Johannes Blaskowitz: Forskjell mellom sideversjoner

Blaskowitzs innsats i krigen sikret ham en plass i [[Reichswehr]] under [[Weimarrepublikken]], hvor han steg i gradene til [[1938]], da [[Adolf Hitler]] avskedigetavskjediget nesten alle andre overordnede generaler. Hans holdning til nazistenes maktovertagelse var etter sigende at han var indifferent, idet han mente at de væpnede styrker skulle være «politisk nøytrale».

Invasjonen av det sørlige Frankrike begynte den 15. august med [[Operation Dragoon]], da allierte styrker gjorde landgang på [[Rivieraen]] mellom [[Toulon]] og [[Cannes]]. Blaskowitzs styrker var undertallige og manglet luftstøtte. Han innsattesatte sineinn enheterenhetene sine og stabiliserte fronten, og innledet deretter en kjempende tilbaketrekning mot nord under stadig kamp med angriperne for å unngå å bli omringet.

Amerikanske hærenheter forfulgte Blaskowitz opp gjennom [[Vogesene]] innen de gjorde holdt for å omgruppere segomgruppering. Blaskowitz' styrker ble forsterket med 5. panserarmé under [[Hasso von Manteuffel]]. Blaskowitz ønsket at hans styrker skulle forskanse seg, men Hitler gav ham ordre til straks å gå til motangrep mot den 3. amerikanske armé. Både Manteuffel og Blaskowitz kunne se det håpløse i et slikt forehavende, men adlød deresordrene ordrer,de oghadde fått. Det derestyske angrepmotangrepet skapte forvirring i de amerikanske styrker og desom ble trengt tilbake omtrent til [[Luneville]] den 18.- 20. september 1944. Her vokste motstanden og angrepet ble stoppet. Rasende over det feilslåtte angrepangrepet avsatte Hitler straks Blaskowitz og utskiftet ham medsatte [[Hermann Balck]] inn som ny sjef for Heeresgruppe G.

Blaskowitz var uten oppgaver i noen tidfram inntiltil desember 1944, da han plutselig ble tilkalt og fikk ordre om å angripe i [[Alsace]]-[[Lorraine]]<nowiki></nowiki>-området som støtte for [[Ardenneroffensiven]]. Den 1. januar 1945 angrep Heeresgruppe G den amerikanske 7. armé, og etter omfattende kamper ble den omringet i [[Colmar-lommen]].

Da kampene hadde nåttnådd sitt høydepunkt, ble Blaskowitz overført til [[Nederland]], der han etterfulgte [[Kurt Student]] som sjef for [[Heeresgruppe H]]. I de følgende tre måneder gjennomførte han en kjempende tilbaketrekning overfor den britiske 8. armé og fikk tildelt sverd til sitt ridderkors. Selv om han styrte styrkene under sin kommando med jernhånd og truet med å henrette desertører, tillot Blaskowitz allierte luftslipp av mat og medisin til den nederlandske sivilbefolkning.

Den 5. mai 1945 ble Blaskowitz tilkalt til [[Hotel de Wereld]] i [[Wageningen]] av general [[Charles Foulkes]] (sjefen for det 1. canadiske korps) for å forhandle om kapitulasjon av de tyske tropper i Nederland. [[Bernhard av Nederland|Prins Bernhard]], som fungerte som øverstkommanderende for de nederlandske styrker, deltok også i møtet. Blaskowitz gikk innmed på alle Foulkes' forslag, men det var umulig å oppdrive en skrivemaskin i hele bygningen – noen kilder sier i hele byen, så kapitulasjonserklæringen kunne ikke renskrives. Dagen etter vendte begge parter tilbake, og under overværelse av så vel general Foulkes som prins Bernhard underskrev Blaskowitz kapitulasjonen, som i mellomtiden var blitt renskrevet.