Cøliaki

Cøliaki (også kjent som idiopatisk steatoré) er en kronisk betennelsessykdom som skyldes en uhensiktsmessig immunreaksjon mot tarmens egne celler. Dette fremprovoseres av proteinet gluten. Det skjer en atrofi av tarmtottene og tarmens overflate reduseres. Denne totteatrofien skjer hovedsakelig i duodenum (tolvfingertarmen) og proksimale jejunum (første del av tynntarmen). Dette fører til at viktige stoffer som jern, folat og Vitamin B₁₂ ikke absorberes normalt, og man kan få anemi. Det er også andre komplikasjoner ved cøliaki, som hypokalsemi og asteni.

Cøliaki
Område(r)		Gastroenterologi
Symptom(er)		Diaré, forstoppelse, oppkast, kvalme og brekninger
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		K90.0
ICD-9-kode		579.0
ICPC-2		D99
OMIM		609754, 612008, 612005, 612006, 607202, 611598, 612007, 612011, 612009
DiseasesDB		2922
MedlinePlus		T897
eMedicine		932104, 373864
MeSH		D002446

Symptomer

Symptomene på cøliaki kan være svært forskjellige. Eksempler kan være diaré med høyt fettinnhold. Pasienter som har utviklet anemi blir slappe og trette. Andre symptomer er:

• Vektreduksjon
• Hard avføring
• Diaré
• Beinskjørhet
• Kronisk mangel på jern, A- og D-vitaminer og folat
• Mage- og tarminfeksjon
• Dårlig vekst hos barn
• Muskelsmerter / kramper
• Elveblest

Mange lever med udiagnostisert cøliaki med mindre eller større plager uten å vite om det. Dette er fordi mange leger ekskluderer at cøliaki kan være årsaken til plagene, når plagene ikke er de klassiske, som anemi.

Noen cøliakere kan få andre problemer i tillegg til cøliaki. Bl.a. kan man få en hudsykdom kalt dermatitis herpetiformis. Det oppstår små blemmer som fører til kløe og irritert hud. Laktoseintoleranse kan følge med hos barn med cøliaki.

Diagnose

Endelig diagnose kan stilles etter blodprøver og/ eller en tynntarmsbiopsi etter en provokasjonsperiode. Cøliaki er en kronisk sykdom, og det er ikke mulig å vokse den av seg. Cøliaki er arvelig disponert og forekommer kun i bestemte vevstyper. Ved cøliaki er det en høy forekost av IgA og IgG antistoffer. Disse autoantistoffene har en høy sykdomsspesifisitet og er grunnlaget for blodprøver som tas med mistanke om cøliaki. Det er likevel bare en tynntarmsbiopsi som kan stille den endelige diagnosen, og det er kun en biopsi som kvalifiserer for grunnstønad fra NAV. OBS! Det gjelder egne regler for diagnostisering av barn (ikke alltid påkrevd med biopsi). Det er uansett viktig å ikke endre kosten før diagnose er endelig bekreftet av spesialist.

Behandling

Dersom man har fått diagnosen cøliaki er det viktig å holde en glutenfri diett. Den glutenfrie kosten inneholder verken hvete, rug, bygg, havre eller spelt. Det finnes spesialhavre cøliakere kan spise, men ikke alle tåler vanlig havre. Derimot kan andre melsorter, gryn, og frø spises. Kosten bør inneholde lite fett og mye proteiner. Dessuten kan det være nødvendig å få tilskudd av jern, kalsium og diverse vitaminer (oftest folat og vitamin B₁₂) i en periode.

Det finnes ingen medikamenter cøliakere kan ta for å bli kvitt sykdommen, men med et kosthold uten gluten, vil symptomene vanligvis forsvinne. Ved overgang til glutenfri diett vil IgG og IgA antistoffene forsvinne etter en tid, og komme tilbake ved en glutenprovokasjon.

