Boreal barskog
Boreal barskog eller taiga er ett av de store biomene på landjorda. Slik skog finnes i et belte i det nordlige Eurasia og i et belte i Nord-Amerika. Den norske barskogen tilhører dette biomet. Taiga ble opprinnelig brukt om det boreale barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir.[1][2] I dag brukes taiga (på norsk og engelsk) også om den boreale skogssone som finnes i Nord-Amerika og Eurasia.[3][4][5][6]
Det biologiske mangfoldet i boreal barskog er mindre enn den i Amazonasregnskogen. Produktiviteten kan være høg pga. rikelig lystilgang i vekstsesongen og fordi de eviggrønne nåletrærne har en relativt lang produksjonssesong.
I klimaforhandlingene til FN «har borealskogen i stor grad blitt oversett som karbonlager».[7] Trude Myhre, biolog hos WWF, mener at «borealskogen bør bli tema under FNs klimaforhandlinger».[7] Biolog Dag O. Hessen sa i 2013 at «Det er litt symptomatisk for Norge. Man fokuserer på hva man kan gjøre med norske penger utenlands og ikke hva man kan gjøre her hjemme.»[7]
Biolog Andrej Sjegolev sa i 2013 at «Vi trenger åpenbart et internasjonalt initiativ, som REDD+ også for boreal skog».[7]
Daværende miljøvernminister Solhjell sa i 2013 at Norge «har deltatt aktivt i samtaler om en europeisk skogavtale»; «Målet er at vi skal få en avtale innen 2014 der EU, Norge og Russland er med».
Klima og jordsmonn
redigerOmrådet preges av kjølige somre og kalde vintre. Det er moderate nedbørmengder (400-1000 mm), men fordampninga er lav, så det er overskudd på nedbør, og store områder er dekket av myr. Om vinteren er bakken normalt snødekt, og det er tele i jorda. Jordsmonnet består av kraftig utvasket og sur podsol.[8]
Vegetasjon
redigerUlike arter av gran og furu er de dominerende treslagene, i Sibir også lerk. Enkelte steder kan en finne tydelige innslag av hardføre løvtrær som bjørk, osp, or, rogn og vier. I Eurasia dominerer én til to arter skogbildet, mens Nord-Amerika har noe større variasjon, særlig i vest mot Stillehavet. Her kan en finne balsamedelgran, kvitgran, douglasgran, svartgran, flere edelgran- og furuarter, tuja og tsuga.
Undervegetasjonen er gjerne dominert av einer og lyng (blåbær og røsslyng) i feltsjiktet, men kan ha stort innslag av gras og urter på gode lokaliteter. Barskogen kan ofte ha et tett kronetak som setter sterke begrensninger på undervegetasjonen pga. lystilgangen.
Vegetasjonsperiode
redigerVegetasjonsperioden er korterere enn den tiden som innbefatter sommer. I Canada, Skandinavia og Finland blir perioden estimert ut ifra en periode på året når 24-timers gjennomsnittstemperatur er +5 °C eller mere. Lengden på vegetasjonsperioden i boreale barskoger finnes det forskjellige syn på: 130 dager,[9] eller 50–100 dager uten frost[10]. De lengste periodene finnes i kystnære strøk: 145-180 dager.[11]
Dyreliv
redigerHjortedyr som elg, rein og hjort er karakteristiske. Barskogene huser også store rovdyr og pelsdyr som bjørn, ulv, gaupe, rødrev, mår, sobel og hare. Disse har gjennom årtusener vært en viktig handelsvare fra disse områdene.
Fuglelivet er rikt i sommerhalvåret pga. hekkende trekkfugler. Standfuglene er få og består av frø- og knoppetende arter eller rovfugler.
Boreal barskog i Norge
redigerI Pasvikdalen finnes boreal barskog som er tilknyttet verdens største barskogsbelte.[12] (Taiga defineres av Store norske leksikon som det boreale barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir.[13] Den boreale barskogen i Pasvikdalen blir av enkelte kalt taiga.[14])
Noen områder i Norge med barskog har betydelig større nedbørmengder, opptil 2100 mm i enkelte kystnære strøk i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Disse områdene har også mye mildere vintre enn det som er vanlig i boreal barskog, og blir iblant benevnt boreal regnskog. Disse faktorene har ført til en spesiell utforming av denne barskogen, blant annet med et svært rikt mangfold av lavarter, enkelte vokser ingen andre steder i Europa.
