Francis Irgens
Carl Marcus Francis Irgens (født 23. februar 1902 i Oslo, død 1. desember 1963)[1] var en norsk jurist, diplomat og sendemann.[2]
| Francis Irgens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. feb. 1902 | ||
| Død | 1. des. 1963 (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Far | Johannes Irgens | ||
| Søsken | Henrik Irgens | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie
redigerHan var sønn av diplomat Johannes Irgens (1869–1939) og Lilla Minda Marie Gulbranson (1872–1938). Faren var utenriksminister på 1910-tallet.
I 1936 giftet Carl Irgens seg med Emilia Sofia Margreta von Post (1903–1957) som var datter til stockholmslegen Rikard von Post. Irgens' foreldre døde i 1938 og 1939
Utdannelse
redigerCarl Irgens tok examen artium i 1920, etter at faren var blitt minister (det vil si ambassadør) i København. Etter fem års studier ble han cand.jur. 1925. Faren var da forflyttet til legasjon i Roma.
Yrkeskarriere
redigerHan jobbet et par år som dommerfullmektig ved byfogdembetet i Kristiansand[3], men i 1927 ble han attaché under faren ved legasjonen i Roma ett års tid, før han 1928 dro til legasjonen i Santiago (Chile). I 1929 ble han sekretær i Utenriksdepartementet i Oslo.
Han gikk Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1930. I 1933 fikk han post ved legasjonen i Washington som legasjonssekretær. I 1938 var Carl Irgens tilbake i Oslo som sekretær i Utenriksdepartementet. Han ble byråsjef i 1939, og fra 1940 til 1941 arbeidet han i Oppgjørsavdelingen. I 1942 tiltrådte han som legasjonsråd ved ambassaden i Washington.
Han mottok St. Olavs Orden i 1946, og flyttet samtidig til Paris der han tiltrådte embetet som konsul og legasjonsråd.[4] Etter ett år i Paris ble han i 1947 utnevnt til sendemann (tilsvarer ambassadør) i Kairo, med sideakkreditering blant annet til Libanon. Fra 1948 var han stasjonert i Addis Abeba. Mens han bodde i den etiopiske hovedstaden ga han i 1952 en biografi om sin far.
I 1953 fikk Carl Irgens avskjed i nåde fra ambassadørstillingen i Etiopia, og i 1954 ble det kjent at Stortingets protokollkomite ga medhold i Irgens' klage, der han hevdet å ha blitt forbigått ved besettelsen av ministerstillingen til Helsingfors der Hans Olav i 1953 hadde fått oppdraget.[5] Irgens ble i stedet postert i Beograd, der han var stasjonert i perioden 1954–1957[6]. Kona døde i 1957.[1] Den 13. desember 1957 ble han utnevnt til sendemann i Aten med rang som minister.[7][8] Den 20. desember 1957 ble han utnevnt til sendemann til Tel Aviv, med rang som minister.[7]
Utgivelser
rediger- Francis Irgens (1952). En norsk diplomats liv. Minister Johannes Irgens 1869-1939. Dreyer.
Referanser
rediger- ^ a b Dødsdato er hentet fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Irgens, carl Marcus Francis i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Langberg, Ludv. Kr. (1927). Oplysninger om slegten Irgens fra Røros. Grøndahl & Søns boktr.
- ^ «Embetsutnevnelser m.v. i året 1945». Stortingsforhandlinger. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1945. «Legasjonsråd og konsul ved ambassaden i Paris : Innstilt og utnevnt 16. nov. 1945: Legasjonsråd Carl Marcus Francis Irgens.»
- ^ Ubeføyet kritikk i VG den 1. juni 1954.
- ^ Stortingsforhandlinger : Embetsutnevnelser m.v. i året 1956. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1957. «Innstilt og utnevnt 14. juni 1956: Sendemann i Beograd, minister Carl Marcus Francis Irgens.»
- ^ a b «Embetsutnevnelser m.v. i året 1957». Stortingsforhandlinger. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1958. «36. Sendemann i Aten, med rang som minister. Innstilt og utnevnt 13. des. 1957: Sendemann i Beograd, Bucuresti og Sofia Carl Marcus Francis Irgens. (---) 39. Sendemann i Tel-Aviv, med rang som minister. Innstilt og utnevnt 20. des. 1957: Sendemann i Aten, minister Carl Marcus Francis Irgens.»
- ^ At han var sendemann i Aten fra 1957 til 1959 er skrevet inn i notisen Dødsfall i VG den 2. desember 1963.