Bibeloversettelse

Bibeloversettelse omhandler ikke bare det å oversette Bibelen til forskjellige språk, men også forskjellige oversettelser til et bestemt språk. På mange språk eksisterer det flere utgaver som er laget for å vise flere muligheter for gjengivelse av teksten.

Codex Gigas (latin for den store boken) fra 1200-tallet, også kalt djevelens bibel, oppbevares på Kungliga biblioteket i Stockholm.

Oversetting av Bibelen

Bibelen ble skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Det gamle testamentet ble hovedsakelig skrevet på hebraisk, men noen få deler ble skrevet på arameisk. Det nye testamentet ble skrevet på gresk. Enkelte oldkirkelige kilder antyder at Matteusevangeliet først ble skrevet på hebraisk, slik at den eksisterende greske "grunnteksten" ville være en oversettelse i seg selv, men moderne forskere tviler på at dette er korrekt (Matteus synes å bruke Markus-evangeliet som kilde, og det siste er utvilsomt en original gresk komposisjon). Noen har holdt frem at også andre deler av NT opprinnelig kan ha blitt skrevet på hebraisk eller arameisk.

Antagelig mer enn noe annet litterært verk har Bibelen blitt oversatt og oversettelsene blitt diskutert. Forskjellige lesere har vært opptatt av hva som er den mest korrekte måten å oversette på og hva som er det riktige inntrykket som teksten skal gi. Derfor kan det være tildels store forskjeller mellom hvordan forskjellige bibeloversettelser gjengir deler av teksten.

Bibeloversettelse har blitt et sterkt debattert tema blant teologer. Også spørsmålet om hva det egentlig stod i grunnteksten er det forskjellige meninger om. Gamle bibelhåndskrifter er noen ganger forskjellige på visse punkter. Det har også hatt betydning for bibelutgaver. Iblant har det også vært spurt om oversettelser har vært preget av oversetternes eget teologiske ståsted.

Historie

Den første omfattende oversettelsen av Det gamle testamente som vi kjenner til, var den oversettelsen som kalles Septuaginta. På 200-tallet f.Kr. gikk judeere i gang med å oversette sine hellige skrifter fra hebraisk til gresk. Dette fant sted i Alexandria i Egypt. Det fortelles at syttito personer deltok, seks fra hver stamme. Navnet Septuaginta betyr «de syttis verk».

Tidlige oversettelser

Det ble laget oversettelser til syrisk og flere andre språk i århundrene etter vår tidsregning. Den syriske oversettelsen som er kjent som Peshitta ble laget kanskje så tidlig som det andre århundre. Mange håndskrifter av denne oversettelsen er bevart.

På et tidlig tidspunkt ble det laget oversettelser til koptisk. Etterhvert ble det laget utgaver av Bibelen på flere koptiske dialekter, viktigst er sahidisk og bohairisk.

Det ble laget noen tidlige latinske oversettelser, som er kjent som Vetus Latina. Disse oversettelsene var utbredt i Europa og det nordlige Afrika og er kjent fra en rekke eksemplarer. En kjent oversettelse til latin ble utført av Hieronymus, sekretæren til pave Damasus I. Den ble gjort ferdig omkring 405. Denne oversettelsen av både GT og NT til latin er kjent som Vulgata («folkets bok»). Den blir fortsatt brukt innen den katolske kirke.

En gotisk oversettelse ble foretatt av misjonsbiskopen blant goterne, Wulfila på 300-tallet. Denne oversettelsen er ikke bevart i sin helhet, men den blir sett på som viktig for språkforskere den dag i dag når det gjelder det gotiske språket.

Middelalderske oversettelser

Bibelen ble oversatt til armensk på 400-tallet takket være Mesrop Masjtots og andre oversettere.

På 500-tallet ble det laget en oversettelse til georgisk. Fra rundt 1100-tallet stammer Vanievangeliene.

Oversettelser til arabisk ble trolig utarbeidet fra og med 600-tallet, men den eldste man med sikkerhet vet om er fra 700-tallet. Saadia Gaon, en jødisk lærd, laget en oversettelse av Det gamle testamentet på 900-tallet.

