Radesyke
Radesyke, på dansk skrevet radesyge, var en alvorlig, smittsom og sårdannende sykdom i Sør-Norge som fra 1760-årene tiltrakk seg offentlig oppmerksomhet.[1][2]
Det er lite som tyder på at ordet «radesyke» var i bruk før rundt 1740, og det var sannsynligvis ikke i allmenn bruk før på 1760-tallet.[1]:65 Radesyken ble ansett som ett av Norges alvorligste helseproblem fra den oppstod på 1700-tallet til den gradvis forsvant i første halvdel av 1800-tallet.[1]
I 1778 ble det nedsatt en offentlig radesykekommisjon og flere radesykehus ble opprettet.[1] I 1822 var det i alt 16 sykehus for pasienter med alvorlige hudlidelser, for det meste radesykehus, og de hadde omkring 1000 pasienter.[1]
Det er ikke kjent hvilken sykdom det dreide seg om sammenlignet med medisinske diagnoser i 2007. Det kan også ha vært ulike sykdommer som ble oppfattet som én og den samme. Førsteamanuensis i samfunnsmedisin Anne Kveim Lie har på grunnlag av de symptomene som ble beskrevet, funnet mulig kandidater som hun nevner i sin doktorgrad om radesyken fra 2008.[3]:218 Hennes sammenligning med senere sykdomsbeskrivelser viser at syfilis, non-venerisk treporiematose (yaws og bejel), lepra (spedalskhet), tuberkulose, mykotoksikose, noma og skjørbuk alle hadde mer eller mindre samme symptomer som nedtegnet for radesyke.[3]:220
Referanser
- ^ a b c d e Lie, Anne Kveim (13. november 2007). «Origin Stories and the Norwegian Radesyge». Social History of Medicine. 20 (3): 563-579. doi:10.1093/shm/hkm078.
- ^ Bjarne Bjorvatn, Arthur Danielsen (18. desember 2003). «Radesyken – en norsk tragedie». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 9. januar 2019.
- ^ a b Lie, Anne Kveim (2008). Radesykens tilblivelse : Historien om en sykdom (på norsk). Oslo: Universitetet i Oslo. [Doktorgradsavhandling]