Edward Livingston
Edward Livingston (født 26. mai 1764 i Clermont i New York, død 23. mai 1836 i Rhinebeck i New York) var en amerikansk advokat og politiker kjent som ordfører av New York City i perioden 1801 til 1803, som senator fra Louisiana i perioden 1829 til 1831 og som landets utenriksminister i perioden 1831 til 1833.
Edward Livingston | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mai 1764[1][2][3][4] Clermont | ||
Død | 23. mai 1836[1][2][3][4] (71 år) Rhinebeck | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, advokat | ||
Utdannet ved | Princeton University | ||
Ektefelle | Louise Moreau de Lassy | ||
Far | Robert Livingston | ||
Mor | Margaret Beekman | ||
Søsken | Robert R. Livingston Janet Livingston Gertrude Livingston Alida Livingston | ||
Barn | Cora Livingston | ||
Parti | Det demokratisk-republikanske parti Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Antiquarian Society | ||
Senator fra Louisiana | |||
1829–1831 | |||
Forgjenger | Charles D. J. Bouligny | ||
Etterfølger | George A. Waggaman | ||
11. utenriksminister i USA | |||
1831–1833 | |||
President | Andrew Jackson | ||
Forgjenger | Martin Van Buren | ||
Etterfølger | Louis McLane | ||
USAs minister til Frankrike | |||
1833–1835 | |||
Forgjenger | William Cabell Rives | ||
Etterfølger | Lewis Cass | ||
Signatur | |||
Biografi
redigerLivingston startet sin karriere med å studere ved Princeton University, hvor han ble uteksaminert i 1781. Han fikk sitt advokatløyve i 1785 og startet egen advokatpraksis i New York City hvor han raskt steg i gradene. I perioden 1795 til 1801 var Livingston demokratisk-republikansk medlem av Representantenes hus for staten New York, hvor han utmerket seg som hovedperson bak opposisjonen til Jay Treaty og som motstander av den politikk som ble ført av administrasjonen til president George Washington.
Ordfører i New York
redigerI 1801 ble han utnevnt til United States Attorney for distriktet New York, og mens han enda hadde dette vervet ble han samme år utnevnt til ordfører av New York City. Som ordfører var han sentral i forsøkene på å dempe utbruddet av Gulfeber som herjet i New York i 1803. I dette arbeidet ble han selv rammet av sykdommen, og fikk dermed mye sympati blant innbyggerne. Da han omsider kom over sykdommen var hans finansielle situasjon svekket som følge av vanstyre fra en fortrolig funksjonær, noe som hadde ført til en stor statlig gjeld. Som følge av gjelden overlot han samtlige eiendommer og sa opp begge sine verv i New York før han deretter tidlig i 1804 flyttet til Louisiana.
Louisiana
redigerI Louisiana ervervet han et større advokatselskap i New Orleans og arbeidet seg opp til et punkt hvor han i 1826 hadde tilbakebetalt all gjeld, inkludert renteutgifter, til staten. Under den britisk-amerikanske krig fra 1812 til 1815 var Livingston aktiv med å oppfordre innbyggerne i New Orleans til å gjøre motstand. Han brukte blant annet sin innflytelse til å sikre amnesti for piraten Jean Lafitte og hans menn i bytte mot at de ville kjempe for byen.
Han ledet her også en kommisjon som hadde fått i oppdrag å skrive en lovbok for Louisiana. Mange av de nye lovene ble akseptert i 1825, og spesielt de delene som hadde med kontrakter å gjøre var skrevet av han selv. Lovboken ble kalt Livingston Code og ble internasjonalt kjent. Byen Livingston i Guatemala ble oppkalt etter ham takket være lovene som ble anvendt som grunnlag for grunnloven i den sentralamerikanske føderasjonen få år etter at de ble publisert i USA. Livingston Code var i sin tur basert på Code Napoléon.
I perioden 1814 til 1815 fungerte han som rådgiver til general Andrew Jackson, som også var hans personlige venn. I perioden fra 1823 til 1829 var Livingston igjen medlem av Representantenes hus, men denne gangen representerte han Louisiana. I 1829 ble han også utnevnt til Senatet som representant for delstaten.
Utenriksminister og minister
redigerDa president Andrew Jackson sa opp hele sitt kabinett i mai 1831 på grunn av sin feide med visepresident John C. Calhoun ble Livingston utnevnt til utenriksminister. I denne posisjonen ble han regnet som en av Jacksons mest pålitelige rådgiver. Som utenriksminister var han blant annet i disputt med Storbritannia over slaverispørsmål, og fokuserte på å ratifisere en større handelsavtale med Frankrike uten å lykkes.
Livingston sa opp sitt embete i slutten av mai 1833 og ble umiddelbart utnevnt til USAs minister til Frankrike av president Jackson. Dette vervet varte frem til 1835, hvor han ble kalt hjem til USA. Edward Livingston døde den 23. mai 1836 i Rhinebeck i New York.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Livingston, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID livingstone[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8095794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Edward Livingston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward Livingston – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward Livingston hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Edward Livingston hos American National Biography
- (en) State.gov – Edward Livingston (1764–1836) – Biografien til Livingston hos U.S. Secretary of State.
- (en) Millercenter.org – Edward Livingston (1831–1833) – Biografien til Livingston som utenriksminister hos Miller Center of Public Affairs.