I tidlig middelalder var det få eller ingen omfattende oversettelser av Bibelen. Deler av Bibelen ble dog oversatt. Flere av dens bøker ble oversatt til angelsaksisk, som engelsk har utviklet seg fra. Beda den ærverdige var med på å oversette deler av Bibelen. Trolig fantes det også oversettelser til gammeltysk. Bibeltekster som ble lest ofte, fantes antagelig på flere språk. Dette ble lest opp i kirken når prestene holdt prekener.

Kyrillos og Methodios oversatte Bibelen til gammelslavisk på 800-tallet. De oppfant også det glagolittiske alfabetet. Det ble senere til det nåværende kyrilliske alfabetet.

I 1079 kunngjorde pave Gregor VII en erklæring om at Bibelen ikke skulle oversettes. Snart ble det straffbart flere steder om man gjorde det, eller om man kom i besittelse av en Bibel på sitt morsmål. I den følgende tid var det mange som oversatte Bibelen i skjul med fare for straff.

På 1170-tallet var det en gruppe personer i det sydlige Frankrike og nordlige Spania som gikk ut av kirken og dannet et eget samfunn. Lederskikkelsen for denne gruppen var Petrus Valdéz, og de ble kjent som Valdensere. Valdez sørget for at Bibelen ble utgitt på provencalsk.

John Wycliff var en engelsk prest på 1300-tallet som kritiserte prestenes oppførsel, og han er kjent som «reformasjonens morgenstjerne». Han sørget også for at NT ble oversatt til engelsk.

Senere oversettelser

På 1400-tallet levde en tsjekkisk religiøs tenker, Jan Hus. Han regnes som en tidlig reformator. Han sørget også for at det ble laget en moderne tsjekkisk Bibel.

Under reformasjonen ble det laget en rekke oversettelser, og noen ganger fikk det dramatiske følger for dem som laget dem. Martin Luther laget en tysk oversettelse. Denne oversettelsen ble snart populær i Tyskland. Samtidig var det folk som ønsket å oversette Bibelen til andre språk, og mye av trykkingen fant sted i Antwerpen. En av de mest kjente oversetterne var den engelske presten William Tyndale. Han og hans medhjelpere oversatte Bibelen og opplevde kraftig motstand. Man foretok undersøkelser og beslaglegninger i trykkeriene, og mange bibler ble brent. Tyndale selv ble til sist arrestert. Han ble henrettet ved kvelning og deretter brent på bålet. Men ikke lenge etterpå ble oversettelsen godtatt.

Men snart ble bibeloversettelse en meget utbredt foreteelse, og Bibelen kom snart ut på de fleste store språk. På flere språk har Bibelen vært den første boken som har blitt skrevet. Flere misjonærer innsats med bibeloversettelse, gjorde at språk som ikke tidligere hadde litterære tradisjoner, fikk skriftspråk.

De forente Bibelselskaper

Flere Bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har hatt som hovedoppgave å utgi Bibelen og å lage oversettelser. De har også revidert, det vil si å fornye språket, i eldre bibeloversettelser.

Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land. Disse samarbeider i fellesskapet De forente Bibelselskaper, med målsetningen: Visjon 2025, som har målet, at alle verdens språk har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år 2025.

I årsrapporten fra De forente Bibelselskaper for år 2005, framgår det at Bibelen fins på 2 403 språk, enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. Oversettelser med utdrag av betydningsfulle bibelsitater finnes på enda flere språk.

Ved utgangen av 2006 var Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk, mens deler av den var oversatt til hele 2 426 språk. Det finnes over 6 500 språk i verden, men ifølge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning nå teoretisk lese bibelen på et språk de forstår.

Noen bibeloversettelser

Mange bibeloversettelser har blitt særlig godt verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.

• Codex Sinaiticus (411 e.kr)
• Geneva Biblelen (1599 e.kr)
• King James Version (1611 e.kr )
• Lutherbibelen
• Septuaginta (132 f.kr)
• Vulgata
• Textus Receptus (1550 e.kr)

Eksterne lenker

• Bibelarchiv-Vegelahn