Edward Stettinius jr.
Edward Reilly Stettinius jr. (født 22. oktober 1900 i Chicago i Illinois, død 31. oktober 1949 i Greenwich i Connecticut) var en amerikansk forretningsmann og politiker (Det demokratiske parti). Han var USAs utenriksminister under presidentene Franklin D. Roosevelt og Harry S. Truman, og senere landets første FN-ambassadør. Stettinius var også en viktig bidragsyter under San Francisco-konferansen, hvor FN ble etablert.
| Edward Stettinius jr. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edward Reilly Stettinius, Jr. 22. okt. 1900[1][2][3][4]  Chicago | ||
| Død | 31. okt. 1949[1][2][3][4] (49 år) Greenwich | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | University of Virginia Pomfret School | ||
| Far | Edward Reilly Stettinius, Sr. | ||
| Søsken | William Stettinius | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Locust Valley Cemetery | ||
| 48. utenriksminister i USA | |||
| 1944 til 1946 | |||
| Forgjenger | Cordell Hull | ||
| Etterfølger | James F. Byrnes | ||
| 1. FN-ambassadør fra USA | |||
| 1945 til 1946 | |||
| Etterfølger | Warren Austin | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerEdward var en annen av to sønner og den tredje av tre barn av Edward og Judith (Carrington) Stettinius. Moren stammet fra engelske nybyggere i Birginia i kolonitiden; faren var av tysk bakgrunn.
Stettinius studerte ved University of Virginia fra 1919 til 1924, men ble ikke uteksaminert.
Forretningsmann
redigerHan begynte deretter som arbeider ved General Motors hvor han fra 1926 ble forfremmet til selskapets visepresident og fikk ansvaret for industrielle og offentlige relasjoner. Han arbeidet også med å utvikle arbeidsledighetsprogrammer, som førte til at han kom i kontakt med Franklin D. Roosevelt. Stettinius forlot GM i 1938 til fordel for stillingen som direksjonsmedlem for US Steel, en stilling han for øvrig beholdt inntil sin død, før han av den nyvalgte presidenten Roosevelt deretter ble utnevnt til leder av Office of Production Management.
Politisk karriere
redigerUtenriksminister: I 1941 ble han administrator for programmet Lend-lease rettet mot de allierte i Europa, en stilling han hadde inntil han ble utnevnt til statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet i 1943. I november 1944 etterfulgte han deretter Cordell Hull som utenriksminister, da Hulls sviktende helse gjorde et skifte påkrevet.
Stettinius var, som formann til den amerikanske delegasjonen under San Francisco-konferansen om internasjonal organisering, medvirkende til dannelsen av FN og var til stede under den offisielle grunnleggelsen av FN den 26. juni 1945. I denne perioden deltok han også under Jaltakonferansen sammen med Roosevelt.
Få måneder etter Roosevelts bortgang gikk Stettinius av som utenriksminister og ble erstattet av senator James F. Byrnes.
Ambassadør: Rett etter sin avgang ble han av president Harry S. Truman utnevnt til USAs første ambassadør i FN, en stilling han beholdt inntil juni 1946, da han søkte avskjed på grunnlag av hans kritiske syn mot Trumans nekt mot å bruke FN som et verktøy for å løse konflikter med Sovjetunionen.
Universitetsrektor
redigerEtter dette ble Stettinius ansatt som rektor ved University of Virginia, en stilling han beholdt til våren 1949 da han ble bedt om å arbeide mindre av sin lege på grunn av sitt svake hjerte.
Edward Stettinius døde av en blodpropp i hjertet hos hans søster og medgifte svoger Juan Trippe den 31. oktober 1949 i Greenwich i Connecticut.[5]
Bibliografi
rediger- Lend-Lease, Weapon for Victory (1944)
- Roosevelt and the Russians. The Yalta Conference (1949)
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edward Reilly Stettinius, Jr., Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Reilly-Stettinius-Jr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Eduard R. Stettinius, Munzinger IBA 00000000255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Edward Stettinius, Jr., GeneaStar person-ID stettiniuse[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edward Reilly Stettinius, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stettinius-edward-reilly, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Time.com – Foreign Relations: The Optimist Arkivert 6. april 2008 hos Wayback Machine. (Publisert 7. november 1949, besøkt 17. november 2009)
Eksterne lenker
rediger- Millercenter.org – Edward R. Stettinius Jr. (1944–1945) – Biografien til Stettinius hos Miller Center of Public Affairs.
- SNL.no – Oppføring av Edward Reilly Stettinius hos Store Norske