Andromeda (mytologi)

Andromeda (gresk: Ἀνδρομέδα) var i gresk mytologi en figur som var lenket til en klippe for å bli spist av et sjømonster og ble reddet av Persevs som hun senere giftet seg med. Andromeda er den latiniserte formen av det greske Ανδρομέδη (Andromedē). Betydningen av navnet er «å tenke på en mann» fra ανδρας (andros) «av mann», satt sammen med μηδομαι (mēdomai), «å tenke, å være opptatt av» [1].

Andromeda lenket til en klippe, et maleri av Rembrandt

Andromeda var datter av Kefevs og Kassiopeia, konge og dronning av det fønikiske kongedømmet Etiopia. Kassiopeia hadde skrytt av å være like skjønn som nereidene og fikk Poseidons hevn over seg. Han sendte en oversvømmelse og et sjømonster som drepte både mennesker og dyr. Orakelet i Ammon annonserte at det ikke ville finnes hjelp før kongen utsatte sin datter Andromeda for monsteret, derfor ble hun lenket til en klippe ved kysten.

Persevs returnerte etter å ha drept gorgonen Medusa, fant Andromeda, drepte monsteret, satte henne fri og giftet seg med henne til tross for at hun var lovet til Finevs. I bryllupet fant det sted en krangel mellom rivalene, og Finevs ble til en stein da han fikk se hodet til gorgonen.

Andromeda fulgte sin mann til Tiryns i Argos. Persevs og Andromeda hadde seks sønner (perseidene som har gitt navn til meteorittsvermen Perseidene): Perses, Alkaios, Helevs, Mestor, Sthenelos og Elektryon. De hadde også datteren Gorgofone. Deres etterkommere hersket over Mykene fra Elektryon til Eurystevs. Etter ham fikk Atrevs kongedømmet. Ifølge denne mytologien er Perses stamfar til perserne.

Etter at hun døde ble hun plassert blant stjernebildene i den nordlige stjernehimmelen av Athene, nær Persevs og Kassiopeia, kjent som stjernebildet Andromeda. De antikke dramatikerne Sofokles og Evripides (og i mer moderne tider Pierre Corneille) gjorde fortellingen til emnet i tragedier. Fortellingen er også visualisert i tallrike antikke kunstverk.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger