Italiske språk: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241221)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks språkgruppe
|region=[[Appenninerhalvøya|Den italienske halvøya]]
|antall=
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=italisk-keltisk?
|slekt3=italisk
|slekt4=latin
|slekt5=romansk
|skriftsystem=Italisk alfabet, [[Det latinske alfabetet|latinsk alfabet]]
|inndeling=Latinsk-faliskisk
|inndeling2=†[[Venetisk]]?
|inndeling3=†[[Sikulisk]]?
|inndeling4=†Lusitansk?
|inndeling5=†Vestinsk?
|urspråk=[[Ur-italisk]]
|iso2=roa
|iso5=roa
|hierarki=[[Indoeuropeiske språk|ine]] : [[Italiske språk|itc]] : roa
|Glottolog= ital1284
}}
'''Italiske språk''' utgjør en gren av [[Indoeuropeiske språk|den indoeuropeiske språkfamilien]], og hvor de eldste kjente ble snakket på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]] i det første årtusen f.Kr. Det viktigste av [[oldtiden]]s italiske språk ble [[latin]] som det offisielle språket i oldtidens [[Roma]], og som erobret de andre italiske folkene, noe som gjorde latin til enerådende.<ref> [https://www.oxfordbibliographies.com/display/document/obo-9780195389661/obo-9780195389661-0045.xml «Italic Languages»], ''Obo''</ref> De andre italiske språkene døde ut i de første århundrene e.Kr. da latin ble offisielt administrasjonsspråk i Romerriket og de som opprinnelig talte det ble assimilert. Mellom 200- og 700-tallet e.Kr. diversifiserte den folkelige latinen ([[vulgærlatin]]) og utviklet seg til de romanske språkene ([[spansk]], [[portugisisk]], [[katalansk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[retoromansk]], [[rumensk]] og andre), som er de eneste av de opprinnelige italiske språkene som snakkes i dag, skjønt litterær latin overlevde også, blant annet som kirkens språk.<ref> Sturtevant, E.H. (13. desember 1920): [https://www.jstor.org/stable/4388079 «The Italic Languages»], ''The Classical Weekly''. '''14''' (9), s. 66–69. doi:[https://doi.org/10.2307%2F4388079 10.2307/4388079]. JSTOR [4388079 4388079].</ref>
Foruten latin er de kjente italiske språkene i oldtiden faliskansk (det som er nærmest latin), [[umbrisk]] og [[oskisk]] (eller osco-umbrisk) og sørpikensk. Andre indoeuropeiske språk som en gang ble snakket på halvøya, men deres andel i den italiske språkgrenen er omdiskutert, er [[venetisk]] og [[sikulisk]]. Disse lenge utdødde språkene er bare kjent fra inskripsjoner i [[arkeologi]]ske funn.<ref>Beeler, Madison S. (1952): [https://www.jstor.org/stable/409679 «The Relation of Latin and Osco-Umbrian»], ''Language''. '''28''' (4), s. 435–443. doi:[https://doi.org/10.2307%2F409679 10.2307/409679]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/409679 409679].</ref><ref>Ferriss-Hill, Jennifer L. (2011): [https://www.jstor.org/stable/41289745 «Virgil's Program of Sabellic Etymologizing and the Construction of Italic Identity»], ''Transactions of the American Philological Association''. '''141''' (2), s. 265–284. doi:[https://doi.org/10.1353%2Fapa.2011.0016 10.1353/apa.2011.0016]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/41289745 41289745]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:161961761 161961761].</ref>
I det første årtusen f.Kr. ble flere (andre) ikke-italiske språk som ble snakket på halvøya, blant annet andre grener av indoeuropeisk (som [[keltisk]] og [[gresk]]) så vel som minst ett ikke-indoeuropeisk: [[etruskisk]].<ref>Vasiloudis, Dimosthenis (5. november 2023): [https://www.thearchaeologist.org/blog/the-enigmatic-language-of-the-etruscans-non-indo-european «The Enigmatic Language Of The Etruscans: Non-Indo-European?»], ''The Archaeologist''</ref>