Trude Myhre sa i 2013 at «Ingen har oversikt over hvor mye gammel skog vi har igjen i Norge».[7] «Men Norsk institutt for skog og landskap har en oversikt som viser at bare 1,5 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Resten er yngre. Derfor burde det vært moratorium på all den eldre skogen som ikke er flathugd ennå», sier hun.[7]
Vern
redigerPå flere steder i Norge «er det inngått frivillige verneavtaler med bønder og skogeiere som får betalt av staten».[7] «Fra 2009 til 2012 ble bevilgningene til vern av skog i Norge redusert fra 199 millioner til 120 millioner».[7] I 2013 ble bevilgningen økt.[7]
I 2013 sa Dagens Næringsliv at noen av de siste restene av urørt boreal skog finnes i Nord-Trøndelag.[7] En ti kvadratkilometer skog med «deler av skogen»[7] som er mer enn 600 år gammel er forsøkt vernet, men myndighetene har avslått.
«I Norge er 2,7 prosent av den produktive skogen vernet. Det er langt mindre enn i Sverige og Finland. WWF mener det norske vernet må øke til 5 prosent på kort sikt og 10 prosent på lang sikt.»[7]
Russland
redigerBorealskogen i Russland er verdens største skog, og den strekker seg fra Østersjøen til Stillehavet.[7] «Halvparten av alt karbon i biologisk masse på den nordlige halvkule er lagret her.»[7] Biologen Artjom Stolpovskij sa i 2013 at «For klimaet er dette den viktigste skogen i verden».[7] Hvert år «hugges det mer trær i Russland enn i regnskogene i Brasil og Indonesia tilsammen».[7]
I taigaen [i Russland] så består jordsmonnet av «lag med humus, opp til 20 centimeter og mer».[7]
«Over 10 prosent av det russiske landarealet er vernet gjennom enten regionale eller nasjonale vedtak. Men vernet er dårlig sikret. 25 prosent av tømmeret som eksporteres, kommer fra ulovlig hugst, viser tall fra Verdensbanken.»[7]
På Onegahalvøya i Arkhangelsk oblast ble deler av skogen vernet i februar 2013.[7]
Gennadij Aleksandrovitsj, en sentral[7] skikkelse i landsbyen Ljamtsa ved Hvitesjøen, sa i 2013 at innsjøer som er viktige for landsbyen, «har fått dårligere vann etter at hugsten startet, og det er mindre fisk i dem.» Andrei Sjegolov sa i 2013 at «Onegalec skynder seg å ta ut tømmeret før området blir vernet».[7]
Canada
rediger«I 2010 ble ni miljøorganisasjoner og en gruppe skogselskaper enige om en avtale om å verne 290 000 kvadratkilometer urørt skog.»[7]
Lagret karbon og omdanning til CO2
redigerFNs klimapanel sier at «det er lagret fem ganger så mye karbon i bakken som i trestammene i boreal skog. Årsaken er det kalde klimaet, som gjør at døde trær, løv og granbar råtner veldig sakte. Dermed hoper biologisk materiale seg opp i skogbunnen. Om skogen hugges, går råtningsprosessene raskere. Da frigis karbon fra bakken».[7] Artjom Stolpovskij sier at «Når trærne forsvinner, akselerer forråtnelsesprosessen, og du får raske utslipp av CO2».[7]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Gunnar Ramsli (1972). Aschehougs konversasjonsleksikon. 18 : Stoa-treforedling (5 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 634.
- ^ Salmonsens konversationsleksikon. B. 23 : T-Tysk frisindede Parti (2. udg. utg.). København: Schultz. 1927. s. 24.
- ^ Glenn Patrick Juday. «boreal forest». Encyclopædia Britannica online. Besøkt 8. desember 2013.
- ^ Hansen, Svein Olav (1995). "Syv fete måneder og syv magre år" : forutsetninger og utfordringer for norsk treforedlingsindustri 1945-1991. Sandvika: Handelshøyskolen BI. s. 13.
- ^ Anna Thorsen (02.12.2010). «Viktig partnerskap i nord. Vi må ha bedre kunnskap om det russiske samfunnet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 8. desember 2013.
- ^ Geografisk leksikon. 6 : Stillebeltet - Ås ; Register. Oslo: Cappelen. 1982. s. 102. ISBN 8202044480.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x Martiniussen, Erik «Karbonbanken» Dagens Næringsliv 2013-09-28
- ^ BOREAL FORESTS,TUNDRA & ALPINE BIOMES, wisc.edu
- ^ http://www.ucmp.berkeley.edu/exhibits/biomes/forests.php#boreal The forest biome
- ^ «Taiga». Arkivert fra originalen 10. april 2011. Besøkt 8. desember 2013.
- ^ University of Helsinki: Carabid diversity in Finnish taiga" (PDF)
- ^ TAIGAEN I ØVRE PASVIK - ET FLERNASJONALT VERNEOMRÅDE Arkivert 11. desember 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Taiga
- ^ Pasvikdalen ? Arkivert 11. desember 2013 hos Wayback Machine.