Italiske språk

Italiske språk var de språk som ble talt i Italia i oldtiden, og er en underfamilie av de indoeuropeiske språkfamilienes Centum-gren. Den omfatter et antall utdødde språk på den italienske halvøya, blant annet latin, umbrisk og oskisk, og de senere romanske språk (spansk, portugisisk, fransk, italiensk, rumensk og andre) som oppsto fra latin, ett av de italiske språkene.

De som snakket italisk var ikke stedegne i Italia, men innvandret til den italienske halvøya i løpet av 2000-tallet f.Kr. og var tilsynelatende beslektet med keltiske stammer som spredde som over en stor del av Vest-Europa på samme tid. Arkeologisk kom Apenninene-kulturen (karakterisert ved at de begravde sine døde) fra rundt 1350 f.Kr. fra øst mot vest. Før italiske språk kom til Italia var Italia befolket av grupper som ikke snakket indoeuropeiske språk, kanskje blant annet også etruskere eller de folk som ble etruskere. Den første bosetningen på Palatinerhøyden dateres til ca 750 f.Kr., bosetninger på Quirinalhøyden en gang rundt 720 f.Kr. (se Grunnleggelsen av Roma).

Det antikke venetiske språket, som er avslørt av dets etterlatte inskripsjoner (inkludert fullstendige setninger) var også nært beslektet til de italiske språkene og er noen ganger også blitt klassifisert som nettopp italisk. Etter som det imidlertid deler likheter med andre vestlige indoeuropeiske språkgrener (hovedsakelig germansk) foretrekker en del lingvister å betrakte det som et uavhengig indoeuropeisk språk.

Italiske språk ble først dokumentert i skrift fra umbriske og faliskiske inskripsjoner som er datert tilbake til 600-tallet f.Kr. Alfabetet som ble benyttet er basert på det gammel-italisk alfabet som i seg selv er basert på det greske alfabetet. Italiske språk viser mindre påvirkning fra etruskisk og en del mer fra antikke greske språk.

Etterhvert som Roma økte sin politiske makt over hele den italienske halvøya ble latin dominerende over alle andre italiske språk og de som opphørte å bli snakket kanskje en gang på 100-tallet e.Kr. Fra det såkalte vulgærlatin (eller folkelig latin) oppsto de ulike romanske språk.

Latino-faliskiske språk
- latin
- faliskisk

Oskisk-umbriske språk (eller sabelliske språk)
- oskisk
- umbrisk
- ekvisk
- marrukinisk
- marsisk
- pelignisk
- sabinsk
- vestinsk
- picensk
- volskisk

Følgende tre språk som ble talt på Sicilia, er det usikkert om hører med:

Latin, som er det mest kjente av disse språkene, gav opphav til de romanske språk. Levninger av de italiske språk kan gjenfinnes i italienske dialekter i dag.

Etruskisk ble også talt i området, men regnes ikke med til noen av disse gruppene.

Litteratur

Ernst Pulgram: Tongues of Italy, Prehistory and History
Rix, Helmut (2004). Ausgliederung und Aufgliederung der italischen Sprachen. Languages in Prehistoric Europe. ISBN 3-8253-1449-9