Det generelt antas at disse italiske språkene fra det første årtusen stammer fra indoeuropeiske språk brakt inn av innvandrere til halvøya en gang i løpet av det andre årtusen f.Kr.<ref> Mallory & Adams (1997), s. 314–319.</ref><ref name="Bossong"> Bossong (2017), s. 859.</ref><ref name="Fortson_245"> Fortson (2004), s. 245.</ref> Imidlertid er kilden til denne innvandringen og historien til språkene på halvøya fortsatt omdiskutert blant historikere. Spesielt diskuteres det om de gamle italiske språkene alle stammet fra et enkelt ur-italisk språk etter dets ankomst til regionen, eller om innvandrerne tok med seg to eller flere indoeuropeiske språk som bare var fjernt beslektet.<ref>Bossong, Georg (2017): «The Evolution of Italic», Klein, Jared; Joseph, Brian; Fritz, Matthias, red.: ''Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics''. Bind 2. Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-054243-1.</ref><ref>Rix, Helmut: [https://web.archive.org/web/20171113062505/http://www.pies.ucla.edu/WeCIEC/Rix_H_2002.pdf «Towards a reconstruction of Proto-Italic»] (PDF), ''Program in Indo-European Studies''. UCLA. Arkivert fra [http://www.pies.ucla.edu/WeCIEC/Rix_H_2002.pdf originalen] (PDF) 13. november 2017.</ref>
== Skriftspråk ==
[[Fil:Iron Age Italy.png|thumb|300px|Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Noen av disse språkene har etterlatt svært få bevis, og klassifiseringen deres er ganske usikker. [[Punisk|Det puniske språket]] brakt til [[Sardinia]] av [[Kartago]] eksisterte sammen med urbefolkingen og ikke-italiske paleo-sardinske språk.]]
De fleste italiske språkene ble generelt skrevet i [[gammelitalisk skrift]] mellom 700 og 100 f.Kr. Dette skriftspråket utviklet seg fra [[det greske alfabetet]], som kom til Italia via de greske bosetningene på Sicilia og langs Italias sør- og vestkyst.<ref>[https://www.omniglot.com/writing/olditalic.htm «Old Italic alphabets»], ''Omniglot''</ref> Også [[det etruskiske alfabetet]], som ikke var italisk, utviklet seg fra gammelitalisk skrift og som ble det umiddelbare opphavet til det latinske alfabetet som brukes av mer enn 100 språk i dag, deriblant engelsk og norsk.
Italiske språk ble først dokumentert i skrift fra [[umbrisk]]e og [[faliskisk]]e inskripsjoner som er datert tilbake til 600-tallet f.Kr. Etter hvert som [[Roma]] økte sin politiske makt over hele den italienske halvøya ble latin dominerende over alle andre italiske språk og de som opphørte å bli snakket kanskje en gang på [[100-tallet]] e.Kr. Fra det såkalte [[vulgærlatin]] (eller folkelig latin) oppsto de ulike romanske språk. Levninger av de italiske språk kan gjenfinnes i italienske dialekter i dag.
== Klassifisering ==
Der er to grener av italiske språk:
* Sabelliske språk (nå utdøde), som omfatter<ref name="deVaan_2"> de Vaan (2008), s. 2.</ref><ref name="Baldi_804"> Baldi (2017), s. 804.</ref>
** [[Oskisk]] (ca 400–100-tallet f.Kr.), som ble talt i området sør for [[Aterno]]elven i [[Abruzzo]] og langt ned i Sør-Italia.
** Den [[umbrisk]]e språkgruppe, som ble talt nord for Aternoelven, opp til områdene omkring Marecchiaelven. Denne gruppe var ytterligere oppdelt i
*** [[umbrisk]] (ca 600–100-tallet f.Kr.), som har gitt navn til nåværende [[Umbria]]. Omfatter en rekke dialekter som hernikansk, nordosansk (marrukinsk, pelignisk, vestinsk) og [[Sabinere|sabinsk]] ([[Samnitter|samnittisk]])<ref name="deVaan_2"/><ref name="Baldi_804"/>
*** [[volskisk]], snakket av volskerne som var bosatt i sørlige [[Latium]]
*** ekvensk, talt av [[ekverne]] (''Aequi'') i det nordøstlige [[Latium]],
*** marsisk, talt av [[Marserne (Italia)|marserne]], som var bosatt i [[Abruzzo]], nær den nåværende byen [[Avezzano]].
** Sørpikensk (ca 500–300-tallet f.Kr.)<ref name="deVaan_2"/>, talt av [[sabinere]], som var bosatt ut mot [[Adriaterhavet]] i det nåværende [[Marche]].
