Beltedyr

Beltedyr
	Paleoindianere jakter Glyptodon
	Nomenklatur
	Cingulata; Illiger, 1811
	Populærnavn
	beltedyr
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Overorden	Gomlere
	Paleontologi
	Periode:
	58.7–0 Ma PreЄ Є O S D C P T J K P N
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Amerika
	Inndelt i
	beltedyrfamilien; glyptodonter †; pampatherer †;

Beltedyr (Cingulata) er en orden i gruppen gomlere (Xenarthra). Gruppen omfatter den nålevende beltedyrfamilien og to utdødde familier av til at delvis svært store beltedyr.

Biologi

Nibåndet beltedyr, Dasypus novemcinctus (Smithsonian Institution)

Glyptodon clavipes (Museum für Naturkunde, Berlin)

Holmesina septentrionalis (Cosmo Caixa, Barcelona)

Beltedyrene er opprinnelig en søramerikansk gruppe, og mange døde ut sammen med resten av den lokale megafaunaen da kontinentet ble befolket av indianere.^[1] Hele ordenen er preget av det tykke hudpanseret som dekker dyrenes ryggside. Mange av de utdødde artene hadde i tillegg store haleklubber ikke ulik dem hos dinosauren Ankylosaurus.^[2] Haleklubbene ble brukt i konkurranse mellom individene (trolig først og fremst paringskamper) og til å forsvare seg med.^[3]

Noen av de moderne beltedyrene er alteter og insektetere, men de utdødde familiene ser ut til å i all hovedsak ha vært rene planteetere. Særlig pampatherene har vært mer eller mindre rene gressetere, og levd av å beite gress på pampasen.^[4]

Søramerikanske pattedyr

Beltedyrene er i utgangspunktet en ren søramerikansk gruppe, og finnes i dag bare vilt i Sør-Amerika eller i de sørlige delene av Nord-Amerika. Da Panamaeidet ble dannet i sen pliocen spredte alle tre familiene seg til Nord-Amerika.^[5]^[6] De trivdes på begge kontinenter til de store planteetende formene ble utryddet av paleo-indianere på begynnelsen av holocen.^[7] Mange av disse dyrene var svært store i forhold til de nålevende artene. De største glyptodontene kunne bli så store som en liten bil med en kroppsvekt på over to tonn.^[2]

Inndeling

Treliste

Xenarthra, gomlere
- Cingulata, beltedyr
  - Dasypodidae, beltedyrfamilien
    - Dasypodinae
      - Dasypus
      - †Stegotherium
    - Euphractinae
      - Calyptophractus
      - Chaetophractus
      - Chlamyphorus
      - Euphractus
      - †Peltephilus
      - Zaedyus
    - Tolypeutinae
      - Cabassous
      - †Kuntinaru^[8]
      - Priodontes
      - Tolypeutes
  - † Glyptodontidae, glyptodonter
    - Slekt †Doedicurus
    - †Glyptodon
    - †Glyptotherium
    - †Hoplophorus
    - †Panochthus
    - †Parapropalaehoplophorus
    - †Plaxhaplous
  - †Pampatheriidae: pampatherer
    - †Holmesina
    - †Kraglievichia
    - †Machlydotherium
    - †Pampatherium
    - †Plaina
    - †Scirrotherium
    - †Vassallia
    - †Yuruatherium
  - Incertae sedis: †Pachyarmatherium
- Pilosa, (dovendyr og maurslukere)

Referanser

^ MacPhee, ed. by Ross. D.E. (1999). Extinctions in near time : causes, contexts, and consequences. New York [u.a.]: Kluwer Acad., Plenum Publ. s. 25. ISBN 0306460920.
^ ^a ^b Blanco, R. E.; Jones, W. W.; Rinderknecht, A. (26. august 2009). «The sweet spot of a biological hammer: the centre of percussion of glyptodont (Mammalia: Xenarthra) tail clubs». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 276 (1675): 3971–3978. doi:10.1098/rspb.2009.1144.
^ Alexander, R. M.; Fariña, R. A.; Vizcaíno, S. F. (mai 1999). «Tail blow energy and carapace fractures in a large glyptodont (Mammalia, Xenarthra)». Zoological Journal of the Linnean Society. 126 (1): 41–49. doi:10.1111/j.1096-3642.1999.tb00606.x.
^ Vizcaíno, S. F.; De Iuliis, G.; Bargo, M. S. (1998). «Skull Shape, Masticatory Apparatus, and Diet of Vassallia and Holmesina (Mammalia: Xenarthra: Pampatheriidae): When Anatomy Constrains Destiny». Journal of Mammalian Evolution. 5 (4): 291–322. doi:10.1023/A:1020500127041. Besøkt 20. oktober 2011. ^{[død lenke]}
^ Mead, J. I.; Swift, S. L.; White, R. S.; McDonald, H. G.; Baez, A. (2007). «Late Pleistocene (Rancholabrean) Glyptodont and Pampathere (Xenarthra, Cingulata) from Sonora, Mexico» (PDF). Revista Mexicana de Ciencias Geológicas. 24 (3): 439–449 (see p. 440). Besøkt 15. juni 2013.
^ Woodburne, M. O. (14. juli 2010). «The Great American Biotic Interchange: Dispersals, Tectonics, Climate, Sea Level and Holding Pens». Journal of Mammalian Evolution. 17 (4): 245–264 (se særlig side 249). PMC 2987556  . PMID 21125025. doi:10.1007/s10914-010-9144-8.
^ Fiedal, Stuart (2009). American Megafaunal Extinctions at the End of the Pleistocene. Springer. s. 21–37 (see p. 31). ISBN 978-1-4020-8792-9. OCLC 313368423. doi:10.1007/978-1-4020-8793-6_2. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2016.
^ Guillaume Billet, Lionel Hautier, Christian de Muizon and Xavier Valentin (2011). «Oldest cingulate skulls provide congruence between morphological and molecular scenarios of armadillo evolution». Proceedings of the Royal Society. 278. doi:10.1098/rspb.2010.2443.

Eksterne lenker

(en) Beltedyr i Encyclopedia of Life
(en) Beltedyr i Global Biodiversity Information Facility
(no) Beltedyr hos Artsdatabanken
(en) Beltedyr hos Fossilworks
(en) Beltedyr hos ITIS
(en) Beltedyr hos NCBI
(en) Kategori:Cingulata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cingulata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cingulata – detaljert informasjon på Wikispecies

[MacPhee_(1999)-1] MacPhee, ed. by Ross. D.E. (1999). Extinctions in near time : causes, contexts, and consequences. New York [u.a.]: Kluwer Acad., Plenum Publ. s. 25. ISBN 0306460920.

[BlancoJones2009-2] Blanco, R. E.; Jones, W. W.; Rinderknecht, A. (26. august 2009). «The sweet spot of a biological hammer: the centre of percussion of glyptodont (Mammalia: Xenarthra) tail clubs». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 276 (1675): 3971–3978. doi:10.1098/rspb.2009.1144.

[Alexander1999-3] Alexander, R. M.; Fariña, R. A.; Vizcaíno, S. F. (mai 1999). «Tail blow energy and carapace fractures in a large glyptodont (Mammalia, Xenarthra)». Zoological Journal of the Linnean Society. 126 (1): 41–49. doi:10.1111/j.1096-3642.1999.tb00606.x.

[Vizcaíno-4] Vizcaíno, S. F.; De Iuliis, G.; Bargo, M. S. (1998). «Skull Shape, Masticatory Apparatus, and Diet of Vassallia and Holmesina (Mammalia: Xenarthra: Pampatheriidae): When Anatomy Constrains Destiny». Journal of Mammalian Evolution. 5 (4): 291–322. doi:10.1023/A:1020500127041. Besøkt 20. oktober 2011. ^{[død lenke]}

[Mead_2007-5] Mead, J. I.; Swift, S. L.; White, R. S.; McDonald, H. G.; Baez, A. (2007). «Late Pleistocene (Rancholabrean) Glyptodont and Pampathere (Xenarthra, Cingulata) from Sonora, Mexico» (PDF). Revista Mexicana de Ciencias Geológicas. 24 (3): 439–449 (see p. 440). Besøkt 15. juni 2013.

[Woodburne2010-6] Woodburne, M. O. (14. juli 2010). «The Great American Biotic Interchange: Dispersals, Tectonics, Climate, Sea Level and Holding Pens». Journal of Mammalian Evolution. 17 (4): 245–264 (se særlig side 249). PMC 2987556  . PMID 21125025. doi:10.1007/s10914-010-9144-8.

[Fiedal-7] Fiedal, Stuart (2009). American Megafaunal Extinctions at the End of the Pleistocene. Springer. s. 21–37 (see p. 31). ISBN 978-1-4020-8792-9. OCLC 313368423. doi:10.1007/978-1-4020-8793-6_2. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2016.

[Billetetal-8] Guillaume Billet, Lionel Hautier, Christian de Muizon and Xavier Valentin (2011). «Oldest cingulate skulls provide congruence between morphological and molecular scenarios of armadillo evolution». Proceedings of the Royal Society. 278. doi:10.1098/rspb.2010.2443.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

Beltedyr
Paleoindianere jakter Glyptodon
Nomenklatur
Cingulata Illiger, 1811
Populærnavn
beltedyr
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Overorden		Gomlere
Paleontologi
Periode:
58.7–0 Ma PreЄ Є O S D C P T J K P N
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Amerika
Inndelt i
beltedyrfamilien glyptodonter † pampatherer †