Å holde en glutenfri diett er derfor en god behandlingsmåte, ettersom den er godt utprøvd og uten bivirkninger. Men for mange kan det være en vanskelig diett å overholde. Det er også et problem at det mange steder er vanskelig å få tak i glutenfrie varer, og at slike varer er forholdsvis kostbare i innkjøp. Har man fått diagnosen cøliaki, har man derfor krav på et månedlig tilskudd fra NAV nettopp med tanke på de økte kostholdsutgiftene. Det er nå metoder under utprøving som kan gi muligheten for en ny behandling. En metode kan være å tilføre et enzym som gir en fullstendig nedbryting av glutenproteinet i tarmen. Dermed vil ikke immunsystemet blir aktivert, og nedbrytingen av tarmveggens celler vil ikke skje. Men mye arbeid gjenstår før man vet om dette vil være en effektiv og ufarlig behandling av cøliakipasienter.

Utbredelse

Man antar at det kan være opp til 50 000 cøliakere i Norge. En utbredt misforståelse er at sykdommen kun finnes blant hvite mennesker. Et konkret eksemepel på det er saharawi-folket fra Vest-Sahara, der det er påvist 5,6 % utbredelse av cøliaki. Før var sykdommen kjent for å være hyppig i Australia, Storbritannia og Irland, men sjelden i USA. Forskere anslår at 1-2% av befolkningen i Norden har sykdommen, men det er knyttet usikkerhetsfaktorer til dette. På den ene siden er det personer som har cøliaki uten å vite det selv, og på den andre siden er det mange som reagerer på gluten av andre årsaker enn cøliaki. I tillegg har nyere kostholdstrender medført at mange mener å ha cøliaki uten at dette kan påvises.

Det er påvist at sykdommen kan komme i alle aldre, uavhengig av kjønn. Allikevel vil sannsynligheten for å få cøliaki være større hvis en av foreldrene har det. Hvis mor eller far har cøliaki, ligger risikoen for at barnet deres vil få det på 10-15%. Det er også større fare for å få cøliaki hvis man har andre autoimmune sykdommer som diabetes, leddplager, tarmsykdommer, leversykdommer eller Downs syndrom. Ofte er det barn under ett år som får cøliaki, men mange ganger også blant større barn og til og med voksne personer. Nydiagnosisterte som har cøliaki tåler ofte ikke melkesukkeret som er i kumelk. Da har de i tillegg til cøliaki fått laktoseintoleranse. Men i motsetning til cøliakien er laktoseintoleransen ofte forbigående.

NCF og NCFU

I Norge er det Norsk cøliakiforening og Norsk cøliakiforenings ungdom som arbeider for interessene til de som har fått diagnosen cøliaki. Man arbeider også for de med diagnosen dermatitis herpetiformis, som er en hudsykdom som også forårsakes av gluten. Organisasjonen ble stiftet i 1974 og har kontor i Oslo sentrum. Organisasjonen har fylkes- og lokallag over hele landet. Foreningen gir ut tidsskriftet GlutenFRI (tidligere Cøliaki-Nytt), som kommer fire ganger i året. Det er mange som har cøliaki som ikke vet det.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• Norsk cøliakiforening
• Norsk cøliakiforenings Ungdom
• glutenfri.org: En side med informasjon om cøliaki og oppskrifter på glutenfri mat.

Forskning

Her følger noen eksterne lenker til forskning omkring cøliaki:

• Artikler om Cøliaki i Tidsskrift for Den norske legeforening
• 1 Oversikt over symptomer og testmetoder for skjult cøliaki i tidsskriftet The Lancet
• 2 Barn med cøliaki har oftere symptomer som hyperaktivitet og det blir bedre etter kostomlegging
• 3 Barn med skjult cøliaki som ble bedre av depresjon og adferdsforstyrrelser da de la om kostholdet
• 4 Voksne som fikk mindre angst, men ikke mindre depresjon etter kostomlegging. Melkefritt ble ikke prøvd.