* Latinsk-faliskiske språk, som omfatter<ref name="deVaan_5">de Vaan (2008), s. 5.</ref>
** Faliskisk, talt av faliskerne, som var bosatt nord for [[Roma]] omkring den by som nå heter [[Civita Castellana]]. Faliskisk var sterkt påvirket av latin.<ref name="Poccetti_738">Poccetti (2017), s. 738.</ref>
** [[Latin]], som har gitt navn til området [[Latium]] omkring Roma. I takt med at romerne underla seg den italienske halvøya ble latin utbredt og enerådende, og senere også utenfor Italia.
*** [[Romanske språk]] som har utviklet seg fra latin.
== Historie ==
[[Fil:Duenos inscription.jpg|thumb|Inskripsjon på gammellatin, funnet på en vase i Roma]]
=== Opphav ===
Historiske lingvister har generelt konkludert med at de gamle indoeuropeiske språkene på den italienske halvøya var ikke identifiserbare som tilhørende andre grener av indoeuropeisk, som gresk, men tilhørte én enkelt gren av familien, parallelt med for eksempel med [[keltisk]] og [[germansk]]. Grunnleggeren av denne teorien er [[Antoine Meillet]] (1866–1936).<ref> Villar (2000), s. 474–475.</ref>
Denne enhetsteorien har blitt kritisert av blant andre Alois Walde, Vittore Pisani og Giacomo Devoto, som mente at de latinsk-faliskanske og osco-umbriske språkene utgjorde to adskilte grener av indoeuropeisk. Dette synet ble akseptert i andre halvdel av 1900-tallet,<ref> Villar (2000), s. 447–482.</ref>selv om tilhengere som Helmut Rix senere ville avvise ideen, og enhetsteorien har forblitt dominerende i moderne språkvitenskap.<ref> Poccetti (2017).</ref>
=== Ur-italisk tid ===
Et ur-italisk språk ble sannsynligvis opprinnelig snakket av italiske-stammer nord for [[Alpene]]. Særskilt antyder lingvistiske bevis om tidlige kontakter med keltiske og germanske talere.<ref name="Bossong_859">Bossong (2017), s. 859.</ref>
Gabriël Bakkum definerer ur-italisk som et «kronologisk stadium» uten en egen selvstendig utvikling, men som strekker seg over sen [[urindoeuropeisk]] og de innledende stadiene av ur-latinsk og ur-sabellisk. Gerhard Meisers datoer fra 4000 f.Kr. til 1800 f.Kr., i god tid før [[mykensk gresk]], beskrives av ham som «en like god gjetning som noen andres».<ref> Bakkum (2009), s. 54.</ref> Peter Schrijver argumenterer for en ur-italisk-keltisk scene, som han antyder ble talt i «omtrent første halvdel eller midten av det 2. årtusen f.Kr.2,<ref> Schrijver (2016), s. 490</ref> hvorfra keltisk skilte seg ad først, deretter [[venetisk]], før de andre italiske, delt inn i latinsk-falisk og sabellisk.<ref> Schrijver (2016), s. 499</ref>
Italisktalende folk flyttet sannsynligvis mot den italienske halvøya i løpet av andre halvdel av det 2. årtusen f.Kr., og nådde gradvis de sørlige områdene.<ref name="Bossong_859"/><ref name="Fortson_245"/> Selv om en utligning mellom arkeologiske og lingvistiske bevis ikke kan etableres med sikkerhet, er det ur-italisk språket generelt assosiert med bronsealderens [[Terramarekulturen]] (1700–1150 f.Kr.) og en sen bronsealderkultur (1200–900 f.Kr.) som utviklet seg jernalderens [[Villanovakulturen]].<ref name="Bossong_859"/>
=== Jernalderens Italia ===
Ved begynnelsen av jernalderen, rundt 700 f.Kr., etablerte [[Jonere|joniske greske nybyggere]] fra [[Evvia]] bosetninger og kolonier langs kysten av sørlige Italia. [[Magna Graecia]] ble den betegnelsen som romerne kom til å betegne de greske områdene.<ref> Tozer, Henry Fanshawe (30. oktober 2014): [https://books.google.com/books?id=lsS0BAAAQBAJ&pg=PA43 ''A History of Ancient Geography'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1-108-07875-7; s. 43.</ref><ref>[https://www.treccani.it/enciclopedia/magna-grecia_%28Enciclopedia-dei-ragazzi%29/ «Magna Grecia»], ''Enciclopedia dei ragazzi'' (2006)</ref> Grekerne brakte med seg [[alfabetet]], som de hadde lært av [[Fønikia|fønikerne]]; spesifikt det vi nå kaller [[Arkaiske greske alfabeter|det arkaiske vestgresk alfabet]]. Oppfinnelsen spredte seg raskt over hele halvøya, på tvers av språklige og politiske barrierer. Lokale tilpasninger (hovedsakelig mindre bokstavformendringer og utelot eller la til noen få bokstaver) førte til flere varianter gammel-italiske alfabeter.
Inskripsjonene viser at det innen 700 f.Kr. ble det snakket mange språk i regionen, blant annet av flere grener av indoeuropeiske og samtidig av flere ikke-indoeuropeiske språk. Den viktigste av sistnevnte var [[etruskisk]], bekreftet av bevis fra mer enn 10 000 inskripsjoner og noen korte tekster. Likevel er det ikke funnet noen direkte sammenheng mellom etruskisk og noe annet kjent språk, og det er fortsatt uklart om dets mulige opprinnelse (bortsett fra inskripsjoner på øya [[Lemnos]] i [[Egeerhavet]]). Andre muligens ikke-indoeuropeiske språk som var til stede på den tiden var [[raetisk]] i regionen i Alpene,<ref>Silvestri, M.; Tomezzoli, G. (2007): [https://web.archive.org/web/20210725081748/http://www.korenine.si/zborniki/zbornik07/tomezzoli_dist07.pdf ''Linguistic distances between Rhaetian, Venetic, Latin and Slovenian languages''] (PDF). Proc. Int'l Topical Conf. Origin of Europeans. s. 184–190. Arkivert fra [http://www.korenine.si/zborniki/zbornik07/tomezzoli_dist07.pdf originalen] (PDF) 25. juli 2021</ref> [[ligurisk (oldtidsspråk)|Ligurisk]] rundt dagens [[Genova]],<ref>Haeussler, Ralph (2016): [https://books.google.no/books?id=stxmDAAAQBAJ&pg=PT28&lpg=PT28&dq=Strabo+%2B+Ligurians&source=bl&ots=krCFlQTRci&sig=-Pm329uJ5Urn1l7yV9wR7lq9Re8&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwifob_LvvHQAhWBnSwKHVb7CR8Q6AEILzAF#v=onepage&q=Strabo%20%2B%20Ligurians&f=false ''Becoming Roman?: Diverging Identities and Experiences in Ancient Northwest Italy''], Routledge</ref> og noen uidentifiserte lokale språk på [[Sardinia]]. Disse språkene har satt noen sporbare avtrykk på latin.
