Etiopisk-semittisk språk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Afroasiatiske språk Semittisk Vestsemittisk Sørsemittisk | ||
| Glottolog | ethi1244 | ||
Portal: Språk | |||
Med totalt 57 500 000 talere per 2019, også rundt 25 100 000 andrespråklige, er amharisk det mest talte språket i Etiopia og det nest mest talte semittiske språket i verden (etter arabisk).[2][3] Tigrinja har 7 millioner talere og er det mest talte språket i Eritrea.[4] [5] Det er en liten populasjon av tigré-talende i Sudan, og det er det nest mest talte språket i Eritrea. Språket Geez har en litterær historie i sitt eget geez-skrift som går tilbake til 100-tallet e.Kr. Det snakkes ikke lenger, men forblir det liturgiske språket til de etiopiske og eritreisk-ortodokse kirke, så vel som deres respektive østkatolske kolleger.
«Hjemlandet» til de sørsemittiske språkene er mye diskutert, med noen kilder, som A. Murtonen (1967) og Lionel Bender (1997),[6] som antyder et opphav i Etiopia, og andre antyder den sørlige delen av den arabiske halvøy.[7] En studie basert på en bayesiansk sannsynlighetsmodell antydet det siste.[8] Denne statistiske analysen kunne ikke anslå når eller hvor opphavet til alle semittiske språk adskilte seg fra afroasiatisk, men den antydet at divergensen mellom øst-, sentral- og sørsemittiske grener skjedde i Levanten.[8] Ifølge dagens tenkning stammer semittisk fra en avlegger av et enda eldre språk i Nord-Afrika, kanskje i det sørøstlige Sahara, og ørkenspredning tvang innbyggerne til å migrere i det fjerde årtusen f.Kr. – noen sørøstover til det som nå er Etiopia, andre nordøst ut av Afrika inn i Kanaan, Syria og Mesopotamia.[9]
De moderne etiopisk-semittiske språkene deler alle subjekt–objekt–verb (SOV) ordrekkefølge som en del av det etiopiske språkområdet, men geez (som arabisk) hadde verb-subjekt-objekt (VSO) rekkefølge til felles med andre semittiske språk som snakkes i det som nå er Jemen.[10]
Referanser
rediger- ^ Diakonov, Igor Mikhailovich (1965): Semito-Hamitic Languages: An Essay in Classification. Nauka: Central Department of Oriental Literature; s. 12
- ^ «Amharic»2, Ethnologue
- ^ «The world factbook», Cia.gov. 18. september 2023.
- ^ Woldemikael, Tekle M. (april 2003): «Language, Education, and Public Policy in Eritrea», African Studies Review. 46(1), s. 117–136. doi:10.2307/1514983. JSTOR 1514983. S2CID 143172927.
- ^ Simeone-Senelle, Marie-Claude (desember 2005): «Up todate Assessment of the results of the research on the Dahalik language (December 1996 - December 2005)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016
- ^ Bender, Lionel (1997): «Upside Down Afrasian», Afrikanistische Arbeitspapiere. 50, s. 19–34.
- ^ Hetzron, Robert (1972): Ethiopian Semitic: Studies in Classification. Manchester University Press. ISBN 9780719011238; s. 122.
- ^ a b Kitchen, Andrew; Ehret, Christopher; Assefa, Shiferaw; Mulligan, Connie J. (29. april 2009): «Bayesian phylogenetic analysis of Semitic languages identifies an Early Bronze Age origin of Semitic in the Near East», Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 276 (1665): 2703–2710. doi:10.1098/rspb.2009.0408. PMC 2839953. PMID 19403539.
- ^ Weitzman, Steven (2017): The Origin of the Jews: The Quest for Roots in a Rootless Age. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-19165-2; s. 69.
- ^ Bach, Emmon (januar 1970): «Is Amharic an SOV Language?», Journal of Ethiopian Studies. 8(1), s. 9-20
Litteratur
rediger- Cohen, Marcel (1931). Études d'éthiopien méridional (på fransk). Paris.
- Hetzron, Robert (1972). Ethiopian Semitic: studies in classification. Manchester: Manchester University Press.