Umbrisk ble snakket av umbriere i regionen [[Umbria]]. Språket er nært beslektet med [[oskisk]] i [[Campania]]. Umbrisk er kjent fra omtrent 30 inskripsjoner datert fra 600-tallet og fram til 100-tallet f.Kr.<ref>Buck, Carl Darling [1904] (2007): ''A Grammar Of Oscan And Umbrian: With A Collection Of Inscriptions And A Glossary''. Kessinger. ISBN 978-1432691325.</ref> [[Oskisk]] er kjent fra innskrifter fra begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og ble talt av [[Samnium|samnittene]] i datidens områder [[Samnium]], [[Campania]], [[Lucania]] og [[Abruzzo]]. Oskisk hadde dog mye til felles med latin, men det var også mange påfallende forskjeller.<ref>Cooley, Alison E. (2002): [https://www.cambridge.org/core/journals/classical-review/article/abs/ae-cooley-ed-becoming-roman-writing-latin-literacy-and-epigraphy-in-the-roman-west-journal-of-roman-archaeology-supplementary-series-48-pp-192-ills-portsmouth-ri-journal-of-roman-archaeology-2002-cased-6950-isbn-1887829482/920CCA64DBC1410B8A89250894A4E175 «The survival of Oscan in Roman Pompeii." Becoming Roman, writing Latin? : literacy and epigraphy in the Roman West»], ''Journal of Roman Archaeology''. ISBN 1-887829-48-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/54951998 54951998].</ref>
Det største språket i Sør-Italia, bortsett fra jonisk gresk som ble snakket i de greske bosetningene, var [[messapisk]], kjent fra rundt 260 inskripsjoner fra 600- og 500-tallet f.Kr. Det er en historisk forbindelse mellom messapisk og de [[Illyria|illyriske]] stammene, påvist ved den arkeologiske forbindelsen i [[keramikk]] og [[metall]]er som eksisterte mellom begge folkene, noe som motiverte hypotesen om en språklig forbindelse. Men bevisene for illyriske inskripsjoner er redusert til personlige navn og steder, noe som gjør det vanskelig å støtte en slik hypotese.
=== Nedgang ===
[[Fil:Social war (Roman and insurgent territory).svg|thumb|[[Forbundsfellekrigen]]: Romersk territorium i rødt. Opprinnelige opprørsterritorier i mørkegrønt, med senere opprøreres territorier i lysegrønt.]]
I år 509 f.Kr. var Roma bare en liten by ved elven Tiber, men ekspansjonen av romersk makt i de neste hundreårene var dramatiske. I 396 f.Kr. angrep de byen [[Veii]] som lå kun 16 km lengre nord. Med underleggelsen av Veii økte Roma sitt territorium med rundt 60 prosent.<ref>Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Anccient Rome'', Profile Books, s. 153-155</ref>
Romersk seier i [[samnitterkrigene]], som ble utkjempet i tre omganger, totalt fra 344 til 290 f.Kr., førte til romersk dominans over [[Appenninerhalvøya|Den italienske halvøy]], hovedsakelig fra elven [[Po]] og sørover til byene i [[Magna Graecia]], det greske området i sørlige Italia, også [[Sicilia]]. Denne dominansen ble uttrykt i et kollektiv allianser mellom Roma og byene og samfunnene i Italia. Latin ble dominerende språk, ikke bare administrativt, men også i den romerske hæren som var sammensatt av allierte fra flere italiske byer. Utvidelsen av romersk borgerskap, men italiske allierte følte seg i økende grad misfornøyde med romernes behandling. De økende opprettelsen av romerske kolonier med romerske borgere var fritatt fra militærtjeneste og i prinsippet beskyttet fra maktmisbruket til romerske tjenestemenn.<ref name="Price_220-221">Price & Thonemann (2011), s. 220-221</ref>
Det førte til [[Forbundsfellekrigen]] mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr. som i prinsippet handlet om romerske borgerskap, men det var i utgangspunktet et forsøk på å etablere en selvstendig stat i opposisjon til Roma. De samlet seg med et eget senat med 500 menn i Corfinium nær dagens Corfinio i regionen [[Abruzzo]].<ref name="Price_220-221"/> De døpte om byen til ''Italica'', og seg selv som ''Itali'', det vil si italienere. På myntene de preget var det tekst både på latin og oskisk, og sistnevnte var et klart uttrykk for å skille seg fra romerne og å opprette en ny stat under betegnelsen Italia for første og siste gang før den moderne italienske stat under [[Viktor Emmanuel II av Italia|Viktor Emmanuel II]] i 1861.<ref name="Price_222">Price & Thonemann (2011), s. 222</ref>
Roma vant den militære konflikten, først ved å gi borgerskap til de allierte som ikke hadde gjort opprør, og deretter i 88 og 87 f.Kr. til alle sør for elven [[Po]]. I 70 f.Kr. utstedte romerne en mynt som viste Roma og Italia som håndhilste.<ref name="Price_222"/> Den økte geografiske spredningen av romersk borgerskap betydde en enorm økning av romerske borgere. Før Forbundsfellekrigen kom senatorene fra Roma og Latium, men etter ble de trukket fra et langt større område. En av disse var [[Cicero]].<ref name="Price_223">Price & Thonemann (2011), s. 223</ref>
Eksempelvis hadde den gamle byen [[Pompeii]] stått på opprørenes side og etter krigen ble det bosatt over tusen tidligere soldater i og rundt byen. Byens språk var oskisk, som offentlige inskripsjoner viste, men var blitt en romersk ''colonia'' med et nytt navn og grunnlov.<ref name="Price_224">Price & Thonemann (2011), s. 224</ref> Latin ble det offisielle språket, og oskisk fikk en betydelig nedgang. «De lingvistiske og kulturelle endringene som kan bli sett ved Pompeii er symbolske for alle endringene over hele Italia. For sentrale og sørlige Italia var Forbundsfellekrigen et vendepunkt.»<ref name="Price_225">Price & Thonemann (2011), s. 225</ref> I 49 f.Kr. ga [[Julius Cæsar]] borgerskap til nordlige Italia som ble kjent som ''Italia Transpadana'', «Italia over Po», og romerske Italia var hele den italienske halvøya sør for [[Alpene]]. Latin som språk ble utbredt og felles over alt. Likevel var det ingen offisiell politikk å utrydde lokale språk og kulturell mangfold. Ved Pompeii fortsatte oskisk å ble benyttet av tospråklige borgere i ytterligere to generasjoner etter opprettelsen av den romerske ''colonia'' før det døde helt ut. Etruskisk ble jevnt sjeldent. Gresk overlevde ved de gamle byene i sør, men ingen av de andre språkene hadde offisiell bruk i det første århundret f.Kr. Latin ble gjennomgående dominerende grunnet administrasjonen, ikke minst i hæren.<ref name="Price_225"/>
Med alle nykommerne i Roma ble latin praktisert flytende, og det førte til at den romerske eliten ønsket å definere og bevare latin fra «utenlandsk» forurensning. Opprettelsen av latinsk grammatikk søkte å finne logisk konsistens, ikke praktisk bruk som var flytende. Julius Cæsar selv skrev en avhandling om latinens logisk konsistens, rost av Cicero, mens han samtidig drev krigstjeneste i [[Gallia]]. Latinen ble i hendene på profesjonelle språkvitere selve ryggraden i utdannelsen i Italia, og siden i hele vestlige Europa. Selv om regionale identiteter forble sterke enkelte steder i Italia, tapte de lokale språkene og døde ut.<ref name="Price_226">Price & Thonemann (2011), s. 226</ref>
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
*{{Cite book|last=Baldi|first=Philip|title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|chapter=The syntax of Italic|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias|author-link=Philip Baldi}}
*{{Cite book|last=Bakkum|first=Gabriël C. L. M.|url=https://archive.org/details/bub_gb_vUvIWIQMDokC|title=The Latin Dialect of the Ager Faliscus: 150 Years of Scholarship|date=2009|publisher=Amsterdam University Press|isbn=978-90-5629-562-2|url-access=registration}}
*{{Cite book|last=Bossong|first=Georg|title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|chapter=The Evolution of Italic|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias}}
* {{Cite book|last=de Vaan|first=Michiel|title=Etymological Dictionary of Latin and the other Italic Languages|year=2008|publisher=Brill|isbn=978-90-04-16797-1|author-link=Michiel de Vaan}}
*{{Cite book|last=Fortson|first=Benjamin W.|title=Indo-European Language and Culture|year=2004|publisher=Blackwell|isbn=978-1-4443-5968-8|author-link=Benjamin W. Fortson IV}}
*{{Cite book|last=Fortson|first=Benjamin W.|title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|chapter=The dialectology of Italic|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias|author-link=Benjamin W. Fortson IV}}
* {{Cite book |last=Hartmann |first=Markus |chapter=105. Siculian |date=2018 |title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics |publisher=Walter de Gruyter |location=Berlin |isbn=978-3-11-054243-1 |editor-last=Klein |editor-first=Jared |volume=3 |pages=1854–1857 |editor-last2=Joseph |editor-first2=Brian |editor-last3=Fritz |editor-first3=Matthias |doi=10.1515/9783110542431-026|s2cid=242076323 }}
*{{Cite book|last=Herman|first=Jozsef|title=Vulgar Latin|url=https://archive.org/details/vulgarlatin0000herm|date=2000|publisher=Pennsylvania State University Press|isbn=978-0-271-04177-3}}
*{{Cite book|last1=Mallory|first1=James P.|chapter=Italic Languages|title=Encyclopedia of Indo-European Culture|url=https://archive.org/details/isbn_1884964982|last2=Adams|first2=Douglas Q.|year=1997|publisher=Fitzroy Dearborn|isbn=978-1-884964-98-5|author-link=James P. Mallory|author-link2=Douglas Q. Adams|pages=[https://archive.org/details/isbn_1884964982/page/314 314]–319}}
*{{Cite book|last=Meiser|first=Gerhard|chapter=47. The phonology of Italic |title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias|pages=743–751|doi=10.1515/9783110523874-002}}
*{{Cite book|last=Poccetti|first=Paolo|title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|chapter=The documentation of Italic|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias}}
* Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, ISBN 978-0-140-27485-1
*{{Cite book|last=Posner|first=Rebecca|title=The Romance Languages|url=https://archive.org/details/romancelanguages0000posn|date=1996|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-28139-3|author-link=Rebecca Posner}}
* [[Helmut Rix|Rix, Helmut]] (2004): «Ausgliederung und Aufgliederung der italischen Sprachen» i: ''Languages in Prehistoric Europe''. ISBN 3-8253-1449-9
*{{Cite book|last=Schrijver|first=Peter|title=Celtic from the West 3. Atlantic Europe in the Metal Ages: questions of shared language|date=2016|publisher=Oxbow Books|isbn=978-1-78570-227-3|editor1-last=Koch|editor1-first=John T.|editor2-last=Cunliffe|editor2-first=Barry|chapter=Ancillary Study: Sound Change, the Italo-Celtic Linguistic Unity, and the Italian Homeland of Celtic|pages=489–502|author-link=Peter Schrijver}}
*{{cite book|last=Silvestri|first=Domenico|chapter=The Italic Languages|editor1-last=Ramat|editor1-first=A.|title=The Indo-European Languages|year=1998|pages=322–344}}
*{{cite book|last=Stuart-Smith|first=Jane|year=2004|title=Phonetics and Philology: Sound Change in Italic|url=https://archive.org/details/phoneticsphilolo0000stua|publisher=[[Oxford University Press]]|isbn=978-0-19-925773-7}}
*{{Cite book|last=Villar|first=Francisco|title=Indoeuropeos y no indoeuropeos en la Hispania prerromana|date=2000|publisher=Universidad de Salamanca|isbn=978-84-7800-968-8|author-link=Francisco Villar Liebana}}
*{{Cite book|last=Vine|first=Brent|chapter=48. The morphology of Italic |title=Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics|date=2017|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-054243-1|editor-last=Klein|editor-first=Jared|volume=2|editor-last2=Joseph|editor-first2=Brian|editor-last3=Fritz|editor-first3=Matthias|pages=751–804|doi=10.1515/9783110523874-003}}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[http://www.trismegistos.org/tm/list_italic.php «TM Texts Italic»], liste over alle italiske tekster i Trismegistos.
*[https://web.archive.org/web/20130617111122/http://iedo.brillonline.nl/dictionaries/content/latin/index.html Michael de Vaan (2008) ''Etymological Dictionary of Latin and the other Italic Languages'' s. 826, Leiden Indo-European Etymological Dictionaries Series], Brill Academic Publishers (17. juni 2013) – delvis fritt tilgjengelig online
* [https://web.archive.org/web/20081204005927/http://korpling.german.hu-berlin.de/~amir/IE_Glossary.php «Tree for Italic»], Linguist List, ''Eastern Michigan University''. 2010
* [https://web.archive.org/web/20081204005927/http://korpling.german.hu-berlin.de/~amir/IE_Glossary.php «A Glossary of Indo-European Linguistic Terms»], ''Institut für deutsche Sprache und Linguistik''. 2009. Arkivert fra [http://korpling.german.hu-berlin.de/~amir/IE_Glossary.php originalen] 4. desember 2008
{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
| |||